Bilder som utgangspunkt for samtaler
I dag er temaet gråt. Hvorfor gråter vi? Hva skjer med kroppen når vi gråter? Hva er tårer?
Barna setter seg godt til rette for å se på bilder som framvises ved hjelp av en PowerPoint-presentasjon som en av de ansatte har laget. I dag er temaet gråt. Hvorfor gråter vi? Hva skjer med kroppen når vi gråter? Hva er tårer? Dette er spørsmål som barna ivrig diskuterer og kommenterer underveis. Rammeplanen for barnehager (2017, s. 55) sier blant annet at: Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar.
Utforskende samtaler
Bilder av både voksne og barn som tydelig viser ulike sinnsstemninger gjør at praten om gråt raskt kommer i gang. Bildene viser personer som er lei seg, redde, triste, glade og sinte. Vi gråter når vi slår oss. Hvis man får kjempevondt, da kan man plutselig begynne å skrike. Hvorfor skjer dette da? spør den voksne. Det er hjernen som bestemmer det. Det er nesten som ei lita datamaskin inne i hodet, sier Anna. Men æ bare skrik når æ vil, svarer Lars. Hjertet mitt dunker når æ skrik, sier Julie. Hanne som leder aktiviteten anerkjenner barnas innspill. Hun gir hvert enkelt barn respons på det de sier underveis både verbalt og non-verbalt med blikk, smil og tydelige nikk med hodet. Hun bekrefter at det barna sier er riktig, og det er deres tanker og følelser rundt temaet som løftes frem videre i samtalen. I følge Gjems representer barns aktive språklige deltakelse i samtaler med voksne et sentralt grunnlag for å støtte og stimulere deres språklæring, kunnskapsbygging og tekstkompetanse i barnehagen (Gjems, 2011).
Slike samtaler må følges opp. Her er det tydelig at Hanne ønsker å være lydhør og er bevisst sin rolle som språklig modell. I presentasjonen møter barna også ordene gråt, krokodilletårer og tårer. Barna stopper opp og lyderer ordene sammen. Alle i førskoleklubben viser at de har god bokstavkjennskap, og er ivrige med å vise det gjennom å si lydene til bokstavene de gjenkjenner. Sammen klapper de stavelsene i ordene. De bruker god tid på å telle hvor mange stavelser det er i ordet krokodilletårer. Det tar tid å bli enige, men Sondre som elsker tall og regnestykker skjærer igjennom og sier: æ e ekspert på tall og det er seks klapp. De andre stoler på han, og de kan nå gå videre til neste bilde.
Tårer er saltvann …
Tårer kjæm når noe er trist eller når man slår seg, sier Kristian. Hanne spør hva en tåre er. Tårer er vann som kjæm ut fra øynene, det er saltvann! svarer Lars. Anna følger opp Lars sitt innspill; æ har smakt på de, det smakt surt. Denne tilnærmingen til hva tårer er lar også barn vise at de har god kunnskap om den mer naturfaglige siden av temaet. De har også god kjennskap om hvilken funksjon tårer har for mennesket. Tårene renser øynene hvis vi har vondt i de eller at det er sand og stein inn på de, forklarer Lars til de andre som følger spent med. Skal vi bytte bilde snart? lurer Julie på.
Hanne venter litt før hun sier at det finnes noe som heter gledestårer også. Det er ikke bare slik at vi mennesker bare gråter når vi er triste eller lei oss sier hun. Dette synes barna er litt rart, men er enige om at det er mulig at man faktisk kan le så mye at man begynner å gråte. Når de voksne i barnehagen er med på å utforske begreper og fenomener sammen med barna på deres premisser, er dette med på å utvikle barnas forståelse og kunnskap om temaet.
Hva skjer når vi bruker krokodilletårer?
Plutselig bryter barna ut i latter over neste bilde som viser ei krokodille som gråter. Det spruter tårer ut av øynene til krokodillen, og det kan vel ikke stemme vel? Hanne ber barna sette seg godt til rette for nå skal hun fortelle en liten historie om krokodillen som gråt for å lure til seg noe godt. Denne fortellingen var gjenkjennbar for barna.
