Å utvikle elevers fortellingskompetanse
Hvordan legge til rette for en praktisk og variert opplæring i fortellingssjangeren? Gjennom denne ressursen ønsker vi å synliggjøre hvordan elever gjennom ulike tilnærminger og støtteressurser kan utvikle sin kompetanse innen fortellingssjangeren.
I læreplanen står det at elevene i norskfaget skal lytte og samtale om tekster de leser, og elevene skal også fortelle skriftlig på alle trinn i barneskolen (LK20). Fortellinger er en sjanger som elevene gjerne er godt kjent med allerede før de starter på skolen. Tradisjonelt sett har «fisken» blitt brukt som en illustrasjon for at elevene skal huske på å skrive en innledning, en hoveddel og en avslutning på fortellingene sine. I denne nettressursen presenterer vi en tilnærming som både kan gi mer støtte til å utvikle innhold og til å utvikle fagspråk knyttet til fortellingssjangeren.
Fortellingsressursene som vi her presenterer ble utviklet i forbindelse med forskningsprosjektet Funksjonell skriving i de første skoleårene (Skar et al., 2020) med inspirasjon fra Kirby et al. (2021). Fortellingsressursene består av fortellingskort og planleggingskjema med fortellingselementene deltakere, sted, konflikt, følelser, løsning og handling. Ressursene har blitt forsket på i flere sammenhenger.
Hvorfor bruke fortellingselementer?
En studie av elevers bruk av fortellingselementene (Matre et al., 2024) viser at elevene hadde nytte av fagbegrepene de fikk tilgang til gjennom fortellingsressursene. De fleste elevene i studien støttet seg også til strukturhjelpen de fikk gjennom fortellingselementene. Elementene ble brukt til både å planlegge skriving (produktivt) og i samtaler om egne og andres tekster (analytisk). I en studie på hvordan lærere støtter elevene under skriving, ble fortellingskortene brukt når lærer og elev snakket om en fortelling eleven hadde skrevet. Under samtalen brukte eleven både fagbegreper og viste kunnskap om fortellingssjangeren (Myran & Hundal, 2024). En annen studie fant at fortellingskort i arbeid med lesing og skriving hadde gode resultater for elevenes narrative forståelse, og spesielt gjaldt dette lavt presterende skrivere (Eliassen, 2024).
Bli kjent med fortellingselementene
Mange elever kan oppleve det som utfordrende å komme på innhold til fortellingene de skal skrive. Elevene bør derfor få lære seg strategier for hvordan de kan planlegge og produsere innhold. Ved å arbeide med fortellingselementer som deltakere, sted, problem/konflikt, følelser og løsning kan elevene få kjennskap til elementer som ofte er med i fortellinger.
For å bli kjent med de ulike elementene, kan det være fint å starte med en samtale om hva en fortelling er, og om elevene vet hva som kjennetegner en fortelling. Elevene bør også få snakke om fortellinger de har lest eller har lyttet til. Introduksjonen av fortellingselementene kan for eksempel skje i forbindelse med lesing av fortellinger. Her er det fint å bruke fortellingskort som visualiserer fortellingselementene.
Samtale om fortelling og fortellingselementene
Etter at man har lest en fortelling, kan man samtale om fortellinga:
- Hvem er med i fortellinga? (deltakere)
- Hvor foregår fortellinga? (sted)
- Oppstår det et problem eller en konflikt underveis i fortellinga? (problem/konflikt)
- Hva tror dere deltakerne føler underveis i fortellinga? Er følelsene beskrevet? Hva er eventuelt sluttfølelsen? (følelser)
- Hvordan blir problemet eller konflikten løst? (løsning)
- Hva er handlinga i fortellinga?
Under introduksjonen av elementene er det også fint å utforske og samtale om fortellingas innledning og avslutning, og elevene bør også få si noe om andre innledninger og avslutninger de kjenner til. Hvordan starter fortellinger? Hvordan avsluttes fortellinger?
