Samiske identiteter

Identitet kjennetegnes blant annet ved felles språk, kultur og historie. Gjennom to korte dokumentarfilmer får vi innsyn i hvordan fire sørsamiske ungdommer tenker om sin identitet, hva de er stolte av og hvilke utfordringer de møter.

Identitet handler om hvem vi er, hvordan vi oppfatter oss selv, og hvordan vi forholder oss til andre mennesker og verden rundt oss. Det er en dynamisk og livslang prosess der vi stadig utvikler oss og formes gjennom våre erfaringer, miljøet vi lever i, og de fellesskapene vi er en del av. Identitet inkluderer både individuelle og kollektive aspekter. På den ene siden handler det om personlig identitet – det unike ved hvert enkelt menneske, som verdier, interesser, personlighet og egenskaper. På den andre siden handler det om sosial identitet, som knytter oss til grupper og fellesskap, enten det er knyttet til kultur, språk, religion, nasjonalitet, kjønn, seksualitet eller andre tilhørigheter. Store norske leksikon viser til flere identitetsformer, som personlig identitet, kjønnsidentitet, relasjonell identitet, kollektiv identitet og etnisk identitet.

Gruppebilde av samisk ungdom med ulike kofter.

Menneske og natur

I denne filmen møter vi Gunilla og Neila-Issát som er søsken i en reindriftsfamilie. Reindrift, tradisjoner, familie og forholdet til naturen er viktige deler av deres identitet. De ønsker begge å ta over familiens driftsenhet når den tid kommer, men det er det bare mulig for en av dem å gjøre.

(Husk å slå på teksting!)

Småoppgaver knyttet til filmen

Filmen berører mange aktuelle tema som en kan jobbe både muntlig og skriftlig med i klassen.

Før filmen blir vist kan elevene tenkeskrive:

Tenkeskriv i to minutter: Hva vet du om samisk reindrift?

Etter at filmen er vist kan en følge opp med følgende spørsmål:

Hva er det Gunilla og Neila-Issát liker med reindrift?
Hva er det Gunilla og Neila-Issát forteller om utfordringer med reindrift?
Hva kan være grunner til at Gunilla og Neila-Issát ønsker å involvere lokalbefolkningen i reindriften?
Gunilla og Neila-Issát beskriver hvordan det er å vokse opp i en reindriftsfamilie. Hva mener de med at reindrift både er en jobb og en livsstil?
I filmen sier søsknene at «Det å vise hva reindrift er til lokalbefolkningen er viktig for å skape gode relasjoner», og at kunnskap gir mer forståelse og det kan bidra til mindre rasisme. Hvilke tanker gjør du deg om dette?
Med Fosen-saken virker det som flere har fått opp øynene for «hvorfor vi ønsker å ivareta reindrifta og fjellområdene», sier søsknene i filmen. Hva vet du om «Fosen-saken»?

