Hvordan skrive en god akademisk tekst?
En retorisk tilnærming til akademisk skriving.
Kjære student! «Akademisk skriving» er en samlebetegnelse for den skrivinga som finner sted ved akademia, altså i høyere utdanning. Akademisk skriving er ikke én slags skriving, men omfatter skriving av mange forskjellige slag, i ulike fag, former og sammenhenger med ulike faglige budskap, avsendere og mottakere, samt ulike formål og mål.
Trass i denne mangfoldigheten, går det an å samles om noen felles skrivetrategier når du skal utvikle en effektiv og god akademisk tekst som skal leses og vurderes av andre.
For at det du skriver skal virke overbevisende på andre, må det retorikk (tale- og skrivekunst) til. Også akademisk skriving kan betraktes som retoriske handlinger; straks du velger stoff til et tema (og dermed velger noe bort), klipper og limer i teksten og flikker på formuleringer, befinner du deg i den klassiske retorikken, i henholdsvis inventio, dispositio og elocutio, det vil si at du både finner og utarbeider, strukturerer og formulerer et stoff, retorikkens tre første arbeidsoppgaver. Inventio (invensjon) handler om tekstens innhold, mens dispositio (disposisjon) og elocutio (språkbearbeidelse) gjelder tekstens form.
I det følgende presenteres en retorisk orientert modell som kan hjelpe deg å utvikle en god akademisk tekst (se figur på toppen). Denne modellen er funksjonell og fagovergripende, samtidig som den kan tilpasses det fagspesifikke. Dessuten åpner den opp for kreativitet og kritisk tenkning. Hvem har sagt at akademisk skriving må være tørt og kjedelig? Eller følge en fast formel uansett hva man skriver om? Også i akademiske tekster er det lov å bruke humor og vise sin stil og sin egenart som skriver.
Tilbake til modellen for retorisk akademisk skriving. Forestill deg det å skrive akademisk som å bygge et tempel med et stødig fundament og med bærende søyler som arbeidet ditt støtter seg på. Til fundamentet hører visse akademiske og retoriske krav. Derfra bygger du tre søyler eller gjennomfører tre arbeidsoppgaver i skriveprosessen. Dette «skrivertempelet» bygger du på et grunnfjell, en grunnleggende akademisk dyd: sannferdighet. Sannferdighet innebærer bl.a. at du ikke dikter opp ting, f.eks. forskningsdata, og at du ikke bare tar ting for gitt, men har en utforskende og kritisk tilnærming til ditt emne.
Fundamentet
Fundamentalt stilles det to typer krav til retorisk akademisk skriving:
1. Akademiske krav
Akademisk prestasjonsskriving skal tilfredstille følgende tre krav (etter «Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora» ved Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH, 2021):
- Saklighet.
Akademisk skriving holder seg til saken (ad rem). «Saklighetsnormer er forenelig med bruk av retoriske virkemidler, humor og spissformuleringer. Det er innholdet som er avgjørende, ikke stilen» (NESH, 2021, punkt 48). Saklighet står ikke i motsetning til å vise orginalitet, både når det gjelder form og innhold så lenge du holder deg til saken. Som sjanger er akademisk tekst en form for sakprosa som ikke behøver å være prosaisk for å innfri sjangeren. - Nøyaktighet eller akribi.
Arbeidet skal være presist, grundig og i samsvar med fakta. Slikt som overdrivelser, bombastiske og ubegrunnede påstander, ensidige framstillinger, vitner som regel om liten akademisk nøyaktighet og blir lett ansett som uvitenskapelig av mottaker. - Etterrettelighet.
Du skal følge god henvisningsskikk. Akademisk tekst forholder seg ofte til andres arbeider og tanker, og dette skal krediteres med kildehenvisninger, både løpende i teksten og i en tilhørende referanseliste. Det akademiske kravet for kildehenvisning gjelder både når du siterer noen direkte og når du parafraserer andre med egne ord. Referanser gjør det dessuten mulig for andre å ettergå arbeidet ditt og det stoffet du bygger på. Se mer om hvordan du fører kildehenvisninger på for eksempel denne NTNU-siden eller på Kildekompasset.
