Å tenke kritisk over sosiale medier, påvirkning og identitet
I dette undervisningsopplegget viser vi eksempler på hvordan elevene på ungdomstrinnet kan jobbe med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Målet er at elevene skal reflektere og tenke kritisk rundt hvordan bruk av sosiale medier påvirker holdninger, selvbilde og identitet.
Ungdom bruker stadig mer tid av livet sitt i de sosiale mediene. Undervisningsopplegget som skisseres i denne ressursen, vektlegger at elevene skal få utforske og reflektere over hvordan sosiale medier påvirker dem. Hvor mye bruker de sosiale medier og hvordan påvirkes elevenes selvbilde? Hva legger de selv ut på sosiale medier og hvor kritiske er de til det andre har lagt ut? Elevene skal også skrive egne leserinnlegg der de skal stilling til ulike påstander knyttet til sosiale medier og kroppspress, mobbing eller troverdighet.
Undervisningsopplegget
Det skisserte undervisningsopplegget er organisert etter modellen «Sirkelen for undervisning og læring», der elevene ledes gjennom fire faser:
Modellen legger opp til større, helhetlige undervisningsopplegg som består av flere deler. Først jobber elevene og lærer sammen i noen undervisningsøkter med å forberede seg til skriveoppgaven. Det handler om å bygge kunnskap om temaet og skriveoppgaven, utforske modelltekster, diskutere kriterier og skrive sammen. Målet er at elevene gjennom denne prosessen får så mye støtte at de til slutt er i stand til å skrive teksten ferdig individuelt, for eksempel i en dobbelttime eller på en skrivedag.
I ressursen finner du en rekke ulike refleksjonsspørsmål og forslag til aktiviteter. Målet er å bygge kunnskap, sette i gang refleksjoner og diskusjoner og bevisstgjøre elevene på deres egne holdninger til temaer rundt sosiale medier og påvirkning. Mange av oppgavene vil fungere godt i både norsk, samfunnsfag, kroppsøving og KRLE. Lærer må vurdere hvilke av oppgavene som passer best med hensyn til fag, tidsbruk og elevenes forkunnskaper. Det er også en mulighet at elevene arbeider med oppgavene som et tverrfaglig tema, og bruker timer fra både KRLE, samfunnsfag, norsk og kroppsøving.
1. Bygge kunnskap
I bygge kunnskap-fasen skal elevene bygge kunnskap om temaet gjennom å utforske hvilke måter sosiale medier kan påvirke oss på. I tillegg skal de bygge kunnskap om sjangeren leserinnlegg. I den forbindelse vil det være nyttig å avkode oppgaven sammen med elevene, jobbe med begrep og uttrykk knyttet til emnet elevene skal skrive om, og sette i gang refleksjoner ved å jobbe med eksempler og fagstoff knyttet til temaet.
Refleksjonsspørsmål
Ifølge Medietilsynets kartlegging av de digitale medievanene til barn og unge (2020) (PDF) så er 90 % av 9 til 18-åringer på ett eller flere sosiale medier. Selv om det mest populære er å se på influensere/bloggere/youtubere innen musikk, gaming og «tullevideoer», så ser også mange 9 til 18-åringer på influensere/bloggere/youtubere innen sport, trening, mat, samt mote, klær og sminke (32-36 %).
- Hvilke tanker gjør du deg om dette?
Småskrivingsoppgaver
Se reklamefilmen for Dove.
- Skriv et handlingsreferat fra hva du ser i filmen.
- Tenkeskriv i tre minutter: Hvilke tanker gjør du deg etter å ha sett denne filmen?
