Hvordan kan vi forberede elevene på muntlig eksamen i norsk?
I denne ressursen retter vi søkelyset mot hvordan det profesjonelle læringsfellesskapet kan arbeide med muntlig eksamen i norsk på ungdomstrinnet.
Muntlig eksamen er, til forskjell fra skriftlig eksamen, lokalt gitt. Det vil si at den blir laget og organisert lokalt i kommuner og fylkeskommuner. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å lage felles retningslinjer for muntlig eksamen, men dette er ikke et krav, noe som kan føre til at muntlig eksamen kan gjennomføres svært ulikt fra skole til skole. Det er derfor spesielt viktig at muntlig eksamen settes på dagsorden i det profesjonelle læringsfellesskapet ved skolen. Relevante spørsmål å diskutere kan blant annet handle om hvordan muntlig eksamen bør gjennomføres, om skolens gjennomføring er i tråd med sentralt regelverk og sentrale retningslinjer og om hvorvidt skolens praksis skiller seg fra andre skolers praksis.
I denne ressursen har vi samlet viktig informasjon om muntlig eksamen. Vi gir også noen eksempler på oppgaver som er gitt til prøvemuntlig i norsk. Disse oppgavene er på ungen måte ment som en fasit på hvordan eksamensoppgaver skal utformes, men er tenkt som et utgangspunkt for å kunne diskutere egne valg i utforming av oppgaver til muntlig eksamen. Vi stiller videre noen refleksjonsspørsmål som kan være nyttig å diskutere i fagteamet på skolen.
Forberedelse
Trekk av fag finner sted 48 timer før selve eksamenen skal gjennomføres, og elevene får utdelt tema eller en problemstilling 24 timer før eksamen starter. Forberedelsesdagen er en obligatorisk skoledag. Elevene har rett på et pedagogisk tilbud denne dagen. Det betyr at eleven skal møte på skolen og ha tilgang på veiledning fra en lærer, men det er ikke et krav at læreren må være elevens faglærer.
Refleksjonsspørsmål
- Hvordan kan dere som faglærere veilede elevene på forberedelsesdagen?
Det finnes selvsagt ikke fasitsvar på hvordan du som lærer skal veilede elevene på forberedelsesdagen. Hvilken veiledning du gir, vil også variere fra elev til elev, ut fra hva den enkelte eleven har behov for. Det kan likevel være fint å diskutere med kollegaer hva som vil være hensiktsmessig veiledning å gi. Det som er ganske viktig i denne fasen er at du som lærer ikke tar over elevens prosjekt, men prøver å koble deg på det eleven har tenkt.
l Trondheim kommunes retningslinjer for muntlig eksamen finner vi en beskrivelse av veiledning på forberedelsesdagen som gir en viss retning på hva veiledningen bør innebære, og der det understrekes at veiledningen skal ta utgangspunkt i elevens egne valg:
«Elevene må på forhånd gjøres kjent med hva veiledning i forberedelsedelen innebærer. I forberedelsedelen forstås veiledning som å stille spørsmål til innholdet elevene selv bringer til veiledningen. Veiledningen skal skje med respekt for elevenes egne valg. Formålet med veiledningen er å hjelpe elevene til å se sammenhengen mellom tema/problemstilling eller case/situasjonsbeskrivelse/arbeidsoppdrag og læreplanen for faget. Veiledningen skal få elevene til å reflektere rundt, og gjøre valg knyttet til tema/problemstillingen eller case/ situasjonsbeskrivelse/arbeidsoppdrag.»
Eksamensoppgaven
Når du skal utarbeide oppgaver til muntlig eksamen, er det viktig å legge disse prinsippene til grunn:
- Eksamen skal gi eleven mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig utfra eksamensformen.
- Eksamensoppgaven bør være såpass åpen at eleven kan ta egne valg for innhold og form.
