Kompetanseløftet og inkluderende språkarbeid
Hvordan kan du legge til rette for fellesskap og inkludering i barnehagens språkarbeid? I barnehagen skal alle barn erfare å være betydningsfulle for fellesskapet, og de skal oppleve å være i positive samspill med andre barn og voksne. Relasjoner anerkjennes i et inkluderende fellesskap, der de voksne følger barnas initiativ og interesser i språkarbeidet.
Barnehagene i Norge har tradisjon for å verdsette barn som aktive deltakere i barnefellesskapet, blant annet i lek og språksamspill. At alle barn er verdifulle for fellesskapet videreføres i satsingen Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet flere kompetansepakker til støtte i dette arbeidet. Vi vil spesielt fremheve kompetansepakkene Inkluderende praksis og Trygt og godt barnehagemiljø som kan fungere godt som støtte for kompetanseutvikling der personalet reflekterer rundt faglige og etiske problemstillinger (Rammeplanen, 2017). Skrivesenteret er utviklingspartner i Kompetanseløftet for flere kommuner, nettverk og regioner over hele landet. Vi har også bidratt med faglig innhold i Udir sine kompetansepakker.
Anerkjennende relasjoner i et inkluderende fellesskap
Inkludering handler i stor grad om våre holdninger og verdier. Har vi et problemorientert eller ressursorientert syn på barnet? Og ser vi hele barnet? Og hva med barnegruppa? Hvordan jobber vi for å hente fram styrkene i barnefellesskapet?
Kan begrepene og forståelsen av begrepene farge vårt syn på barnet hvis vi ikke er bevisste på hvordan vi bruker dem i det pedagogiske arbeidet, samtaler med kollegaer og ikke minst i møtet med foreldre?
Vår kunnskap om barn og om barns generelle og språklige utvikling bør danne grunnlaget for å skape gode inkluderingsarenaer i barnehagen. Menneskesyn og læringssyn er også faktorer som spiller inn om vi lykkes med inkluderingsarbeid. Andre sentrale stikkord i arbeidet med å få en felles forståelse av hva inkludering kan være er barns medvirkning, deres muligheter for deltakelse og relasjonskompetansen hos personalet. Relasjonskompetansen og didaktisk kunnskap er med andre ord viktig i jobben med å utvikle gode og trygge læringsmiljø for alle barn. Pedagogenes evne til å reflektere over hva som skjer i hverdagen er noe av det mest sentrale i denne sammenhengen.
Hva betyr det at inkluderingsbegrepet er dynamisk?
Inkludering handler blant annet om å endre helheten slik at alle opplever seg som del av fellesskapet. Videre er ikke inkludering noe man vedtar, men det er noe man skaper sammen i for eksempel kollegiet i barnehagen. Det kan sies å være dynamisk fordi det må skapes i det fellesskapet som er tilgjengelig til enhver tid, altså med de menneskene som utgjør felleskapet. Det betyr at også barna, foreldrene og de ansatte sammen må finne fram til hva inkludering er hos den enkelte enhet. En annen viktig faktor er om de som deltar i fellesskapet opplever seg inkludert eller ikke. Inkludering kan derfor også sies å være en opplevd virkelighet og en subjektiv følelse hos den enkelte.
Inkluderingsbegrepets tre dimensjoner
Inkludering kan også forklares med utgangspunkt i tre ulike dimensjoner, som hver for seg beskriver viktige sider ved inkludering (Nilsen, 2017).
Den fysiske og organisatoriske dimensjonen handler om hvordan språkmiljøet eller læringsmiljøet i barnehagen er organisert. Det å ha fysisk og organisatorisk tilgang til fellesskapet er med andre er en viktig side ved inkludering, og av stor betydning for den enkeltes mulighet til å delta i læringsfellesskapet.
Den sosiale dimensjonen ved inkludering handler om hvorvidt det sosiale miljøet er inkluderende på en slik måte at alle har en reell mulighet til å være del av det sosiale fellesskapet, og til å utvikle sosiale relasjoner med sine jevnaldrende.
