Eksamensbesvarelser som modelltekster i opplæringa
Den første og viktigste forutsetningen for å lykkes til eksamen i norsk skriftlig, er å vite hva som forventes av eksamensbesvarelsen.
Elevene må bli kjent med hvilke teksttyper de kan bli bedt om å skrive til eksamen, med vurderingskriterier og eksamensveiledning og med hvilke skrivekonvensjoner som gjelder. De må bli kjent med hvordan en eksamensbesvarelse som får en god/svært god karakter, kan se ut.
Her presenterer vi eksamensbesvarelser som har fått karakterer fra 3 til 6 og viser hvordan de kan brukes som modelltekster i undervisninga. Formålet er at elever skal lære seg å kjenne igjen delkompetanser i eksamensbesvarelsene og bli mer bevisst på hvordan de arbeider med egne tekster. Kommentarene har ikke som formål å vise hvorfor besvarelsen har fått en bestemt karakter.
Tanken med denne undervisningsressursen er at elevene først skal få den reine modellteksten og arbeide med oppgavene. Deretter kan de få/ bli presentert for den kommenterte teksten og vurderingsskjemaet. Elevene må også bli kjent med hva eksamensveiledninga sier om de enkelte teksttypene som er aktuelle til eksamen. Læreren kan selvfølgelig velge å bruke de delene av opplegget som er relevant, for eksempel arbeide bare med kortsvar, med struktur eller med «sluttføring» av tekster; som å se over tegnsetting og språklig presisjon.
Til hver modelltekst kan du finne…
- En kort beskrivelse av hvilke delkompetanser det passer å arbeide med i de forskjellige modelltekstene.
- En ren tekst med relevante oppgaver. Til dels er både kort- og langsvar med, men andre eksempler viser bare langsvaret.
- En kommentert utgave av modellteksten. Kommentarene er stort sett knyttet til de delkompetansene som beskrives i rammeteksten. Her fins også noen konkrete oppgaver som viser hvordan en kan jobbe videre med noen av delkompetansene.
- Utfylt vurderingsskjema.
- En oversikt over hva eksamensveiledninga sier om den enkelte teksttypen og et utdrag av matrisen med kjennetegn på måloppnåelse.
Informative, argumenterende og resonnerende saktekster
Mange av langsvarsoppgavene ber om saklige tekster, der formålet kan være å informere, argumentere eller resonnere.
Vurderingsveiledning for norsk skriftlig uttrykker det slik:
I mange av langsvarsoppgavene blir elevene bedt om å skrive saklige tekster der de skal argumentere eller resonnere. Oppgavene kan be dem om å
- informere ved å presentere, forklare eller gjøre greie for et emne
- argumentere ved å grunngi og forsvare synspunkter og meninger
- resonnere ved å drøfte ulike sider ved en sak for å kunne ta stilling til den, eller reflektere over et emne eller en problemstilling.
Vurderingsskjema med kriterier for måloppnåelse
Vurderingsskjema med kriterier for måloppnåelse har ni kategorier for disse teksttypene. Ikke alle kategoriene er like relevante for alle oppgaver. Sånn beskrives en besvarelse som har fått karakteren 5 eller 6 i matrisen:
- har hensiktsmessig struktur og god sammenheng
- har relevante momenter og/eller eksempler, med god bredde
- gjør greie for faglige emner på en presis måte
- formulerer hovedsyn presist
- argumenterer saklig, på en overbevisende måte
- har klare resonnementer, viser evne til å drøfte et emne saklig og nyansert
- har poengterte oppsummeringer eller konklusjoner
- viser meget god evne til refleksjon
- bruker eventuelle kilder relevant, etterprøvbart og selvstendig.
Eksamensoppgaven
Eksamensoppgaven er ofte to-eller tredelt, og det er viktig å svare på alle deler av oppgaven. Oppgaven kan for eksempel be om å formulere hovedsynet eller noen synspunkt i ett eller flere tekstvedlegg og kommentere dette/ disse, og det kan være en tredje del som ber om en vurdering.
Oppgavekommentaren
Oppgavekommentaren spesifiserer hva som forventes, og svært ofte blir det presisert at relevant fagspråk er viktig.
Eksempel 1A – informerende og resonnerende tekst
Dette svaret fekk karakteren 4 på eksamen i 2015.
Eleven viser norskfagleg kompetanse mellom anna ved å ha god struktur i båe tekstane, ved å bruke kjelder og fagkunnskap på ein relevant måte og gjennom vilja og evna til å stort sett svare på det oppgåva ber om. Teksten kunne hatt større språkleg presisjon.
