Velkommen tilbake til barnehagen!
Gjennom å delta i dialoger får barna også erfaringer med å fortelle.
Barnehageansatte skal snart ta imot mange forventningsfulle barn som kommer løpende inn porten igjen etter flere uker hjemme. Hvordan skal man ta imot barna etter en lang periode borte fra barnehagen? Og hvordan kan man bidra til at alle får dele sine opplevelser og erfaringer fra sommerferien med barnefellesskapet?
Det er tid for lek!
Barna vil gjerne leke det de har opplevd og erfart. Leken blir derfor en viktig kilde til informasjon hvor dere kan finne noen felles referanserammer hos barna. Dette kan brukes som utgangspunkt i den videre planleggingen, og i arbeidet med å ta imot mange barn samtidig, etter sommerferien. Gjensynsgleden mellom barna kan gi nyttige bidrag til hvordan personalet kan legge til rette for inkludering og fellesskap for alle barna. Barnehagene jobber for tiden med Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis og betydningen av deltakelse i fellesskapene aktiviteter for alle barn, uansett bakgrunn og forutsetninger er sentralt i dette arbeidet.
Ved å ta utgangspunkt i erfaringer barna har med seg etter sommerferien, kan personalet bidra til at alle barn får videreformidlet sine opplevelser til barnefellesskapet.
Rammeplanen for barnehagen sier at barna skal møtes som individer, og at barnehagen skal møte deres opplevelsesverden med respekt (RP, 2017, s. 8). Hvordan kan man få til dette på en god måte? Berit Bae (2009) løfter fram dialog og samtaler som viktige for å inkludere barna i egne læringsprosesser. Hun snakker om romslige og trange samspillsmønstre, der den voksne i større eller mindre grad evner å lytte til barnets innspill. Det handler i stor grad om å skape en gjensidighet i samspillet mellom barnet og den voksne, og hvor barnet ses på som en likeverdig aktør og som kompetent (Bae, 2009; Bae, 2011; Bae, 2016). Å legge til rette for nærhet og trygge rammer, samt god tid til å snakke sammen, vil gi barn muligheten til å uttrykke seg. Dette kan gjerne gjøres i mindre grupper både ute og inne.
De spontane samtalenes betydning
Hverdagssamtalene oppstår gjerne i garderoben, i uteleken, ved måltidene og i mindre grupper. Det er ofte i disse situasjonene de gode språkmøtene blir til. Det handler altså om ha rutiner og en dagsrytme som rammer inn dagen for barn og ansatte, og som gir rom for disse samtalene. Da gjelder det å være oppmerksomme og utnytte disse gylne øyeblikkene sammen med barna. Det er samtalene som driver aktivitetene framover, og det er ofte samtalen som samler barn og voksne om noe felles (Gjems, 2009). Møt en barnehage som gir barna tid og rom for bearbeiding av erfaringer og opplevelser gjennom samtaler, språklek, musikk og tekstskaping.
Når barna får delta i aktiviteter og samtaler med andre, kan erfaringene deres bli til ny kunnskap for barnet. Barna bruker språket som et redskap for å organisere og systematisere erfaringene sine, og gjennom å delta i dialoger får barna også erfaringer med å fortelle. De får en naturlig arena for å ta i bruk ord og begreper (Gjems, 2014). I de spontane hverdagssamtalene er det derfor viktig at de ansatte støtter barnas måte å uttrykke seg på. La barna bestemme selv hvordan de vil delta i samtalen, og anerkjenn det barna sier ved å gi oppmuntrende respons underveis i samtalene. Bruk også kroppsspråk, blikk og gester som støtter opp under denne responsen. Bekreft og utvid det barna sier. Unngå å korrigere. La barna prate mye og lenge!
Fortelling er en viktig måte å bearbeide på
Ved å skape felles fortellinger kan barnet får dele sine tanker og opplevelser, men her er det også fint å invitere til å bruke fantasi. Slike fortellinger kan dere gjerne gjøre digitale ved å bruke for eksempel appen Book Creator.
La barna si noen setninger hver som du enten skriver på en plakat eller på PC/smartboard. Denne formen for skriving kalles gjerne tekstskaping.
Barna kan også lage egne bøker der de tegner og skriver selv. Eller barna kan male på store ark, slik at bøkene blir store og spennende. Her kan dere sette sammen bildene fra barna til en felles bok. Barna har helt sikkert mange gode forslag til innhold i fortellingene, men det kan være lurt å stille noen åpne sprøsmål som kan skape undring. Hvordan ser et virus ut? Hva er et virus? Hvorfor er noen virus farlige for oss mennesker? Vær kreativ og skap noe sammen!
Det kan være fint å vise bøkene på storskjerm i barnehagen hvis dere har det tilgjengelig, og la da barna fortelle selv hva de har tegnet og skrevet om. Bøkene kan fotograferes eller scannes inn på PC slik at de kan deles med andre på skjerm, eller dere kan sende de digitalt til foreldre og foresatte. Bildene eller maleriene kan også settes sammen til en liten film. Kanskje kan barn selv være fortellerstemmen i filmen?
Hva med en fortellerstol?
I ei mindre gruppe vil det kunne være rom for å fortelle om sine tanker og erfaringer. Hva med å bruke en fortellerstol som samlingspunkt og som metode for å dele opplevelser?
I en utebarnehage kan dere lage dere et fint sitteunderlag i tovet ull som dere har med i sekken, og som kan brukes for å markere at det nå er fortellingstid. Barna kan kanskje dekorere hvert sitt sitteunderlag som de kan bruke når de skal fortelle? Hva med å gå til deres faste turplass i fjæra eller skogen, der dere sammen kan finne en bestemt sten eller bergknaus som dere velger som fortellerstol? En slik fortellerstol eller fortellersted kan være med på å styrke barnas fortellerglede og språkutvikling. Den kan også bidra til at barna utvikler både skriftlig og muntlig tekstkompetanse, i tillegg til at den kan være med på å la barna bearbeide opplevelser og tanker de har om ting som opptar dem (Sandø & Myran, 2018, s. 27). Slike fortellerstunder kan være et godt supplement til de mer spontane hverdagssamtalene som oppstår i barnehagedagen.
Det er sikkert mange spørsmål som skal undersøkes i den nærmeste tiden. Lytt til barna og følg deres innspill. Det handler om å tune seg inn på hvert barn. Det er jo det barnehageansatte er eksperter på!