2. Retoriske krav (situasjonsforståelse)
Konteksten, altså forståelse for den situasjonen du kommuniserer i, er avgjørende for å nå fram med budskapet ditt. Retorisk sett er det særlig tre hensyn å ta i tenke- og skriveprosessen:
- Telos.
Hvorfor skriver du dette? Hva er formålet? Og hvem skriver du til (mottakerbevissthet)? - Kairos.
I hvilken sammenheng skriver du? Hva er den konkrete anledningen? - Aptum.
Hva og hvordan passer det seg å skrive? Formelle krav til innhold, sjanger og språk inngår her, altså ovennevnte akademiske krav, fagspesifikke skrive- og tenkemåter, i vid forstand den fagkulturen du skriver innenfor. Det er typisk upassende å ikke svare på det oppgaven spør om.
De tre søylene
På fundamentet kan du forestille deg tre søyler som representerer tre arbeidsoppgaver:
- å finne og å utarbeide stoff
- å strukturere stoffet
- å bearbeide stoffet språklig.
Selv om disse arbeidsoppgavene logisk følger en kronologisk orden, vil du i praksis bevege deg fram og tilbake mellom oppgavene mens du utvikler teksten. Du kan utvikle ny kunnskap mens du skriver og leser, noe som kan føre til omstruktureringer, omskrivinger og revisjoner.
1. Godt stoff
Stoffet for skrivinga består av eksisterende informasjon og stoff du må produsere selv.
Oppdagelse av stoff
Godt stoff har relevans for temaet og informasjonsverdi, inkludert pålitelighet. Analyse, tolkning og vurdering av stoffets informasjonsverdi er en forutsetning for saksforståelse.
Forslag til framgangsmåte:
Du kan stille sju åpne spørsmål til «stoffets» kommunikasjonssituasjon (etter Georg Johannesen, 1992):
| Åpne spørsmål (de sju spørrepronomenene) | Kommunikasjonssituasjon |
|
|
Hvem har sagt hva, hvor og når, hvorfor og på hvilken måte? Og hva betyr det? Og så videre og så videre. Denne utspørringsmetoden gir 42 analysesteder (topoi) og et stort antall disponible svar. En slik utspørring av stoffet gir deg ikke bare et innhold å høste fra, men stimulerer til kritisk tenkning og en grundig vurdering av kildens troverdighet og informasjonsverdi.
Utarbeidelse av stoff
Det stoffet som ikke alt finnes og som du må lage selv, bør inneholde overbevisende slutninger (enthymemer) og rasjonelle resonnementer (logos). Emosjonelle apellformer, etos og patos, er ikke uakademiske per se, tvert imot kan det for eksempel være på sin plass å bygge opp din karakter og troverdighet som fagperson gjennom det du skriver, til og med oppildne leseren til å dele ditt engasjement for det du skriver om ved hjelp av velvalgte ord og uttrykk, slik at leseren føler sympati for ditt arbeid.
Hvorfor strever mange studenter med akademisk skriving? For mange er spranget fra videregående skole til høyere utdanning stort, og mange studenter strever med å beherske de kravene som stilles til fagskriving når de kommer til lærerutdanninga.
2. God orden eller struktur
En akademisk tekst bør framstå ryddig og sammenhengende. Selv om ulike fag kan ha ulike syn på hva de ulike delene i teksten bør inneholde, kan en grunnleggende god disposisjon være en firedeling med en tydelig innledning, hoveddel, avslutning og kildeliste (IHAK).
- Innledningen
kan si noe om det du skal si, hva teksten handler om (emnet, problemstilling, avgrensning, aktualitet), hva du baserer teksten på (teori), hvorfor du skriver (hensikt), og hvordan du vil behandle emnet (metode) med mer. Målet er å gjøre leseren velvillig innstilt, mottakelig og oppmerksom. - Hoveddelen
utdyper det du har sagt du skal si noe om, den gjennomfører gitte eller selvpålagte skrivehandlinger (analyserer, drøfter, diskuterer og så videre), kort sagt utdyper det du tok opp i innledningen. Målet er å framvise og å påvise. - Avslutningen
sier noe om hva du har sagt, den oppsummerer og konkluderer. Målet er å reaktivere leserens velvilje, påminne, vise at planen er fulgt, understreke de viktigste poengene, og kanskje appellere til handling eller endring. - Kildelista
viser hvor du har hentet sitater og informasjon fra og lages i henhold til gjeldende referansestil (for eksempel APA). Mål: å gi kred og vise etterrettelighet.
