Uvanleg norsktime blir hylla

– Ein treng ikkje vere flink i grammatikk og rettskriving for å lage ei god historie, seier forfattar og journalist Guttorm Eskild Nilsen. Kreativ skriving bør vere ein fast del av den skrivinga elevane får prøve og får utvikle i skulen, seier senterleiar Arne Johannes Aasen.

Faksimile frå www.nrk.no

Hans Olav Lahlums krimfestival som står bak tiltaket som er ein del av den kulturelle skulesekken, uttaler:

– Målet er å få opp interessen for genren hos dei unge.

Ein jury beståande av fleire krimforfattare, mellom anna Lahlum sjølv, skal gå gjennom tekstane til elevane og plukke ut gode historier. Målet er å gi desse ut i ei bok som blir presentert på krimfestivalen i Tvedestrand i slutten av februar.

– Eg trur det er ein god ide for unge folk å lese og skrive og teste ut eigen kreativitet med krimhistorier. Og håpet med eit sånt eksperiment er at nokon finn ut at dei faktisk kan tenkje seg å skrive ei eller anna form for litteratur, seier Lahlum.

Beklager, vi fant ingen innlegg. Vennligst prøv et annet søk.

Artikkel: The Complexity of Assignment Design

Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes har publisert artikkel med tittelen «The Complexity of Assignment Design: Functional Dimensions and Semiotic Domains in Assignments Designed by Teachers in the NORM-project».

Hvordan formulerer lærere skriveoppgaver til elever på barnetrinnet? Hva kjennetegner oppgaver i ulike fag, og hvem skriver elevene til? Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes fra fagseksjon for norsk og Skrivesenteret er nå ute med en artikkel i tidsskriftet Journal of Writing Research. I artikkelen sammenfatter de flere studier fra NORM-prosjektet og presenterer en helt ny modell for å forstå kompleksiteten i oppgavedesign.

Modell til artikkelen «Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes har publisert artikkel med tittelen «The Complexity of Assignment Design: Functional Dimensions and Semiotic Domains in Assignments Designed by Teachers in the NORM-project».»

Artikkelen er publisert i Journal of Writing Research og kan leses og lastes ned som PDF.

Nytt skrivesenter ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien

I høst fikk vi på Skrivesenteret besøk av en gruppe lærere og elever fra det nyoppstartede skrivesenteret ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien.

Både lærerne og elevene er skriveveiledere på skolens skrivesenter, der alle elevene på skolen komme for å få veiledning på skriveoppgaver, uansett fag og trinn. Elevene og lærerne hadde et tett program i Trondheim. De hadde en dag på campus på NTNU der de fikk innføring i hvordan de skal veilede skriveprosesser, og de fikk prøve seg på å diskutere elevtekster. Dagen etter var de på skolebesøk ved Charlottenlund videregående skole, der de ga veiledning til noen av skolens elever på skriveoppgaver. De ga også en presentasjon av skrivesenteret sitt til lærerne på Charlottenlund vgs.

Porsgrunn videregående skole besøkte Skrivesenteret for å dele erfaringer med å ha sitt eget skrivesenter.

Porsgrunn videregående skole har etablert et eget skrivesenter kalt Skrivesenteret PVS. Alle elever kan komme til senteret for å få hjelp til skriving i alle fag. Tolv frivillige elever jobber her som skriveveiledere, i tillegg til tre skrivelærere. Skrivesenteret PVS er det første av sitt slag i Norge. Flere videregående skoler har allerede blitt inspirert av arbeidet skolen gjør med å fremme elevenes skriveferdigheter.

Kurs om overgangen mellom barnehage og skule

Heidi og Iris heldt digitalt kurs om overgangen mellom barnehage og skule i regi av Utdanningsforbundet. Kurset er omtalt på utdanningsnytt.no.

I publikum sat ein av utdanningsnytt.no sine journalisar som på ein fin måte har trekt ut essensen. Les heile saka som har fått tittelen «Dette kan trygge barna i overgangen til skolen».

