Retorikk og reklame – retorisk analyse
Den retoriske analysen er en gjenganger på eksamen i norsk, men hva kjennetegner egentlig en god retorisk analyse? Ressursen viser noen forslag på hvordan man kan jobbe med retorikk i klasserommet på veien frem til eksamen i norsk.
Lesing og skriving av sammensatte tekster er en viktig del av både norskfaget og mediefagene. I ressursen Retorikk og reklame – reklameanalyse kan elevene se på hvordan reklamen kommuniserer et budskap, både gjennom retoriske appeller og hvordan tekstlige og visuelle virkemiddel benyttes. I ressursen Retorikk og reklame – reklamedesign kan elevene øke forståelsen ved å bruke kunnskap om de retoriske appellformene når de selv skal påvirke med en egenprodusert reklame. I denne ressursen viser vi hvordan en kan jobbe langsiktig med den retoriske analysen i norskfaget.
Læreplanen
I LK20 er retorikk en viktig del av norskfaget og den norskfaglige kompetansen som det er forventet at elevene skal ha etter 13 års skolegang.
Kompetansemål
Kompetansemål i norsk etter vg1:
- gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
Kompetansemål i norsk etter vg2:
- bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner
Kompetansemål i norsk etter vg3:
- skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster
Vi kan her se en utvikling i kompetansen og fokuset for retorikken – fra å kunne gjøre rede for og reflektere, via å bruke retoriske ferdigheter muntlig, til å skrive retoriske analyser. Utviklingen går fra å identifisere retoriske appellformer i andres tekster, til å kunne bruke de selv, for til slutt å kunne gjøre retoriske analyser. Det er den retoriske analysen elevene blir prøvd i på eksamen etter vg3. Men, en god retorisk analyse bygger selvsagt på at man både kan gjøre rede for og reflektere over retoriske appellformer og bruke dem selv.
Retorisk analyse er en undersøkelse og granskning av tekst eller tale. Derfor er retorisk analyse også en øvelse i kritisk tenkning.
Denne ressursen viser hvordan en eksamensoppgave i retorikk kan se ut på norskeksamen på vg3, og den gir tips for hvordan slike oppgaver kan løses.
Hva inneholder retorikken i norskfaget? Hva forventes?
Retorikken i norskfaget er i stor grad sentrert rundt de retoriske appellformene. Logos, etos og patos er nøkkelbegreper som elevene bør kjenne til og kunne identifisere i en tekst. Når det appelleres til logos, er det saken og de rasjonelle argumentene som benyttes. Når det appelleres til etos, ligger troverdigheten til den som skriver eller taler til grunn, og når det appelleres til patos er det følelsene til den som leser eller hører på som skal påvirkes.
Samtidig er det tre andre begreper som er nyttige å kjenne til for å gjøre en god retorisk analyse, nemlig telos (formål), kairos (kontekst) og aptum (det som passer seg). Disse begrepene handler om den retoriske situasjonen som oppstår når en avsender sender et budskap til en mottaker. I retorikken er en god situasjonsforståelse viktig for å overbevise. Derfor må en god retorisk analyse også vurdere disse sidene av teksten.
Appellformene
Retorikkens mål er å overbevise noen om noe. For å nå dette målet er det to retoriske veier å gå:
- den rasjonelle vei, som er logos
- den emosjonelle vei, som deler seg i etos og patos.
Logos appellerer til «hodet», mens etos og patos appellerer til «hjertet». Appellformene retter seg altså mot ulike deler i kommunikasjonssituasjonen. Etos dreier seg om avsenderens troverdighet, logos om argumentenes gyldighet og patos om mottakerens følelser. Som mottaker er man eksponert for påvirkning av alle appellformene. Samtlige appellformer kan forekomme i en og samme tekst eller tale, men ofte vil en av dem dominere.
Lærer bør modellere sammen med elevene, og vise hvordan en finner disse tre appellformene. Når elevene går inn i teksten og ser etter appellformene, er det viktig at de markerer eksempler slik at de kan bruke dem i sine egne tekster.
Det kan være lurt at lærer og elever tar utgangspunkt i konkrete eksempler fra tekstene. Først kan en diskutere hvordan eksemplene appellerer, før en deretter kobler dem til de etablerte retoriske begrepene. Slik kommer elevene i gang med å bruke fagbegreper om retorikk samtidig som eksemplene gir begrepene et meningsinnhold.
