Forsking på standpunktvurdering

Implementering av nye læreplanar er ein kompleks prosess som involverer endringar i det faglege innhaldet og i pedagogiske tilnærmingar. Men korleis blir vurderingspraksisen påverka?

To barnehagelærere på kurs hos Skrivesenteret

Forskarar frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU arbeider med å sjå nærare på praksisar og prosessar i standpunktvurdering, og korleis intensjonane i læreplanane blir omsette til praksis. Resultatet av studien kan mellom anna gi informasjon om korleis skuleleiarar og avgjerdstakarar bør leggje til rette og støtte lærarar i omstillingsprosessar.

Prosjektet er todelt: Den første delen går ut på å finne ut korleis lærarar nyttar vurderingstekstane i læreplanane og kjenneteikna på måloppnåing når dei vurderer elevane sine. I den andre delen skal forskarane undersøkje kva som kjenneteiknar praksis og prosessar i standpunktvurdering.

Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet og blir koordinert av Skrivesenteret. Senteret bidreg òg med forskingsdesign og innsamling og analyse av data.

For å svare på forskingsspørsmåla i prosjektet vil vi gjennomføre spørjeundersøkingar med 100–150 lærarar per fag. Tre skular på ungdomstrinnet og tre skuler frå vidaregåande skule skal delta som case-skular. Lærarane og skuleleiarar ved desse skulane vil delta i gruppeintervju. Forskarane vil i tillegg observere kva som skjer i karaktermøte i dei ulike faga. Dei skal òg analysere dokument som vurderingsplanar, oppgåver, kriterium, rettleiingar og fagplanar.

Studien har til no undersøkt praksisar og prosessar for lærarar i ungdomsskule og vidaregåande skule i faga norsk, matematikk, naturfag, musikk (berre ungdomsskule) og helse- og oppvekstfag (berre vidaregåande). I 2025 er det desse faga som skal undersøkjast: Samfunnsfag, mat og helse (berre ungdomsskule) og kroppsøving (både ungdomsskule og vidaregåande).

Forskarteam

Forskarane frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU har spisskompetanse innanfor fagdidaktikk, vurderingsdesign, psykometri og skuleutvikling.

Lise Vikan Sandvik, professor, Skrivesenteret, Institutt for lærarutdanning
Henning Fjørtoft, professor, Skrivesenteret, Institutt for lærarutdanning
Gustaf Skar, professor, Skrivesenteret, Institutt for lærarutdanning
Bodil Svendsen, førsteamanuensis, Institutt for lærarutdanning
Egil Galaaen Gjølme, dosent, Institutt for lærarutdanning
Anne Holten Kvistad, førstelektor, Skrivesenteret
Marita Byberg Johansen, universitetslektor, Skrivesenteret
Stine Aarønes Angvik, universitetslektor, Skrivesenteret
Olav Dalsegg Tokle, universitetslektor, Matematikksenteret
Runa Næss Korshavn, universitetslektor, Institutt for lærarutdanning

Kan langtidsoppgåver vere eit godt alternativ til eksamen?

I 2024 skal over 100 vidaregåande skular prøve ut langtidsoppgåve som ein del av undervisninga. Ei forskingsgruppe frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU skal følgje tett med på utprøvinga for å vurdere om langtidsoppgåver kan vere eit godt alternativ eller supplement til eksamen.

Utprøving av langtidsoppgåver er ein del av eit større arbeid Udir skal gjennomføre på vurderingsfeltet. Les meir hos Udir. Eit viktig spørsmål i utprøvinga er om langtidsoppgåvene kan gi elevane større høve til å vise kompetansen sin i tråd med LK20 enn i ein tradisjonell eksamen.

Langtidsoppgåver vart i 2024 prøvd ut i tre fag: Biologi 2, Politikk og menneskerettar og Matematikk 1PY.

Evaluering av langtidsoppgåva blir leidd og koordinert av Skrivesenteret. Vårsemesteret 2024 samla og analyserte Skrivesenteret data om korleis langtidsoppgåva blir gjennomført i dei tre faga. To rapportar frå dette arbeidet er publiserte på nettsidene til Utdanningsdirektoratet:

Delrapport 1, hovedoppdraget: Langtidsoppgaven som alternativ til eksamen – hva viser første utprøving? | udir.no
Delrapport 2, om hjelpemidler: Hjelpemiddelbruk i langtidsoppgaven – hvilke ressurser bruker elevene? | udir.no

Våren 2025 er det ei ny runde med utprøving. Utprøvinga gjeld Engelsk 2 i tillegg til dei tre faga frå første runde.