En spire til bedre overgang

I prosjektet «Bedre skolestart» samarbeider Trondheim kommune med et bredt forskningsmiljø for å gi barn en bedre overgang fra barnehage til skole. Et av tiltakene i prosjektet var å opprette en stilling som overgangspedagog.

Tre jenter i barnehagen viser frem det de har plantet.

I denne ressursen viser vi hvordan Maria Bang jobber for å skape gode relasjoner på tvers av barnehage og skole. Maria har mange års erfaring som pedagogisk leder i barnehagen. I prosjektet Bedre skolestart ble hun ansatt som overgangspedagog på SFO ved Utleira skole.

Det ble utarbeidet en årsplan med flere møtepunkter og aktiviteter som skulle foregå mellom skolen, SFO og to barnehager i skolens nærområde. En av aktivitetene var at barna skulle plante grønnsaksfrø mens de gikk i barnehagen, og høste grønnsakene når de begynte på skolen til høsten. Et av målene for denne aktiviteten var å skape en sammenheng i overgangen fra barnehagebarn til skoleelever.

Bedre skolestart for alle


 

  • Bedre skolestart er et innovasjonsprosjekt som undersøker hvordan barn, foreldre, og lærere i barnehage og skole opplever overgangen fra barnehagen til skole før og etter ulike innovasjonstiltak er gjennomført.

    Les mer om prosjektet her.

Frøet som skal begynne på skolen

Å så grønnsaksfrø i barnehagen var med å bygge opp forventningene til skolestart. Nå hadde de allerede noe som knyttet dem til skolen. Frøene skulle spire og gro til gulrot og potet. Barna skulle også spire og gro fram mot skolestart.

Det er urettferdig at gulrøttene får begynne på skolen før oss.

Det viste seg at frøene skulle få et lite forsprang på barna. Frøene skulle nemlig plantes på skolen allerede til våren – urettfedig kanskje, men samtidig morsomt for påtroppende førsteklassinger. 

Mat og helse var ett av temaene i Bedre skolestart-prosjektet. Aktiviteten ga fine samtaler om skolestart samtidig som barna lærte mye nytt om hva som er lurt å tenke på når man skal så gulrot og potet.

Såing av gulrot i barnehagen.

Grønnsaksfest med fadderne

I mai var det grønnsaksfest på skolen. På grønnsaksfesten fikk skolestarterne være sammen med fadderne sine fra fjerde trinn på morsomme aktiviteter i skolegården. Her foregikk alt fra grønnsakskafé og potetløp til produksjon av gulrot-kroner, grønnsaksrelaterte spill, lek og moro.

Denne dagen fikk skolestarterne også plante om spirene fra melkekartongene over i store blomsterkasser. Nå var det bare å vente i spenning på høsten.

Grønnsaksfest på barneskolen

Spirene har grodd!

I september var det klart for innhøsting. Det var en gjeng stolte førsteklassinger som fikk høste det de hadde sådd. Noen gulrøtter var kanskje litt små siden sommeren hadde vært kald og våt, men det gjorde ingenting for elevene. Det viktigste var at de hadde fått til dette sammen. Det virket som elevene allerede hadde slått rot på skolen.

De smaker bedre enn gulrøttene i butikken!

Høsting av grønnsaker på barneskolen

Film - En spire til bedre overgang

Filmen viser hvordan Maria jobber som brobygger for barna gjennom siste året i barnehagen og første året på skolen.

Refleksjonsspørsmål


 

  • Snakk sammen om hvordan dere arbeider på tvers av enhetene for å skape gode sammenhenger i arbeidet med:
    • barns medvirkning
    • lek
    • lekende læring
    • frilek
    • utforskende tilnærming til læring
    • digital praksis.
  • Hvordan legger dere til rette for «brobygging» og pedagogiske sammenhenger i overgangsarbeidet?

  • Hva skal til for at skolen er mest mulig «barneklar»?