Logos – retorikkens rasjonelle vei
Logosappellen taler til mottakerens fornuft. Logosappell er en saklighetsappell som krever at man vurderer om argumentasjonen er logisk korrekt, at den virker sannsynlig og om den angår saken. Saklig argumentasjon kan eksempelvis være knyttet til ekspertutsagn, forskning eller andre etterprøvbare kilder. På den annen side vil all form for overdrivelse være et brudd på det saklige og dermed på logos.
Etos og patos – retorikkens emosjonelle vei
Det er forventet at elevene skal kunne si noe om hvordan avsenderen etablerer etos, og vise til eksempler. Da vil det være relevant å trekke inn for eksempel avsenderens stilling, erfaring, geografisk tilhørighet eller andre ting for å vise dette. Læreren bør modellere for elevene hvordan man kan finne ut hvordan avsenderen etablerer dette etoset og hva dette betyr for mottakerens oppfattelse av teksten. Hvis for eksempel en lege uttaler seg om et medisinsk spørsmål, vil legen ha en naturlig troverdighet i kraft av sin stilling. Hvis legen derimot uttaler seg om for eksempel sykehusøkonomi, må vedkommende opparbeide seg troverdighet gjennom å vise til eksempler, statistikk eller økonomisk teori for å bygge etos.
Mens etos appellerer til avsenderens troverdighet, appellerer patos til mottakerens følelser. Patosappell kan omfatte slikt som er egnet til å skape medfølelse, sympati eller frykt hos mottakeren. Det kan for eksempel være å fortelle anekdoter som spiller på mottakerens empati, eller personangrep som mistenkeliggjør eller latterliggjør meningsmotstandere. Under patosappellen kommer for eksempel språklige virkemidler som er egnet til å forsterke de emosjonelle sidene av budskapet.
Formål, kontekst og hensiktsmessighet
Utfordringen for mange elever er ofte å knytte de tre appellformene sammen. Hvorfor og hvordan blir mottakeren påvirket, og er det er passende med tanke på målgruppen? For å kunne gjøre dette på en god måte, kan de tre begrepene kairos, telos og aptum være nyttige.
Kairos vil være et godt begrep for å si noe om sammenhengen eller konteksten teksten har blitt til i, og om teksten er god med tanke på tidspunktet den blir til i. Kairos kan si noe om virkemidlene er gode med tanke på det valgte formatet, hvor det er publisert og hvem målgruppen er. En god retorisk analyse vil gjerne begynne med å beskrive hvem som har skrevet teksten, i hvilken sammenheng og tid teksten har blitt laget, og hvor den er publisert.
Deretter er det nyttig å presentere forfatterens telos. Begrepet telos handler om hva formålet med teksten er; altså hva forfatteren eller taleren ønsker å oppnå. For eksempel kan formålet med et partiprogram være å vinne velgere for partiet, mens formålet til en kronikk kan være å endre eller nyansere lesernes forståelse av en sak som er viktig for forfatteren.
Aptum kan være et godt begrep for å si noe om tekstens språk og budskap er passende eller hensiktsmessig for situasjonen og målgruppen. Aptum kan også referere til den indre estetiske egnetheten i en tekst, som for eksempel i et dikt, der stilistiske grep og ordvalg må passe til stemningen i teksten. Aptum kan slik forstås som en slags vurdering av om bruken av etos, patos og logos og tekstens kairos er passende for å fremme forfatterens telos. Et eksempel kan være en politiker som ønsker å sanke flere stemmer fra unge velgere. Da kan en analysere om budskapet er tilpasset de unge, og om det er publisert i kanaler som unge benytter. Språklige virkemidler kan være enkelt og klart språk, humor, og et budskap som fokuserer på unges interesser og verdier. Hvis politikeren i stedet publiserer en lang akademisk kronikk i et nettforum for fluefiskere om hvorfor dagens unge bør være opptatt av pensjonsreformen, vil teksten være lite hensiktsmessig for å oppfylle politikerens mål med teksten.
Det er ikke et mål i seg selv at elevene benytter begrepene kairos, telos eller aptum i tekstene sine. Det viktige er at de kan gjøre rede for tekstens formål og kontekst, og vurdere i hvilken grad de retoriske og kontekstuelle virkemidlene er hensiktsmessige for å oppnå forfatterens mål.