Forskerteam

Forskarteamet frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU er:

Gustaf Skar, professor, prosjektleiar (Skrivesenteret/ILU)
Lise Vikan Sandvik, professor (Skrivesenteret/lLU)
Henning Fjørtoft, professor (Skrivesenteret/ILU)
Anne Holten Kvistad, førstelektor (Skrivesenteret/ILU)
Trygve Kvithyld, førstelektor (norskseksjonen, ILU)
Runa Eugenie Røttereng Greiner, universitetslektor (Skrivesenteret/ILU)
Anne Grete Heimsjø, universitetslektor (Skrivesenteret/ILU)
Marita Byberg Johansen, universitetslektor (Skrivesenteret/ILU)
Olav Dalsegg Tokle, universitetslektor (Matematikksenteret/ILU).

Det er Utdanningsdirektoratet som finansierer prosjektet, som strekkjer seg over inntil tre år.

Halloween eller allehelgensdag

Her har vi samla ressursane våre til halloween eller allehelgensdag.

Skrivesenteret bidrar på Media & Learning 2023

Konferansen blir halden i Leuven, og vi held eit innlegg om vlogg-prosjekta som er gjennomført på mellomtrinn, ungdomsskule og vgs yrkesfag.

Media & Learning er ein årleg konferanse i Leuven, Belgia. Dei jobbar for å promotere og stimulere til bruk av medieproduksjon for å auke innovasjonen og kreativiteten i undervisning og læring gjennom heile utdanningsløpet i skulen. Skrivesenteret bidreg på årets konferanse, Media & Learning 2023: Where pedagogy meets media, med eit innlegg om vlogg-prosjekta som er gjennomført på mellomtrinn, ungdomsskule og vgs yrkesfag.

På Media & Learning sin nettside kan du lese ein kort introduksjon av prosjekta.

Nordmøre-modellen

Skrivesenteret har siden 2018 vært utviklingspartner i Oppvekstnettverk Nordmøre (ONNM). Det regionale nettverket for oppvekstsektoren består av åtte kommuner som jobber langsiktig om å skape gode og meningsfylte liv for barn og unge.

2016: Grunnlaget for et godt samarbeid

Hvordan ønsker vi at det skal være i barnehager og skoler i 2040?

Dette spørsmålet ble stilt til barn og ungdommer, foreldre, politikere, næringsliv, frivillige organisasjoner, ledere og ansatte i barnehager og skoler på Nordmøre. Svaret på spørsmålet dannet fremtidsbilder og førte til den felles satsningen Sammen skaper vi fremtiden. Formålet med satsningen var å skape gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge. Skulle man lykkes over tid måtte hele regionen samles om dette målet.

Tidligere nestleder i nettverket og nåværende rektor for Surnadal videregående skole Hilde Andersen og kommunalsjef i Surnadal kommune og leder i ONNM Astrid Mogstad Høivik

2018 - 2026: Ni år med kompetanseutvikling

Etter en periode med kartlegging og planlegging ble det bestemt at alle barnehagene og skolene skulle velge seg en til to utviklingslærere. Disse skulle sammen med ledelsen i barnehagen og skolen, arbeidsplasstillitvalgte og kontaktperson hos PPT danne enhetens utviklingsgruppe. Sammen skulle denne gruppen «oversette» og tilpasse fagstoff og mellomarbeid til sine enheter.

Nettverket har tre læringsløyper som kommunene jobber med i tre år. Dette medfører at kommunene til sammen skal være med i et niårsløp, der de hvert tredje år bytter faglig fokus.

De tre læringsløypene heter Språk og skriving, Læringsmiljø og Matematikk. Utviklingslærere fra de ulike kommunene møtes på nettverkssamlinger for å dele gode idéer og bli enige om tiltak som kan komme alle barnehagene og skolene til gode. Det å endre praksis og kultur er et langsiktig arbeid. Det krever også at lederne på enhetene legger til rette for at hele personalet får eierskap til de endringene man ønsker å oppnå.

