Overgang fra barnehage til skole

Overgangen fra barnehage til skole kan være både spennende og skremmende for mange barn. Kontinuitet i overgangsarbeidet er nødvendig, slik at barna kan få en trygg og god overgang til skolen. På denne sida har vi samlet flere ressurser som kan støtte barnehager og skoler i overgangsarbeidet.

Barnehagebarn som klatrer på et sykkelstativ.

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør legge til rette for gode samarbeidskulturer. Utveksling av kunnskap og informasjon er utgangspunktet for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen skolestarten.

Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. Skoleeier har ansvar (opplæringslovens § 13-5 og barnehagelovens  § 2a) for å legge til rette for et godt og systematisk samarbeid med barnehage, slik at barna opplever sammenheng mellom barnehage og skole. 

Å lykkes med overgangen

Ansatte i barnehage og skole skal samarbeide for å legge til rette for at alle barn opplever mestring, trygghet og tilhørighet i overgangen fra barnehage til skole/SFO. I tillegg til foreldrene, er eierne av barnehagen og skolene sentrale aktører i dette samarbeidet. 

Kommuner som lykkes med overgangsarbeidet, bidrar til at barna får en positiv skolestart som motiverer for videre lek, læring, danning og utvikling. Ressursene under viser ulike perspektiver på hvordan man kan lykkes med samarbeidet, slik at barna opplever en trygg og god overgang fra barnehagen til skolen/SFO.

I prosjektet «Bedre skolestart» samarbeider Trondheim kommune med et bredt forskningsmiljø for å gi barn en bedre overgang fra barnehage til skole. Et av tiltakene i prosjektet var å opprette en stilling som overgangspedagog.

I denne ressursen viser vi hvordan en overgangspedagog jobber for å skape gode relasjoner på tvers av barnehage og skole. Maria har mange års erfaring som pedagogisk leder i barnehagen. I prosjektet Bedre skolestart ble hun ansatt som overgangspedagog på SFO ved Utleira skole.

Barns overgang fra barnehagen til skolen må ses på som en prosess.

Overgangen fra barnehage til skole går for de aller fleste barna smertefritt og greit, men noen trenger mer støtte og tid når de skal finne plassen sin i den nye verdenen som skolen representerer. Barnehagen er grunnsteinen i det livslange læringsløpet, og de voksne som arbeider der er en av de viktigste faktorene for at barna skal oppleve tilhørighet, mestring, utvikling og læring.

Sentrale faktorer for å lykkes i overgangsarbeidet

  • tiltak må være små og hyppige
  • balanse mellom lek og struktur
  • overgangsperioden må bli mer transparent
  • grensen mellom de to institusjonene tydeliggjøres
  • møtepunkter
  • anerkjenne hverandres praksiser.

Kulturmøter

I overgangsarbeidet handler det mye om å finne møtepunkter for samarbeid på tvers av enhetene, og det må også opprettes gode rutiner for disse møtepunktene. Samarbeidet mellom institusjonene foregår i såkalte kulturmøter. Barnehage og skole (SFO) har mange likheter i styringsdokumenter og praksiser, men også noen ulikheter som bør jobbes med og anerkjennes.

Førsteklassinger skriver brev til skolestartere

Hva skal vi fortelle dem?

Les mer

Den gode barnehagelæreren tar vare på det kompetente barnet i overgangen fra barnehage til skole

Barns overgang fra barnehagen til skolen må ses på som en prosess.

Les mer

Å førebu barn på overgangen frå barnehage til skule

I denne ressursen synleggjer Planetringen barnehage i Malvik og Hagaløkka skule i Asker to ulike innfallsvinklar til å skape ein god overgang frå barnehage til skule.

Les mer

Sammenhenger i læringsløpet

Korleis kan barnehage og skole legge til rette for ein trygg og god overgang?

Les mer

Natursti for hele familien

En natursti som aktivitet samsvarer med mange av rammeplanens krav og forventninger til barnehagen, og den kan være en brobygger mellom barnas hjem og barnehagen.

Les mer

Naturen er en god arena for språklek

Barnehagen skal inkludere friluftsaktiviteter og utelek i hverdagen.

Les mer

Bokstavjakt ute i naturen

Fokus på språk må gjennomsyre alle aktivitetane til barnehagen.