Kritisk tenkning og vurdering av kilder er sentralt i Kunnskapsløftet 2020. Denne ressursen inneholder en modellering og forslag til ulike tverrfaglige skriveoppgaver i norsk og samfunnskunnskap.
Sirkelen for undervisning og læring
Når en skal jobbe med retorikk i klasserommet, kan sirkelen for undervisning og læring være et godt utgangspunkt. Den deler opp prosessen i tydelige faser, selv om delene går inn i hverandre. I retorikken vil fasen med å bygge kunnskap være å bygge kunnskap om blant annet de retoriske begrepene og de ulike tekstene elevene møter (reklame, kronikker, holdningskampanjer, leserinnlegg, taler og så videre). Å ha god sjangerkunnskap er viktig for elevene når de skal orientere seg i et stort mangfold av tekster, og denne kunnskapen skapes gjennom å lese og arbeide med et bredt spekter av tekster sammen i klasserommet.
Dette leder over til neste fase i sirkelen, nemlig dekonstruering av tekst. I fellesskap plukker elever og lærer modelltekster fra hverandre for å finne virkemidler og typiske sjangertrekk. Dette kan være å finne tydelige eksempler på de retoriske appellformene og vurdere tekstens aptum, telos og kairos. Lærer kan modellere hvordan en klassifiserer ulike argumenter og virkemidler og ikke minst; fokusere på effekten disse virkemidlene har på mottakeren. Selv om elevene ofte greier å finne de retoriske appellformene i tekster, kan det være vanskelig for dem å beskrive hvordan de apellerer til mottakeren.
Samtidig med at man arbeider med mange ulike tekster, er det også viktig å arbeide med modelltekster som synliggjør hvordan en retorisk analyse kan se ut. Hva kjennetegner den retoriske analysen som er et godt kortsvar eller langsvar på en oppgave?
Forslag til tekster til analyse
Det kan være en fordel å jobbe med de retoriske appellformene i ulike type tekster. Her har vi samlet noen eksempler.
Å bruke tid på å avkode oppgaven er også en vesentlig del av arbeidet. Oppgaveteksten er en bestilling som gir en hel del informasjon om hva som er forventet i svaret, og denne informasjonen ligger både implisitt og eksplisitt i oppgaveteksten. Læreren må veilede elevene i denne avkodingen, slik at det er klart for elevene hva som forventes av besvarelsen.
Å konstruere tekst i fellesskap er en nyttig aktivitet før elevene skal begynne å skrive egne tekster. Læreren kan for eksempel være sekretær og notere elevenes innspill på tavlen. Alternativt kan elevene skrive deler av teksten i grupper, eller de kan samskrive to og to. Å konstruere tekst i fellesskap gjør at elevene må forhandle og diskutere tekstkvaliteter. Respons underveis etter klare responsoppdrag er viktig i denne fasen. Det kan være læreren som gir respons, eller elevene kan gi hverandrevurdering med utgangspunkt i klare kriterier. Hverandrevurdering er lærerikt for både for den som får og den som gir respons. Responsen må være tilpasset hvor i prosessen skrivearbeidet er, slik at responsen blir konkret og nyttig for ferdigstillingen av teksten.
Målet for prosessen og denne ressursen er at elevene skal kunne skrive en retorisk analyse på egen hånd, ut i fra de kjennetegnene og kravene som stilles i norskfaget. Under viser vi noen eksempler og konkrete tips på hvordan man kan jobbe i prosess med retorisk analyse. Vi tar utgangspunkt i eksamensoppgaver, og deler dem inn i kortsvarsoppgaver og langsvarsoppgaver.
Retorisk analyse i norskfaget
På eksamen kan retorisk analyse bli gitt enten som kortsvarsoppgave eller langsvarsoppgave. Ressursen viser hvordan sirkelen for undervisning og læring kan brukes i undervisingen når en arbeider med tidligere eksamensoppgaver. Vi vil først ta for oss to eksamensoppgaver i retorikk som skal besvares som kortsvarsoppgaver, og deretter viser vi to eksamensoppgaver som ble gitt som langsvar.
Kortsvarsoppgaver i retorikk
Vi skal først se på kortsvarsoppgaver i retorikk som er gitt til eksamen i norsk. Vi tar utgangspunkt i sirkelen for undervisning og læring når vi skisserer et undervisningsopplegg knyttet til kortsvar.
