Kjære student! «Akademisk skriving» er en samlebetegnelse for den skrivinga som finner sted ved akademia, altså i høyere utdanning. Akademisk skriving er ikke én slags skriving, men omfatter skriving av mange forskjellige slag, i ulike fag, former og sammenhenger med ulike faglige budskap, avsendere og mottakere, samt ulike formål og mål. 

Trass i denne mangfoldigheten, går det an å samles om noen felles skrivetrategier når du skal utvikle en effektiv og god akademisk tekst som skal leses og vurderes av andre.

For at det du skriver skal virke overbevisende på andre, må det retorikk (tale- og skrivekunst) til. Også akademisk skriving kan betraktes som retoriske handlinger; straks du velger stoff til et tema (og dermed velger noe bort), klipper og limer i teksten og flikker på formuleringer, befinner du deg i den klassiske retorikken, i henholdsvis inventio, dispositio og elocutio, det vil si at du både finner og utarbeider, strukturerer og formulerer et stoff, retorikkens tre første arbeidsoppgaver.

I det følgende presenteres en retorisk orientert modell som kan hjelpe deg å utvikle en god akademisk tekst (se figur på toppen). Denne modellen er funksjonell og fagovergripende, samtidig som den kan tilpasses det fagspesifikke. Dessuten åpner den opp for kreativitet og kritisk tenkning. Hvem har sagt at akademisk skriving må være tørt og kjedelig? Eller følge en fast formel uansett hva man skriver om? Også i akademiske tekster er det lov å bruke humor og vise sin stil og sin egenart som skriver.

Tilbake til modellen for retorisk akademisk skriving. Forestill deg det å skrive akademisk som å bygge et tempel med et stødig fundament og med bærende søyler som arbeidet ditt støtter seg på. Til fundamentet hører visse akademiske og retoriske krav. Derfra bygger du tre søyler eller gjennomfører tre arbeidsoppgaver i skriveprosessen. Dette «skrivertempelet» bygger du på et grunnfjell, en grunnleggende akademisk dyd: sannferdighet.

Fundamentet

Fundamentalt stilles det to typer krav til retorisk akademisk skriving:

1. Akademiske krav

Akademisk prestasjonsskriving skal tilfredstille følgende tre krav (etter «Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora» ved Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH, 2021):

• Saklighet.
  Akademisk skriving holder seg til saken (ad rem). «Saklighetsnormer er forenelig med bruk av retoriske virkemidler, humor og spissformuleringer. Det er innholdet som er avgjørende, ikke stilen» (NESH, 2021, punkt 48).
• Nøyaktighet eller akribi.
  Arbeidet skal være presist, grundig og i samsvar med fakta.
• Etterrettelighet.
  Du skal følge god henvisningsskikk. Akademisk tekst forholder seg ofte til andres arbeider og tanker, og dette skal krediteres med kildehenvisninger, både løpende i teksten og i en tilhørende referanseliste. Det akademiske kravet for kildehenvisning gjelder både når du siterer noen direkte og når du parafraserer andre med egne ord. Referanser gjør det dessuten mulig for andre å ettergå arbeidet ditt og det stoffet du bygger på. Se mer om hvordan du fører kildehenvisninger på for eksempel Kildekompasset.

2. Retoriske krav (situasjonsforståelse)

Konteksten, altså forståelse for den situasjonen du kommuniserer i, er avgjørende for å nå fram med budskapet ditt. Retorisk sett er det særlig tre hensyn å ta i tenke- og skriveprosessen:

• Telos.
  Hvorfor skriver du dette? Hva er formålet?
• Kairos.
  I hvilken sammenheng skriver du?
• Aptum.
  Hva og hvordan passer det seg å skrive (mottakerbevissthet, sjanger med mer)? Ovennevnte akademiske krav, fagspesifikke skrive- og tenkemåter, samt ulike fagkulturer inngår her.

De tre søylene

På fundamentet kan du forestille deg tre søyler som representerer tre arbeidsoppgaver:

1. å finne og å utarbeide stoff
2. å strukturere stoffet
3. å bearbeide stoffet språklig.

Selv om disse arbeidsoppgavene logisk følger en kronologisk orden, vil du i praksis bevege deg fram og tilbake mellom oppgavene mens du utvikler teksten. Du kan utvikle ny kunnskap mens du skriver og leser, noe som kan føre til omstruktureringer, omskrivinger og revisjoner.

1. Godt stoff

Stoffet for skrivinga består av eksisterende informasjon og stoff du må produsere selv.

Oppdagelse av stoff

Godt stoff har relevans for temaet og informasjonsverdi, inkludert pålitelighet. Analyse, tolkning og vurdering av stoffets informasjonsverdi er en forutsetning for saksforståelse.

Forslag til framgangsmåte:

Du kan stille sju åpne spørsmål til «stoffets» kommunikasjonssituasjon (etter Georg Johannesen, 1992):

Åpne spørsmål (de sju spørrepronomenene)	Kommunikasjonssituasjon
hvem? hva? hvor? når? hvorfor? hvordan? med hvilke midler?	hos avsender hos mottaker i budskapet i budskapets kanal eller redskap hos budskapets referent og saksforhold i «verden» som en sum av punktene 1 til 5.