Les mer

Profesjonsfagleg digital kompetanse

Profesjonsfagleg digital kompetanse handlar om å forstå korleis digital teknologi påverkar oss og kan endre og utvikle innhaldet i fagområda, korleis teknologien kan gjere rik og utvide praksisen til barnehagen, samtidig som vi møter han med sunn skepsis og eit kritisk blikk.

Les mer

Digitale verktøy i arbeid med pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon handler om å gjøre pedagogisk arbeid synlig og åpent for tolkning, dialog, diskusjon og innsikt.

Les mer

Digital praksis og språklek

Denne filmen viser hvordan barnehagebarna utforsker uteområdet med digitalt mikroskop og inspeksjonskamera.

Les mer

Pedagogene og lederne i begge institusjonene må i tillegg til å delta på kulturmøter også ha kunnskap om barns læringsprosesser i denne alderen. Dette medfører blant annet at de voksne i barnehagen og i skolen må ha kunnskap om og forståelse for barn og hvordan de lærer. De må ha kompetanse om hvordan et barn tenker, reflekterer og betrakter verden rundt seg. Når skolen bygger på kjente arbeidsmåter og barnas egne erfaringer og kunnskaper om språk, lesing og skriving vil dette være med på å skape trygghet og forutsigbarhet for dem. Dette kan bidra til å gjøre overgangen litt mykere og kanskje mer oversiktlig for barnet. Forskningen viser også at barn i overgangen fra barnehagen til skolen må få undersøke, utvikle kunnskap og språk gjennom lek (Lillejord et. al., 2015). Kontinuitet i overgangen fra barnehagen og til skolen, forutsetter derfor at skolen tar hensyn til det barnet har lært i barnehagen, de erfaringene barnet har og at skolen er en reell fortsettelse av barnehagen.

For å kunne ta hensyn til og forberede barna på deres fremtid, må barnehagen ha kunnskap om hva barna faktisk vil møte i skolen.

For å kunne ta hensyn til barnas fortid, må skolen ha kunnskap om barns tidligere erfaringer fra barnehagen.

(Brostrøm, 2009)

I ressursene over finner dere flere eksempler på hva dere kan arbeide med i deres kulturmøter. 

Hva kan man samarbeide om i kulturmøtene?

  • felles møteplasser for å samarbeide om overgangene
  • bli kjent med hverandres praksis og mandat (Rammeplan for barnehager, LK20 – Overordnet del og Rammeplan for SFO)
  • avklare forventninger til samarbeidet
  • tiltak som ivaretar det kompetente barnet
  • bli enige om hva helhetlig utvikling og læring innebærer i praksis
  • samarbeide om å utvikle planer som skaper god sammenheng.

Språkarbeid

Språkarbeid er et av fagområdene de ulike skolene og barnehagene kan samarbeide om. Begge institusjonene har lange tradisjoner for å vektlegge dette arbeidet.

Språk gir barn tilgang til livet. Evne til å kunne uttrykke seg er nødvendig for læring, danning og utvikling både her og nå, men også for fremtiden. I språklige fellesskap, slik som for eksempel tegning, skriving, musikk, samtale erfarer barn at det de uttrykker kan gi mening for dem selv og andre. Barn opparbeider seg erfaringer med ulike uttrykksformer i lek og samspill med andre og i det språklige fellesskapet de skaper og deltar i. De lærer å uttrykke seg selv, forstå andres reaksjoner og å kunne gå inn i ulike kommunikasjonsmåter på relevante måter.

Vil du høre en vits? Katta med slips.

Vil du høre resten? Rumpa til presten.

Les mer

Bok på snor

Hvordan arbeide med boka Monsterkokkene lager hai-te?

Les mer

Bukkene Bruse på badeland

Å jobbe med eventyr sammen med de minste er ofte en takknemlig oppgave. Dette er en sjanger de fleste kjenner godt, både fra barnehagen og hjemmet.

Les mer

Veiledet skriving i praksis

På Charlottenlund barneskole får de yngste elevene veiledning mens de skriver.

Les mer

Dinosauren som inspirasjon til språklege samtalar

Korleis kan interesseområda til gutar bli ein naturleg del av språkarbeidet i barnehagen?