Denne måten å tenke og ordne tekst på er generell og fagovergripende, men også mer spesifikke disposisjoner, som f.eks. IMRAD-strukturen (akronym for Introduction – Method – Results – and – Discussion), skriver seg inn i en slik retorisk inndeling med en innledende introduksjon av sak og metode, en hoveddel som viser og påviser resultater og en avsluttende diskusjon. IMRAD-strukturen kan egne seg i visse formelle skrivesituasjoner, dette til tross: akronymet hopper bukk over kildelista, og kan dessuten sette vel snevre rammer for visse emner.
3. Godt språk
Ved akademia er det mye snakk om klarspråk. Klarhet i språket er viktig, men det utgjør bare en del av et godt språk. Godt språk er retorisk sett (Andersen, 1995):
- Korrekt
unngå språkfeil for å unngå irritasjon hos leseren. - Klart
unngå misforståelser, tvetydigheter, selvmotsigelser, unødig lange setninger med mere. - Passende
uttrykk deg på en hensiktsmessig måte, i samsvar med fagets terminologi og i tråd med temaet. Merk: Overdrivelser er vanligvis uakademisk og dårlig retorikk. - Forseggjort
vær bevisst på ordvalg, setningskonstruksjoner og uttrykksmåter. Akademisk prosa kan være stilfull og formfullendt som en dorisk søyle.
Kort sagt: stoffet, strukturen og den språklige bearbeidingen er funksjonelle variabler med hensyn til den retoriske situasjonen og de akademiske kravene.
Oppsummering
Modellen for retorisk akademisk skriving («Skrivertempelet») er utvikla av Johan Dragvoll på grunnlag av oppgitte kilder.
Kjære student, akademisk skrivekompetanse er en forutsetning for aktiv deltakelse på akademia, innen faget og som fagperson i yrkeslivet. Denne kompetansen er sammensatt og inkluderer kunnskap om akademisk skriving og skrivestrategier. De ofte implisitte kodene for hvordan man skriver i ditt fag, knekker du best ved å lese og diskutere litteraturen i faget. Akademisk skrivekompetanse, i tråd med en retorisk tilnærming, gir deg innsikt i hvordan akademisk skriving kan tilpasses et kommunikativt formål, og den gir deg strategier for å finne og utarbeide stoff, organisere stoffet og bearbeide det språklig med tanke på den aktuelle skrivesituasjonen.
Lykke til med din akademiske skriving!
*
PS eller apropos kunstig intelligens (KI): Skriveroboter som Copilot, ChatGPT og liknede verktøy, kan generere tekst på bestilling gjennom såkalte "prompts", dvs. ledetekster som spørsmål, instruksjoner eller setninger som initierer en respons eller handling. For deg som er NTNU-student, er det tillatt å bruke skriveroboter på visse vilkår. Regler for bruken, herunder kildeføring, finner du på og fra denne nettsiden. Skriveroboter kan være effektive og nyttige hjelpemidler i skriveprosessen, men en faglig forsvarlig bruk av dem forutsetter at du allerede innehar akademisk skrivekompetanse i ditt fag og tilstrekkelig fagkunnskap til å kunne avdekke svakheter og mangler i de svarene slike språkmodeller gir på dine spørsmål, både når det gjelder svarenes form og innhold, fagspråk og sannhetsgehalt.
Kilder
- Andersen, Øivind (1995). I retorikkens hage. Universitetsforlaget.
- Aristoteles’ Retorikk (2006). Vidarforlaget.
- Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH, 2021): «Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora».
- Johannesen, Georg (1987). Rhetorica Norvegica. Cappelen.
- Johannesen, Georg (1992). Retorikkens tre ansikter. Cappelen.
- Quintilian (2004). Institutio oratoria: opplæring av talaren. Oversatt av Hermund Slaattelid. Samlaget.
Er du ILU-student og skulle hatt nokon å snakke med om oppgåva du skriv på? Er du usikker på struktur, kor du finn kjelder eller korleis du kjem i gang med skrivinga?
Kvar veke kan du snakke med ein av skriverettleiarane våre, anten fysisk på Lysholmbiblioteket eller digitalt.