Et annet filmklipp som også kan brukes er dette:
Alle de påfølgende refleksjonsspørsmålene avsluttes med å åpne for at elevene deler tankene sine i grupper eller i plenum. For mange elever kan det være vanskelig å ta ordet i plenum. Lærer kan legge til rette for at også disse elevene får muligheten til å utvikle og vise fram sine muntlige ferdigheter. Elevene har ofte lettere for å dele tankene sine i mindre grupper, og slike gruppediskusjoner kan derfor være en god måte å skape trygge rammer for muntlighet på. I tillegg er perspektivmangfold et sentralt stikkord. Elevenes kulturelle bakgrunn, kjønn, politiske overbevisning og livssyn kan godt føre til at de gir uttrykk for ulike holdninger til temaet. Det er viktig å synliggjøre at elevene ikke trenger å være enige om alt. Målet er at de blir bevisste på egne holdninger og erfarer at andre har gode grunner for å ha andre perspektiver.
Refleksjonsspørsmål
Ifølge Medietilsynets kartlegging av de digitale medievanene til barn og unge (2020) (PDF) har 37 % prosent av 13 til 18-åringer fått reklame for kosmetiske behandlinger på nett, 48 % for produkter for å gå ned i vekt og 41 % for produkter som skal gi mer muskler. Når det gjelder ungdommenes vurderinger av hva som er/ikke er reklame, så krysser de av riktig i om lag 75 % av tilfellene.
- Hvilke tanker gjør du deg om dette?
- Legg fram tankene dine i gruppen.
Refleksjonsspørsmål
Ifølge Medietilsynets kartlegging av de digitale medievanene til barn og unge (2020) (PDF) har 26 % av 9 til 18-åringene opplevd at noen har vært slemme eller mobbet dem på nett, mobil eller spill. 31 % har opplevd at noen har skrevet en stygg kommentar til dem.
- Hvilke tanker gjør du deg om dette?
- Hvilke bilder av deg eller situasjoner du er i vil du ikke akseptere at andre legger ut? Aksepterer du ulike bilder avhengig av om det er venner, bekjente eller familie som legger ut bildene? Har det noe å si hvilke sosiale kanaler de legges ut på?
- Dersom læreren kjenner elevgruppa godt og er trygg på det psykososiale miljøet i klassen, kan refleksjonsspørsmålene også gjøres mer personlige og åpne for at elever forteller om egne opplevelser. Har de selv gjort noe de angrer på i de sosiale mediene? Har de selv opplevd positiv respons? Har de opplevd noe ubehagelig? Eller har de hørt historier om andre (elever eller influensere) som har positive eller negative erfaringer fra sosiale medier?
- Det finnes både etiske og juridiske normer for spørsmål rundt personvern og ytringer på nett. Hva vet du om hvilke juridiske regler som gjelder for deling av bilder av andre på sosiale medier? Hva vet du om slettmeg.no?
Refleksjonsspørsmål
Kroppspress for gutter kommer ofte til uttrykk på en litt annerledes måte. I leserinnlegget «Det er like vondt hver gang noen kaller meg 'tynn'» i Aftenpostens SiD forklarer Jonas Kristoffersen (15) hvordan han opplever kroppspress og mas om sommerkroppen. En annen liknende tekst er leserinnlegget «Gutter opplever også kroppspress» av Martin (16).
Det kan være en mulighet å dele klassen i guttegrupper og jentegrupper og la guttene jobbe med et av disse leserinnleggene, mens jentene jobber med Dove-reklamene eller leserinnlegget «Kroppspresset nå i dag er helt fucka» av Margrethe Heglum Homstad, 1MD ved Olav Duun videregående skole.
Hvilke refleksjoner gjør gruppene seg etter å ha jobbet med disse tekstene?
- Når går trening, slanking, sunt kosthold og det å se bra ut over til å bli noe negativt? Når er det greit?
- Hvor mye filter og effekter tenker du selv det er greit å bruke? Tenker du over hva slags påvirkningskraft du selv har? Hva er ok og hvor setter du grensen for deg selv?
Økten kan avsluttes med en plenumsrunde der guttene og jentene deler fra diskusjonene i sine grupper.
Utforsk videre
I 2021 gjennomførte Forbrukertilsynet en større aksjon mot influensere på Instagram. TV2 skriver at i etterkant fikk 50 norske influensere en advarsel fra tilsynet for at de forsøkte å skjule at innlegg de deler i sosiale medier egentlig er reklame.