Eksempel 1B – argumenterende tekst
Dette svaret fikk karakteren 6 på eksamen i 2015.
Kortsvaret er informativt. Gjennom mange relevante eksempler viser det god fagkunnskap.
Langsvaret har god struktur og tekstbinding. Det viser svært god evne til å gjøre greie forsynspunktene i tekstvedlegget, til å anvende fagkunnskap om språkhistorie og til å drøfte en påstand.
Eksempel 1C – resonnerende tekst
Dette svaret fikk karakteren 5 på eksamen i 2020.
Samla norskfaglig kompetanse er god. Eleven viser god lesekompetanse, skrivekompetanse og faglig kompetanse blant annet ved å bruke kilder og fagkunnskap på en relevant måte. Eksamenssvaret har et presist fagspråk. Teksten viser at eleven mestrer formverket og har god formell kompetanse. Eksamenssvaret kunne ha hatt bedre struktur i både kortsvaret og langsvaret. Det er ikke alt i langsvaret som er like relevant for det som oppgaven ber om. Likevel viser denne eleven så god fagkunnskap og skrivekompetanse, at det er urimelig med karakteren 4. Krav til resonnerende tekster benyttar vurderingsskjemaet som utgangspunkt.
Eksempel 1D – resonnerende tekst
Dette svaret fikk karakteren 6 på eksamen i 2020.
Samla norskfaglig kompetanse er særdeles god. Eleven viser god lesekompetanse, skrivekompetanse og faglig kompetanse blant annet ved å ha god struktur i begge tekstene og ved å bruke kilder og fagkunnskap på en relevant måte. Teksten har god språklig presisjon. Eleven mestrr formverket og har god formell kompetanse.
Tolkinger og analyser
Tolkning og analyse av ulike tekster er en gjenganger i eksamenssettene i norsk skriftlig. Litterære tolkninger og retoriske analyser blir spesifikt nevnt i læreplanen som teksttyper elevene skal kunne skrive.
Vurderingsveiledning for norsk skriftlig uttrykker det slik:
«Tolkninger og analyser er oppgavetyper der elevene skal gjøre greie for form og innhold i tekster ved hjelp av fagspråk og reflektere over tekstene. Det er ingen skarpe skiller mellom tolkning og analyse, selv om begrepet tolkning er knyttet til mening og forståelse. Både i tolkninger og analyser forventes det at elevene kan vise og begrunne sin forståelse av teksten. Til eksamen bruker vi tolkning i forbindelse med skjønnlitterære tekster og analyser i forbindelse med sakprosa. Oppgaven kan be om en sammenlikning av flere tekster, eller at teksten blir satt inn i en historisk sammenheng.»
Vurderingsskjema med kriterier for måloppnåelse
Vurderingsskjema med kriterier for måloppnåelse har ti kategorier for disse teksttypene. Ikke alle kategoriene er like relevante for alle oppgaver. Sånn beskrives en besvarelse som har fått karakteren 5 eller 6 i matrisen:
- har hensiktsmessig struktur og god sammenheng
- har relevante momenter og/eller eksempler, med god bredde
- bruker presist og relevant fagspråk
- gjør greie for virkemidler og viser hvordan de fungerer i teksten
- gjør presist greie for argumentasjon/ bruk av appellformer og funksjonen de har
- gjør greie for tema/budskap/hovedsynspunkt på en selvstendig måte
- reflekterer over tekster på en selvstendig måte, har vurderinger og grunngitte synspunkter
- sammenlikner tekster på en oversiktlig og god måte
- viser at eleven kan plassere tekster kulturhistorisk, med forståelse for sammenhengen
- bruker eventuelle kilder relevant, etterprøvbart og selvstendig.
Novelletolking
Eksamensoppgaven er ofte enkel og ber enten om tolkning eller tolkning og sammenligning.
Oppgavekommentaren presiserer ofte at tolkinga skal handle om både virkemidler og den funksjonen de har, og at en skal bruke fagspråk.
Eksempel 2A – novelletolking
Dette svaret fikk 5 på eksamen i 2015.
Eleven viser norskfaglig kompetanse ved at kortsvaret er informativt og gir svar på det oppgaven ber om. Eksempler fra tekstvedlegget brukes til å kommentere både form og innhold i sagautdraget.
Langsvaret har god struktur, der hvert avsnitt stort sett har et avgrenset tema. Det inneholder relevante momenter og eksempler med god bredde, og eleven reflekterer selvstendig over novella.
