Nye redaktører for tidsskriftet Writing & Pedagogy

Professorene Gustaf B. Skar og Jessica Early tar over som hovedredaktører for Writing & Pedagogy (WAP), med virkning fra 1. mars 2024.

Gustaf B. Skar arbeider ved NTNU Skrivesenteret som lese- og skriveforsker med hovedfokus på undervisning og vurdering av skriving. Jessica Early er tilknyttet Arizona State University i Tempe, Arizona, USA. Early er skriveforsker med spisskompetanse innen undervisning i skriving på ungdomsskole- og videregåendenivå.

De nye redaktørene håper at Writing & Pedagogy fortsatt vil være en viktig arena for forskning på skriving på ulike utdanningsnivåer fra grunnskole og videregående til høyere utdanning. WAP har et solid internasjonalt renommé når det gjelder utgivelse av høykvalitetsartikler fra hele verden. De nye redaktørene ønsker å bestyrke tidsskriftet ved å øke andelen artikler som benytter kombinerte metoder og kvantitative undersøkelser. Redaktørenes mål er at Writing & Pedagogy skal publisere artikler fra et bredt spekter av forskningstradisjoner.

Tidsskriftet kommer ut i tre utgaver i året.

For informasjon om innsending til Writing & Pedagogy, vennligst besøk denne siden.

Ny artikkel av Gustaf Skar med fleire

Artikkelen er frå ein studie som undersøkjer i kva grad observerbare trekk ved undervisninga i språkfag kan forklare variasjonar i leseprestasjonar hos elevar på ungdomstrinnet.

Lærer gir underveisvurdering / veiledning til elev på barnekole / mellomtrinn

Ny artikkel av Gustaf Skar med fleire i det internasjonale tidsskriftet Teaching and Teacher Education: «The impact of observable and perceived features of instruction on student achievement». Denne studien undersøkjer i kva grad observerbare trekk ved undervisninga i språkfag kan forklare variasjonar i leseprestasjonar hos elevar på ungdomstrinnet.

Hovudpunkt:

  • Studien utforskar samanhengen mellom undervisningskvalitet innan språkfag og leseprestasjonane til elevane.
  • Studien viser at førehandskunnskap, klasseromsdiskurs og det å forklare læringsmål for elevane hadde ein positiv innverknad på prestasjonane.
  • Storparten av dei undervisingsinstruksjonane som vart undersøkte viste ingen signifikant samanheng med variasjonane i prestasjonane.

Artikkelen kan du lese i sin heilhet her.

Skrivesnakk

Skrivesnakk vart lansert ved Institutt for lærarutdanning (ILU) hausten 2022 som eit tilbod om rettleiing i akademisk skriving for alle ILU-studentar.

Er du ILU-student?

Stand for Skrivesnakk

Saman med norskseksjonen og biblioteket ved lærarutdanninga på NTNU, tilbyr vi skriverettleiing til alle ILU-studentar.

Skulle du hatt nokon å snakke med om oppgåva du skriv på? Er du usikker på struktur, kor du finn kjelder eller korleis du kjem i gang med skrivinga?

Kvar tysdag (kl. 13-15) og onsdag (kl. 14-16), kan du snakke med ein av skriverettleiarane våre, anten fysisk på Lysholmbiblioteket eller digitalt. Rettleiarane våre er studentar som har mykje erfaring med akademisk skriving. Dei kan bidra med skrivetips på oppgåver av alle slag.

Meld deg på i dag!

Logo til Skrivesnakk

Ikkje noko snikksnakk, bli med på Skrivesnakk!

Illustrasjon til Skrivesnakk-prosjektet
Illustrasjon: Turi Marte Brandt Ånerud.

In english:

We are now launching "Skrivesnakk" (Writing Talk) as an offering for all ILU students. Together with the Norwegian section and the library at the teacher education program at NTNU, we offer writing guidance for all ILU students.

Do you need someone to talk to about the task you are writing? Are you uncertain about the structure, where to find sources or how to get started with writing?

Every Tuesday (13:00-15:00) and Wednesday (14:00-16:00), you are welcome to talk to one of our writing tutors. The writing tutors are students who have a lot of experience with academic writing. They can provide writing tips for all types of tasks. You can get guidance in person or digitally.

