Å lytte til lyder og rytme i språket
I denne barnehagen leker barna med lyder, rim og rytmer sammen i språkleken. Her er de ansatte tett på barna når de utforsker språk, sang og musikk.
Fem barn står forventningsfulle utenfor rommet, alle holder den voksne i hånda. Nå skal de få være med på en ny lek. Nysgjerrigheten stiger i det den voksne åpner døra og de hører rolig musikk. De setter seg ned på golvet. Rommet er annerledes enn det er til vanlig. Rundt omkring ligger det bilder og ord, og i tillegg har barnehagelæreren tatt frem mange rytmeinstrumenter og en djembe (tromme). Dette virker spennende! Barna er klare for både lek og utforskning.
Musikk er et verdensspråk
Musikk inneholder mange elementer som kan være sentrale i arbeidet med barns språkutvikling. Ord og setninger har en oppbygning som inneholder rytme, tempo og dynamikk, akkurat slik musikk har. Barns behov for å uttrykke seg er medfødt, og evnen til å kommunisere er en viktig del av det å være menneske (Aalberg & Semundseth, 2008).
I følge Rammeplan for barnehagen (2017, s. 31) skal personalet i barnehagen invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål, og oppmuntre barna til å fabulere og leke med språk, lyd, rim og rytme.Og det er akkurat det som skal skje i dag.
Det hele starter med at barna får prøve djemben og rytmeinstrumentene før de kommer i gang. På denne måten får barna tilfredsstilt noe av nysgjerrigheten sin. Barnehagelæreren startet med å klappe stavelsene i navnet sitt først. Så var det barna sin tur, nå klappet og trampet de samtidig som de sa navnet sitt høyt. Deretter brukte de rytmeinstrumentene og djemben til å gjøre det samme for å finne ut hvor mange klapp eller stavelser navnene deres hadde. De fleste barna hadde to klapp, men noen hadde også tre!
Det å lytte til rytmen eller stavelsene i navnene kan være med på å gjøre barna mer språklig bevisste. De får trening i å lytte ut antall stavelser i et ord. Barna utforsker sammenhengen mellom rytmen og lyder i språket og de utvikler språket sitt i samspill med andre. Utforskningen må skje i tett samspill med barna og på deres premisser.
Hva gjemmer seg i tøyposen?
Under stolen til barnehagelæreren lå det en fin tøypose som barna raskt ble oppmerksomme på. Hva skulle de med den mon tro? Neste del av aktiviteten var å trekke opp bilder fra denne posen. Bildene var nøye valgt ut av den voksne, de kan knyttes opp mot temaet kjærlighet som avdelingen jobber med for tiden. Alle ventet på tur. De trakk blant annet opp bilder av kattunger som koste med hverandre, løver, et hjerte, et naturbilde og en jordklode. Barna fikk spørsmål om hva de tenkte på når de så akkurat dette bildet.
Med hjertet i fokus
Julie på fire år trakk opp et rødt hjertebilde, og hun tenkte på at man er forelska i noen. Hun valgte seg et instrument som hun mente passet godt til ordet. Valget falt på et rødt rytmeegg. Hun fikk hjelp av de andre når hun sa ordet hjerte høyt samtidig som hun spilte rytmen til ordet tre ganger. Hjerte er forelskelse og å være glad i, foreslo Julie. Her fikk de mulighet til å snakke om hva et hjerte er og den voksne spurte barna om menneskenes hjerte og hvor i så fall ligger det i kroppen vår? Barna viste og snakket om hjertet som banker og pumper blodet rundt i kroppen slik at vi kan leve. Det at personalet støtter barnas dialog og samspill og ulike måter å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening på, er en viktig del av barnehagens daglige språkarbeid (Rammeplan for barnehagen, s.19).
Turen til å trekke et nytt bilde opp fra posen gikk til nestemann i ringen. Til slutt, da bildet av løvene kom til syne ble det litt mer høylytt. Det var ei forsiktig og stille jente som var så heldig å trekke dette bildet. Hun valgt å komme frem til den voksne for å spille lyden på djemben, og gjett om hun tok i! Trommelyden skrallet i rommet, og det var gøy! Dette gjentok hun tre ganger, med litt mer styrke for hver gang. Det kunne se ut som om det var befriende å leke med djemben på denne måten. Her ble det lyd og latter!
Skap et følelsesmessig engasjement
En av guttene trakk opp bildet av ei rød rose. Hva tenker du når du ser bildet? Spurte den voksne.
– Æ blir glad. Dein e fin. Blomster gjør oss glad!
Han valgte maracasen fordi den passet best syntes han. Ordet rose ble fremført med nydelig og sart rislelyd fra maracasen. Man bruker flere sanser under språkleken, både det auditive, visuelle og taktile. De får bruke hele kroppen og alle sansene sine i læringsprosessen, noe som er i tråd med rammeplanens føringer.