Fagspråk brukes gjennomgående, men noen steder kunne bruken vært mer presis. Enkelte steder burde funksjonen til virkemidlene blitt tydeliggjort.
Eksempel 2B – novelletolking
Dette svaret fekk 5 på eksamen i 2015.
Eleven viser norskfagleg kompetanse mellom anna ved at kortsvaret er informativt. Det viser særs god bruk av fagkunnskap om sagasjangeren, og det inneheld relevante døme frå tekstvedlegget.
Langsvaret inneheld grunngitte synspunkt, sjølvstendige refleksjonar og funksjonen til verkemidla blir godt forklart. Faguttrykk blir brukt presist.
Båe svara har gjennomgåande eit variert språk både på setnings- og ordnivå.
Svara har god struktur. Kortsvaret kunne vore tent med betre avsnittinndeling.
Analyse av sammensatt tekst og retorisk analyse av sammensatt tekst
I eksamensoppgavene brukes ordet analyse i forbindelse med sakprosa, og mange av eksamensoppgavene er knyttet til analyse av sammensatte tekster. Noen av oppgavene ber spesifikt om bruk av begrep fra retorikken.
Eksamensoppgaven ber ofte om en analyse og/ eller sammenligning, og svært ofte blir eleven til slutt bedt om å vurdere om teksten fungerer etter formålet.
Oppgavekommentaren presiserer ofte at analysen skal handle om både virkemidler og den funksjonen de har, og at en skal bruke fagspråk.
Eksempel 3A – Analyse og sammenligning av sammensatt tekst
Denne besvarelsen fikk 5 på eksamen i 2015.
Eleven viser norskfaglig kompetanse ved å svare på det oppgaven ber om: I kortsvaret blir formålet til bloggteksten klart formidlet og det blir greid ut om to sentrale virkemidler. I langsvaret analyserer eleven både tekst og bilde i begge reklamene og sammenligner og vurderer de sammensatte tekstene.
Ryddige avsnitt med gode temasetninger skaper god struktur i begge tekstene, selv om innledninga til langsvaret er mangelfull. Eleven bruker gjennomgående korrekt og presist fagspråk.
Eleven viser også fagkunnskap og lesekompetanse ved å peke på virkemidler og den funksjonen de har. Besvarelsen inneholder flere gode vurderinger og grunngitte synspunkter, men det finnes steder, særlig i langsvarets siste del, der dette kunne vært bedre.
Eksempel 3B – Retorisk analyse av sammensatt tekst
Denne besvarelsen fikk 5 på eksamen i 2015.
Eleven viser norskfaglig kompetanse ved å ha godt strukturerte avsnitt der påstander og synspunkt blir grunngitt ved hjelp av relevante eksempler fra tekstvedleggene.
I langsvaret peker eleven på flere virkemidler og forklarer funksjonen de har. Langsvaret viser også god bruk av det retoriske begrepsapparatet (fagspråk/fagkunnskap), selv om eksempelet på logosappell kunne vært nyansert noe.
Eksempel 3C – Retorisk analyse av sammensatt tekst
Denne besvarelsen fikk 5 på eksamen i 2015.
Eleven viser norskfaglig kompetanse gjennom å ha god struktur i begge tekstene. Fagspråk blir brukt korrekt. I langsvaret peker eleven på relevante eksempler, peker på virkemidler og funksjon.
I denne eksempelteksten har vi valgt å fokusere på språket. Store deler av tekstene er godt formulert med et godt ordforråd, selv om det stedvis kunne vært mer variert. Langsvaret inneholder en del preposisjonsfeil og kommafeil, samt noen ortografiske feil/ feiltastinger.
Eksempel 3D – Retorisk analyse av sammensatt tekst
Denne besvarelsen fikk 5 på eksamen i 2020.
Samlet norskfaglig kompetanse er meget god. Eleven viser god lesekompetanse, skrivekompetanse og faglig kompetanse blant annet ved å bruke fagbegreper, fagkunnskap og kilder på en relevant måte. Eksamenssvaret har et presist fagspråk. Teksten viser at eleven mestrer formverket og har stort sett god formell kompetanse.
Eksamenssvaret kunne ha hatt bedre setningsstruktur i både kortsvaret og langsvaret. Kortsvaret er noe omstendelig, men alt i alt viser kandidaten mye god fagkunnskap og god skrivekompetanse.
Eksempel 3E – Retorisk analyse av sammensatt tekst
Denne besvarelsen fikk 5 på eksamen i 2020.