Forslag til videre arbeid med filmen

Les novellen «Reisen mot øya» av Laila Stien fra novellesamlingen «33 år / 33 noveller», 2012.
1. Hvilke hindringer møter reingjeterne på underveis?
2. Hva tror du Laila Stien ønsker å formidle om samisk kultur og tradisjoner gjennom denne novellen?
3. Hvordan kan «Reisen mot øya» tolkes som en allegori for samenes møte med det norske storsamfunnet?
4. Hvilke tanker vekker novellen hos deg når det gjelder kampen for å bevare kultur og tradisjoner?
5. Sammenlign novellen «Reisen mot øya» med filmen «Samisk identitet – reindrift og natur». Hvilke likheter og forskjeller finner du?
Korte refleksjonsoppgaver (ca. 200 ord)
1. Hva vet du allerede om samisk historie og samiske tradisjoner? Hvordan tror du den samiske kulturen ser ut i det moderne Norge i dag?
2. Hva forbinder du med samisk identitet? Reflekter over hvordan din egen oppfatning kan ha blitt påvirket av medier, skole eller populærkultur.
Arbeid med multiple tekster (analysere og reflektere)
1. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport viser at samer i Tanadalen litt etter litt har mistet kontroll over Tanavassdraget og laksefisket i elva. I dokumentaren «Laksesorg» ser vi at frustrasjonen er stor fordi myndighetene ikke vil lytte til den lokale kunnskapen og kompetansen. Også i Fosen-saken stilles det spørsmål ved hvilken rolle myndighetene spiller, og at tilliten til staten som en nøytral part er diskutabel. Skriv en tekst der du problematiserer statens rolle og lokalpolitiske hensyn. Bruk gjerne flere kilder og andre eksempler i tillegg.
2. Les/se en tekst, artikkel, film eller intervju som omhandler samisk identitet. Analyser hvordan identiteten blir fremstilt, og reflekter over hvilken virkning språket og perspektivene i teksten/filmen har på leseren.
Personlig tilnærming (utforske, reflektere)
1. Hvordan kan samisk identitet oppleves/utfordres/påvirkes/endres for en person som bor utenfor et samisk kjerneområde? Reflekter over hvordan faktorer som (mangel på/tilgang til) språk, tradisjoner og tilhørighet til natur kan påvirke følelsen av identitet.
Kulturmøter i ulike medium (sammenligne og reflektere)
1. Sammenlign hvordan samisk identitet blir fremstilt i ulike medier, som film, musikk eller litteratur. Hvordan varierer fremstillingene, og hvilke stereotyper eller utfordringer kan være knyttet til dette?
Argumenterende/drøftende tekst
1. Rovdyrforvaltningen truer mangfoldet i naturen! Drøft påstanden, og begrunn svaret ditt med konkrete eksempler. Diskuter hvilke konsekvenser dette kan ha for reindrift og annet husdyrhold, og viktigheten av artsmangfold i naturen.
Utforskende essay
1. Hvordan har samisk identitet utviklet seg gjennom historien, og hvordan formes den i dag? Utforsk hvordan kolonisering, fornorskingspolitikk og revitalisering kan ha påvirket samisk kultur og språk, og reflekter over hvordan dette kan ha preget holdninger som kommer til syne i dagens samfunn.
2. Skriv et essay der du utforsker og reflekterer over innholdet i filmen «Samisk identitet – reindrift og natur» og novellen «Reisen mot øya». Bruk eksempler fra tekstvedleggene (film og novelle) i teksten din.

En samisk ungdom syr en pose av reinskinn,

Språk og kultur

I denne filmen møter vi Jonna og Hilma som er oppvokst med sørsamisk mor og norsk far, men hjemme har de snakket sørsamisk. Språket har vært veldig viktig for søstrene i oppveksten, og er sentral for deres samiske identitet. Jonna jobber nå aktivt for å utvikle språket, og Hilma regner med at hun kommer til å gjøre det samme.

(Husk å slå på teksting!)

Småoppgaver knyttet til filmen

Filmen berører mange aktuelle tema elevene kan jobbe med både muntlig og skriftlig.

Før filmen blir vist, kan elevene tenkeskrive eller diskutere:

Tenkeskriv i to til tre minutter: Hva vet du fra før om samisk språkhistorie og samisk språk i dag?

Etter at filmen er vist kan en følge opp med følgende spørsmål:

Hvilke tanker har Jonna og Hilma om at de gikk på en samisk skole? Hva tenker dere kan være fordeler og ulemper med at barn og unge går på en samiskspråklig skole?
Hva mener Jonna og Hilma er fordelene med det å være flerspråklige?
Hvorfor er det samiske språket viktig for moren deres. Hvilke perspektiver har moren som døtrene ikke har?
Reflekter over hvorfor Hilma sier at det viktig for henne å vise andre identiteter enn bare den samiske.
Hilma sier hun er lei av forventninger om at hun skal kunne svare på alt som har med det samiske å gjøre. Hvorfor kan det være problematisk å skulle være en talsperson for en større gruppe?