  • Hvordan kan barnehagen legge til rette for at barna er «skoleklare», uten at det går på bekostning av barnehagens arbeidsmåter?

Skrivesnakk

Saman med norskseksjonen og biblioteket ved lærarutdanninga på NTNU, tilbyr vi skriverettleiing til alle ILU-studentar.

Skrivesnakk vart lansert ved Institutt for lærarutdanning (ILU) hausten 2022 som eit tilbod om rettleiing i akademisk skriving for alle ILU-studentar.

Er du ILU-student?

Stand for Skrivesnakk

Skulle du hatt nokon å snakke med om oppgåva du skriv på? Er du usikker på struktur, kor du finn kjelder eller korleis du kjem i gang med skrivinga?

Kvar tysdag (kl. 13-15) og onsdag (kl. 14-16) kan du snakke med ein av skriverettleiarane våre, anten fysisk på Lysholmbiblioteket eller digitalt. Rettleiarane våre er studentar som har mykje erfaring med akademisk skriving. Dei kan bidra med skrivetips på oppgåver av alle slag.

Meld deg på i dag!

Logo til Skrivesnakk

Ikkje noko snikksnakk, bli med på Skrivesnakk!

Illustrasjon til Skrivesnakk-prosjektet
Illustrasjon: Turi Marte Brandt Ånerud.

In english:

Together with the Norwegian section and the library at the teacher education program at NTNU, we offer writing guidance for all ILU students. "Skrivesnakk" (Writing Talk) is an offering for all ILU students. 

Do you need someone to talk to about the task you are writing? Are you uncertain about the structure, where to find sources or how to get started with writing?

Every Tuesday (13:00-15:00) and Wednesday (14:00-16:00), you are welcome to talk to one of our writing tutors. The writing tutors are students who have a lot of experience with academic writing. They can provide writing tips for all types of tasks. You can get guidance in person or digitally.

Møt rettleiarane våre

Elena Boglis og Alvilde Johre Eidhammer er skriverettleiare på Skrivesnakk. Både Elena og Alvilde er femteårsstudentar og går  grunnskulelærarutdanninga 1.-7. med norsk som masterfag.

ELENA

Elena Boglis. Elena Boglis er skriveveileder på Skrivesnakk.

Alvilde om Elena: "Elena er en erfaren, engasjert og positiv veileder, som har vært med i Skrivesnakk helt fra starten av. Hun bidrar til å utvikle både teksten din og deg selv som skriver. Støttende og optimistisk er hun der for deg uansett hvor du befinner deg i skriveprosessen. Enten du gråter uten å se noen ende, eller koser deg med tekstskapinga, vil du få et høyt utbytte med Elena som veileder!"

ALVILDE

Alvilde Johre Eidhammer. Alvilde Johre Eidhammer er skriveveileder på Skrivesnakk.

Elena om Alvilde: "Alvilde er god til å se sammenhenger, å komme med gode og tydelige tilbakemeldinger og til å lese pensum. Hun er veldig engasjert i norskfaget og blir ofte igjen etter forelesningene for å diskutere mer med lærerne. Alt i alt er Alvilde en kompetent veileder som er verdt all din tid!"

Ops, korleis går eg laus på skrivehandlinga?!

Skriveoppdrag

Aktivitetar i regi av Skrivesnakk 2023/24

Forutan vårt faste tilbod om skriverettleiing, tilbyr vi også følgjande aktivitetar:

  • Skriveverkstad/workshops
  • Kurs for studentar
  • Arrangement for studentar med norsk som andrespråk
  • Gjesteforelesingar

Neste arrangement

(Info kjem).

