To elever på vgs som skriver på PC og smiler

Å skrive fagartikkel i historie

I dette undervisningsopplegget viser vi et eksempel på hvordan elevene på historie i vg2 kan jobbe i dybden med et historisk tema gjennom å skrive fagartikler. I eksempelet skal elevene skrive om vikingtid, men undervisningsopplegget kan tilpasses til andre tema i faget. Målet er at elevene skal reflektere og tenke kritisk rundt kildebruk, og reflektere og undre seg over hvordan kunnskap om fortida blir til. I tillegg skal de få erfaring med at skriving i histore kan bidra til dypere forståelse i faget.

Skal elevene skrive i historie på vg2?

Den nye læreplanen i historie legger opp til at elevene skal være mer utforskende og jobbe mer i dybden med faglige temaer. I teksten om kjerneelementene i faget står det blant annet at «elevene skal kunne innhente, tolke og bruke historisk materiale som kilder i egne historieframstillinger.» (LK20) Dette kan være en krevende øvelse i et fag som favner store deler av menneskehetens historie, men som bare har to timer i uka til rådighet.

En måte å la elevene være mer deltakende i egen læring i faget, er å legge til rette for at de får bruke ulike historiske kilder og framstillinger til å lage egne tekster.

Å skrive i historie

 

  • Å skrive i historie innebærer «å kunne planlegge og utforme tekster med et fagspråk tilpasset formål og mottaker. Det betyr å kunne presentere et faglig emne presist og selvstendig og å kunne bruke faglige kunnskaper og begreper i selvstendige refleksjoner om forhold i fortiden. Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære i faget.» (LK20)

Å lese i historie

 

  • Skrivinga i faget tar ofte utgangspunkt i materiale elevene leser. Lesing i historiefaget innebærer blant annet å kunne «utforske, tolke og reflektere over innholdet i historiefaglige tekster. Det innebærer også å tolke historisk materiale av ulik art, av ulikt opphav og fra ulike perioder. Å lese handler videre om å reflektere over hvordan verdier, holdninger og ståsted påvirker framstillingen av fortiden, og hvordan denne framstillingen brukes.» (LK20)

Denne ressursen viser hvordan man kan kombinere de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving når elevene skal arbeide med fagartikkel i historie. Fagartikkelen kan være et godt utgangspunkt for å la elevene utvikle og vise fagkompetanse. I en fagartikkel kan man kombinere kunnskap om realhistorien med refleksjoner rundt årsakssammenhenger og virkninger av historiske hendelser.

Å skrive fagartikkel om et historisk tema

Det skisserte undervisningsopplegget er organisert etter modellen Sirkelen for undervisning og læring, der elevene ledes gjennom fire faser:

  1. Bygge kunnskap
  2. Modellering og dekonstruksjon
  3. Felles konstruksjon
  4. Selvstendig/individuell skriving.

Modellen legger opp til større, helhetlige undervisningsopplegg som består av flere deler. Først jobber elevene og lærer sammen i noen undervisningsøkter med å forberede seg til skriveoppgaven. Det handler om å bygge kunnskap om temaet og skriveoppgaven, utforske modelltekster, diskutere kriterier og skrive sammen. Målet er at elevene gjennom denne prosessen får så mye støtte at de til slutt er i stand til å skrive teksten ferdig individuelt.

 

I forberedelsen av undervisningsopplegget kan baklengs planlegging være nyttig. Hva trenger elevene av kunnskap, ferdigheter og forståelse i prosessen, og hvordan skal de vise hva de har lært? 

1. Bygge kunnskap

I bygge kunnskap-fasen skal elevene utforske temaet de skal skrive om. I tillegg skal de bygge kunnskap om fagartikkelen som sjanger.

Gangen i bygge kunnskap-fasen

  • Utforske temaet vikingtid gjennom å reflektere og jobbe med eksempler og fagstoff.
  • Arbeide med fagbegrep.
  • Introdusere skriveoppgaven og avkode oppgaveteksten i fellesskap.