Først avkodes skriveoppgaven, så lages det en tilpasset skriveramme for teksten, deretter arbeider en med tekstvedlegget. Til slutt er det tid for å skrive selve teksten. Å bruke god tid på forarbeidet, vil gjøre skriveprosessen enklere og raskere for elevene.
Husk at fra og med våren 2023 vil ikke det lenger være kommentar på oppgavene, den vil være bakt inn i oppgaveteksten. I tillegg vil elevene ha en liste med punkter som svaret vil bli vurdert etter.
Kortsvarsoppgave 1
Denne oppgaven ble gitt til eksamen i sidemål våren 2022. Det er verdt å merke seg at kommentarene nå er borte fra eksamensoppgavene, og at denne informasjonen vil bli bakt inn i selve oppgaveteksten.
Oppgaveformulering
-
Vedlegget er en melding som fotballklubben Molde publiserte på hjemmesiden sin og i sosiale media etter at laget hadde tapt 0-2 for Bodø/Glimt på hjemmebane og 6-0 mot Strømsgodset i Drammen. Formuler kort formålet med teksten, og gjør rede for hvordan klubben bruker ulike virkemidler for å forsterke patosappellen.
Kommentar: Du skal svare på en presis måte og bruke relevant fagspråk.
Vi vil se på hvordan man kan jobbe med denne oppgaven steg for steg i klasserommet.
Avkode oppgaveteksten
Et godt sted å starte, er å se på hvilke instruksjonsverb som blir brukt i oppgaveteksten og markere disse:
Vedlegget er en melding som fotballklubben Molde publiserte på hjemmesiden sin og i sosiale media etter at laget hadde tapt 0-2 for Bodø/Glimt på hjemmebane og 6-0 mot Strømsgodset i Drammen. Formuler kort formålet med teksten, og gjør rede for hvordan klubben bruker ulike virkemidler for å forsterke patosappellen.
Neste trinn vil være å markere fagbegreper som blir brukt:
Vedlegget er en melding som fotballklubben Molde publiserte på hjemmesiden sin og i sosiale media etter at laget hadde tapt 0-2 for Bodø/Glimt på hjemmebane og 6-0 mot Strømsgodset i Drammen. Formuler kort formålet med teksten, og gjør rede for hvordan klubben bruker ulike virkemidler for å forsterke patosappellen.
I denne oppgaven gis det også en kontekst til vedlegget, nemlig hvor teksten er publisert og hva som var foranledningen for innlegget:
Vedlegget er en melding som fotballklubben Molde publiserte på hjemmesiden sin og i sosiale media etter at laget hadde tapt 0-2 for Bodø/Glimt på hjemmebane og 6-0 mot Strømsgodset i Drammen. Formuler kort formålet med teksten, og gjør rede for hvordan klubben bruker ulike virkemidler for å forsterke patosappellen.
Kortsvarsoppgave 2
Denne oppgaven ble gitt til eksamen i sidemål høsten 2021. Det er verdt å merke seg at kommentarene nå er borte fra eksamensoppgavene, og at denne informasjonen vil bli bakt inn i selve oppgaveteksten.
Oppgaveformulering
-
Vedlegget er en annonse fra Ving reisebyrå i magasinet «Ukeadressa», Adresseavisen 16. januar 2021. Gjør kort rede for formålet med den sammensatte teksten, og forklar hvordan etos, patos og logos er brukt.
Kommentar: Du skal svare på en presis måte og bruke relevant fagspråk. Du skal skrive om både etos, patos og logos, men du velger selv hva du vil legge mest vekt på.
Vi vil se på hvordan man kan jobbe med denne oppgaven steg for steg i klasserommet.
Avkode oppgaveteksten
Her følger vi samme oppskrift som på den forrige oppgaven. Vi starter med å avkode skriveoppgaven. Først se på instruksjonsverbene som blir brukt i oppgaveteksten:
Gjør kort rede for formålet med den sammensatte teksten, og forklar hvordan etos, patos og logos er brukt.
Så markerer vi fagbegreper som blir bruk i oppgaveteksten:
Gjør kort rede for formålet med den sammensatte teksten, og forklar hvordan etos, patos og logos er brukt.
Oppgaveteksten gir her ingen opplysning om vedlegget sin kontekst, men det står at den er en annonse fra en avis, noe som gjør at den har et bredt publikum.