Tidlegare arrangementer

  • Skriveverkstad (8. mai 2024)
  • Skriveverkstad (5. mars 2024)
  • Skriveverkstad (21. november 2023)
Skrivesnakks skriveverksted november 2023
Skriveversted med Skrivesnakk på Kalvskinnet 2023
Promoteringsplakat for Skrivesnakks skriveverksted i mai 2024

Personar

Skrivesnakk blir drifta av følgjande personar ved Institutt for lærarutdanning:

Leiar: Anna Ruth Grüters

Administrativ koordinator: Ingvild Håkestad

Mentorar / Fagstøtte:

Læringsassistentar / Skriverettleiarar:

  • Elena Boglis
  • Alvilde Johre Eidhammer

Tidlegare tilsette:

Aktuelle ressursar

Hvordan skrive en god akademisk tekst?

12. februar 2024 | Kommentarer er skrudd av for Hvordan skrive en god akademisk tekst?
Skrivertempelet I formatet 3:2

En retorisk tilnærming til akademisk skriving.

Akademisk skriving

13. januar 2021 | Kommentarer er skrudd av for Akademisk skriving

For mange studenter er spranget fra videregående skole til høyere utdanning stort, og mange studenter strever med å beherske de kravene som stilles til fagskriving.

Forskar du på akademisk skriving?

Skrivesenteret er ein del av samarbeidsprosjektet SkrivBiB – ein database over nordisk skriveforsking. Her får du enkel og rask tilgang til publikasjonar om mellom anna akademisk skriving.

 

Lydrik(k) – kreativ skriving og musikkproduksjon i norsk- og musikkfaget

Lydrik(k) er et prosjekt som gjennomføres årlig på lærerutdanningen ved NTNU. Her kommer ungdomsskoleelever på besøk for å lage låter. Elevene deltar i skriveverksteder, lydlaboratorium og veiledes av både profesjonelle artister og lærerstudenter. Lydrik(k) utfordrer og utforsker hva låtlaging kan være i norsk- og musikkfaget.

Gutt rapper i mikrofon - Lydrikk

Disse tekstformene gir en ekstra tilgang til akkurat det som dreier seg om identitetsarbeid – de er så nære det elevene sjøl driver med, er, og er opptatt av. 

Even Igland Diesen
Førsteamanuensis, NTNU
Prosjektleder i Lydrik(k)

Dokumentar

Rapper sammen med elev - Lydrikk

I denne dokumentarfilmen følger vi elever fra Rosenborg ungdomsskole som kommer til NTNU for å lage sine egne låter. Elevene får skrive tekster, jobbe i lydlab, før de til slutt spiller inn låtene sine i lydstudio (enten sjøl eller med hjelp fra profesjonelle).

I denne ressursen gir vi et eksempel på hvordan rap-låten «Styggen på ryggen» kan brukes i litteraturarbeidet på ungdomstrinnet.

Å arbeide med tekster fra elevenes egen ungdomskultur kan være en motivasjonsfaktor i litteraturarbeidet i klasserommet. Undervisningsopplegget tar sikte på en utforskende tilnærming til teksten der det er elevenes møte med teksten som står i forgrunnen. Målet med opplegget er at elevene skal få erfaring med hvordan de kan lese og tolke litterære tekster.

Sanglyrikk på min skole?

Sanglyrikken eksisterer i stor grad i elevers egen fritidskultur. Det er estetiske uttrykk mange identifiserer seg med, og det er derfor noe mange allerede har kunnskap om og kompetanse i. Praktisk og utøvende arbeid med populærkulturelle, litterære former kan gi en arena for å skrive og snakke om identitet, kjærlighet, menneskelige relasjoner, hvem vi har lyst til å være, framstå som i tekst og så videre.

Lydrik(k) ønsker å inspirere lærere til skapende aktivitet i klasserommet. Det er et rikt (tverr)faglig potensial i arbeid med musikkproduksjon og rap- og sanglyrikk. Det innebærer å eksperimentere og leike med teknologi, språk, rap, rim og rytme på skapende måter. Man trenger heller ikke ha et avansert musikkstudio for å lage musikk, som rapper Johnny Engdal Silseth (Jaa9) påpeker i dokumentaren – i dag har man hele musikkstudioet med seg i lomma, på mobiltelefonen.

