Snakkehjørnet – systematisk språkarbeid i barnehagen
Personalet skal invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål sier Rammeplanen.
Å gi barn nok tid til å delta i samtaler sammen med andre barn og voksne kan være vanskelig i barnehagen. «Det er ikke skadelig for barn å snakke, men det er galt av oss å ikke lytte» (Raundalen og Schultz, 2011). Det er mange barn som ønsker å bli hørt og det kan være svært utfordrende for pedagogene å sørge for at alle barna får mulighet til å delta i samtaler. Alle barn har ulike forutsetninger for å kommunisere med andre barn og voksne. Barn utvikler evne til å delta i samtaler blant annet gjennom turtaking i samspillet med foreldrene i tidlig småbarnsalder. Når foreldrene kommuniserer med smil og kroppsspråk allerede fra spedbarnsalderen, legger de grunnlaget for barns utvikling av intersubjektivitet. Intersubjektivitet innebærer at begge parter har oppmerksomheten rettet mot hverandre og tilpasser seg den andres uttrykk (Gjems, 2016). Barnehagepersonale har ansvar for å støtte og legge til rette for at alle barn kan delta i samtaler og oppleve seg anerkjent av andre barn og voksne i barnehagen (Rammeplanen, 2017). En måte å jobbe med dette på kan være å sette av tid til Snakkehjørnet.
I Snakkehjørnet samtaler en liten gruppe barn sammen med en voksen. Det kan ofte være nok med to-tre barn sammen, slik at de lettere klarer å lytte til hverandre. En samtale kan være et språklig samspill der deltakerne har felles fokus (Nino og Snow, 1996 i Gjems, 2016). En forutsetning for å kunne inngå i slike samtaler er at to eller flere deltar i en felles språklig interaksjon omkring en hendelse eller en opplevelse. Snakkehjørnet er en arena der barna kan snakke om det de selv ønsker, for eksempel om politiet er farlig, finnes Kaptein Sabeltann eller hvordan føles det å sette tunga fast i metall. Personalet kan ha med seg ei bok, fortelling eller et bilde som kan være igangsetter for samtalen. Pedagogen støtter barna med hvordan de kan lytte til hverandre og respondere på deres innspill, samtidig som de deler egne innspill og tilbakemeldinger. Barnets stemme anerkjennes på denne måten, og det legges til rette for vennskap og utvikling av sosial kompetanse i barnegruppen. Undring og refleksjon i dialog med andre er sentralt i barns danningsprosess og legger grunnlag for at alle barn kjenner seg verdsatt i fellesskapet. På den måten kan barnehagen jobbe med å fremme en inkluderende praksis, forebygge mobbing og utenforskap og bygge sterke barnefellesskap.
Tips
- Utdanningsdirektoratet har laget en kompetansepakke om Trygt og godt barnehagemiljø. Pakken gir ansatte i barnehagen støtte i å arbeide kontinuerlig og systematisk med å fremme et trygt, godt og inkluderende barnehagemiljø.
Barnehagesektoren jobber for tiden med Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Snakkehjørnet kan være et godt tiltak som kan iverksettes for at barnehagen lykkes med dette arbeidet.
Ansatte i barnehagen kan oppleve det som utfordrende å opprettholde en god språklig interaksjon med ei lita barnegruppe. Det er ofte noe man må øve på og jobbe med over tid. En av de viktigste forutsetningene for å lykkes med Snakkehjørnet er å etablere gode relasjoner med barna. Hvordan ansatte snakker med barna, har stor betydning for deres opplevelse av trygghet, likeverd, læring og selvverd. Samtalene som skjer mellom voksne og barn i barnehagen legger grunnlag for deres språkutvikling og språkforståelse. Hvordan man snakker med barn kan ikke læres som et sett med punkter eller en oppskrift man må forholde seg til. Det handler om hva den voksne tenker om samtalen og det som skjer i den, en slags «tenknikk» som innebærer å være bevisst måten vi møter barn på (Øhman, 2016). Pedagogisk bevissthet hos personalet handler om å møte barn med ekte nysgjerrighet, respekt og gjensidig dialog, organisering og ledelse, selvinnsikt og evne til refleksjon.
Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap. Barnehagen skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og følges opp.
Hvordan komme i gang?
- Finn et sted der dere ikke blir forstyrret av andre.
- Ha med to til tre barn.
- Ha med noe som kan sette i gang samtalen, for eksempel ei bok, et bilde eller ei fortelling.
- Vær oppmerksom på at du som voksen ikke «tar over» samtalen.
- Husk at dette er barnas arena!
- Observer, støtt og veiled hverandre i personalgruppen. Å jobbe med Snakkehjørnet kan være en del av barnehagens kompetanseutvikling, for eksempel i Rekomp.