Gjennomføring
Eksamen skal ha en varighet på inntil 30 min pr. elev. Det er viktig å merke seg at kravet om en presentasjon som utgangspunkt for samtalen under muntlig eksamen er opphevet fra 1. august 2020. Presentasjon kan fortsatt brukes til muntlig eksamen, men det er frivillig for eleven. Et sentralt argument for å oppheve kravet om presentasjon er at det gir større fleksibilitet og at elevene kan velge mellom flere relevante måter å vise kompetansen sin på. For en del elever kan det å ha regi på oppstarten av eksamen bidra til å gi forutsigbarhet og trygge rammer. For andre kan kravet om presentasjon begrense muligheten til å vise kompetansen de har i faget.
Refleksjonsspørsmål
- Hvilke andre måter enn en presentasjon kan elevene vise kompetansen sin på?
Vurdering
LK20 er en kompetanseorientert læreplan. Det vil si at det er elevenes kompetanse, basert på kompetansebegrepet, som skal vurderes. Det er fagenes kompetansemål som er grunnlag for vurderingen, men kompetansemålene kan ses i lys av teksten «Om faget».
Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Det er den enkelte elevs kompetanse slik den kommer til uttrykk i eksamenssituasjonen som skal vurderes. Karakter med begrunnelse settes umiddelbart etter at hver elev er ferdig med sin eksamen, noe som betyr at det ikke er grunnlag for å sammenligne elever med hverandre.
Vurderingen skal ta utgangspunkt i det eleven viser av kompetanse, og ikke det eleven ikke viser. Når sensorene stiller spørsmål til eleven, bør de derfor stille spørsmål som er åpne nok til at eleven får mulighet til å vise bredde i kompetansen sin. Å stille lukkede spørsmål vil i de fleste tilfeller ikke være hensiktsmessig, og en eksamen som bare prøver noen få kompetansemål, vil være i strid med prinsippet om at eleven skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig.
Refleksjonsspørsmål
-
Hvilke spørsmål vil være relevant å stille med tanke på å få tak i elevens kompetanse?
Forskning på muntlig eksamen
Forskningsprosjektet Conversation Analytic innovation for Teacher Education (CAiTE) ved Universitetet i Sørøst-Norge forsker blant annet på gjennomføring av muntlig eksamen. Analyser av videopptak av 36 muntlige eksamener i norskfaget (på 10. trinn og vg3 etter LK06) viser at det er stor variasjon i hvordan muntlig eksamen gjennomføres. Forskerne finner blant annet at det stor variasjon i hvor mye tid som brukes på henholdsvis presentasjon og samtale, hvor stor del av læreplanen som blir dekt i løpet av eksamen og at det er stor variasjon i antall spørsmål som stilles under eksamen.
CAiTE-prosjektet har utarbeidet fire korte filmer rettet mot lærere, der to av filmene tematiserer muntlig eksamen. I den ene filmene gis disse fire rådene for muntlig eksamen:
Den andre filmen tematiserer bruk av multiple spørsmål, det vil si spørsmål som egentlig er flere spørsmål i ett og samme spørsmål. Forskeren i filmen viser at det er fordeler og ulemper med denne typen spørsmål. Hovedpoenget er at du som sensor må være bevisst hvordan du stiller spørsmål til eleven.
Refleksjonsspørsmål
- Spørsmål det kan være relevant å diskutere i kollegiet/fagteamet på skolen:
-
- Hva trenger vi å jobbe med/diskutere/planlegge på vår skole?
- Hva trenger vi å jobbe med/diskutere/planlegge på tvers av skoler?
- Er det et mål at lokalt gitt eksamen i norsk er så lik som mulig på tvers av skoler? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Oppgaver til muntlig eksamen i norsk
Mange lærere velger å gjennomføre prøvemuntlig med elevene. Det er en vurderingssituasjon der elevene får mulighet til å kommunisere faginnhold muntlig og trene på gjennomføring av eksamenssituasjonen. Det er også viktig å påpeke at dette er en læringssituasjon som gir læreren en gylden anledning til å gi elevene god veiledning og støtte på veien fram mot eksamen.
For å gjøre elevene trygge i eksamenssituasjonen, er det fint om de får erfare flere læringssituasjoner som kan likne på deler av muntligeksamen i løpet av tida de går på ungdomsskolen.