-
La elevene lese TV2-saken eller presenter artikkelen på storskjerm i klasserommet.
- Gi elevene i oppgave å oppsøke influensere på Instagram, Youtube, blogg.no eller lignende. Kan de finne noen eksempler på innlegg som minner om reklame eller skjult reklame, men som ikke er merket som «annonse» eller «reklame».
-
Be dem deretter vise frem funnene sine for gruppen.
Utforsk videre
Artisten Sandra Lyng har lenge vært en offentlig og tydelig stemme i debatten om sosiale medier og kroppspress. I en artikkel på kk.no forteller hun hvorfor hun la ut et «ekte» bilde av seg selv sammen med et som er manipulert på Instagram. Sandra setter sosiale medier og kroppspress i sammenheng med psykisk helse.
View this post on Instagram
- La elevene lese saken fra kk.no. Hva tenker de om disse utsagnene i artikkelen?
• [Det er] trist at vi i det hele tatt føler at vi må endre på utseendet vårt før vi kan dele det med verden. Da er det noe galt med verden, spør du meg.
• Hva [gjør det] med oss når vi ser oss i speilet og ser noe helt annet enn det «alle andre» ser ut som?
• Om det er bevisst eller ikke, så sammenligner vi oss. Og mange har en tendens til å sammenligne sine egne svake sider med andres sterke.
Tips
Hvordan er språkbruken blant elevene? Hvordan omtaler de hverandre? Disse leserinnleggene kan være med på å skape diskusjon om hva som er greit.
Avkode oppgaveteksten
Etter at elevene har utforsket ulike perspektiver på sosiale medier og påvirkning, er det på tide å rette oppmerksomheten deres mot de konkrete skriveoppgavene. Presenter oppgavene vi har foreslått under, eller lag egne oppgaver.
Skriveoppgaver
Du skal skrive et leserinnlegg der du argumenterer for eller mot én av de tre påstandene under. Formålet med innlegget er å overbevise mottakeren, som er en annen ungdom, om å være enig i det du argumenterer for eller mot.
- Påstand: Apper som Tik Tok og Instagram skaper et unødvendig kroppspress for gutter og jenter i en sårbar alder.
Formål: Å overbevise om at påstanden er sann eller usann. - Påstand: Anonyme apper som YOLO er helt unødvendige og bidrar kun til digital mobbing og usikkerhet.
Formål: Å overbevise om at påstanden er sann eller usann. - Påstand: Innlegg og historier på Tik Tok og Instagram gjør det umulig for oss unge å vurdere hva som er ekte.
Formål: Å overbevise om at påstanden er sann eller usann.
Diskuter i plenum, eller la elevene diskutere parvis før dere oppsummerer i plenum:
- Hva er det egentlig oppgaven ber elevene om å gjøre?
- Hva vil være et godt svar på oppgaven?
- Hvordan skulle elevene gått fram hvis målet var å skrive et dårlig svar på oppgaven?
- Hva er egentlig et leserinnlegg? Noen momenter elevene kan komme inn på i samtalen:
- I et leserinnlegg kan en være personlig, vise til egne meninger og teksten trenger ikke nødvendigvis å være objektiv eller balansert.
- Tittel er viktig. Den er et blikkfang som skal skape interesse og nysgjerrighet hos leseren.
- Eksterne kilder kan benyttes, men da som et retorisk grep og ikke fordi det er en fagartikkel.
- En signatur kan si noe om deg som avsender. Det er forskjell mellom å signere som Frustrert gamer (15) og Gunnar (54).
- Aktualisering: Hvorfor er dette relevant for målgruppen akkurat nå?
- Appell med smell: Hvilke endringer i samfunnet eller i leserens holdninger ønsker forfatteren at teksten skal skape?
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse
Gjennom å synliggjøre vurderingskriteriene og hva som er kjennetegn på ulik måloppnåelse kan elevene få en enda bedre forståelse for hva som kreves i disse skriveoppgavene. Kriteriene kan godt tilpasses til et område som læreren velger å rette et spesielt fokus mot i dette prosjektet, eller man kan åpne for at elevene får være med på å utarbeide kriteriene.