Møt rettleiarane våre

Elena Boglis og Alvilde Johre Eidhammer er skriverettleiare på Skrivesnakk. Både Elena og Alvilde er femteårsstudentar og går  grunnskulelærarutdanninga 1.-7. med norsk som masterfag.

ELENA

Elena Boglis. Elena Boglis er skriveveileder på Skrivesnakk.

Alvilde om Elena: "Elena er en erfaren, engasjert og positiv veileder, som har vært med i Skrivesnakk helt fra starten av. Hun bidrar til å utvikle både teksten din og deg selv som skriver. Støttende og optimistisk er hun der for deg uansett hvor du befinner deg i skriveprosessen. Enten du gråter uten å se noen ende, eller koser deg med tekstskapinga, vil du få et høyt utbytte med Elena som veileder!"

ALVILDE

Alvilde Johre Eidhammer. Alvilde Johre Eidhammer er skriveveileder på Skrivesnakk.

Elena om Alvilde: "Alvilde er god til å se sammenhenger, å komme med gode og tydelige tilbakemeldinger og til å lese pensum. Hun er veldig engasjert i norskfaget og blir ofte igjen etter forelesningene for å diskutere mer med lærerne. Alt i alt er Alvilde en kompetent veileder som er verdt all din tid!"

Ops, korleis går eg laus på skrivehandlinga?!

Skriveoppdrag

Aktivitetar i regi av Skrivesnakk 2023/24

Forutan vårt faste tilbod om skriverettleiing, tilbyr vi også følgjande aktivitetar:

  • Språkkafé
  • Kurs for studentar
  • Workshops
  • Arrangement for studentar med norsk som andrespråk
  • Gjesteforelesingar

Neste arrangement

Skriveverkstad/workshop (5. mars 2024).

Skrivesnakks skriveverksted november 2023
Skriveversted med Skrivesnakk på Kalvskinnet 2023
Hånd som vinker velkommen

Personar

Skrivesnakk blir drifta av følgjande personar ved Institutt for lærarutdanning:

Leiar: Anna Ruth Grüters

Administrativ koordinator: Ingvild Håkestad

Fagstøtte:

Læringsassistentar:

  • Elena Boglis
  • Alvilde Johre Eidhammer

Skrivesnakk si wiki-side.

Hvordan skrive en god akademisk tekst?

Av Esben Krogstad Kamstrup | 12. februar 2024 | Kommentarer er skrudd av for Hvordan skrive en god akademisk tekst?
Skrivertempelet I formatet 3:2

En retorisk tilnærming til akademisk skriving.

Akademisk skriving

Av Esben Krogstad Kamstrup | 13. januar 2021 | Kommentarer er skrudd av for Akademisk skriving

For mange studenter er spranget fra videregående skole til høyere utdanning stort, og mange studenter strever med å beherske de kravene som stilles til fagskriving.

Forskar du på akademisk skriving?

Skrivesenteret er ein del av samarbeidsprosjektet SkrivBiB – ein database over nordisk skriveforsking. Her får du enkel og rask tilgang til publikasjonar om mellom anna akademisk skriving.

 

Skriv poesi!

Verdens poesidag

I anledning Verdens poesidag 21. mars, opprettet av FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), har vi samlet noen relevante ressurser for å sette søkelys på språklig mangfold og poesi som et viktig kulturuttrykk. Ressursene spenner seg fra barnetrinn til videregående. Vi ønsker med dette å legge til rette for at elever får oppleve poesi og selv får utfolde seg som poeter.

Omslag til heftet «Kortdikt»

Kortdikt

I denne ressursen finn du eit hefte med ei samling korte modelltekstar i kreativ skriving for ungdomstrinnet. Med heftet følgjer to forslag til undervisingsopplegg.

Utsikt fra. Southbank / London i underlige farger

Her er så underligt…

I dette undervisningsopplegget får elevane utforske den modernistiske livskjensla ved å gjere eit dikt av Obstfelder dagsaktuelt.

Høstfarget tre

Dikt som inspirasjon til eiga skriving

Kan dikt skrive av vassekte forfattarar inspirere elevane til å skrive dikt om den merkelege tida vi er inne i?

Elevs dikt med utgangspunkt i eget navn

Å skrive dikt med eget navn som støtte

Denne ressursen viser hvordan elevene kan bruke sitt eget navn som inspirasjon og støtte til å skrive dikt.

