Lekestart i skolen
Åsvang skole har innført lek på starten av skoledagen for alle førsteklassingene. Dette ble så vellykket at de har utvidet ordningen til å også gjelde for andre- og tredjeklassingene.
Barns overgang fra barnehage til skole har lenge vært et omdiskutert tema både i mediedebatten, blant foreldre, lærere og i ulike forskningsmiljøer. Høsten 1997 ble skolestarten for barn i Norge senket fra syv til seks år, det var en klar intensjon om at det ekstra året skulle gi en myk overgang for barna der det beste fra barnehagen og det beste fra skolen skulle møtes. Det har «rent mye vann i bekken» siden den gang, og i den nye læreplanens overordnede del løftes igjen lekens plass i skolen frem som betydningsfull for barns hverdag i skolen.
For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring
Barnehagene har en sterk forankring i en barnesentrert pedagogikk der barns lek anerkjennes og løftes frem som betydningsfull for deres trivsel, trygghet og læring. I møtet med skolens tradisjonelle forventninger om stillesitting, undervisning og læring, ble dette ofte en stor og utfordrende overgang for barna. Et tettere samarbeid mellom barnehage og skole kan være en måte å tilpasse overgangen bedre til barnas beste. Leken anses for å være en grunnleggende uttrykksmåte for barnehagebarn, men også for de yngste barna i skolen. Ansatte som prioriterer tid til lek i barnehage og skole kan bidra til å gjøre overgangen mellom institusjonene mer forutsigbar og meningsfull for barna. Barna vil oppleve en pedagogisk sammenheng mellom innholdet i barnehagen og i skolen.
Tips
-
For å få mer kunnskap om hvordan man kan arbeide med overgangen fra barnehage til skole, ble det iverksatt et pilotprosjekt i Trondheim kommune høsten 2020.
-
I forbindelse med Trondheim kommunes Bedre skolestartprosjekt, er det publisert en prosjektrapport.
- Bygge bro i Asker er en standard for overgangen i læringsløpet fra barnehage til skole og SFO. Målet med denne standarden er å legge til rette for, og styrke samarbeidet mellom enhetene, gi hvert enkelt barn en forutsigbar overgang og skape større helhet og sammenheng i barns oppvekstmiljø.
Hva er lekestart?
På Åsvang skole i Trondheim innførte de lek på starten av skoledagene for alle førsteklassingene. Hver dag starter skoledagen med 45 minutter lek i de samme arealene som barna oppholder seg når de er på skolefritidsordningen/SFO. Dette innebærer at de barna som først kommer når skolen starter også får muligheten til å leke sammen med sine venner, i motsetning til tidligere der de som regel måtte gå rett inn i undervisningen. De barna som allerede fra morgenen er på SFO får leke lengre sammen med vennene sine. Lekestart har gitt barna mer tid til å leke med sine venner på skolen, og de ansatte opplever større ro og mindre stress i sin arbeidshverdag. Dette har vært så vellykket at de har utvidet ordningen til å også gjelde for andre- og tredjeklassingene.
Hvis vi ikke setter av tid til det, så tar vi bort det som ofte er det beste med skolen.
- Leken er en naturlig språkarena for barna der de får utløp for fantasi og nysgjerrighet. Sammen med andre barn utforsker de virkeligheten og deltar i komplekse språklige fellesskap. Språksterke barn har gode forutsetninger for samspill med andre, for deltakelse i lek og for læring, og de er ofte aktive i lek og sosiale aktiviteter (Meld. St. 6(2019-2020, s, 28).
Lekende læring
Barn i fem- til syvårsalderen anses for å være i gullalderen for rollelek. De leker at de er butikkmedarbeidere, romfarere, lærere, hester, mammaer og pappaer. De forhandler om roller, hva de skal leke, hvor de skal være og mye mer. Den muntlige dialogen mellom barna i rolleleken styrker barnas språklige og kognitive utvikling. Leken er den viktigste samhandlingsarenaen for de yngste barna i skolen og SFO. Barna deltar i lekende utforsking både gjennom kroppslige, sanselige erfaringer og i verbal kommunikasjon. De deler opplevelser og erfaringer med hverandre, noe som har stor betydning for opplevelsen av å delta og være inkludert i barnefellesskapet og barnekulturen.
«Når barnet lærer, bygger de på sine tidligere erfaringer. Sammenhengen mellom det som erfares og det som læres, vil skape mening for barnet i læringsprosessen. Det er derfor viktig at læringsarenaene barnet blir en del av bygger på hverandre» (Kibsgaard, 2008, s.17).
Motiverte barn
Aktive voksne som deltar i barnas lek og samspill er av stor betydning for at alle barn skal føle seg sett og hørt i fellesskapet. Når ansatte observerer barnas lek og samspill kan de få verdifull kunnskap om hva barna er opptatte av, slik at de kan jobbe videre med dette i undervisningen. Undervisning som tar utgangspunkt i barns interesser og engasjement kan i større grad tilrettelegge for meningsfulle oppgaver for barna. Barn som opplever skolen som et meningsfullt sted å være vil ofte være mer motivert til å lære. At leken har en naturlig plass for de yngste barna i skolen sees på som en nødvendighet for å kunne trives og å lære (Lillejord et al., 2018; Hogsnes, 2022).
I denne ressursen viser vi hvordan bamsesykehus kan skape engasjement for skriving. Elever på første trinn hadde med seg bamser hjemmefra og gikk inn i rollen som leger og farmasøyter sammen med læreren. Gjennom dagen fikk elevene utforske både skriftspråk og matematikk gjennom lek.
Oppsummering
Hva er lekestart?
- Skoledagen starter med 45 minutters lek
- Lekestart er en glidende overgang fra SFO til skole
- Lar barna som ikke går på SFO få den samme overgangen
- Lekestart er synlig på timeplanen for elever og foreldre
- Fri aktivitet med støttende ansatte
- Lekestart kan skje både ute og inne.
Hvorfor lekestart?
- Elevene starter med noe de mestrer og kjenner igjen fra barnehagen
- Lekestart gir en glidende overgang fra SFO til første skoletime
- Kan bidra til at alle barna blir inkludert og får en trygg og god start på dagen.
Dette betyr det for den ansatte
- Gir god mulighet for de ansatte til å observere det sosiale samspillet
- Sørge for fleksible og bevegelige lekemiljøer med ulikt materiell tilpasset barnas behov
- Bidra aktivt til at alle barna blir inkludert og får en trygg og god start på dagen
- Observere det sosiale samspillet mellom barna
- Være tilgjengelig og i nærheten, og gi positiv oppmerksomhet til barna.
Referanser
- Hogsnes, H. (2022). Lek i skolehverdagen. I Breive, S., Eik, L.T. & Sanne, L. (red.) (2022). Lekende læring og lærende lek i begynneropplæringen. Fagbokforlaget.
- Kibsgaard, S. (2008). Barnehagen, et kraftsenter for læring. I Kibsgaard, S. (red.) Grunnleggende Læring i et Stimulerende Miljø (GLSM) i barnehagen. Universitetsforlaget.
- Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del.
- Lillejord, S., Børte, K. & Nesje, K. (2018). De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø – en forskningskartlegging (KSU-rapport 3/2018).
- Kunnskapssenter for utdanning. https://www.uis.no/.