Denne utspørringsmetoden gir 42 analysesteder (topoi) og et stort antall disponible svar. En slik utspørring av stoffet gir deg ikke bare et innhold å høste fra, men stimulerer til kritisk tenkning og en grundig vurdering av kildens troverdighet og informasjonsverdi.

Utarbeidelse av stoff

Det stoffet som ikke alt finnes og som du må lage selv, bør inneholde overbevisende slutninger (enthymemer) og rasjonelle resonnementer (logos). Emosjonelle apellformer, etos og patos, er ikke uakademiske per se, tvert imot kan det for eksempel være på sin plass å bygge opp din karakter og troverdighet som fagperson gjennom det du skriver, til og med oppildne leseren til å dele ditt engasjement for det du skriver om ved hjelp av velvalgte ord og uttrykk, slik at leseren føler sympati for ditt arbeid.

Akademisk skriving

Hvorfor strever mange studenter med akademisk skriving? For mange er spranget fra videregående skole til høyere utdanning stort, og mange studenter strever med å beherske de kravene som stilles til fagskriving når de kommer til lærerutdanninga.

Se ressurs

2. God orden eller struktur

En akademisk tekst bør framstå ryddig og sammenhengende. Selv om ulike fag kan ha ulike syn på hvordan tekster bør struktureres, kan en grunnleggende god disposisjon være en firedeling med en tydelig innledning, hoveddel, avslutning og kildeliste.

1. Innledningen
   kan si noe om det du skal si, hva teksten handler om (emnet, problemstilling, avgrensning, aktualitet), hva du baserer teksten på (teori), hvorfor du skriver (hensikt), og hvordan du vil behandle emnet (metode) med mer. Målet er å gjøre leseren velvillig innstilt, mottakelig og oppmerksom.
2. Hoveddelen
   utdyper det du har sagt du skal si noe om, den gjennomfører gitte eller selvpålagte skrivehandlinger (analyserer, drøfter, diskuterer og så videre), kort sagt utdyper det du tok opp i innledningen. Målet er å framvise og å påvise.
3. Avslutningen
   sier noe om hva du har sagt, den oppsummerer og konkluderer. Målet er å reaktivere leserens velvilje, påminne, vise at planen er fulgt, understreke de viktigste poengene, og kanskje appellere til handling eller endring.
4. Kildelista
   viser hvor du har hentet sitater og informasjon fra og lages i henhold til gjeldende referansestil (for eksempel APA). Mål: å gi kred og vise etterrettelighet.

3. Godt språk

Ved akademia er det mye snakk om klarspråk. Klarhet i språket er viktig, men det utgjør bare en del av et godt språk. Godt språk er retorisk sett (Andersen, 1995):

• Korrekt
  unngå språkfeil for å unngå irritasjon hos leseren.
• Klart
  unngå misforståelser, tvetydigheter, selvmotsigelser, unødig lange setninger med mere.
• Passende
  uttrykk deg på en hensiktsmessig måte, i samsvar med fagets terminologi og i tråd med temaet. Merk: Overdrivelser er vanligvis uakademisk og dårlig retorikk.
• Forseggjort
  vær bevisst på ordvalg, setningskonstruksjoner og uttrykksmåter. Akademisk prosa kan være stilfull og formfullendt som en dorisk søyle.

Kort sagt: stoffet, strukturen og den språklige bearbeidingen er funksjonelle variabler med hensyn til den retoriske situasjonen og de akademiske kravene.

Oppsumering

^{Modellen for retorisk akademisk skriving («Skrivertempelet») er utvikla av Johan Dragvoll på grunnlag av oppgitte kilder.}

Kjære student, akademisk skrivekompetanse er en forutsetning for aktiv deltakelse på akademia, innen faget og som fagperson i yrkeslivet. Denne kompetansen er sammensatt og inkluderer kunnskap om akademisk skriving og skrivestrategier. De ofte implisitte kodene for hvordan man skriver i ditt fag, knekker du best ved å lese og diskutere litteraturen i faget. Akademisk skrivekompetanse, i tråd med en retorisk tilnærming, gir deg innsikt i hvordan akademisk skriving kan tilpasses et kommunikativt formål, og den gir deg strategier for å finne og utarbeide stoff, organisere stoffet og bearbeide det språklig med tanke på den aktuelle skrivesituasjonen.

Lykke til med din akademiske skriving!

Kilder

• Andersen, Øivind (1995). I retorikkens hage. Universitetsforlaget.
• Aristoteles’ Retorikk (2006). Vidarforlaget.
• Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH, 2021): «Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora». 
• Johannesen, Georg (1987). Rhetorica Norvegica. Cappelen.
• Johannesen, Georg (1992). Retorikkens tre ansikter. Cappelen.
• Quintilian (2004). Institutio oratoria: opplæring av talaren. Oversatt av Hermund Slaattelid. Samlaget.