Under har vi samlet noen eksempler på oppgaver ulike lærere har brukt til prøvemuntlig. Disse oppgavene kan brukes som et utgangspunkt for å diskutere hvordan dere ønsker å utforme oppgaver til muntlig eksamen/prøvemuntlig ved deres skole.
Refleksjonsspørsmål
-
Spørsmål det kan være relevant å diskutere i tilknytning til utforming av oppgaver til prøvemuntlig/muntlig eksamen:
-
- Hva vil vi vektlegge i utforming av oppgaver til muntlig eksamen ved vår skole?
- Hva kan være fordeler og ulemper ved svært åpne oppgaver?
- Hva kan være fordeler og ulemper ved noe støtte i form av stikkord og/eller illustrasjoner?
- Hvor mye informasjon er hensiktsmessig å gi i selve oppgavebestillingen? (læreplanmål, oversikt over tekster som er lest, vurderingskriterier)
- Hva vil det være viktig å veilede elevene på i forberedelsestida?
- Hvilke vurderingskriterier skal ligge til grunn for vurdering av elevenes kompetanse?
Eksempel 1: Åpen oppgave med kun ett ord eller ett tema
Mange lærere velger å gi elevene helt åpne oppgaver der elevene kun får oppgitt ett tema eller ett ord som sporer dem inn på temaet for eksamen.
Eksempel 2: Tema med metatekst som forklarer hvordan eleven kan gå fram i prosessen
|
Tema: Samfunnet og jeg Velg fagstoff du tenker er relevant for dette temaet. Du kan ta utgangspunkt i listen over fagstoff og tekster vi har arbeidet med eller annet fagstoff. Du står fritt til å velge hvordan du vil vise din kompetanse enten det er gjennom ulike presentasjonsformer og samtale eller bare samtale. |
 |
Eksempel 3: Tema med illustrasjon med konkret innhold
Tema: Kommunikasjon
Temaet for oppgåva er kommunikasjon. Dette temaet skal vere utgangspunktet for presentasjonen din. Du kan snakke om ting vi har hatt i 10. klasse, men òg frå dei andre åra på ungdomsskulen. Stikkorda er tips til kva du kan komme inn på i presentasjonen, men du kan sjølvsagt òg velje andre emne og tekstar som du meinar passar inn. I presentasjonen er det fint om kjem inn på to eller fleire emne som du kan knytte til temaet – på den måten får du vist mykje breidde i kva du kan! Det viktigste er uansett at du viser norskfaglig kompetanse.
Du må vere førebudd på at du kan få spørsmål både om det du tok opp i presentasjonen din og dei andre stikkorda i oppgåva under samtaledelenav eksamen.
Eksempel 4: Tema med illustrasjoner som skal sette elevene på «sporet»
Tema: Skriftspråk i Norge
|
Informasjon:
|
 |
Eksempel 5: Oppgaver med mye støtteinformasjon
|
Det å kunne overbevise andre, er noe vi mennesker alltid har prøvd å få til. En kan prøve å overbevise andre gjennom blant annet språk, bilder, videoer og måten en opptrer på. Det kan være ulike grunner for å ønske å overbevise noen om noe, som for eksempel at mottakeren skal ha de samme politiske meningene som deg, kjøpe produktet ditt, eller rett og slett for at læreren din skal forstå hvorfor du ikke har kunnet levere skolearbeidet. Hva kan du vise av kunnskap om dette temaet? |
 |
Tips
-
NDLA har laget to ressurser om muntlig eksamen i norsk som henvender seg til elever i videregående skole. Ressursene finner du her:
Referanser
- Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.
- Trondheim kommune (2023). Retningslinjer. For lokalt gitt muntlig eksamen og muntlig-praktisk eksamen i Trondheimsskolen våren 2023.
- Utdanningsdirektoratet (2020). Regler for muntlig eksamen og muntlig-praktisk eksamen.
Takk til
Linda Plathe ved Terråk skole.
Gry Anja Hovdahl ved Tæruddalen skole.
Anne Guro Eriksen og Sarah Benfaddoul ved Bjøråsen skole.
Bjørnar Kristiansen ved Hyllestad skule