Hva er veiledet skriving?
Hvordan tilpasse, støtte og skape engasjement for skriving?
Ifølge læreplanen (Overordnet del 3.2) skal skolen legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring (...). Skolen kan blant annet tilpasse opplæringen gjennom arbeidsformer og pedagogiske metoder. God vurdering, der forventningene er tydelige og eleven deltar og blir hørt underveis i læringsarbeidet, er en nøkkel til å tilpasse undervisningen. Lærerne skal i sin undervisning støtte og veilede elevene til å kunne sette seg mål, velge egnede framgangsmåter og vurdere sin egen utvikling (LK20).
Det finnes en rekke tilnærminger eller metoder lærere kan velge mellom. Veiledet skriving er en metode som flere skoler har valgt å ta i bruk. Det sentrale i denne tilnærmingen til skriving, er at veiledningen skal skje mens elevene skriver. Lærer er tett på, støtter og gir eksplisitt og tilpasset opplæring i skriving når eleven har behov for det. Underveis i skriveprosessen skal eleven selv få medvirke, utforske og delta aktivt. Det er med andre ord eleven som skal gjøre jobben med støtte og veiledning fra lærer.
Sharon Gibson (2009) sier at det å veilede elever i mindre grupper gjør det mulig for lærer å gi umiddelbar, målrettet og tilpasset støtte. Gibson mener også at veiledningen bør organiseres i ulike faser. Den første fasen er introduksjonsfasen som har formål å bidra til at elevene har noe å skrive om. Den kan gjerne starte med en kort fellesopplevelse som gir emnehjelp og som skaper engasjement for det skriveoppdraget elevene skal ta fatt på. En fellesopplevelse kan for eksempel være et forskerforsøk, en bokopplevelse, en tur eller en filmsnutt. Neste steg er samtalefasen. Her snakker lærer og elever om hva som er formålet med teksten og hvordan fellesopplevelsen kan bli til en tekst. I skrive- og veiledningsfasen får elevene tilpasset veiledning av lærer mens de skriver. Lærer kan stille spørsmål for å få elevene til å tenke over ulike språklige valg. Tekstene elevene skriver må få møte lesere, og den siste fasen er derfor tekstdeling.
For at lærer skal kunne være tett på eleven under skriving, kan det være hensiktsmessig å organisere stasjonsundervisning, og her vil hjertet i organiseringen være lærerstasjonen hvor selve veiledningen foregår. Det tar tid å skape en tekst. Derfor bør det settes av mellom 20 og 25 minutter, slik at elevene med støtte fra lærer, rekker å komme godt i gang med teksten sin. På de andre stasjonene bør det legges til rette for mer selvgående aktiviteter. Her er en modell som viser hvilke stasjoner som eventuelt kan inngå (Klæboe & Sjøhelle, 2013):
Ulike stasjoner
Tegnestasjon/forsøk
Før elevene skal på skrivestasjonen kan de tegne fra fellesopplevelsen. Denne tegningen vil kunne fungere som støtte når elevene skal skrive. På denne stasjonen kan det også gjennomføres forskeforsøk. Før forsøket starter kan elevene skrive en hypotese for hva de tror kommer til å skje, for så å tegne forsøket.
Skrivestasjon
Skrivestasjon med lærer (veiledet skriving i mindre gruppe). Dette er selve «hjertet» i metoden. Elevene skriver fra fellesopplevelsen og lærer veileder ved å stille spørsmål, modellere og forklare. Lærer følger også opp initiativ fra elevene. Elevene bør også oppfordres til å bruke råd som blir gitt til medelever. For at det skal skje læring må elevene utfordres til å utforske og oppdage. Det kan være en fordel at elevene er på samme skrivenivå, for da kan støtten lettere tilpasses til alle på gruppa, og elevene kan ha nytte av den støtten som blir gitt til de andre elevene.
