Å utvikle elevers fortellingskompetanse
Hvordan legge til rette for en praktisk og variert opplæring i fortellingssjangeren? Gjennom denne ressursen ønsker vi å synliggjøre hvordan elevene gjennom ulike tilnærminger og støtteressurser kan utvikle sin kompetanse innen fortellingssjangeren.
I læreplanen står det at elevene i norskfaget skal lytte og samtale om tekster de leser, og elevene skal også fortelle skriftlig på alle trinn i barneskolen (LK20). Fortellinger er en sjanger som elevene gjerne er godt kjent med allerede før de starter på skolen. Tradisjonelt sett har «fisken» blitt brukt som en illustrasjon for at elevene må huske på å skrive en innledning, en hoveddel og en avslutning på fortellingene sine. I denne nettressursen presenterer vi en annen tilnærming som både kan gi mer støtte til å utvikle innhold i elevenes fortellinger og til å utvikle fagspråk.
Fortellingsressursene som vi her presenterer ble utviklet i forbindelse med forskningsprosjektet Funksjonell skriving i de første skoleårene (Skar et al., 2020) med inspirasjon fra Kirby et al. (2021). Ressursene har blitt forsket på i flere sammenhenger.
En studie av elevers bruk av fortellingselementene (Matre et al., 2024) viser at elevene hadde nytte av fagbegrepene de fikk tilgang til gjennom fortellingsressursene. De fleste elevene i studien støttet seg også til strukturhjelpen de fikk gjennom fortellingselementene. Fortellingselementene ble brukt til både å planlegge skriving (produktivt) og i samtaler om egne og andres tekster (analytisk). I en studie på hvordan lærere støtter elevene under skriving ble fortellingskortene brukt når lærere og elev samtale om en fortelling eleven hadde skrevet. Under samtalen brukte eleven både fagbegreper og viste kunnskap omfortellingssjangeren (Myran & Hundal, 2024). En annen studie fant at fortellingskort i arbeid med lesing og skriving hadde gode resultater for elevenes narrative forståelse, og spesielt gjaldt dette lavtpresterende skrivere (Eliassen, 2024).
Bli kjent med fortellingselementene
Mange elever kan oppleve det som utfordrende å komme på innhold til fortellingene de skal skrive. Elevene bør få lære seg strategier for hvordan de kan planlegge og produsere innhold. Ved å arbeide med fortellingselementer som deltakere, sted, problem/konflikt, følelser og løsning kan elevene få kjennskap til elementer som ofte er med i fortellinger.
For å bli kjent med de ulike elementene, kan det være fint å starte med en samtale om hva en fortelling er, og om elevene vet hva som kjennetegner en fortelling. Elevene bør også få snakke om fortellinger de har lest eller har lyttet til. Introduksjonen av fortelingselementene kan for eksempel skje i forbindelse med lesing av fortellinger. Her er det fint å bruke fortellingskort som visualiserer fortellingselementene.
Samtale om fortelling og fortellingselementene
Etter at man har lest en fortelling, kan man samtale om fortellinga:
- Hvem er med i fortellinga? (deltakere)
- Hvor foregår fortellinga? (sted)
- Oppstår det er problem eller en konflikt underveis i fortellinga? (problem/konflikt)
- Hva tror dere deltakerne føler underveis i fortellinga? Er følelsene beskrevet? Hva er eventuelt sluttfølelsen? (følelser)
- Hvordan blir problemet eller konflikten løst? (løsning)
- Hva er handlinga i fortellinga?
Under introduksjonen av elementene er det også fint å utforske og samtale om fortellingas innledning og avslutning, og elevene bør også få si noe om andre innledninger og avslutninger de kjenner til. Hvordan starter fortellinger? Hvordan avsluttes fortellinger?