Lydrik(k) er et eksempel på at det kan foregå mye læring ved å kaste seg ut i læringsprosesser uten å følge forhåndsdefinerte læringsmål. I Lydrik(k) får elevene erfare at deres egen identitet spiller hovedrollen. At elevene kanskje kan mer om populærmusikk enn læreren kan være en styrke. Motiverte og skapende elever gir rom for stadige faglige forhandlinger og refleksjoner.

Elgitar i lydlab - Lydrikk

Musikkvideo

En av elevgruppene som deltok i Lydrik(k) 2022 fikk anledning til å spille inn en musikkvideo etter at de hadde laget ferdig låten sin. Også her hadde elevene mange idéer, og resultatet ble «Gangsters 4 real». For et større innblikk i elevgruppas prosess – sjekk ut dokumentarfilmen.

Ikke f%&! med oss det blir det siste du gjør – gangsters for real, helt fram til vi dør.

Slampoesi kan være en inspirerende måte å arbeide med lyrikk på. Slampoesi er ikke ment for skrivebordskuffa, men skal fremføres for et publikum. Slik får slampoesien et tydelig formål. Slampoesi, eller en slam, kan ha mange ulike tema, den kan være humoristisk eller alvorlig, være lettbeint eller ha et hardtslående budskap. I denne ressursen viser vi eksempel på et arbeid med slampoesi i norskfaget på ungdomstrinnet.

Referanser

Heidi og Gunilla i barnehage.no

I forbindelse med konferansen «Matematikk + språk = inkluderende fellesskap i barnehagen» har barnehage.no laget en sak om godt språkarbeid og inkluderende praksis.

Skjermdump fra sak i barnehage.no der Heidi Sandø og Gunilla Eide Isaksen snakker om brobygging i barns språkutvikling

Høsten 2022 holdt Skrivesenteret, i samarbeid med Matematikksenteret, kursrekken «Matematikk + språk = inkluderende fellesskap i barnehagen» i Alta, Kristiansand, Gardermoen og Trondheim. I anledning foredraget i Trondheim om godt språkarbeid og inkluderende praksis under konferansen ble Heidi og Gunilla intervjuet av barnehage.no.

– Vi må være brobyggere i barns språkutvikling, framhever Heidi Sandø og Gunilla Eide Isaksen ved Skrivesenteret i dette intervjuet.

– Språk er en tilgangskompetanse. Tilgang til å delta i samspill og i samtaler med andre, til lek, til læring og utvikling. Språket kan ses på som en nøkkelfaktor som binder sammen barnehagens grunnpilarer og tanken på en helhetlig pedagogikk.

Skryt frå Språkrådet

Universitetsavisa.no har plukka opp rapporten frå Språkrådet om målbruken på NTNU. Leiar for Skrivesenteret, Arne Johannes Aasen, fortel at dei heilt sidan senteret vart oppretta i 2009 har vore opptatt av at dei skal ha ein så god balanse som mogleg mellom nynorsk og bokmål.

Skjermdump fra universitetsavisa.no om målbruk på NTNU

Språkrådet er kritisk til fordelinga mellom målformene på nettstadene som NTNU eig. Unntaka er Skrivesenteret og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering som får ros. 

I artikkelen på universitetsavisa.no intervjuast Arne Johannes Aasen, leiar for Skrivesenteret. Han fortel at senteret heilt sidan det vart oppretta i 2009 har vore opptatt av at dei skal ha ein så god balanse som mogleg mellom nynorsk og bokmål.

Til informasjon har Skrivesenteret ei fordeling på 75 prosent bokmål og 25 prosent nynorsk i ressursbanken, 33 prosent av utlysningene var på nynorsk og vi hadde ein lik fordeling mellom målformene i sosiale medium i 2021.

Les heile artikkelen på universitetsavisa.no.

Presentasjonar til barnehagekonferansane 2022

Her finn du presentasjonane til foredraga som nedlastbare PDF-filer.