Å sette ord på vanskelige følelser
Hvordan kan barnehagen jobbe med barnelitteratur som utgangspunkt for gode samtaler?
Prosjektleder Hannah T. Clifford beskriver i denne ressursen hvordan barnehagen jobbet med litteratur som utgangspunkt for samtaler om følelser.
De ansatte har i forbindelse med arbeidet med Språkløyper lært om førlesing, lesestopp og etterarbeid/bearbeiding etter lesing. Vi har også lært oss hvilke bøker som er gode å bruke til ulike tema i hverdagen. De gode bøkene støtter språkinnlæringen ved at de engasjerer barna gjennom spennende innhold og illustrasjoner. De gir oss mye å snakke sammen med barna om, og bøkene brukes som grunnlag for samtale og refleksjon. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter (Rammeplan for barnehagen, 2017). Det er ved at barna bruker språket, snakker, samtaler og reflekterer at utvikling skjer, og språket deres blir til. Vi har lest mange bøker de siste årene. Noen bøker er likevel annerledes fordi de tar opp vanskelige tema som de fleste barn ikke møter i livet sitt. Dette er bøker som omhandler tema som kan være viktige å få snakket om for alle.
Ronja setter ord på følelsene sine
Ronja er fire år og er et barn som er litt annerledes enn de andre. Hun kan noen ganger ha vansker med å sitte i ro under samling eller høytlesning. Det kan virke som hun strever med å få med seg innholdet i det vi snakker om og hun bidrar følgelig ikke så mye i samtalene våre. Hun forteller likevel mye fra hjemmet i andre situasjoner, der premissene for samtale er lagt av henne selv. Hun vil gjerne sitte i fanget og snakke og søker mye voksenkontakt. Hun vil holde oss i hånden og ha klem ofte.
En dag da vi skulle på tur fikk jeg holde Ronja i hånden. Da fortalte hun om en vanskelig opplevelse hun hadde hatt hjemme. Far hadde vært sint på mor. Ronja viste tydelige tegn på at hun hadde vært redd, men det var vanskelig for henne å finne ordene. Hun forsøkte gjentatte ganger de neste dagene å sette ord på opplevelsene sine.
Senere den samme uka reiste vi til biblioteket for å låne bøker. Der valgte jeg boka Liten av Stina Wirsen på bakgrunn av Ronja sine opplevelser hjemme og det hun strevde med å sette ord på i våre samtaler. Boka ble lånt med til barnehagen og brukt i lesestunden samme dag. Liten handler om Liten som bor sammen med Ene og Andre. Ene og Andre krangler på dumme dager, slik at Ene forsvinner og Andre bare gråter under dyna og ikke vil eller kan ta vare på Liten. Heldigvis bor Noen like ved, sånn at Liten ikke blir helt alene. I barnehagen er også Store, som Liten forteller om det vonde til, sånn at Liten og Ene og Andre får hjelp og de dumme dagene blir borte.
Lesestund som engasjerer
Vi hadde ei veldig fin lesestund sammen, der barna var engasjerte og hadde fokus på boka. De hadde ikke hørt boka før, noe som gjorde det ekstra spennende. Boka hadde mange levende bilder og lite tekst, noe som gjorde det lettere for barna å følge med. Når vi bruker lesestopp i lesestundene får barna dele det de har lyst til. Dette førte til fine samtaler underveis der barna fikk uttrykke følelsene sine.
Barna ga uttrykk for at de hadde sympati med Liten:
–Det er ikke lov å gå fra barna sine!, sa Nora på fire år.
–Stakkars Liten!, sa Erik på tre år.
Barna åpnet seg mer og mer ettersom vi leste, og de kom med eksempler fra deres egne familier:
–Noen ganger sier mamma at hun blir gal av pappa, sa Jenny på fem år.
–Min mamma og pappa krangler så mye at jeg har to hus, sa femåringen Marius.
Noen ville også si fra om at de ikke hadde det slik som Liten hjemme hos seg:
–Mamma og pappa er glad i meg, sa Anna på fem år.
–Mamma og pappa krangler aldri, tilføyde femåringen Ali.
Fordi Liten fortalte det vonde og vanskelige til Store på slutten av boka, så kunne Store hjelpe Liten, og barna viste tydelig lettelse over at det gikk bra med Liten tilslutt.