Slampoesi i klasserommet

Slampoesi kan være en inspirerende måte å arbeide med lyrikk på. I denne ressursen viser vi eksempel på et arbeid med slampoesi i norskfaget på ungdomstrinnet.

OnklP under konsert på Byscenen

Rap i norskfaget

I denne ressursen gir vi et eksempel på hvordan rap-låten «Styggen på ryggen» kan brukes i litteraturarbeidet på ungdomstrinnet.

MOTTO TIL SVENDBORGDIKT

 

I den mørke tida

vil det syngjast også då?

Det vil syngjast også då.

Om den mørke tida.

(Bertolt Brecht)

Skrivedugnad i starten av koronatiden

Hvordan opplevde barn og unge tilværelsen da koronaen kom?

I slutten av april 2020 inviterte Skrivesenteret til en skrivedugnad. Formålet var at barn og unge skulle få uttrykke seg i skrift og dele tekster som beskrev hvordan de opplevde det å være hjemme fra skolen på grunn av koronaviruset. Vi fikk inn nesten 200 tekster i ulike sjangrer, fra argumenterende til poetiske tekster, skrevet av elever fra 3. trinn til vg3.

 

Takk til hver elev som delte sine opplevelser, og takk til alle engasjerte lærere som motiverte sine elever til å delta i denne skrivedugnaden.

Her deler vi noen innsendte tekster

Vinden som forandret alt

Hun kom som en bris
som kun raslet noen blader
Etterhvert begynte trærne å svaie
i hennes sterke vind
helt til de falt
på veiene
mellom meg og deg

(Karolina, 16 år)




 


 


 


 

Hjemmeskole

Jeg syns at hjemmeskole er bra, men jeg savner den vanlige skolehverdagen. Jeg har gjort meg noen tanker om hva som er bra og dårlig med hjemmeskole. Jeg har noen argumenter for det.

Det er mange fordeler og ulemper med hjemmeskole. En av fordelene er at vi får mer oppfølging med skoleoppgaver av foreldrene våre. Det er viktig at foreldrene våre setter seg inn i hva vi elever lærer på skolen. På skolen deler alle elevene på en voksen, nå får alle en voksen hver!

For det andre er det en fordel fordi vi får mer kreative oppgaver fra læreren vår. Vi har masse digitalt skolearbeid og dette kan være med på å øke datakompetansen vår for fremtiden. Det er viktig å kunne når vi skal gå på ungdomsskole og videregående, og videre inn i arbeidslivet.

For det tredje er det viktig at hjemmeskolen er med på å forhindre smitte av Covid-19. Vi følger rådene fra regjeringen og FHI om å holde oss hjemme.

En av ulempene er at det går ut over det sosiale nettverket til alle landets elever. Vi får ikke se hverandre ansikt til ansikt, men vi har digitale hjelpemidler som vi kan bruke.

Det er også en stor ulempe at man ikke får møte større deler av familien. Både fordi noen er eldre og utsatt for sykdom, men også familien vår som bor utenfor kommunen.

Jeg mener også at hjemmeskole kan være positivt, for da kan familiene bruke mer tid på hverandre i hverdagen. Vi får tid til å gjøre ting sammen, noe som vi ellers stort sett bare gjør i helgene.

Denne fordelen gjelder ikke alle familier. Noen har foreldre i helseyrker som gjør at de fortsatt på jobbe.

En annen stor ulempe er at vi ikke kan delta på fritidsaktiviteter og må begrense turområder der det er mye folk. Samtidig kan det være bra, for at må vi være kreative og finne nye turområder.

Jeg mener nå at jeg har argumentert for og imot hjemmeskole. Til slutt vil jeg si at det er viktig at Norge står sammen om å forminske smitte og ta vare på helsen til hverandre.

(Milla, 11 år)


 

Hvordan var det og ha hjemmeskole

Jeg har hatt det fint.
Hjemmeskole har egentlig vært litt gøy.
Jeg har prøvd så godt jeg kan og hode 1 meter avstand.
Det har ikke vært like mye stress om morgenen.
Jeg syntes det er rart hvor fort jeg tilpasset meg og lagde meg rutiner i en annen hverdag.
Det har faktisk vært litt fint og ha en søster som er rundt meg hele tiden.
Det er jo ikke morsomt med hjemmeskole, avstand og nye regler hele tiden og selvfølgelig savner jeg venner og et vanlig liv.
Men jeg minner meg selv på at det ikke er meg det er synd på.
Det finnes folk som dør og har det 5 ganger så ille som meg.
Jeg er ikke redd for og bli smittet, men mere for og smitte andre.
Det jeg tenker om hjemmeskole er at det er både positive og negative sider med hjemmeskole, men at det ikke er meg det er synd på.