Les mer

Snakkehjørnet – om vanskelege kjensler

Nyhendebilete er for tida sterkt prega av krigen mellom Ukraina og Russland. Vaksne rundt barna er opptekne av dette, og barn heilt ned i barnehagealderen får med seg kva som skjer.

Les mer

Skriving med fokus på adjektiv og ordvalg

På Nidarvoll skole har førsteklassingene jobbet med klovn som tema. Undervisningsoppelgget viser en variert, kreativ og helhetlig prosess med fokus på beskrivelser.

Les mer

Digitale bøker og digital litteraturformidling i barnehagen

Digital litteratur leses på en annen måte enn papirbasert litteratur. Lesinga foregår da på en stor skjerm eller et nettbrett, og ofte brukes det høyttalere for å kunne høre eventuelle lydeffekter som den digitale boka har.

Les mer

Bukkane Bruse skriv postkort

Korleis bruke eventyr og skodespel som utgangspunkt for rettleidd skriving?

Les mer

Hvordan bruke bøker som inspirasjon til tekstskaping?

Et skriveprosjekt som støtter barnas lek med og utforsking av skriftspråket.

Les mer

Tekstproduksjonen til barn

Når det gjeld arbeid med tekstproduksjon i barnehagen, så er det av tyding at det skjer med utgangspunkt i barnet sjølv og barn sin naturlege nysgjerrigheit og utforskande veremåte.

Les mer

«Den gretne marihøna» som modelltekst

Å jobbe med billedbøker sammen med de yngste elevene er ofte en takknemlig oppgave. Billedbøker med gjentagende mønster har de fleste barna erfaring med, både fra barnehagen og hjemmet.

Les mer

Ordjakt

I denne ressursen viser vi hvordan lek og læring henger sammen når første trinn driver med skriveopplæring.

Les mer

Barns meningsskapende prosesser i digitale fortellinger

Digitale fortellinger består av flere modaliteter som settes sammen for å kommunisere et budskap. En digital fortelling kan lages på mange måter sammen med barna, og det er kanskje animasjonsfilm eller digitale bøker som er mest brukt i barnehagesammenheng.

Les mer

Krim på småtrinnet

Krim og spenning kan gi både lese- og skriveglede.

Les mer

Felles opplevelser som inspirasjon til tekstskaping

Møt en barnehage som gir barna tid og rom for bearbeiding av erfaringer og opplevelser gjennom samtaler, språklek, musikk og tekstskaping.

Les mer

Hva er veiledet skriving?

Hvordan tilpasse, støtte og skape engasjement for skriving?

Les mer

Språkverkstad

Korleis kan vi bidra med å utvikle fagspråket til elevane?

Les mer

Brett en spå, så ska du sjå

En aktivitet som inspirerer til språklek og skriving i barnehagen.

Les mer

Språkarbeid og digital praksis

Barn kan utvikle eit rikt omgrepsapparat gjennom sin utforsking og leik med digital teknologi i barnehagen. Denne teksten vil gi nokre få døme på korleis språkarbeid kan gå føre seg i ein digital praksis, men det finst mange fleire moglegheiter for korleis det kan gjerast. Slik kan dei sjå nærare på småkrypa og oppdage og undre seg over fleire detaljar.

Les mer

Snakkehjørnet – systematisk språkarbeid i barnehagen

Personalet skal invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål sier Rammeplanen.

Les mer

Små hverdagshendelser

Denne ressursen viser hvordan små hverdagshendelser kan være et godt utgangspunkt for å øve på å formulere setninger og organisere tekst.

Les mer

Hvordan møte barns tidlige skriving i barnehagen?

Å være aktive deltagere i sin egen språkutvikling.

Les mer

Små skrivere, unge forfattere

Å få lage egne bøker kan virke som en bro mellom lek og læring i barnehagen.

Les mer

Bildebøker som inspirasjon for undring, lek og skriving

Hvordan bruke bildebøker som inspirasjon til språklig utforsking?

Les mer

Bokstavlydhjelper – en inspirasjon til tidlig skriving og språklek

En bokstavlydhjelper kan være en god støtte for barnehagebarna når de utforsker hvordan bokstaver skrives.

Les mer

Om språk, språklig bevissthet og tidlig skriving i overgangen fra barnehage til skole

Hvordan utvikler barns språklige bevissthet seg? Og hvordan løfte fram barns tidlige skriving som en viktig del av språkarbeidet?