–Å! Nå kan jeg være glad igjen!, ropte fireåringen Gitte lettet ut.
Under hele lesestunden fulgte Ronja nøye med, noe som var litt uvanlig for henne. I motsetning til de andre barna, sa hun ikke et ord, men øynene hennes var hele tiden på boka. Da vi avsluttet lesestunden gikk hun sammen med de andre barna for å leke. Etter ei lita stund kom hun tilbake og satt seg i fanget mitt. Jeg spurte henne om hun likte boka. Da så hun på meg med et lite smil om munnen og sa –Mhm, men du? Pappa er ikke sint mer.
Barna har ulike erfaringer
Noen barn kjenner igjen problemstillingene fra denne typen bøker fra egne liv, mens for andre er det helt ukjent. Derfor må man som voksen være forberedt på at barna stiller med forskjellige forutsetninger, og at de stiller spørsmål ut ifra deres egne erfaringer. Dersom vi lager rom for det, stiller barna mange spørsmål, og vi må være forberedt på å svare på spørsmålene deres. Bøker som handler om utfordrende tema innbyr til samtale om det barna er opptatt. De kan øve seg på å sette ord på følelser som bare ligger som en klump i magen. Gjennom lesingen og tilhørende samtaler kan barna se at det er mulig å snakke med voksne om det som er vanskelig, og at de også kan få hjelp til å fortelle.
I boka om Liten må Liten legge seg selv. Da vi kom til den delen i boka, der Liten kommer hjem fra Noen og Ene er borte og Andre ligger i senga, spurte Ella på fire år
–Hvorfor må han det?
–Mammaen er jo der?
Da snakket vi om at voksne også kan bli lei seg, akkurat slik som barn blir. Og at når man er lei seg blir man liksom så tung inni seg at man ikke orker noen ting. Men likevel er det ikke riktig at Liten må legge seg selv. Det er ikke barna sin feil at den voksne er lei seg, og foreldrene må passe på barna sine uansett.
Bøkene legger ikke ordene i munnen på barna, og det skal heller ikke de voksne gjøre, men vi må være tydelig på hva som er greit og ikke greit. I boka om Liten er det ikke greit at Liten må være alene fordi foreldrene forsvinner eller er så lei seg at de ikke kan passe på han. Og det er greit å fortelle om det som er vondt og vanskelig til noen andre.
Noen barn, som Ronja, bringer med seg sterke inntrykk og opplevelser til barnehagen. Gjennom bøkene og tilhørende samtaler kan barn som Ronja få bearbeidet og satt ord på det de føler. De kan også få hjelp til å nyansere inntrykk og følelser, gjennom karakterer i bøkene som opplever det samme som de selv har opplevd. De er jo ikke alene om å føle det slik! Hos andre igjen kan selve boka være det sterke inntrykket. Det er viktig å la barna uttrykke sine tanker og assosiere fritt mens man leser. Gjennom lesestopp underveis hjelper vi barna å sette ord på, bearbeide og nyansere sterke opplevelser og inntrykk. Bøker som omhandler noe så vondt og vanskelig som Liten, engasjerer barna i stor grad, og det blir fine samtaler som barna får mye ut av.
Å lytte, å se og anerkjenne barnas opplevelser
Vi spiser frokost på barnehagen. Det er meg og tre barn rundt bordet. Døren går opp og Ronja kommer inn. Vi som sitter ved bordet sier hei, men Ronja svarer ikke. Jeg ser på hele henne at det har vært en dårlig morgen. Hun ser lei seg ut og ser meg rett i øynene, men sier ikke noe. Hun kryper opp i fanget. Bak henne ser jeg at pappaen hennes står og tar på seg skoene. Hun vil ikke si hadet. Jeg sier til henne at jeg ser at hun er lei seg i dag og at hun godt kan fortelle det til meg. Hun vil ikke. Hun sitter lenge i fanget. På slutten av måltidet ombestemmer hun seg og begynner å fortelle. I dag tidlig sa storebror at hun var stygg. Jeg trøster henne og sier at det er hun ikke, hun er ei fin jente, og søsken sier dumme ting til hverandre noen ganger. De kan erte og krangle, men er glade i hverandre likevel. Hun nikker til slutt, og jeg foreslår at hun kan lete etter en bok som jeg kan lese til henne. Like etter kommer hun med boka hun har valgt. Det er Hvem er søt? av Stina Wirsén.