Kriteriene kan gjerne tas frem igjen ved en senere anledning i prosjektet slik at læreren kan henvise til kriteriene under veiledning/underveisvurdering/medelevrespons.
Vurderingskriterier
Tips til differensiert skriveoppgave
Skriv et debattinnlegg der du diskuterer påstandene i kronikken «Vi trenger mer kroppspress!» av Cornelis Elander.
- Skap troverdighet gjennom å bruke fagkunnskap om kroppspress når du argumenterer.
- Du kan gi Cornelis rett i at stadig flere sliter med overvekt, fedme og sykdommer, men du skal også vise at kroppspress kan være skadelig og legge fram hvilken skade det kan gjøre for de unge i samfunnet.
- Til slutt skal du være kildekritisk. Vis til argumentene i kronikken, stemmer disse med det du har funnet ut og lest om temaet.
2. Modellering og dekonstruksjon
Når elever skal lære å beherske en ny sjanger, kan de ha stor nytte av å få utforske en ferdigskrevet modelltekst, og dekonstruere den sammen med læreren. Teksten plukkes fra hverandre til mindre deler slik at det blir lettere å se på de valgene forfatteren har gjort. Målet er å gi elevene begreper til å kunne benevne virkemidler i egne og andres tekster. Når tekster løftes fram og drøftes i fellesskap, erfarer elevene at de trenger dette metaspråket for å kunne uttrykke seg presist om teksten. De opparbeider seg et fagspråk om tekst som også er en forutsetning for å gi, motta og forstå respons på egne og andres tekster. Litt avhengig av elevene sine forkunnskaper og hva som er læringsmål for prosjektet, kan læreren rette søkelyset mot de trekkene som er mest aktuelle. Lærer og elever kan diskutere tekstens struktur på mikro- og makronivå. De kan se på stilnivå og språktrekk i lys av tekstens formål og konteksten teksten inngår i, eller de kan se på tekstbinding, ordvalg og bruk av fagbegrep.
Det er viktig at dialogen omkring modelltekstene åpner opp for individuelle tilpasninger og elevenes egen kreativitet. Et leserinnlegg har en veldig fri form, noe som bør tydeliggjøres for elevene. Kanskje kan de skrive i diktform? Still derfor gjerne åpne spørsmål som «hvilke grep gjør forfatteren i teksten», «hvordan ville du forbedret teksten» eller «hva kan du ta med deg fra modellteksten i egen skriving». Det er ofte en fordel å bruke gode elevtekster eller samtidstekster som modelltekster, men også konstruerte tekster som læreren skriver for et bestemt opplæringsformål, kan egne seg.
Modelltekster
- Modelltekst 1 fra elev på 8. trinn med kommentarer
- Modelltekst 1 fra elev på 8. trinn
- Modelltekst 2 fra elev på 8. trinn
- Modelltekst 3 fra elev på 8. trinn
- Gutter opplever også kroppspress (Aftenposten)
- Det er like vondt hver gang noen kaller meg tynn (Aftenposten)
- Kroppspresset nå i dag er helt fucka (Namdalsavisa)
3. Felles konstruksjon
Når elevene har fått utforske modelltekster, kan det være hensiktsmessig om lærer modellerer selve skriveprosessen. Da kan læreren «tenke høyt» og gi et innblikk i hvilke tanker og strategier hen tar i bruk når hen skriver. Læreren oppfordrer elevene til å komme med forslag, eller respons, underveis, og det kan være gode utgangspunkt for samtaler om tekst og skriving. Lærerens kunnskap om den aktuelle tekstens struktur og språklige trekk synliggjøres gjennom samspillet med elevene. Her kan ulike utkast drøftes opp mot formål og målgruppe for teksten.
En annen innfallsvinkel er at lærer og elever planlegger teksten sammen med bruk av en skriveramme. Da kan læreren fylle ut en skriveramme for sin tekst mens hen tenker høyt og vurderer valg og alternativer. Samtidig kan elevene fylle ut sine skriverammer der de gjør egne valg for deres tekster. Etterpå kan de gå sammen i par eller grupper og gi hverandre tilbakemeldinger på valgene de har gjort. Responsen kan for eksempel avgrenses til tittel og ingress eller til hovedargumenter.