Jonna I studio på NRK Tyholt under en innspilling av podcasten Hævvi.

Forslag til videre arbeid med filmen

Les artikkelen «Emil Karlsen er årets vinner av Språkløftprisen» fra www.sametinget.no, 23.10.2023.
1. Hva handler teksten om?
2. Reflekter over hva teksten sier om språk, kultur og identitet.
3. Reflekter over hvordan artikkelen og filmen belyser ulike sider av temaet språk og identitet?
Les utdrag av boka «Derfor må du vite at jeg er same» (2021) av Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helen Svendsen
1. Sammenlign kap. 2 «Kan vi please snakke samisk» og/eller kap. 3 «Hjertespråk» med filmen «Samisk identitet – språk og kultur». Gjør greie for og reflekter over likheter og forskjeller i hva filmen og kapittelet sier om språk, kultur og identitet.
Korte refleksjonsoppgaver (ca. 200 ord)
1. Hva forbinder du med samisk språk, kultur og identitet? Reflekter over hvordan din egen oppfatning kan ha blitt påvirket av medier, skole eller populærkultur.
2. I dag er det kun 600 personer som snakker sørsamisk, mens nordsamisk snakkes av ca. 25 000. Hvilke konsekvenser kan fornorskningen ha hatt for sørsamers identitet i dag? Hva betyr det å ta tilbake et språk? Kan du se sammenhenger mellom samers kamp for det samiske språket i dag og Ivar Aasens arbeid med å fornorske det danske skriftspråket?
Arbeid med multiple tekster (analysere, drøfte og reflektere)
Et likhetstrekk mellom filmene «Samisk identitet - Reindrift og natur» og «Samisk identitet - Språk og kultur» er at begge viser at eksterne faktorer kan true minoriteters identitet/eksistens. Jonna tematiserer dette gjennom aktivt arbeid med å holde språket levende, for uten språket finnes ikke et «vi». Gunilla tematiserer det samme gjennom å snakke om Fosensaken, bevaring av naturområder, og storsamfunnets oppvåkning som en forutsetning for reindriftas eksistens.
1. Reflekter over hvordan språk, kultur og natur uttrykker ulike sider ved det å være samisk. Drøft om noen av disse aspektene kan være mer sentrale enn andre for den samiske identiteten.
2. Reflekter over ulike sider ved norsk språk, kultur og natur. Er det er noe ved den norske identiteten som er truet, og eventuelt hvordan og hvorfor bør vi ta vare på denne identiteten?
3. Les/se en tekst, artikkel, film eller intervju som omhandler samisk identitet. Analyser hvordan identiteten blir fremstilt, og reflekter over hvilken virkning språket og perspektivene i teksten/filmen har på leseren.
Personlig tilnærming (utforske, reflektere)
1. Tenk over ulike identiteter du identifiserer deg med. Det kan være personlige, relasjonelle, kollektive, etniske eller andre identiteter. Ligger det noen forventninger her som det kan være vanskelig å leve opp til?
2. Jonna snakker om det å være «samisk nok». Opplever du noen ganger å stå i en spagat der ulike sider av identiteten din kommer i konflikt? Hva gjør dette med deg?
3. Jonna snakker om den samiske skolen og det å oppleve å være i majoritet. Hvorfor er det viktig at minoriteter har arenaer der de er i majoritet? Kan man kjenne på utenforskap selv om man er i majoritet, eller er dette noe som er forbeholdt minoriteter?
Kulturmøter i ulike medium (sammenligne og reflektere)
1. Sammenlign hvordan samisk identitet blir fremstilt i ulike medier, som film, musikk eller litteratur. Hvordan varierer fremstillingene, og hvilke stereotyper eller utfordringer kan være knyttet til dette?
Argumenterende/drøftende tekst
1. Bør det norske utdanningsløpet gjøre mer for å fremme kunnskap om og forståelse for samisk identitet og kultur? Begrunn svaret ditt med konkrete eksempler, og diskuter hvilke konsekvenser dette kan ha for både samiske og ikke-samiske elever. Reflekter om det er andre typer identiteter som bør løftes fram gjennom elevers utdanningsløp i Norge i dag.
Utforskende essay
1. Ta utgangspunkt i ett eller flere av disse spørsmålene og skriv et utforskende essay: Er det viktig å ta vare på språket? Trenger vi å lage nye norske ord? Hva er det som gjør oss norsk? Kunne vi like gjerne snakket engelsk? Snakker vi norsk om hundre år?
2. Skriv et essay der du utforsker og reflekterer over innholdet i filmen «Samisk identitet – språk og kultur» og artikkelen «Emil Karlsen er årets vinner av Språkløftprisen». Bruk eksempler fra tekstvedleggene (film og artikkel) i teksten din.