Læreren kan starte med å fortelle elevene at undervisningsopplegget skal munne ut i en fagartikkel om religionens betydning for samfunns- og maktforhold i vikingtida. 

Parsumming

  • Hva kan elevene om vikingtid fra før?
  • Hva kan de trenge å repetere eller lære mer om?
  • Hvorfor blir kunnskap om vikingtid sett på som viktig kunnskap for oss i dag?
  • Kan vi finne spor fra vikingtida i dagens samfunn?

Anslag


Tenkeskriving eller diskusjon

  • Hva sier klippet om samfunnet i vikingtida?
  • Hva sier klippet om vår populærkulturelle forståelse av vikingtida?

Arbeid med tekster om vikingtida

Læreboka og NDLA er et fint utgangspunkt for oversikt over realhistorien i perioden. I arbeidet med læreboktekstene kan elevene benytte dette boksskjemaet for å strukturere kunnskapen. 

I historiefaget er det viktig å la elevene jobbe med et mangfold av tekster, slik at de ser at det ikke bare finnes én fortelling om fortida. I tillegg til lærebøker og oppslagsverk bør elevene også arbeide med historiske kilder.

Læreren kan gi elevene leseoppdrag mens de leser, for eksempel: 

  • Hvilke beskrivelser av religion finner du i utdragene?
  • Er det noen forskjell i hvordan den norrøne troen blir framstilt sammenlignet med kristendommen?
  • Ser vi noen sammenheng mellom status i samfunnet og religiøst ansvar/posisjon?
  • Finn eksempler på konflikter mellom norrøn tro og kristendom.

 

Forslag til kilder

 

Forslag til tekster om bruk av historiske kilder

Stikk av Erik Werenskiold fra Magnus Erlingssons saga

Introduksjon av skriveoppgaven og felles avkoding

Det kan være en god inngang å begynne med å samtale med elevene om hva oppgaven ber om. Hva vil det si å lage problemstilling selv, og hvordan ser en god problemstilling ut? Hvor mye er det naturlig å avgrense oppgaven, og hvordan avgrenser elevene oppgaven på en god måte i innledninga? Hvor lang bør en slik fagartikkel være? Gjennom en diskusjon mellom elever og lærer, vil elevene få et innblikk i hva som forventes av dem og lar dem være med på å bestemme rammene for arbeidet. En slik diskusjon er også fin for å forhindre misforståelser underveis i prosessen.

Oppgaveformuering

 

  • Skriv en fagartikkel der du beskriver og drøfter religionens betydning for samfunns- og maktforhold i vikingtiden. Lag problemstilling selv.

    Forslag til innganger og avgrensing: 

    • betydning for kjønn
    • betydning for elitene
    • betydning for folk flest


  • Relevante kompetansemål:
    • beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre.
    • utforske fortiden ved å stille spørsmål og innhente, tolke og bruke ulikt historisk materiale for å finne svar.

2. Dekonstruere modelltekst

Det er nyttig for elevene å studere en modelltekst før de selv skal skrive. Dette gir dem innblikk i sjangeren og de får et forbilde for skrivinga si. Elevene trenger hjelp og støtte for å se sjangertrekkene i modellteksten. Her kan du bruke en autentisk elevtekst eller læreren kan skrive en modelltekst selv. Temaet kan være hva som helst, så lenge strukturen og oppbyggingen av modellteksten stemmer med den teksten som elevene skal skrive. Skriv ut modellteksten på papir, og få elevene til å notere og streke under viktige ting i papirversjonen. 

Tips

 

  • Det kan være lurt å dele elevene inn i grupper. Her kan hver gruppe arbeide med hver sin del av teksten, eller de kan se på hvert sitt punkt fra diskusjonen forut for lesinga, ved at for eksempel ei gruppe ser på problemstillinga, ei gruppe ser på kildebruk og så videre.