Det jobbes etter et mantra om at alle skal med, og at alle lagene rundt barn og unge er likeverdige aktører som må kobles på for å lykkes med å nå visjonen Barn og unge som skaper og lever meningsfylte liv.

Skrivesenteret som utviklingspartner

Skrivesenteret leder læringsløypen Språk og skriving. Vi har kompetanse innenfor språkarbeid på barnehagefeltet og arbeid med språk, lesing og skriving i skole. Senterets rolle som utviklingspartner er å støtte, veilede, sette i gang, operasjonalisere visjoner og arbeide sammen med ansatte i kommunene for å nå målsettinger. Vi kommer altså ikke med et fiks ferdig snekra opplegg og planer inn i læringsløypen. Vi skal støtte og veilede der behovene er størst innenfor språk og skriving, og vi skal være motivatorer for utviklingslærere som deltar i læringsløypen vår.

Skrivesenteret har sammen med Matematikksenteret også ansvar for koordinering av Læringsmiljøløypen, der særlig arbeid med relasjonskompetansen hos ansatte er sentralt. Felles for alle læringsløypene er det å utvikle gode, trygge og inkluderende læringsmiljø for alle barn gjennom arbeid med fagområdene i barnehagen og fagene i skolen.

Skrivesenteret leder fem samlinger i året, der faste utviklingslærere fra barnehager og skoler deltar i refleksjonsarbeid. Samskaping og prosess er svært viktige prinsipper i arbeidet med læringsløypene, slik det er i alt nettverksarbeid i regionen.

Straumsnes skole – bærekraftig endring

Endelig har vi en mulighet til å løfte fram det andre kolleger kan.

Kristin Kvande Betten
Utviklingslærer
Straumsnes skole

Som utviklingslærer på Straumsnes skole har Kristin Kvande Betten erfart hva som skal til for å skape en felles forståelse for hva godt språkarbeid er. I filmen forteller hun om å gradvis bli tryggere i rollen sin, og hvordan veien dit har vært. Tre år i læringsløypen har også skapt en kultur for at lærerne jobber tettere sammen. Denne typen langsiktig utviklingsarbeid gir rom for at lærerne får bedre kjennskap til hverandres praksiser – et godt grunnlag for et inkluderende arbeidsmiljø, der alle stemmer blir hørt.

Jente og lærer flirer på Straumsnes skole.

Tingvoll barnehage - barn som pådrivere

Vi har hatt en stor utvikling når det gjelder å lytte til barnestemmen

Anne Nora T. Koksvik
Utviklingslærer og spesialpedagog
Tingvoll barnehage

I filmen forteller utviklingslærer og spesialpedagog Anne Nora T. Koksvik om hvordan barnehagen hennes har endret måten de jobber på etter å ha blitt med i nettverket. Hun beskriver hvordan pedagogene før la opp aktiviteter etter hva de tenkte var best, men at de har blitt flinkere til å følge barnas initiativer og å bygge videre på disse. Hun beskriver mellomarbeidene i nettverket som inspirerende, med tema som er viktige, men at man også må stoppe opp og reflektere over hverdagen i barnehagen. Først da innser man kanskje at endringer har oppstått.

Pedagogisk leder med barn og lek i Tingvoll barnehage.

Veien videre

Erfaringen så langt viser at det er viktig for barnehagene og skolene å skape sammenheng mellom utviklingsarbeidet og det daglige arbeidet. Klarer de dette er sjansen stor for at de vil videreutvikle seg i ønsket retning. Lederstøtte er også sentralt for å holde fokus og prioritere læringsløypearbeidet. Flere nye kommuner er nå i oppstarten til å bli en del av oppvekstnettverket, inspirert av de gode erfaringene i regionen. Hos barn og elever vises også tydelige spor av endring der nye arbeidsmetoder og økt medvirkning i egen læring har blitt en naturlig del av hverdagen.

Oppvekstnettverk Nordmøre jobber for at utviklingsarbeid må være en kontinuerlig prosess der alle aktørene stadig må involveres for å kunne lykkes – sammen skaper vi fremtiden.

Dame lytter til kollega i Nettverk Nordmøre.

Last ned informasjons-hefte!

Les også!