Tips
Personalet må tenke på hvordan de kan komme i dialog med barna. Dette kan gjøres ved å stille åpne spørsmål som får barn til å reflektere og undre seg? Spørsmål som man ikke allerede vet svarene på. Bruk spørreordene HVA, HVORDAN, HVEM og NÅR.
Hvordan tar man barnas initiativ på alvor og involvere alle i gruppa? Snakkehjørnet handler i høy grad om barnas mulighet for å ytre seg, bli hørt og delta. Barnas demokratiske erfaringer begynner i barnehagen. De skal lære å være sammen, lære at det er bra å ha en mening og at deres forslag og innspill har betydning. Men det er ikke alltid man er enig, og hva gjør man da? Her har personalet en viktig rolle i å gi barna den støtten de har behov for. Snakkehjørnet er en fin arena for å trene på nettopp det å bli hørt, og delta i fellesskapet.
Forberedelse
Lag en fremdriftsplan! Da blir det mer gjennomførbart i en hektisk hverdag.
- Mål: Hvilke mål har vi for snakkehjørnet? Hva ønsker vi å oppnå? Det kan være å vente på tur, sette ord på følelser og hendelser, lytte til hverandre og så videre.
- Rammer: Hvem skal gjennomføre snakkehjørnet? Hvor mange barn skal være med om gangen? Hvor ofte skal den gjennomføres? Hvilke tema kan passe? Hvor skal snakkehjørnene gjennomføres?
- Foreldresamarbeid: Involver foreldrene i forhold til temaer som skal bli tatt opp i snakkehjørnet, slik at de er forberedt og lettere kan ta imot barnas tanker og undringer i etterkant. Endel foreldre kommer også med ønsker på tema, for eksempel krangling mellom venner, mareritt, skilsmisse og så videre.
Gjennomføring
Bruk visuelle hjelpemidler (triangulering) som metode for å holde på dialogen og skape felles fokus. Det kan være en bok eller fortelling med aktuelt tema, bilder, en tegning og lignende. Det kan være hensiktsmessig å ha planlagte temaet i snakkehjørnet (kroppen min, følelser, hemmeligheter, hvordan blir vi til, vennskap, hva gjorde de i helga…), eller barna kan selv komme med ønsker. Et tips er å ha fokus på følelser og hvordan de uttrykkes. Benevning av ulike følelser, bli kjent med hva som kjennetegner dem og hvordan de kjennes i kroppen. Man kan for eksempel spørre: «hvordan føles det i kroppen når vi er lei oss?»
Til de eldste barna kan man stille filosoferende spørsmål Som «hva tenker dere når jeg sier ordet HIMMEL eller KONGE?»
Evaluering
Det er viktig å jevnlig evaluere arbeidet som gjøres i Snakkehjørnet. Hvor og når skal evalueringsarbeidet skje? Hvordan det skal gjøres og dokumenteres? Hvem har ansvaret?
Aktuelle ressurser
Snakkehjørnet – om vanskelege kjensler
Nyhendebilete er for tida sterkt prega av krigen mellom Ukraina og Russland. Vaksne rundt barna er opptekne av dette, og barn heilt ned i barnehagealderen får med seg kva som skjer.
Å sette ord på vanskelige følelser
Hvordan kan barnehagen jobbe med barnelitteratur som utgangspunkt for gode samtaler?
Bilder som utgangspunkt for samtaler
I dag er temaet gråt. Hvorfor gråter vi? Hva skjer med kroppen når vi gråter? Hva er tårer?
Tips
-
Barne-og ungdomspsykolog Magne Raundalen har i hele sin karriere vært opptatt av voksenrollen i møte med barn. Det var han som i sin tid lanserte begrepet Snakkehjørnet. Som psykolog er Raundalen særlig opptatt av barn som opplever kriser, men han er også en talsmann for at man må gi alle barn muligheten til å uttale seg. I likhet med voksne, opplever alle barn utfordringer i livet, og har behov for å fortelle om sine opplevelser. Raundalen har i hele sitt voksne liv vært opptatt av at voksne, også pedagogene i barnehagen, har ansvar for å støtte barn ved å gi dem muligheten til samtale.
-
Sammen med Jon-Håkon Schultz har han skrevet boken Barn av virkeligheten, 2011.
Denne ressursen er utviklet i samarbeid med Helene. Hun er pedagogisk leder i Romolslia barnehage, og har mye erfaring med Snakkehjørnet.
Kilder
- Gjems, L. (2016). Barnehagens arbeid med tidlig litterasitet- på barns vilkår. Fagbokforlaget.
- Öhman, M. (2016). Samtaler og samspill med barn. Mer enn bare snakk. Pedagogisk forum.
- Rammeplan for barnehagen (2017). Utdanningsdirektoratet.