Samlet norskfaglig kompetanse er utfyllende og relevant. Kandidaten viser god lesekompetanse, skrivekompetanse og faglig kompetanse blant annet ved å bruke fagbegrep, fagkunnskap og kilder på en selvstendig måte. Kandidaten viser god forståing og bruk av de vedlagte tekstene. Eksamenssvaret har et presist fagspråk og er gjennomgående godt formulert. Eksamenssvaret kommuniserer svært godt med leseren.
Kreative tekster
Begrepet kreativ tekst kom inn i eksamenssettene etter læreplanrevisjonen i 2013. Oppgavene kan besvares innenfor kjente sjangere som novelle og kåseri, men definerte sjangerkrav skal ikke være begrensende/ styrende.
Vurderingsveiledning for norsk skriftlig uttrykker det slik:
Noen av langsvaroppgavene til eksamen ber spesielt om en kreativ tekst. Kreative tekster er ikke én teksttype, men et samlebegrep som omfatter både fortellende, reflekterende og underholdende tekster. Disse oppgavene er mer åpne for individuelle løsninger enn de tidligere essay-, novelle- og kåserioppgavene. Det er viktig å bruke de vedlagte tekstene og svare på det oppgaven ber om. I de kreative tekstene kan elevene bli bedt om å:
- skrive om en påstand, et tema eller ut fra en gitt overskrift
- skrive ut fra en gitt synsvinkel
- bruke litterære virkemidler når de skriver
- skrive en tekst som skal brukes til et bestemt formål.
Vurderingsskjema med kriterier for måloppnåelse
Vurderingsskjema med kriterier for måloppnåelse har sju kategorier som er relevante for kreative tekster. Ikke alle kategoriene er like relevante for alle oppgaver. Sånn beskrives en besvarelse som har fått karakteren 5 eller 6 i matrisen:
- har hensiktsmessig struktur og god sammenheng
- har relevante momenter og/eller eksempler, med god bredde
- viser kreativitet i valg av innfallsvinkler og språklige virkemidler
- reflekterer, prøver ut tanker på en selvstendig måte
- bruker litterære virkemidler på en gjennomført måte
- viser til og reflekterer over språklig/kulturhistorisk kunnskap dersom det er relevant
- bruker vedlagte tekster på en kreativ og selvstendig måte.
Eksempel 4A – Kreativ tekst
Dette svaret fikk 5 på eksamen i 2015.
I kortsvaret viser eleven norskfaglig kompetanse ved å svare på det oppgaven ber om. Virkemidler blir pekt på og eksemplifisert, og formålet til bloggteksten blir formulert. En god innledning og avslutning gir teksten en god struktur, selv om inndeling i avsnitt kunne vært ryddigere. Kortsvarets hoveddel kunne hatt mer effektivt og presist språk.
I langsvaret er litterære virkemidler brukt på en gjennomført måte, og eleven forholder seg selvstendig til tekstvedlegget. Teksten har god sammenheng, selv om man kan diskutere om synsvinkelskiftet midt i svaret er vellykket/bevisst.
Både kortsvaret og langsvaret har gjennomgående korrekt formverk, ortografi og tegnsetting.
Eksempel 4B – Kreativ tekst
Besvarelsen fikk karakteren 5 til eksamen i 2015.
Denne karakteren er uttrykk for en samlet vurdering av både kort- og langsvar.
Eleven viser norskfaglig kompetanse ved å svare på oppgaven, ved å reflektere over tematikken i tekstvedleggene og ved å vise kreativitet gjennom bruk av språklige virkemidler og originale innfallsvinkler.
Last ned:
(Her er bare langsvaret tatt med).
Eksempel 4C – Kreativ tekst
Eksamensbesvarelsen som denne teksten er hentet fra, fikk karakteren 6 til eksamen i 2015.
Her er bare langsvaret tatt med, men karakteren er uttrykk for en samlet vurdering av både kort- og langsvar.
Eleven viser norskfaglig kompetanse gjennom å reflektere over litteratur- og kulturhistorisk kunnskap på en måte som er relevant for tematikken i tekstvedleggene. Besvarelsen har relevante momenter med god bredde, god sammenheng og kreative innfallsvinkler.
Eksempel 4D – Kreativ tekst
Denne besvarelsen fikk karakteren 3 i 2020.
Eksempel 4E – Kreativ tekst
Denne besvarelsen fikk karakteren 4 i 2020.
Du finner flere elevsvar her (Udir).