Skriveramme
Et forslag til skriveramme kan lastes ned under. Det er også et alternativ at elevene og lærer sammen diskuterer seg fram til klassens skriveramme for oppgaven.
4. Selvstendig/individuell skriving
I dette opplegget foreslår vi at den selvstendige skrivingen foregår i en skriveøkt på skolen. Da har læreren mulighet til å støtte elevene underveis i skriveprosessen etter prinsipper for læringsfremmende underveisvurdering. Elevene kan i tillegg gis tilgang til å diskutere teksten underveis med en læringspartner. Dette vil både gjøre skriveøkten til en læringssituasjon for elevene og gi læreren viktig innsikt i hvilket læringsutbytte elevene har hatt av prosessen og hva den videre undervisningen bør fokusere på.
Organisering av tentamen i norsk ved Lillesand ungdomsskole
Kan vi organisere tentamen på en måte som ivaretar prinsippene for vurdering for læring slik at elevene får underveisvurdering på tekstene sine?
Kompetansemål
Overordnet del
I overordnet del av læreplanen beskrives folkehelse og livsmestring som et tverrfaglig tema som skal fremme god psykisk og fysisk helse hos elevene og gi dem muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Under 2.1 Sosial læring og utvikling står det at elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre, og sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring, og i det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen. Det handler om at elevene skal utvikle et positivt selvbilde og en trygg identitet. Refleksjon rund hvordan bruk av sosiale medier påvirker elevenes selvbilde, vil kunne være et ledd i dette arbeidet. (LK20)
Et sentralt gjennomgangstema i overordnet del er også at elevene skal bli i stand til å utforske og ha toleranse for at mennesker har ulike perspektiver. Dette perspektivmangfoldet og kritisk tenking finner vi også igjen i kjerneelementene til flere av fagene. I samfunnskunnskap står det for eksempel under mellomtittelen perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning at «Elevene skal kunne vurdere sammenhenger i samfunnet ut fra forskjellige perspektiver. [...] De skal også utvikle kulturforståelse og kunne forstå hvorfor mennesker tar andre valg enn seg selv.» (LK20)
Læreplaner
Målene fra overordnet del finnes også igjen på ulike måter i fagenes læreplaner. I norsk handler det blant annet om å utvikle elevenes evne til å ta standpunkt, og til å uttrykke seg skriftlig og muntlig slik at de kan gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer. Dette er viktig for at de skal kunne håndtere relasjoner og delta i det sosiale fellesskapet.
I KRLE handler folkehelse og livsmestring blant annet om å utvikle elevenes evne til å reflektere om etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse. Her kan også det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap berøres gjennom at elevene får delta i etisk refleksjon for å bli i stand til å problematisere makt og utenforskap og stille spørsmål ved gjengse normer.
Målene for folkehelse og livsmestring i samfunnsfag er blant annet at elevene skal bli bevisst på sin egen identitet og identitetsutvikling og håndtere utfordringer knyttet til seksualitet, utenforskap og digital samhandling.
Folkehelse og livsmestring i kroppsøving handler om å fremme god psykisk og fysisk helse og gi elevene verktøy til å ta ansvarlige livsvalg. Faget skal fremme et positivt selvbilde som kan gi elevene en trygg identitet. Elevene skal også lære å forvalte helse som ressurs på en måte som gagner den enkelte, og lære å ta gode valg for egen og andres helse gjennom livet.
Vi ønsker å takke Emilie Fongen ved Lade skole for samarbeidet med denne ressursen.
Ta gjerne kontakt med oss hvis du får inn elevbesvarelser som kan egne seg som modelltekster i denne ressursen!
Framhevet bilde: Colourbox.com
Hjelp oss å bli bedre!
Hvordan synes du fordelingen mellom teoriske perspektiver og læringsaktiviteter er i denne ressursen?