Når elevene skal dekonstruere modelltekster er det nyttig å gi dem noen leseoppdrag/spørsmål som de skal se etter. Eksempler på slike leseoppdrag kan være: 

  • Se på den overordnede strukturen i teksten. Hvordan er innholdet organisert?
  • Se på innledningen – hva inneholder den? Strek under de setningene du mener er problemstillinga.
  • Se på avsnitt der fagstoff blir gjort rede for. Hvordan er de strukturert? Se på temasetning, utdyping/forklaring. Konkluderer avsnittet eller peker det videre til neste avsnitt?
  • Se på drøftinga. Hva er fokuset? Finner du igjen problemstillinga i drøftinga? Hvordan brukes fagstoffet som er presentert tidligere for å svare på problemstillinga?
  • Hvordan markeres sitater og kilder i fagartikkelen, underveis og til slutt?

Etter at elevene har arbeidet med modellteksten, bør dere samtale i plenum om punktene fra diskusjonen. Når elevene har identifisert sjangertrekk og styrker og svakheter med modellteksten, kan elevene være med på å utforme vurderingskriterier for teksten de selv skal skrive. Læreren kan notere ned innspill og lage et felles dokument for hva som kjennetegner en god fagartikkel i historie. Klassen kan deretter arbeide med å utforme forslag til skriverammer eller disposisjon for fagartikkelen, før dere i plenum diskuterer styrker og svakheter med ulike måter å løse oppgaven på.

Tips

 

  • Et eksempel på ei enkel skriveramme for historiske tekster finner du her.

Eksempler på vurderingskriterier elevene kan ledes mot å oppdage ut fra modellteksten:

  1. Presist fagspråk og god skriftlig fremstilling av stoffet. 
  2. Kildekritikk, kildebruk og bruk av sitater.
  3. Hva som kjennetegner en god problemstilling og hvordan den formuleres i innledningen.
  4. Struktur - hvordan bygge opp en god fagartikkel.
  5. Skrive gode og kreative innledninger.
  6. Kunnskap om fagstoffet.

3. Konstruere tekst i fellesskap

Målet med å konstruere tekst i fellesskap er å synliggjøre valgene elevene må gjøre i skriveprosessen og hvordan valgene påvirker teksten. Læreren kan gjerne skrive på skjerm foran klassen og invitere elevene inn i diskusjonen om tekstlige valg. På denne måten viser læreren at teksten ikke blir til på magisk vis, men at prosessen er arbeidskrevende, at det finnes ulike løsninger når man skriver en tekst, og at de ulike valgene har sine styrker og svakheter. Det er ikke hensiktsmessig å skrive hele teksten i fellesskap på denne måten, men det kan for eksempel være en ide å skrive deler av en innledning eller et avsnitt i fellesskap. I denne delen av prosessen vil det være nødvendig å gå tilbake til bygge kunnskap-fasen for å finne mer informasjon om emnet.

Elever som samarbeider om tekst.

Tips

 

  • Elevene kan få i oppdrag å skrive innledningen eller et avsnitt av teksten. Etterpå deler de med sidemannen, ei gruppe eller hele klassen. Etterpå kan de diskutere styrker ved de ulike tekstutdragene.
  • La elevene ta tak i innledninga til modellteksten og skrive den om til ei innledning som kan passe til dette skriveoppdraget.
  • La elevene foreslå tre gode og tre dårlige overskrifter til modellteksten.
  • Lag en dårlig innledning eller et mangelfullt avsnitt og la elevene diskutere i grupper hvordan teksten kan bli bedre.

Avslutt med en plenumsdiskusjon der gruppene presenterer det de har jobbet med, før lærer og de andre elevene kommenterer.

4. Skrive individuelt eller i par

Etter at elevene har fått bygge kunnskap, studert modelltekst og jobbet med tekstdeler i fellesskap, er de bedre forberedt til å skrive egne tekster. Det kan også være en ide å la elevene skrive tekstene i par. I arbeidet kan de benytte skriveramma eller disposisjonen og vurderingskriteriene som klassen laget i fellesskap. Her må elevene også vende tilbake til bygge kunnskap-fasen etter hvert som teksten og forståelsen av emnet utvikler seg.  

Læreren gir tilbakemelding underveis i hele skriveprosessen. Her finner mer om respons i skriveprosessen.

Publisert 3. oktober 2022 (Sist revidert 19. april 2024)