(Sofie, 12 år)


 

Sorry å måtte innrømme det, men

Er det lov å si at jeg egentlig har det mye bedre nå enn før koronakrisen inntraff?
Joda, det er jo forferdelig, alt dette som skjer, men jeg kan ikke huske sist jeg har følt meg så uthvilt.
Jeg savner jo vennene mine, men jeg har også savnet tid for meg selv.
Egentlig opplever jeg denne tiden som en pause.
Et etterlengtet pust i bakken.
Plutselig fikk jeg tid til å ta vare på meg selv.
Er det innafor å innrømme? Er det bare meg?

(Mathilde, 19 år)


 

Det nye kongedømmet

Visste du at Corona betyr krone på Latin? 
Ja, det vet du nok nå.
Du og resten av befolkningen på denne jordkloden. 
En stor planet, snudd på hodet 
under innflytelsen av 
et lite virus med krone. 
Men selv små herskere kan ha mye makt.
Litt sånn som Napoleon,
bare ikke helt.
Fordi Det franske keiserdømme 
dominerte bare deler av Europa.
Dette nye kongedømmet er mye større.
Asia.
Amerika.
Australia.
Afrika.
Alle disse verdensdelene du skulle ønske du kunne besøke.  
Alle disse menneskene.
Nå knyttes deres sammen ved hjelp av små skjermer.
Du ser verden gjennom øynene 
til den mikroskopiske monarken.

Pandemien er kongelig,
og du er hoffnarr.
Du må underholde. 
Hvis ikke kan du og din familie 
risikere 
å bli henrettet.
Derfor må du kle deg ut i morsomme drakter, 
ta på deg masker,
synge og klappe fra balkongen,
rane butikken for gjær,
sove ute i skogen,
danse rare danser foran speilet
alene. 
Så må du for all del huske 
å holde hendene 
rene. 
Da lar kongen deg være i fred. 
Da tar han med seg sin latinske krone og finner seg 
andre lunger å herske over,
andre hoffnarrer å plage. 
Helst de som ikke vil eller 
ikke kan 
adlyde de strenge ordrene.
Eller bare de eldre og svake hoffnarrene.
De som ikke er morsomme,
bare redde. 

(Aurora, 18 år)


 

Hjemmeundervisning

Jeg syntes den første uken med hjemmeskole gikk veldig bra. Jeg har hatt god tid til å gjøre oppgavene jeg skulle gjøre. Det som er positivt er at jeg har konsentrert meg bedre siden det er stille og rolig rundt meg. En annen fordel er at man ikke trenger å ordne seg til før skolen, man kan gå og se ut som man vil. Dette fører også til at man får bedre tid så man kan sove lengre. En annen fordel er at man kan ligge i sengen å gjøre oppgavene.

En utfordring for noen kan være at man ikke får like mye hjelp som før. Noen av nettsidene vi jobber på kan også kræsje siden så mange i landet bruker dem samtidig. Det jeg ser på som en ulempe med denne typen skole er at jeg ikke får sett vennene mine IRL. Vi snakker i lag på face time men etter skolen er det ikke så mye å gjøre.

Hvis du kjeder deg hjemme er dette mine 5 tips til hva du kan gjøre:

1. Høre på musikk.

2. Gå en tur.

3. Tegne.

4. Bake noe.

5. Se en film.

(Iris, 12 år)


 

