Å skrive for autentiske mottakere i samfunnsfag
Denne ressursen viser hvordan elever på ungdomstrinnet kan samarbeide om å lage informasjonsplakater der medelevene er målgruppen.
Formål og mottaker
Å skape meningsfulle skrivesituasjoner er viktig for å motivere elevene til skriving. Et sentralt funn i forskningsprosjektet SKRIV var at skriving i skolen i stor grad var konsentrert om innhold og form, og i liten grad om formålet med skrivingen. Forskerne i prosjektet fant at det ligger et stort uutnyttet potensial i å formålsrette elevenes skriveoppgaver (Smidt, 2011).
I dette opplegget skal elevene lage informasjonsplakater rettet mot medelevene på trinnet. Å lage plakater er et godt alternativ til den mer fragmenterte skrivingen som oppgaver i lærebøkene kan invitere til. Informasjonsplakaten har til hensikt å informere om et emne eller en sak. Det å skrive kortere tekster gir elevene god oversikt over faginnholdet, samtidig som elevene må ha bearbeidet stoffet godt for å kunne uttrykke seg på en presis og relevant måte. Denne oppgaven gir i tillegg elevene erfaring med å strukturere tekster, noe som vil være en støtte når de går i gang med å skrive de lengre fagartiklene som de også skal lære å skrive. Samfunnsfaglige kompetansemål blir her arbeidet med ved å bruke skriving som verktøy i læringsarbeidet. Ved å innlemme skriving som en naturlig del av det å lære i samfunnsfag, kan elevene få en dypere forståelse for emner de arbeider med.
I dette undervisningsopplegget er temaet naturkatastrofer. Klassen deles i elevpar, og parene får i oppgave å lage plakater om ulike naturkatastrofer som tsunami, jordskjelv eller tornado. For å sikre at alle elevene får kunnskap om de ulike naturkatastrofene, avsluttes prosjektet med en felles presentasjon og en plakatutstilling.
Oppgaven som elevene får lyder slik
Dere skal lage en informasjonsplakat om en naturkatastrofe for de andre elevene på klassetrinnet. Det er viktig at dere tenker på hvem som er mottakere når dere skriver. Velg ut det innholdet dere mener er viktigst for de andre elevene å vite noe om, formuler stoffet med egne ord og forklar fagbegrep dere bruker. Dere velger selv om dere utformer plakaten digitalt eller for hånd.
Samskriving
For elever på ungdomstrinnet kan det å skrive sammen skape motivasjon for å skrive. I samskrivingen arbeider elevene sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. Samskrivingen inviterer til at elevene snakker sammen om det de skriver, og i denne samtalen foregår det en viktig forhandling om de valgene elevene gjør når de skriver. Denne samtalen er med på å gjøre skriveprosessen mer synlig for elevene, og slik er samskrivingen med på å utvikle elevenes bevissthet om egen skriving.
Førskrivefase
Førskrivefasen har til hensikt å skape motivasjon og nysgjerrighet for emnet elevene skal skrive om. I tillegg er det viktig å hente frem den kunnskapen elevene i klassen sitter med fra før. Tenkeskriving er en fin metode for å få egne tanker og refleksjoner ned på papiret. Å dele tenkeskrivingen med en læringspartner før refleksjonene deles i plenum, kan være med på å trygge elevene til å delta i klasseromsdialogen. Læreren samler og organiserer elevenes innspill i for eksempel et tankekart, et styrkenotat, et venndiagram eller liknende. Når læreren gjør dette på tavlen, får hun modellert hvordan elevene selv kan ta i bruk slike systematiseringsmønstre.
For å innhente informasjon om emnet, kan elevene bruke læreboka i dialog med læringspartneren sin. Læringsparet leser, ser på bilder, figurer og tabeller, de stopper opp og samtaler om fagstoffet underveis. Filmer er en annen kilde til informasjon i faget, og læreren kan med fordel publisere relevante informasjonsfilmer på skolens læringsplattform. Disse filmene kan elevene også ta i bruk som emnehjelp i førskrivefasen. I dette arbeidet kan elevene ha nytte av å bruke et boksskjema for å strukturere informasjonen de henter ut fra tekstene de leser og filmene de ser.
Skrivefase
Før elevene begynner å skrive, er det hensiktsmessig å vise fram ulike plakater som kan fungere som modelltekster for elevenes skriving. Det er fint om elevene kan få se eksempler både på digitalt utformede plakater og plakater som er laget for hånd. Informasjonsplakater er tekster som tar i bruk flere meningsbærende ressurser der både tekst og bilde spiller på lag, og i samtalen rundt modelltekstene bør en legge vekt på hvordan disse ressursene utfyller hverandre for å kommunisere budskapet på en god måte.
I skrivefasen kan læreren også modellere bruken av en skriveramme som elevene kan velge å ta i bruk. For at skriverammen skal fungere som et godt stillas for elevenes skriving, er det viktig at rammen utarbeides til den konkrete skriveoppgaven. I denne sammenhengen er det relevant å se på tema- og kommentarsetninger som en måte å strukturere teksten på. Læreren kan for eksempel vise fram hvordan temasetningene i skriverammen kan bli til egne avsnitt på plakaten.
Tips
Det er viktig å merke seg at elevene trenger ulik form for støtte i denne fasen av skriveprosessen, og at noen elever ikke har behov for en slik skriveramme.
Revisjonsfasen
Læreren er tett på og gir løpende respons gjennom økta, og elevene reviderer tekstene på bakgrunn av den muntlige responsen de får underveis.
Sluttføringsfase
Det er viktig å ha en dialog med elevene om hva som kjennetegner en god grafisk utforming av en informasjonsplakat. Informasjonsplakaten kan skrives for hånd eller elevene kan velge å ta i bruk ulik digital programvare som Powerpoint, Prezi eller Glogster.
Når plakatene skal presenteres for reelle mottakere, er det med på å skape motivasjon for å sluttføre produktet. For elevene blir det viktig at alle skrivefeil er luket bort, og at plakaten ser innbydende ut. Å ta i bruk digital programvare kan også være med på å øke motivasjonen for skrivearbeidet i denne fasen. Ved å åpne opp for å ta i bruk både manuelle og digitale verktøy, får flere elever mulighet til å oppleve mestring. På denne måten legger man til rette for at elevene får velge den uttrykksformen som passer dem best, og slik får alle lage et sluttprodukt de kan være stolte av.
Vurdering
Elever og lærer bør sammen utarbeide vurderingskriterier for denne oppgaven, og kriteriene blir tydeliggjort gjennom formålet med oppgavene og de modelltekstene læreren velger å vise fram. Underveis i skriveprosessen får elevene muntlig respons fra lærer etter teser for læringsfremmende underveisvurdering. Vurderingen av sluttproduktet må ta utgangspunkt i hvorvidt plakaten kommuniserer godt i tråd med det som er formålet med oppgaven, altså å informere andre elever om emnet naturkatastrofer.
Plakatoppgaven kan også tilpasses andre samfunnsfaglige emner som velferdsstaten, FN, den teknologiske utviklingen etter den industrielle revolusjonen eller et politisk parti.