Som et siste innslag i dagens musikk og lydlek skulle barna gå rundt i rommet for å finne seg ett bilde med tilhørende ord som de skulle ta med tilbake til samlingskroken. Barna skulle jakte på førstelyden til ordet, og å finne ut hvor mange ganger vi rister med rytmeegget for hvert ord. Barna deltok aktivt og var veldig ivrige. En av guttene ville i tillegg telle alle bokstavlydene som ordene hadde. Dette gjorde han helt uoppfordret. Han utforsket på egen hånd med bekreftelse og støtte fra den voksne. Barn som har utviklet en mental forståelse for at språket er satt sammen av enkeltlyder, anses som språklig bevisst (Palsdottir, 2008, s.108).
Ei av jentene syntes dette var litt vanskelig, og hun strevde litt med å finne ut hvor mange ganger de ristet på egget for hvert ord. Med støtte og oppmuntring fra Hanne, som gjorde dette sammen med henne, løsner det plutselig og hun smiler fornøyd. Slike aktiviteter kan være en måte å se om barna etter hvert oppfatter lydsida av språket og om de mestrer å finne rytmen i ordene. Hvis barna strever med dette kan det være en god investering å repetere slike øvelser for å gi de muligheten til å utvikle språklig bevissthet.
Til slutt festet barna ordet foran på brystet, og alle spilte sitt eget ord samtidig. Det er alltid gøy å lage mye lyd! Både ord og bilder ble så plassert på veggen av barna selv. Alle bildene passet til temaet de jobbet med; kjærlighet!
En forutsetning for å lykkes med en slik språklek er at barna opplever trygghet og mestring. Alle barna var aktive under hele samlingen, det kunne se ut som om de opplevde glede ved utforskningen av lydene, rytmen og samspillet med de andre.
Tips til bruk av rytmeinstrumenter
Ta i bruk djemben eller et rytemegg under opprop. La instrumentene være en aktiv del i det daglige språkarbeidet, der barna får trene på å lytte ut stavelser i egne navn.
Rytmelek kan gi muligheter for å fange opp de som strever med å koble lyder, rytme og stavelser i ord på en enkel måte. La barna bytte på å være med på å slå antall stavelser eller bruke triangelet når dere har opprop i samlingen. La de barna som vil være med på å krysse seg inn på dagslista, der kan de også bruke et instrument for å plinge seg inn. Bruk ulike instrumenter, og kanskje holder det at dette gjøres en dag i uka?
Utstyr til språkleken
- Tøypose eller en fin boks.
- Laminerte bilder.
- Ordkort (tilpasset det temaet man jobber med).
- Rytmeinstrumenter og djembe (tromme).
- Noe å spille musikk på (music angel).
Språk + musikk = sant
Ved en barnehage i Trondheim har «sprusikk» vært benyttet gjennom en årrekke i arbeidet med de yngste barnas språkutvikling. Selve begrepet «sprusikk» er utviklet av Elin Angelo Aalberg og Marit Semundseth ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. De påpeker at språk, musikk og bevegelse ser ut til å ha spesielt god effekt i språkopplæringen (Aalberg & Semundseth, 2006).
Når det gjelder planlegging og gjennomføring av sprusikk-samlinger, så er det bare fantasien som setter grenser. Alt er lov, men fokus bør være på lek, deltakelse/medvirkning og språkstimulering. Gode fellesopplevelser i en lekende atmosfære sammen med bevisste og engasjerte voksne er vesentlige premisser for at førskolebarn skal lykkes med språktilegnelsen (Aalberg & Semundseth, 2008).
Med sprusikk som metode tar vi i bruk det muntlige språket, kroppsspråket og det musiske språket for å fremme barnas språklige kompetanse. Musikk er et verdensspråk, noe som er kjent for alle barn uavhengig av kultur. Dette gjør at de minoritetsspråklige barna kan delta på lik linje med de andre barna.
Tips
- Gjør klart alt du trenger og finn frem alt utstyr på forhånd.
- Ha samme struktur på alle samlingene, men varier innholdet.
- Bruk rim, regler og sanger (gjerne med bevegelser).
- Alt av rytmeinstrumenter kan brukes, og gjerne også en djembe.
- Sprusikk fungerer best med en liten gruppe barn.
- Engasjerte voksne.
Referanser
- Aalberg, E. A. & Semundseth, M. (2006). Sprusikk - Språkstimulering gjennom fagene norsk og musikk. I: Barnehagefolk nr. 4, s. 51-57.
- Aalberg, E. A. & Semundseth, M. (2008). Språk + musikk = sprusikk. I: Skipsgaard (red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø (s. 96-108). Oslo: Universitetsforlaget.
- Palsdottir H. (2008). Språkglede i barnehagen. Lek med språk, tekst og kommunikasjon. Oslo: Kommuneforlaget.
- Rammeplan for barnehager.(2017). Oslo: Kunnskapsdepartementet.