Gjøre ferdig-stasjon
Det er ikke alltid at elevene rekker å ferdigstille teksten sin på skrive- eller tegnestasjonene. Her får de mulighet til det. For de elevene som føler seg ferdig med teksten sin, så bør det på denne stasjonen også være oppgaver elevene kan mestre uten støtte fra lærer.
Datastasjon
Her bør elevene få møte meningsfylte oppgaver som de kan gjennomføre individuelt, men også gjerne i samarbeid med medelever. Elevene må vite at målet er å lære og de må få oppdrag som de kan mestre. Det aller beste hadde vært om en lærer også her kunne vært tett på for å modellere og veilede, men om det ikke lar seg gjøre så bør lærer gjøre det i forkant av stasjonsarbeidet. Elevene bør også få dele erfaringer muntlig eller skriftlig i etterkant (McTigue & Uppstad, 2019).
Leke avis-stasjon
På Charlottenlund barneskole har avislek vært er en sentral del av stasjonsarbeidet siden de startet med denne metoden i 2011, for er det noe de yngste elevene kan, så er det å leke. Stig Broström (2002) definerer rammelek som en lek som barn og voksne sammen planlegger med bakgrunn i fellesopplevelser og erfaringer. Det er viktig at barna både får medvirke på innhold og bli personlig involvert i rammene for leken. De bør få være med på å bestemme lekemiljøet, roller, regler og mulige handlinger. I rammeleken skal alle få mulighet til å delta på varierte aktiviteter som inngår som en naturlig del av leken. Avisleken fungerer som en selvstendig stasjon, for her er det barna som skal styre leken. Elevene kan for eksempel lage ulike redaksjoner hvor de kan skrive nyheter, annonser, værmeldinger eller anmelde spill eller bøker. De kan også klippe og lime fra aviser og blader.
Konstruksjon- eller lekestasjon
For mange elever kan det å få bygge eller konstruere med klosser eller lego være en fin selvstendig aktivitet, og for de yngste elevene bør det også være rom for å medvirke hva slags lek de ønsker å leke på denne stasjonen.
Lesestasjon
Elevene kan her ha tilgang til variert og tilpasset litteratur, og da gjerne med ulike lese- og skriveoppdrag.
Stasjonene kan tilpasses til de temaene man ellers jobber med, og man trenger ikke å ha de samme stasjonene hver gang. I den nye lærerplanen er også medvirkning og utforskning sentrale prinsipp. Hvordan kan dere legge til rette for at det også blir en naturlig del av stasjonsarbeidet?
Veiledet skriving i praksis
Denne filmen fra Charlottenlund barneskole viser hvordan veiledet skriving kan foregå i praksis.
Som tidligere nevnt så er skrive- eller veiledningsstasjonen selve «hjertet» i denne metoden, og selvstendige stasjoner blir her brukt for å gjøre det mulig å gjennomføre veiledning i mindre i grupper. Et alternativ til en rekke stasjoner, kan være at elevene får et arbeidsprogram hvor de kan få medvirke i valg av aktiviteter og når de ønsker å gjennomføre dem. På dette arbeidsprogrammet (kan utformes som en blomst, pyramide, tankekart og så videre), kan gjerne noen av de aktivitetene som ble presentert under stasjonsarbeid stå. Denne organiseringen vil for eksempel kunne egne seg godt på 2. trinn når de fleste elevene har lært seg bokstavene, og dermed er mer selvstendig under lesing og skriving.
Referanser
- Broström, S. (2002). Børns lærelige leg Psyke & Logos(23), s. 451-469.
- Gibson, S. A. (2009). An Effective Framework for Primary‐Grade Guided Writing Instruction. The Reading Teacher, Vol. 62, No. 4, 324-334 https://www.jstor.org/stable/27699696.
- Klæboe, G. & Sjøhelle, D. K. (2013). Veiledet lesing og skriving i begynneropplæringen. Cappelen Damm Akademisk.
- McTigue, E. & Uppstad, P.H. (2019). Spelereglar for digitale lesespel.
Norsklæreren.