Å planlegge og skrive egne fortellinger
I førskrivefasen kan elevene bruke en skriveramme for å planlegge teksten sin. I skriverammen under er fortellingselementene satt inn i et planleggingsskjema. Dette skjemaet kan fungere som støtte både for å komme på innhold og for å synliggjøre hvordan teksten kan bygges opp.
Det er viktig å huske at formålet med planleggingsskjemaet nettopp er planlegging, noe som betyr at elevene må få handlingsrom til å endre på planen sin underveis i skrivinga dersom de ønsker det.
For elever som er på vei inn i skriftspråket vil et forenklet planleggingsskjema kunne støtte planlegging av muntlig fortelling. Her bør de oppfordres til å skrive stikkord eller tegne det de ønsker å formidle. Kunnskapen de her tilegner seg, vil de kunne ha med seg når de mestrer å skrive sammenhengende tekster.
Elever som fortsatt ikke mestrer å skrive sammenhengende tekster, kan bruke planleggingsskjemaet som et utgangspunkt for muntlig fortelling. Her utvikler de med andre ord muntlig fortellingskompetanse som kan bruke i senere skriving. Skrivesenteret har laget ressursen Bit-for-bit-fortelling, som viser et eksempel på hvordan man kan introdusere fortellingselementene for de yngste elevene.
Forslag til hvordan fortellingselementene kan brukes:
- Bruke fortellingskortene til å finne fortellingselementer i fortellinger
- Klippe opp fortellinger som pusles sammen, gjerne i læringspar som kan samtale om fortellingsstrukturen
- Bruk fortellingskortene til å utforske og analysere andres og egne tekster
- Bruke fortellingselementene til å planlegge egen tekst
- Bruke planleggingsskjemaet for å komme på innhold til teksten
- Lese en fortelling og etterpå fylle ut hvordan de tror forfatterens planleggingsskjemaville sett ut
- Småskrivingsoppgaver (øveoppgaver):
- Skriv ulike innledninger og avslutninger (i felleskap eller to og to)
- Personbeskrivelser (deltakerne)
- Beskrive steder
- Lage lister over ulike konflikter
- Lage lister over ulike følelser
- Beskrive ulike følelser
Planleggingsskjemaer
Referanser
- Matre, S., Riis-Johansen, M. O., Solheim, R. & Myran, I. H. (2024). Unge skrivarar byggjer forteljingskompetanse. Ein studie av skrivedidaktiske ressursar i bruk på andre trinn (s. 179–215). I L. I. Aske-Håberg, G. Kløve, S. J. Helset & E. Brunstad (Red.), I skriftkulturens grenseland – tidleg literacy i barnehage, fritid og skule. Skriftkultur 6/2024. Cappelen Damm forskning. https://doi.org/10.23865/noasp.229.
- Myran, I. H. & Hundal, A. K. (2024). «Så lenge han skriver, tenker jeg, det er det viktigste»: Læreres støtte i begynneropplæring i skriving. Acta Didactica Norden. https://doi.org/10.5617/adno.9751.
- Myran, I. H., Johansen, M. B., Kvistad, A. H., Tollaksen, K. V. & Skar, G. B. (2021). Skriving i begynneropplæringen – en praktisk innføring. GAN Aschehoug.
- Eliassen, T. S. (2024). «Og stedet kan være et spøkelseshus.» En kvalitativ studie om 1. klassingers forståelse for fortelling og fortellingsgrammatikk [Masteroppgave]. NTNU.
- Kirby, M. S., Spencer, T. D., & Chen, Y. J. I. (2021). Oral Narrative Instruction Improves Kindergarten Writing. Reading & Writing Quarterly, 37(6), 574–591. https://doi.org/10.1080/10573569.2021.1879696
- Skar, G. B. U., Aasen, A. J. & Jølle, L. (2020). Functional Writing in the Primary Years: Protocol for a Mixed-Methods Writing Intervention Study. Nordic Journal of Literacy Research, 6(1), 201–216. https://doi.org/10.23865/njlr.v6.2040