Meningsfull bokstavlæring

I denne ressursen vil vi vise hvordan skolen kan tilrettelegge for meningsfull bokstavlæring fra skolestart.

Barn viser tidlig at de ønsker å samhandle gjennom skrift. Gjennom å skrive og tegne utforsker de skriftspråket, og etterligner skrift de omgir seg med. De yngste skriverne har ofte et formål og en mottaker for skrivingen sin, og skriver bursdagskort, handlelister, plakater, beskjeder og invitasjoner. De er med andre ord motiverte for å bli skriftkyndige.

I skolen må elevene få erfare at det å skrive handler om å utforske og oppdage skriftspråket gjennom formålsrettet skriving. Bokstavene er språkets byggesteiner og elevene må få tilgang til alle bokstavene så tidlig som mulig slik at de kan bruke dem når de ønsker å uttrykke seg gjennom skrift, både i lek og i mer styrte skriveaktiviteter. Ved skolestart er det ulikt hvilken bokstavkunnskap elevene har. Elever som allerede kjenner mange bokstaver kan være usikre på bokstavlyden og hvordan bokstaven formes. Elever som ikke har oppdaget det alfabetiske prinsipp trenger å bli kjent både lyd, tegn, form og skriveretning. Gjennom å anerkjenne at skribleskrift også har et budskap får elever som ikke har forstått det alfabetiske prinsipp en opplevelse av at de kan være deltakere i skrivefellesskapet.

I rammeplanen for barnehage står det at barnehagen skal bidra til at barna utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter. I barnehagen er det vektlagt at det skal arbeides med språk, og ved skolestart har derfor barna allerede hatt mange møter med skriftspråket. Med andre ord kan mange barn allerede lese og skrive når de starter på skolen. Hvordan kan skolen ivareta den kompetansen barna innehar når de kommer inn skoleporten for første gang?

Bokstavlæring gjennom korte bokstavmøter

Bokstavmøtene må tilpasses de ulike elevene man har i sin klasse. Hovedformålet med bokstavmøtene er å gi elevene tilgang til bokstavene slik at de kan bruke dem i meningsfulle lese- og skriveaktiviteter fra skolestart.

For at elevene skal bli trygge på bokstavene kan det være fint at de får korte møter med for eksempel to bokstaver i uka i tillegg til annen skiftspråklig utforskning. Ved gjentatte møter vil elevene få automatisert både fonem- og grafemkunnskapen, og gjennom meningsfull skriving vil de gradvis tilegne seg stadig mer skriftspråklig kompetanse.

Denne filmen viser et eksempel på hvordan en lærer gjennomfører en kort bokstavinstruksjon for at elevene skal få kjennskap til bokstavens lyd, tegn og hvordan den formes.

Bokstavlydhjelper

En bokstavlydhjelper kan være en god støtte for elevene når de skriver. Her finner de bilder som illustrerer førstelyden i ordet, og viser vei til bokstavtegnet. Vi har sett førstetrinnselever som aktivt bruker bokstavlydhjelperen når de skriver, og at de støtter hverandre for å finne de bokstavene de trenger for å uttrykke det de ønsker å formidle i teksten sin.

Formingsaktiviteter kan gjerne knyttes til bokstavmøtene. Elevene kan for eksempel kan lage en fisk for å illustrere bokstaven F, og en mus for å illustrere bokstaven M. På samme måte som bokstavlydhjelperen kan disse formingsuttrykkene gi elevene støtte til å finne lyd og bokstavtegn ved at de synliggjøres i læringsarealet.

F for fisk. Kunst og håndverk. Forming. Bokstavlæring.

Tradisjonelt sett har elevene brukt mye tid på å forme bokstavene i plastelina eller i silkepapir. Dette tar mye tid, og kan oppleves som lite meningsfullt for enkelte elever. Derfor anbefaler vi isteden at elevene får bruke bokstavene funksjonelt når de skriver egne tekster.

Bokstavprogresjon

Det bør ikke forventes at elevene skal ha lært seg alle bokstavene til jul på første trinn. Her kan det være stor variasjon innad på trinnet. Det kan være noen elever som fortsatt er usikre på bokstavene ved skolestart på andre trinn, og for disse elevene må vi unngå at de opplever stress og forventninger knyttet til at dette allerede skulle vært innlært. Elever som av ulike grunner strever med bokstavinnlæringen trenger anerkjennelse for den skriftspråklige kompetansen de har, og støtte til videre utvikling.

Hva som er ideell bokstavprogresjon og bokstavrekkefølge kan diskuteres. Det kan også variere fra barn til barn (grunnet forkunnskaper, interesser og bokstaver i barnets- og familiens navn og så videre). Her er noe det kan være lurt å tenke over:

Trygg foresatte på at bokstavene vil bli repetert mange ganger, og at de ikke skal bli urolige dersom barnet ikke lærer alle bokstavene ved første gjennomgang (for eksempel første gang de står på ukeplanen).
God bokstavkunnskap kjennetegnes av at elevene raskt gjenkjenner bokstaven og kan si hva den heter, at koblingen bokstav-bokstavlyd er automatisert og at elevene kan skrive bokstaven hensiktsmessig. Skolen har plikt til å iverksette intensiv opplæring når elevene, til tross for mange møter med bokstavene, strever med å lære seg bokstavens lyd og form (fonem og grafem).
Dersom man bruker et læreverk kan det være hensiktsmessig å bruke bokstavrekkefølgen til det aktuelle læreverket.
Det kan også være lurt å spre formlike og lydlike bokstaver litt fra hverandre i tid, slik at elevene har sikker kunnskap om den ene (for eksempel b) når den andre (for eksempel d) introduseres.