Post-it-lapper som viser oversettelser fra sørsamisk til bokmål.

Har du innspill?

Vi ønsker oss respons på denne ressursen.

Identitet og personlig utvikling i læreplanen

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av læreplanverket, og inngår således i grunnlaget for opplæringen. «Den overordnede delen beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Her understrekes det at skolen skal bidra til elevenes personlige utvikling og identitetsdannelse. En trygg identitet og et positivt selvbilde er viktige mål, og skolen skal støtte elevene i å forstå og verdsette sine egne evner, verdier og ressurser. Samtidig skal elevene få oppleve tilhørighet til ulike fellesskap, som er grunnleggende for en helhetlig utvikling av identitet.

Mangfold og respekt

Læreplanen vektlegger at identitet utvikles i møte med mangfold. Elevene skal lære å respektere og verdsette både sin egen og andres kulturelle og språklige bakgrunn. Skolen skal fremme forståelse for at mennesker har ulike identiteter og erfaringer, og bidra til å styrke elevenes toleranse og respekt. Gjennom dette arbeidet får elevene innsikt i hvordan mangfold beriker samfunnet og dem selv.

Tilhørighet og fellesskap

En sentral del av identitetsutviklingen er opplevelsen av tilhørighet. Elevene skal føle tilknytning til fellesskap som familie, lokalsamfunn, det norske fellesskapet og verden som helhet. Samtidig skal de utvikle en global forståelse av identitet, som gjør dem bevisste på deres rolle i en større sammenheng. Verdier som demokrati, medborgerskap og solidaritet står sentralt i dette arbeidet og bidrar til å bygge bro mellom det lokale og det globale.

Livsmestring og selvinnsikt

Læreplanen fremhever også livsmestring som en viktig del av identitetsdannelsen. Elevene skal utvikle selvinnsikt og styrke sin evne til å håndtere utfordringer i livet. Gjennom opplæringen skal de lære å forstå hvordan egne valg påvirker både dem selv og samfunnet rundt dem. Denne innsikten bidrar til å bygge en robust identitet som gir grunnlag for å møte både personlige og samfunnsmessige utfordringer med trygghet.

En dynamisk og livslang prosess

Identitet er en livslang og dynamisk prosess, der skolen har en viktig rolle i å støtte elevene. Gjennom inkluderende og trygge læringsmiljøer får elevene muligheten til å utforske og utvikle sin identitet, oppleve tilhørighet og styrke sin evne til å møte mangfold med åpenhet. På denne måten bidrar skolen til å forme hele mennesker som er rustet til å delta i samfunnet med trygghet, forståelse og respekt for både seg selv og andre.