Askøy-modellen

Askøy kommune har satt seg et klart mål om å øke læringsutbyttet for elevene i grunnskolen. En sentral del av arbeidet har vært å innhente både forskningsbasert kunnskap om hva som gir den beste begynneropplæringa og erfaringsbasert kunnskap fra lærere og skoler med gode resultater.

Utviklingsprosjektet i Askøy har vært et samarbeid mellom skoler, skoleeier og Skrivesenteret som eksternt kompetansemiljø.

Les mer

WRAB 2023

Writing Research Across Borders 2023 ble avholdt i Trondheim med Skrivesenteret som medarrangør. Tema for konferansen var «From early literacy learning to writing in professional life».

Om WRAB

International Society for the Advancement of Writing Research (ISAWR) inviterte i februar 2023 til sin sjette konferanse om skriveforsking.

ISAWR består av forskere fra hele verden med interesse for skriving i alle fag, gjennom hele utdanningssløpet, og i livet utenfor skolen. WRAB-konferansen vektlegger utveksling av erfaringer, den siste utviklingen innen skriveforskning og å legge til rette for at internasjonale nettverk og prosjekter kan etableres.

Konferansen gikk over fem dager og samlet nær 600 deltakere fra 46 land.

332082695_2248461801999927_9099367571621507004_n (1)

331425332_1239273973684896_1214477568835474318_n (1)

331767905_1272357506681353_4516152647497481865_n

331398006_925989075518557_4333907179462661076_n

331504783_1871009113248724_1337863337846811015_n (1)

332142262_952065762825755_670683369315849107_n

Hovedtalerne

We read to learn about good writing.

(Karen Harris)

Professor Karen Harris, Arizona State University, holdt et foredrag med tittelen: «Literacy from the Viewpoint of SRSD, an Evidence-based Approach to Writing Instruction from Kindergarten to College: Lessons Learned and Policy Implications». Harris løftet fram såkalt Self-Regulated Strategy Development (SRSD) som tilnærming til skriveundervisning. Mer om SRSD-modellen som skrivestrategi.

Associate Professor Sinead Harmey, University College London, holdt et foredrag med tittelen: «Change over time in young children’s writing: from what to how». Harmey poengterte at det å lære å skrive er komplekst, og at det er viktig å observere hvordan de unge skriver (i tillegg til å vurdere hva de skriver).

Professor Debra Myhill, University of Exeter (UK), holdt et foredrag med tittelen: «Talking, Thinking, Writing: The Importance of Metalinguistic Understanding in Becoming a Writer». Myhill tok opp viktigheten av å fremme en metaspråklig tenkning og samtale i klasserommet, ikke bare for å muliggjøre en forståelse for hvordan vi skriver, men også hvorfor vi tar de valgene vi tar underveis i skriveprosessen.

Professor Mary Macken-Horarik, Australian Catholic University, holdt et foredrag med tittelen: «Thresholds that matter in writing development: An argument from response texts». Macken-Horarik fokuserte på utviklingsterskler i skrivingen til grunnskoleelever som lærer om semiotiske valg i språk og bilder.

Professor Anna-Malin Karlsson, Stockholms universitet, holdt et foredrag med tittelen:«What does multimodality mean for writing research, and for literacy across the lifespan?» Karlson eksemplifiserte hvordan ting kan se annerledes ut gjennom en annen linse – i dette tilfellet gjennom multimodalitet.

Often, we let pupils spend too much time on writing and not enough time on thinking.

(Debra Myhill)

Symposium for Steve Graham

Professor Steve Graham ved Arizona State University, er en av de viktigste skriveforskerne i verden. I over 40 år har han forsket på skriveutvikling, hvordan lære elever å utvikle seg som skrivere på en effektiv måte, og hvordan skriving kan brukes som støtte for lesing og læring. Under WRAB 2023 ble det arrangert et eget symposium til ære for ham og det han har gjort for skriveforskningen.

Postersesjoner

Det var høy aktivitet i mingle-området når poster-presentasjonene pågikk.

Sjøbad, transmaking og andre sosiale aktiviteter

Det ble arrangert flere sosiale aktiviteter som blant annet morgenbad fra Sjøbadet og transmaking. Svært populære tilbud blant våre sporty deltakere!

Tilbakemeldinger fra deltakere

Vi ønsker University of Sydney lykke til som arrangør av WRAB i 2026!

Konferanseprogrammet som PDF.