Æ fikk Nugatti på brødskiva når æ brukt krokodilletårene mine, sa Kristian. Æ har hatt krokodilletårer, og får godteri hele tida når æ gjør det, sa Lars. Julie kunne fortelle at det gikk ikke så bra med henne:æ prøvd å skrik for å få godteri, men æ fikk det ikke likevel. Ja, sånn kan det gå når man prøver å lure noen med å gråte. I dag skal jeg lure mammaen min med lure-tårene mine, krokodilletårene, når æ kjæm hjem, kunne Sondre fornøyd meddele til de andre barna.
Hva skjer med kroppen vår når vi gråter?
Det bobler i magen, man blir varm og blir knallrød, utbryter Anna. Hun reiser seg for å vise hvor rød hun kan bli i ansiktet når hun tar i og later som om hun blir sint. Hanne oppfordrer alle til å reise seg og vise med kroppen hvordan det er når man er sint, trist, glad, redd eller furten. Jenta på bildet har furteleppe, sier Julie plutselig. Hva er det da? Alle prøver å vise hvordan leppene blir når man furter eller gråter. Dette fremkaller latter. Det er gøy å bruke kroppen til å vise hvordan man føler seg. En forteller at han begynner å skjelve når han gråter, noe flere nikker støttende til. Noen ganger blir æ så sint på søstera mi, da blir æ som en okse, Kristian viser de andre hvordan han blir og later som om han har horn på hodet og stanger rundt omkring i rommet samtidig som han lager dype knurrelyder. Å la barna dramatisere i tillegg til å ta i bruk det muntlige språket kan være bevisstgjørende for hvordan de kommuniserer på ulike måter. Barna ser at det er mange måter å utrykke følelser, tanker på og at det verbale språket kan støttes ved bruk av det non-verbale.
Det er ikke bare følelser som fremkaller tårer
Bilde av en løk og et bål kommer fram på veggen, og barna begynner å prate i munnen på hverandre. Når æ skjær løk, så får æ vondt i øynene og da kommer det tåra, fordi den lukte så sterkt, sier Kristian. Æ får kjempevondt i øynene når vi tenner bål, røyken er så sterk at det svir og tårene mine kommer, nesten roper Lars. Det summes rundt bordet og samtalen dreier seg om turer og bål, noe de har førstehåndserfaringer med og derfor lett kan relatere til sin hverdag i barnehagen. I Rammeplanen er det fremhevet at personalet i barnehagen skal gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd (Rammeplan 2017 s. 53).
Gråter dyrene på samme måte som oss mennesker?
På slutten av samlingen viste Hanne bilder av katter og hunder som gråter eller ser lei seg ut. Flere av barna beskrev det de så og sammenliknet dyrene med vår måte å utrykke følelser på. Hanne fortalte litt om hvordan dyrene gråter før barna lagde katte- og hundelyder. Min hund logrer med halen sin når den er glad, og den lager pipelyder når den ikke er så glad, sa Lars som har en gammel hund på 15 år. Mammaen min ble veldig lei seg da hunden vår døde, kommenterte Julie. Så fulgte det noen betraktinger rundt døden. En ting er sikkert kom det plutselig fra Anna: Man kan bli lei seg når man blir dumpet av kjæresten sin, og da kommer tårene i full fart nedover kinnet. Med denne betraktningen avsluttet bildepresentasjonen og samtalen.
Fra det muntlige til tegning og skrift
I denne barnehagen brukes digitale verktøy som et supplement til alle andre arbeidsmåter for å gi barna et rikt og allsidig leke- og læringsmiljø. Til denne aktiviteten fungerte bildepresentasjonen som et godt utgangspunkt for barnas undring og deltakelse i samtalen, noe som er i tråd med rammeplanens føringer om at barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring (Rammeplan 2017, s.44).
Samlingen ble avsluttet med at barna skulle prøve å tegne seg selv når de gråter. I tillegg til å tegne ville alle barna skrive ord og bokstaver. De ble nok inspirert av at Hanne avsluttet bildepresentasjonen med å skrive ord fra barnas betraktninger om det å gråte. Til stor begeistring leste de hva de hadde skrevet med stor innlevelse for hverandre noe som fikk latteren til å runge høyt på barnehagen denne dagen. Her var det er ikke langt mellom latter og gråt.
NB!
Kilder
- Liv Gjems og Gunvor Løkken (2011). Barns læring om språk og gjennom språk. Cappelen Damm.
- Rammeplan for barnehager (2017). Kunnskapsdepartementet.