Les mer

Å skrive dikt med eget navn som støtte

Denne ressursen viser hvordan elevene kan bruke sitt eget navn som inspirasjon og støtte til å skrive dikt.

Les mer

Lek og utforsking

Barn i barnehagen erfarer verden rundt seg gjennom lek, utforsking og i samspill med andre barn og voksne. De utforsker omgivelsene gjennom alle sanser. Barnehagen har en sterk tradisjon for å legge til rette for at barn har rike lekemuligheter i hverdagen. Ansatte i barnehagen skal bidra i barns utforsking og undring gjennom å støtte deres lekende prosesser. I skolen møter barna andre krav og forventninger enn i barnehagen. De får nye erfaringer som bygger videre på tidligere kunnskap og ferdigheter. 

En sentral faktor for å lykkes med dette samarbeidet, er at de som jobber tettest med barna har kjennskap til hverandres praksis. Å få innsikt i hvordan det arbeides med barns lek og utforsking vil være sentralt for å lykkes med å legge til rette for at barna skal oppleve skolehverdagen som meningsfull. Flere kommuner jobber godt med dette allerede, for eksempel gjennom felles plan for arbeidet som skal gjøres.

Lek og utforsking

Barn erfarer verden rundt seg gjennom lek, utforsking og i samspill med andre barn og voksne. De utforsker omgivelsene gjennom alle sanser og bygger nye erfaringer på det de har lært tidligere. Barnehagen har en sterk tradisjon for å legge til rette for at barn har rike lekemuligheter i hverdagen.

Skolen er opptatt av å legge til rette for lek og utforsking i undervisningen og å møte hvert enkelt barn på deres premisser. Læreplanen (2020) presiserer lekens betydning for de yngste barna i skolen og legger vekt på at den er sentral for barnas trivsel og utvikling. 

Bamsesykehus

Rammelek kan legge til rette for veiledet læring. Slik gikk det da første trinn lekte bamsesykehus.

Les mer

Lekestart i skolen

Åsvang skole har innført lek på starten av skoledagen for alle førsteklassingene. Dette ble så vellykket at de har utvidet ordningen til å også gjelde for andre- og tredjeklassingene.

Les mer

Butikklek på første trinn

På første trinn ved Åsvang skole observerte de voksne at elevene ofte lekte butikk i frileken både på skolen og SFO. De bestemte seg for å samarbeide og legge til rette for at butikkleken kunne utvikle seg videre.

Les mer

Her er alle butikkmedarbeidere

Butikklek er inkluderende og stimulerer språket til barna i barnehagen.

Les mer

Bokstavleik på Nidarvoll skole

I denne filmen viser vi ulike aktivitetar ein kan gjere med bokstavane.

Les mer

Ein leikande og utforskande tilnærming til læring

Barn er naturleg nysgjerrige, leikande og utforskande i møte med omgivnadene sine, noko som gjer at dei gjerne kallast for små forskarar. Den leikande og utforskande tilnærminga bør vere vegvisar i den digitale praksisen til barnehagen.

Les mer

Bærekraftig jordklode: Ligger det løsninger i det ufargede barneblikket?

Er det slik at vi, gjennom å tilrettelegge for bedre læringsmiljø og øke barns kompetanse, kan nå målet om en bærekraftig jordklode i fremtiden? spør pedagogisk leder i Ilabekken barnehager, Ståle Skagen, i sin fagartikkel til Barnehagedagen 2021.

Les mer

Ordjakt

I denne ressursen viser vi hvordan lek og læring henger sammen når første trinn driver med skriveopplæring.

Les mer

Aktuelle saker om overgangsarbeid

Kurs om overgangen mellom barnehage og skule

Heidi og Iris heldt digitalt kurs om overgangen mellom barnehage og skule i regi av Utdanningsforbundet. Kurset er omtalt på utdanningsnytt.no.

Les mer

En spire til bedre overgang

I prosjektet «Bedre skolestart» samarbeider Trondheim kommune med et bredt forskningsmiljø for å gi barn en bedre overgang fra barnehage til skole. Et av tiltakene i prosjektet var å opprette en stilling som overgangspedagog.

Les mer

Hvem er aktørene i overgangsarbeidet?