Langsvarsoppgaver retorikk
Nå skal vi gå over på å se på langsvarsoppgaver i retorikk som er gitt til eksamen i norsk. Vi tar også her utgangspunkt i sirkelen for undervisning og læring når vi skisserer et undervisningsopplegg knyttet til langsvar. Prinsippene er mye de samme som for kortsvar, stegene i arbeidet vil ligne. Først avkoder vi skriveoppgaven, så lager vi en tilpasset skriveramme for teksten, deretter arbeider en med tekstvedlegget. Til slutt er det tid for å skrive selve teksten. Å bruke god tid på forarbeidet, vil gjøre skriveprosessen enklere og raskere for elevene.
Husk at fra og med våren 2023 vil ikke det lenger være kommentar på oppgavene, den vil være bakt inn i oppgaveteksten. I tillegg vil elevene ha en liste med punkter som svaret vil bli vurdert etter.
Langsvarsoppgave 1
Denne oppgaven ble gitt til eksamen i hovedmål høsten 2021. Det er verdt å merke seg at kommentarene nå er borte fra eksamensoppgavene, og at denne informasjonen vil bli bakt inn i selve oppgaveteksten.
Oppgaveformulering
-
«Plukk opp den grønne ledertrøya» av Maja Lunde, NRK Ytring, 28.10.2018.
Gjer greie for kva som er hovudsynspunktet i den vedlagde kronikken, og analyser teksten. Bruk omgrep frå retorikken.Kommentar: Du skal formulere hovudsynspunktet på ein presis og sjølvstendig måte. Når du analyserer, skal du forklare gjennom å bruke relevant fagspråk og vise til konkrete døme.
Vi vil se på hvordan man kan jobbe med denne oppgaven steg for steg i klasserommet.
Avkode oppgaveteksten
Det første vi gjør, er å avkode oppgaveteksten. La elevene starte med å streke under instruksjonsverbene i oppgaven.
«Plukk opp den grønne ledertrøya» av Maja Lunde, NRK Ytring, 28.10.2018.
Gjør rede for hva som er hovedsynspunktet i den vedlagde kronikken, og analyser teksten. Bruk begrep fra retorikken.
Kommentar: Du skal formulere hovudsynspunktet på en presis og selvstendig måte. Når du analyserer, skal du forklare gjennom å bruke relevant fagspråk og vise til konkrete eksempler.
Diskuter med elevene hva oppgaven krever og hva som er forskjellen mellom «gjøre rede for» og «analyser».
Neste steg er å streke under fagbegreper.
«Plukk opp den grønne ledertrøya» av Maja Lunde, NRK Ytring, 28.10.2018.
Gjør rede for hva som er hovedsynspunktet i den vedlagde kronikken, og analyser teksten. Bruk begrep fra retorikken.
Kommentar: Du skal formulere hovudsynspunktet på en presis og selvstendig måte. Når du analyserer, skal du forklare gjennom å bruke relevant fagspråk og vise til konkrete eksempler.
Langsvarsoppgave 2
Den andre langsvarsoppgaven er hentet fra eksamen i sidemål høsten 2022.
Oppgaveformulering
-
Gjør kort rede for hva du meiner er formålet med teksten, og analyser den. Bruk begrep fra retorikken.
Kommentar: Du skal formulere formålet på en kortfattet og klar måte. Når du analyserer, skal du forklare gjennom å bruke relevant fagspråk og vise til konkrete eksempler.
Avkode oppgaveteksten
Det første vi gjør, er å avkode oppgaveteksten. La elevene starte med å streke under instruksjonsverbene i oppgaven.
Gjør kort rede for hva du meiner er formålet med teksten, og analyser den. Bruk begrep fra retorikken.
Kommentar: Du skal formulere formålet på en kortfattet og klar måte. Når du analyserer, skal du forklare gjennom å bruke relevant fagspråk og vise til konkrete eksempler.
Diskuter med elevene hva oppgaven krever og hva som er forskjellen mellom «gjøre rede for» og «analyser».
Neste steg er å streke under fagbegreper.
Gjør kort rede for hva du meiner er formålet med teksten, og analyser den. Bruk begrep fra retorikken.
Kommentar: Du skal formulere formålet på en kortfattet og klar måte. Når du analyserer, skal du forklare gjennom å bruke relevant fagspråk og vise til konkrete eksempler.