Hjemmeskole

Noen av fordelene med hjemmeskole for meg, er at jeg konsentrerer meg mere en på den vanlige skolen, fordi det er lite bråk. Jeg synes at arbeids oppgavene ikke er vanskelige, men fortsatt gir de meg en god utfordring, sånn at det ikke blir for lett. Skolearbeid er lavere enn på skolen, som jeg skjønner godt, jeg hadde ikke klart 6 timer med konstant skolearbeid hjemme. Hvis man har foreldre hjemme, kan man spørre dem om hjelp med skolearbeidet, men en ulempe er at noen ikke har foreldre hjemme, som betyr at de ikke kan få hjelp fra dem. Noen ganger er det litt vanskelig å følge med på tiden av og til, men man prøver så godt man kan. Noen folk blir ukonsentrert fordi de kan bare spille når de vil, siden de er hjemme. Det gjør at folk gjør andre ting isteden for å gjøre det man skal. Noen synes sikkert at noen av oppgavene er vanskelige, og hvis dem ikke har foreldre hjemme, kan dem ikke spørre om hjelp fra dem. Men vi kan alltid spørre læreren om hjelp, fordi læreren er alltid tilgjengelig fra 09:00 – 14:00. Jeg føler at jeg må øve på tålmodighet, fordi noen ganger når jeg er ferdig med oppgavene, vil jeg starte på de ande, men jeg kan ikke fordi vi ikke har fått en forklarelse for hva vi skal gjøre. 

(Henrik, 12 år)


 

Bare en drøm

Plutselig
satt vi her
inne
alle sammen

som om vi
alle ble
redde
redde for å gå ut

det skjedde så fort
plutselig var jeg på vei hjem fra
skolen
for siste gang på en
stund

hverdagen ble
snudd opp ned og
den digitale verdenen
ble redningen vår

stua ble til
klasserom
lærer ble til
PC

aldri som nå
har jeg hatt
så lyst
til å si
«det var bare en drøm»

(Johanne, 16 år)


 

Min første uke med hjemmeskole

Dette var den første uka med hjemme skole. Erna Solberg sa at skolene måtte stenges ned på torsdag pga. covid-19, etter det måtte vi finne andre måter å ha skole på, som hjemme skole.

Vi elever i Norge bruker nå en app som heter «teams» til å holde kontakten. Vi møtes hver dag på teams klokka 9 på skole ipadene våre, vi er ferdig klokken 2 jeg liker hvordan dette er gjort på, men jeg liker å gå på skolen i person.

Det er både gode og dårlige ting med å ha hjemmeskole. Folk får sove lenger, ingen blir smittet i timen osv. Men man kan få hodepine, det kan være vanskelig å konsentrere seg, men noen konsentrerer seg bedre.

Wendy (7. trinn)


 

Hjemmeskole

Ulemper

Vi kan ikke vere med venner.
Vi får ikke utetid.
Og vi kan ikke gå ut.
Eller få like mye hjelp som på skolen.
Og vi må sitte hjemme hele tiden.

Fordeler

Vi kan spille i matpausen.
Vi kan ha tyggis i timen.
Vi kan sove lengere og vere oppe lengere.
Vi kan snakke med folk mens vi jobber.
Vi kan spise goderi.

(Evald, 12 år)


 

Hjemmeundervisning

Dette er den første uken med hjemmeundervisning, jeg syns at det har gått ganske bra. Ulemper med og ha hjemmeundervisning er at man ikke ser vennene sine og lærerene sine. Det som også er negativt er at man ikke får så mye hjelp til ting, som før. Enda en ulempe er at noen ganger fungerer ikke appene som de skal, og da får vi ikke til og gjøre noe.

Fordeler med og ha hjemmeundervisning er at man kan sove og være voken lengre. Enda en fordel er at man konsentrerer seg bedre, enn da man har masse folk rundt seg. Flere fordeler er at man for mer tid til og gjøre andre ting. Siste fordelen er at man slipper og ordne seg for skolen.

En sosial ferdighet man må øve spesielt på når man har hjemmeundervisning er selvkontroll, fordi man kan bli veldig fristet til og game eller se på mobilen når man egentlig skal jobbe. Her er noen ting som du kan gjøre hvis du kjeder deg hjemme du kan bake noe, face time med venner, spille spill med familien, se en film osv.

(Jenny, 7. trinn)


 

Hjemmeskole og isolasjon

Lykken i livet for enhver ungdom er jo at skolen stenger, og jeg skal ikke lyve: Jeg ble litt glad jeg også, men kanskje enda mer spent enn fornøyd…

Jeg hadde allerede da rukket å irritere meg over at alle bare snakket om coronaviruset. Til og med nyhetene handlet kun om corona, og det skulle bare bli enda verre. Første uka med husarrest var helt grei. Jeg er en sånn person som liker nye ting, og hjemmeskole var jo helt nytt for de aller fleste. I den andre uka fikk jeg en skoleoppgave om å skrive en tekst om hvordan det går i disse coronatider. I den teksten skrev jeg at det gikk flott, og at det meste var positivt. Hvis jeg skulle skrevet den om igjen i dag ville jeg nok ha skrevet den litt annerledes.