Den faglige og kulturelle dimensjonen ved inkludering handler blant annet om alle gis tilgang til faglig læring og utvikling på måter som gir mening for den enkelte. Barnehagen driver ikke med opplæring på samme måte som i skolen, men skal legge til rette for utforsking, lek og skapende aktiviteter som alle kan delta i. Det er derfor viktig å være bevisste dette i planlegging og gjennomføring av både aktiviteter og i utformingen av møteplasser. Barna må få møte rom, utelekeplasser og tursteder som er «rike» og som gir barna gode muligheter til å delta ut ifra egen utvikling, egne ferdigheter og egen kompetanse. Dette gjelder både barnets kognitive, språklige, sosiale og motoriske sider. Kulturell deltakelse handler om å kunne delta i læringsaktiviteter og læringsfellesskap sammen med andre, men det kan like gjerne handle om å kunne delta i lek, kommunikasjon og samspill med andre barna og voksne i barnehagen.
Fagfilm: Fellesskapende aktiviteter i en barnehagekontekst
I denne fagfilmen reflekterer Camilla Normann Justnes fra Matematikksenteret og Heidi Sandø fra Skrivesenteret rundt hva fellesskapende aktiviteter betyr med tanke på utforskende tilnærming til skriving og matematikk i barnehagen. I samtalen kommer de blant annet inn på grunnleggende prinsipper som inkludering, likeverdig deltakelse. Her løftes spesielt de ansattes mulighet til berikelse av leken fram som betydning for barnas muligheter til deltakelse og å bli inkludert i fellesskapet. Et siste moment er variasjon i arbeidsmåter for å møte barnehagebarnas ulikheter.
Oppgaver til filmen
- Noter stikkord underveis: Hva er de viktigste tipsene og idéene du tar med deg fra denne filmen?
- Snakk sammen om det dere har notert fra filmen.
- Diskuter i grupper: Hva mener du/dere kjennetegner et inkluderende språkmiljø og felleskapene språkarbeid i barnehagen?
- Skriv ned kjennetegn og konkrete tiltak på det dere mener er inkluderende praksis for alle barn.
- Skriv ned kjennetegn og konkrete tiltak på det dere mener er inkluderende praksis for alle barn.
- Oppsummering i plenum (gjerne ved bruk av en digital delingsplattform). Den som leder personalmøtet samler innspillene fra gruppene slik at dere kan jobbe videre med dem i arbeidet med å utvikle felles forståelse for hva inkludering og inkluderende praksis kan være i barnehagen.
- Videre arbeid og utprøving i praksis:
Planlegg og gjennomfør en eller flere aktiviteter som fremmer inkludering.
Berik det fysiske miljøet og jobb med organisering av dagsrytmen slik at det styrker fellesskapet.
Arbeid med denne nettressursen vil være et tiltak for kompetanseutvikling hvor alle ansatte i barnehagen utvikler sin egen profesjonsfaglige digitale kompetanse slik at de kan ta i bruk teknologi og ulike digitale verktøy i sin pedagogiske praksis.
Fagfilm: Fremme inkludering og deltakelse
I denne filmen løftes det fram hvordan barnehagens digitale praksis kan fremme inkludering og deltakelse, og hvordan arbeid med ulike digitale verktøy kan være fellesskapende aktiviteter med lav inngangsterskel der alle barn kan delta.
Oppgaver til filmen
- Planlegg og gjennomfør et lite digitalt prosjekt med en gruppe barn sammen med noen kollegaer på din avdeling. Prosjektet skal være tverrfaglig og fremme inkludering og fellesskap for alle barn. Utfordre deg selv. Ta utgangspunkt i noe barna er opptatt av, og skap gjerne et digitalt prosjekt som inneholder elementer som du ikke har gjort tidligere.
- Dokumenter og vurder prosjektet i etterkant. Bruk gjerne bilder og film i dette arbeidet. Dere kan også skrive en praksisfortelling eller bruke et Gjort-Lært-Lurt skjema som utgangspunkt for videre refleksjon og diskusjon i kollegiet.
Tips
-
Har dere lyst til å arbeide utdypende med dette temaet, kan dialogspill være en god aktivitet
Kilder
Nilsen, S. (red.). (2017). Inkludering og mangfold - sett i spesialpedagogisk perspektiv. Universitetsforlaget.