Uvanleg norsktime blir hylla

– Ein treng ikkje vere flink i grammatikk og rettskriving for å lage ei god historie, seier forfattar og journalist Guttorm Eskild Nilsen. Kreativ skriving bør vere ein fast del av den skrivinga elevane får prøve og får utvikle i skulen, seier senterleiar Arne Johannes Aasen.

Faksimile frå www.nrk.no

Hans Olav Lahlums krimfestival som står bak tiltaket som er ein del av den kulturelle skulesekken, uttaler:

– Målet er å få opp interessen for genren hos dei unge.

Ein jury beståande av fleire krimforfattare, mellom anna Lahlum sjølv, skal gå gjennom tekstane til elevane og plukke ut gode historier. Målet er å gi desse ut i ei bok som blir presentert på krimfestivalen i Tvedestrand i slutten av februar.

– Eg trur det er ein god ide for unge folk å lese og skrive og teste ut eigen kreativitet med krimhistorier. Og håpet med eit sånt eksperiment er at nokon finn ut at dei faktisk kan tenkje seg å skrive ei eller anna form for litteratur, seier Lahlum.

Les heile saka på NRK

Slampoesi i klasserommet

Slampoesi kan være en inspirerende måte å arbeide med lyrikk på. I denne ressursen viser vi eksempel på et arbeid med slampoesi i norskfaget på ungdomstrinnet.

Kortdikt

I denne ressursen finn du eit hefte med ei samling korte modelltekstar i kreativ skriving for ungdomstrinnet. Med heftet følgjer to forslag til undervisingsopplegg.

Dikt som inspirasjon til eiga skriving

Kan dikt skrive av vassekte forfattarar inspirere elevane til å skrive dikt om den merkelege tida vi er inne i?

Utsikt fra. Southbank / London i underlige farger

Her er så underligt…

I dette undervisningsopplegget får elevane utforske den modernistiske livskjensla ved å gjere eit dikt av Obstfelder dagsaktuelt.

Artikkel: The Complexity of Assignment Design

Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes har publisert artikkel med tittelen «The Complexity of Assignment Design: Functional Dimensions and Semiotic Domains in Assignments Designed by Teachers in the NORM-project».

Hvordan formulerer lærere skriveoppgaver til elever på barnetrinnet? Hva kjennetegner oppgaver i ulike fag, og hvem skriver elevene til? Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes fra fagseksjon for norsk og Skrivesenteret er nå ute med en artikkel i tidsskriftet Journal of Writing Research. I artikkelen sammenfatter de flere studier fra NORM-prosjektet og presenterer en helt ny modell for å forstå kompleksiteten i oppgavedesign.

Modell til artikkelen «Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes har publisert artikkel med tittelen «The Complexity of Assignment Design: Functional Dimensions and Semiotic Domains in Assignments Designed by Teachers in the NORM-project».»

Artikkelen er publisert i Journal of Writing Research og kan leses og lastes ned som PDF.

Nytt skrivesenter ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien

I høst fikk vi på Skrivesenteret besøk av en gruppe lærere og elever fra det nyoppstartede skrivesenteret ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien.

Både lærerne og elevene er skriveveiledere på skolens skrivesenter, der alle elevene på skolen komme for å få veiledning på skriveoppgaver, uansett fag og trinn. Elevene og lærerne hadde et tett program i Trondheim. De hadde en dag på campus på NTNU der de fikk innføring i hvordan de skal veilede skriveprosesser, og de fikk prøve seg på å diskutere elevtekster. Dagen etter var de på skolebesøk ved Charlottenlund videregående skole, der de ga veiledning til noen av skolens elever på skriveoppgaver. De ga også en presentasjon av skrivesenteret sitt til lærerne på Charlottenlund vgs.

En videregående skole med et eget skrivesenter

Porsgrunn videregående skole besøkte Skrivesenteret for å dele erfaringer med å ha sitt eget skrivesenter.

Porsgrunn videregående skole har etablert et eget skrivesenter kalt Skrivesenteret PVS. Alle elever kan komme til senteret for å få hjelp til skriving i alle fag. Tolv frivillige elever jobber her som skriveveiledere, i tillegg til tre skrivelærere. Skrivesenteret PVS er det første av sitt slag i Norge. Flere videregående skoler har allerede blitt inspirert av arbeidet skolen gjør med å fremme elevenes skriveferdigheter.