Det er fortsatt greit, men «flott» bli nok å overdrive. I tre uker har jeg vært innesperret av en usynlig tomtegrense, med de samme folkene, inntrykkene, snøen og lekene dag ut og dag inn. Gudskjelov for at jeg ikke er enebarn. Jeg har videochattet med venner innimellom, men ellers har jeg ikke sett folk, og det har blitt mye tid med aktiviteter og spill på nett. På den annen side har jeg vært mye mere ute enn jeg er til vanlig.

Det var først i den tredje uka jeg virkelig merket hvor lei jeg egentlig var. Jeg begynte å få hodepine av å sitte på nett store deler av dagen, og jeg begynte å bli lei av å ikke se andre folk enn familien min. Vi i familien hadde valgt å kunne treffe bestemor i stedet for andre folk. Siden vi ikke hadde møtt noen på flere uker kunne vi ha bestemor hos oss noen dager i påskeferien. Påska var ganske fin faktisk. Vi har campingvogn på fast vinterplass i egen kommune, så vi dro dit de første dagene i ferien (vi spurte om lov for å være på den sikre siden). Men selve påska feiret vi hjemme. Når jeg ble lei av å se TV, spille, chatte eller leke med søsken, kunne jeg sette meg ned med et stort maleprosjekt som jeg fikk i bursdagsgave fra farmora mi.

Når ting begynte å slakne, litt etter påske, fikk jeg lov til å ha én venn som jeg kunne være med på to meters avstand. Følelsen av å endelig få begynne å være ute med folk var så god. Jeg hadde savnet veldig mye å være hos en venn og ikke bare prate via «Teams».

Alt i alt har det gått greit. Det har vært lite stress, mer familietid og mer tid for meg selv. I tillegg har jeg jo en god historie å fortelle barna mine når jeg blir voksen. Men jeg savner fortsatt å komme tilbake til gamle vaner. Jeg savner skolen og jeg savner å være med folk uten å tenke på hvor nær du er. Corona setter mange folk i karantene, men den som egentlig fortjener å dra i karantene er coronaviruset selv! Men jeg er optimistisk og prøver å finne noe positivt i alt det negative. Jeg er ved godt mot, og kommer ikke til å la coronaviruset drive meg fra forstanden.

2020 ble ikke det året vi hadde sett for oss, men jeg har alt jeg trenger for å komme meg gjennom det: En pc, skolebøker, skrivesaker, telefon, en god bok, spill, fantasi, gode venner, en mamma, en pappa, tre søsken, en katt, to hunder, en bestemor og store mengder med frisk luft og tålmodighet.

(Oline, 13 år)

Ny bok: Skriving i begynneropplæringen

Årets store skrivenyhet! «Skriving i begynneropplæringen – en praktisk innføring»

Denne boka gir deg aktivitetene du trenger for å gi elevene økt skriveengasjement, skriveglede og en funksjonell og meningsfull skriveopplæring.

I denne boka presenteres over 30 meningsfulle skriveaktiviteter for elever på 1.-2. trinn. Aktivitetene har som mål at elevene skal få oppleve mening, mestring og motivasjon. I tillegg blir det gitt råd om bokstavlæring og planlegging og gjennomføring av skriveoppdrag.

For å støtte læreren er det laget konkrete lærerveiledninger som viser hvordan læreren kan lede elevene gjennom en skriveprosess. Boka har i tillegg modelltekster og konkrete skriverammer som kan være en støtte i arbeidet.

Forfatterne, Iris Hansson Myran, Marita Byberg Johansen, Anne Holten Kvistad, Kathrine Vik Tollaksen og Gustaf B. Skar, er ansatt ved Skrivesenteret. Dette sier de om boka: «Denne boka kom til fordi vi så gjerne ville dele skriveaktiviteter som Skrivesenteret gjennom mange år har utviklet for å støtte lærere i arbeidet med skriving i begynneropplæringen.»

Gi elevene dine økt skriveengasjement, skriveglede og en funksjonell og meningsfull skriveopplæring!

Forsiden til boka «Skriving i begynneropplæringa»