Tips

Samisk innhold i fagene og på tvers av fag (udir.no)
Sluttrapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no)
Sametinget

Kompetansemål i fag

Religion og etikk Norsk Samfunnskunnskap

Religion og etikk

Utvalgte kompetansemål fra læreplanen i religion og etikk (REL01‑02):

gjøre rede for og analysere religion og livssyn i et majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiv med vekt på Sápmi/Sábme/Saepmie og Norge
identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet
drøfte menneskeverd og naturens egenverdi i møte med teknologisk utvikling
ta andres perspektiv og håndtere meningsbrytning om religion, livssyn og verdispørsmål
diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering

De tverrfaglige temaene beskrives slik i religion og etikk:

I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å reise spørsmål om forholdet til egen identitet og hva som er et godt liv. Faget gir rom for å reflektere over verdien av gjensidig forståelse og betydningen av å sette egne grenser. Arbeid med etiske og eksistensielle spørsmål gir evne til å håndtere utfordrende spørsmål i eget liv, inkludert spørsmål som likestilling, kjønn og seksualitet.
I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal utvikle evne til å ta andres perspektiv gjennom kunnskap om religioner og livssyn. Ved å invitere elevene til å drøfte utfordringer knyttet til ytringsfrihet og kommunikasjon i et mangfoldig samfunn bidrar faget til demokrati og medborgerskap. Gjennom å delta i etisk refleksjon blir elevene i stand til å problematisere makt og utenforskap og til å stille spørsmål ved gjengse normer.
I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utforske eksistensielle spørsmål og delta i etisk refleksjon over naturen og menneskets plass i den. Dette omfatter temaer som menneskehetens framtid og ressursbruk og hvilke perspektiver religioner og livssyn har på dette.

Norsk

Utvalgte kompetansemål fra læreplanen i norsk (NOR01-07):

Vg1 SF/ vg2 YF:

lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk
reflektere over hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer
bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk

Vg2 SF:

gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag

Vg3 SF:

analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den
analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem
gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet

De tverrfaglige temaene beskrives slik i norsk:

I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.
I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.
I norsk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt. Gjennom å møte fagets tekstmangfold, lese kritisk og delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. Faget norsk bidrar til å bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket.

Samfunnskunnskap

Utvalgte kompetansemål fra læreplanen i samfunnskunnskap (SAK01-01):

utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier
utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger
reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie
gjøre rede for grunnlaget for menneskerettighetene og utforske og gi eksempler på brudd på menneskerettighetene nasjonalt eller globalt
vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøftegrensene for ytringsfriheten
vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn
utforske en utfordring eller en konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte hvordan utfordringen eller konflikten påvirker forskjellige grupper

De tverrfaglige temaene beskrives slik i samfunnskunnskap:

I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler kunnskap om hva og hvem som påvirker identiteten, selvfølelsen, tryggheten og tilhørigheten deres. I faget møter elevene temaer som kjønn, seksualitet, grensesetting, rus, digitale spor og personlig økonomi. Dette kan bidra til at de gjør gode livsvalg og får forståelse og respekt for mangfold og for andres verdier og livsvalg.
I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å øke elevenes kritiske bevissthet om samfunnet de er deltakere i. Elevene skal utforske hvordan de kan påvirke samfunnet rundt seg i dag og i framtiden. Det innebærer at de skal lytte til og la seg utfordre av mennesker med andre synspunkter enn de selv har. Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og undertrykkelse. I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter. Forståelse av sammenhengene mellom individets rettigheter og plikter, slik at de kan bli aktive medborgere, inngår også i dette.
I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om hvordan elevene kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å være aktive medborgere. Det innebærer å forstå sammenhenger mellom individuelle valg, samfunnsstrukturer og tålegrensene i naturen. Videre skal elevene reflektere over hvordan politikk, konflikter, økonomi, teknologi og ressursbruk sammen virker og påvirker grupper i samfunnet. Bærekraftige løsninger innebærer også å ta vare på verdier som likeverd og mangfold.

Ellsa Marie Hætta Isaksen fra Bandet ISÁK under en konsert i Vår Frue kirke. Foto: Esben Kamstrup.

Referanser

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Publisert 31. januar 2025