Å planlegge og skrive egne fortellinger
I førskrivefasen kan elevene bruke en skriveramme for å planlegge teksten sin. I skriverammen under er fortellingselementene satt inn i et planleggingsskjema. Dette skjemaet kan fungere som støtte både for å komme på innhold og for å synliggjøre hvordan teksten kan bygges opp.
Det er viktig å huske at formålet med planleggingsskjemaet nettopp er planlegging, noe som betyr at elevene må få handlingsrom til å endre på planen sin underveis i skrivinga dersom de ønsker det.
For elever som er på vei inn i skriftspråket, vil et forenklet planleggingsskjema kunne støtte planlegging av muntlig fortelling. Her kan elevene oppfordres til å skrive stikkord eller tegne det de ønsker å formidle. Kunnskapen de her tilegner seg, vil de kunne ta i bruk når de senere mestrer å skrive fortellinger. Her utvikler de med andre ord muntlig fortellingskompetanse som de kan bruke i skriving av tekster.
Skrivesenteret har laget ressursen Bit-for-bit-fortelling, som viser et eksempel på hvordan man kan introdusere fortellingselementene for de yngste elevene.
Forslag til hvordan fortellingselementene kan brukes:
- Bruk fortellingskortene til å finne fortellingselementer i fortellinger
- Klipp opp fortellinger som pusles sammen, gjerne i læringspar som kan samtale om fortellingsstrukturen
- Bruk fortellingskortene til å utforske og analysere andres og egne tekster
- Bruk fortellingselementene til å planlegge egen tekst
- Bruk planleggingsskjemaet for å komme på innhold til teksten
- Les en fortelling og fyll etterpå ut hvordan dere tror forfatterens planleggingsskjema ville sett ut.
- Småskrivingsoppgaver (øveoppgaver):
- Skriv ulike innledninger og avslutninger (i felleskap eller to og to)
- Personbeskrivelser (deltakerne)
- Beskriv steder
- Lag lister over ulike konflikter
- Lag lister over ulike følelser
- Beskriv ulike følelser.
Ressursene vi her har vist til, har som formål å utvikle elevenes fortellingskompetanse i møte med ulike fortellinger. Vi ønsker også å påpeke betydningen av at elevene blir lest for uten at det stilles krav om en analytisk tilnærming, for leseopplevelsen i seg selv er også verdifull.
Planleggingsskjemaer
- bokmål: enkel variant og avansert variant
- nynorsk: enkel variant og avansert variant
Referanser
- Matre, S., Riis-Johansen, M. O., Solheim, R. & Myran, I. H. (2024). Unge skrivarar byggjer forteljingskompetanse. Ein studie av skrivedidaktiske ressursar i bruk på andre trinn (s. 179–215). I L. I. Aske-Håberg, G. Kløve, S. J. Helset & E. Brunstad (Red.), I skriftkulturens grenseland – tidleg literacy i barnehage, fritid og skule. Skriftkultur 6/2024. Cappelen Damm forskning.https://doi.org/10.23865/noasp.229.
-
Myran, I. H. & Hundal, A. K. (2024). «Så lenge han skriver, tenker jeg, det er det viktigste»: Læreres støtte i begynneropplæring i skriving. Acta Didactica Norden. https://doi.org/10.5617/adno.9751.
-
Eliassen, T. S. (2024). «Og stedet kan være et spøkelseshus.» En kvalitativ studie om 1. klassingers forståelse for fortelling og fortellingsgrammatikk [Masteroppgave]. NTNU.
-
Kirby, M. S., Spencer, T. D., & Chen, Y. J. I. (2021). Oral Narrative Instruction Improves Kindergarten Writing. Reading & Writing Quarterly, 37(6), 574–591. https://doi.org/10.1080/10573569.2021.1879696.
-
Skar, G. B. U., Aasen, A. J. & Jølle, L. (2020). Functional Writing in the Primary Years: Protocol for a Mixed-Methods Writing Intervention Study. Nordic Journal of Literacy Research, 6(1), 201–216. https://doi.org/10.23865/njlr.v6.2040.