Kommunen eller skoleeier har ansvar for at rammebetingelsene for et tverrinstitusjonelt samarbeid er til stede. Det må settes av tid og ressurser til at samtaler som er viktige for barn, foreldre og pedagoger i overgangen fra en institusjon til en annen prioriteres. Forskjellene mellom barnehage og skole må anerkjennes før man samarbeider om strategier og tiltak. Arbeidet med overganger må foregå både horisontalt og vertikalt. For å lykkes best mulig med å skape gode pedagogiske sammenhenger i læringsløpet må pedagoger samarbeide med andre pedagoger, men også med ledelsen og eierleddet.

Å utvikle felles praksis er hensiktsmessig i grensesonen mellom institusjonene, men det er ikke automatisk slik at det produseres ny kunnskap og utvikles nye praksiser når barnehage og skole samarbeider. Det handler om at man må forstå hverandres bakgrunn, og at man gjennom systematiske samtaler anerkjenner hverandres ulike kompetanse. Hva skal man snakke om? Og hva skal man utveksle kunnskap om?

Hva betyr så begrepet overgang eller overganger?

Overganger i læringsløpet kan forstås som et fenomen som det er behov for å skape forbindelser mellom eller som noe det er behov for å bygge en bro fra et sted til et annet (Huser, Dockett & Perry, 2015). Overganger bør sees på som en prosess som beveger seg i ulike faser, der noe skjer før, under og etter selve overgangen. Ved å se på overgangen fra barnehagen til skolen på denne måten tydeliggjøres det at også arbeidet med å skape sammenhenger vil ta tid. 

Overgangsbegrepet er gjerne knyttet til endringer i rutiner og arbeidsmåter, mens sammenheng handler om barns mulighet til å få møte noe som er kjent for dem når de starter på skolen. Det er en rekke forventninger til alle som er en del av arbeidet med å skape en god overgang for barna, og forventningene kommer fra barna selv, foreldre, pedagoger, ledere og politisk hold. Overganger er en livslang prosess og det er ikke unikt for barndommen.

Barnehagebarn med bokstavklosser
Skidag med SFO / begynneropplæring

Å bygge bro

Barn har ulike forutsetninger for å mestre overgangen mellom barnehage og skole. Alle skal over broen – uansett hva de har med seg i sekken av kunnskap, erfaringer og behov. For noen barn er møtet med nye utfordringer og omgivelser spennende og motiverende i seg selv. Noen barn tar kanskje bare løpefart, mens andre trenger mer støtte fra omgivelsene og beveger seg ikke over kløfta før broen er sikker. Hvordan dette gjøres i praksis, er avhengig av hvordan alle som er involvert i overgangsarbeidet, samarbeider for å trygge barna, både sosialt og faglig. Det at de voksne ikke er til stede på tegningen, betyr ikke at de ikke er viktige i overgangen, men tegningen symboliserer barns perspektiv på selve overgangsprosessen (Broström, 2019).

Metaforen brobygging indikerer at man kan krysse den begge veier, og nettopp dette er et viktig poeng. Det er imidlertid ikke slik at barna skal gå tilbake til det forgående nivået. For å skape gode sammenhenger for barn må broen til enhver tid være åpen. En åpen bro vil gjøre at man kan ivareta kommunikasjon mellom institusjonene best mulig. Både den faglige og den relasjonelle tryggheten utvikles best i fellesskap og av de som kjenner barna godt, eller som er i ferd med å bli kjent med dem. Det skapes en forbindelse mellom barnas fortid og framtid, noe som også kan gjøre overgangene mer håndterbare.

Referanser

  • Broström, Stig. (2009). Tilpasning, frigjøring og demokrati. Første steg, 2, 24-28.
  • Broström, Stig. (2019). Leg i 1. klasse. I Becher, A. A., Bjørnestad, E., & Hogsnes, H. D. (2019). Lek i begynneropplæringen: lekende tilnærminger til skole og SFO. Universitetsforlaget.
  • Carmen Huser, Sue Dockett & Bob Perry. (2016). Transition to school: revisiting the bridge metaphor. European Early Childhood Education Research Journal, 24:3, 439-449, DOI: 10.1080/1350293X.2015.1102414.
  • Lillejord, S., Børte, K., Halvorsrud, K., Ruud, E., & Freyr, T. (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole: En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.
Barnehagebarn utforsker med kylling-leke