Å gjøre rede for og drøfte et samfunnsfaglig emne
I dette undervisningsopplegget skal elevene skrive en drøftende fagartikkel i fellesfaget samfunnskunnskap vg1/vg2.
Elevene skal lære om temaet identitet, og reflektere over positive og negative impulser som påvirker ungdoms identitet. Undervisningsopplegget er delt inn i fire skrivefaser.
- I førskrivingsfasen lærer elevene om temaet ungdom og identitet, gjennom å lese en fagartikkel og jobbe med fagbegrep. De skal lese en modelltekst og forberede seg på å svare på skriveoppgaven.
- I komme i gang-fasen arbeider elevene med ulike skrivestrategier, fyller inn skriveramme og begynner å skrive teksten.
- I revisjonsfasen får elevene tilbakemelding på førsteutkastet sitt av lærer og/eller medelever, før de skriver andreutkastet.
- I sluttføringsfasen skal elevene ferdigstille teksten sin og gjøre den presentabel for de som skal lese den. Til slutt skal elevene skrive en refleksjonslogg der de vurderer arbeidsprosessene og egen tekst.
I fellesfaget samfunnskunnskap er dybdelæring sentralt i LK20. Ved å arbeide med ulike delferdigheter i faget, lærer vi elevene å bygge kunnskap og ferdigheter steg for steg, med mål om å oppnå dybdelæring. Gjennom å arbeide med dette undervisningsopplegget får elevene mulighet til å lære om et sentralt tema i faget og relevante fagbegreper. Elevene skal lære å skrive en fagartikkel på fagets premisser ved å jobbe i ulike skrivefaser. Arbeid med kildebruk og vurdering for læring er også sentralt i dette undervisningsopplegget.
De fire skrivefasene
Førskrivingsfasen
I førskrivingsfasen skal elevene lære om temaet «Ungdom og identitet». Elevene skal reflektere over egne identitetsmarkører, lese en fagartikkel, arbeide med fagbegreper og få ideer til skriveoppgaven.
Anslag
Elevene finner fram papir og blyant. Hør på Karpes «Identitet som dreper». Be elevene skrive ned hva de tenker på og føler mens de hører låta. Diskuter i klassen etterpå.
Individuell oppgave – identitetsmarkører
- La elevene skrive navnet sitt inn i midten av sirkelen.
- Rundt sirkelen skriver de ned sine identitetsmarkører
(det de mener deres identitet består av). - De ulike identitetsmarkørene samles i et felles dokument.
Les fagartikkel
Læreren kan lese fagartikkelen «Identitet» fra ndla.no høyt for klassen. Ta noen pauser underveis og la elevene diskutere det dere har lest. Be elevene streke under fagbegrepene de finner i teksten. Elevene arbeider sammen to og to for å lage definisjoner av begrepene. Samle begrepene med definisjoner i et felles dokument.
Samarbeidsoppgave – identitetsmarkører
- La elevene arbeid sammen med en læringspartner.
- Oppgaven består i å skille identitetsmarkørene de skrev ned tidligere, i de to kolonnene «Tilskrevne identiteter» og «Ervervede identiteter»
- De «Tilskrevne identitetene» og «Ervervede identitetene» samles i et felles dokument.
| Tilskrevne identiteter | Ervervede identiteter |
Les og avkod skriveoppgaven «Ungdom og identitet»
Skriveoppgaven er som følger
Gjør greie for hva identitet er, og hva forskjellen mellom tilskrevet- og ervervet identidet er. Drøft positive og negative impulser som påvirker ungdoms identitet, vis med eksempler.
Kommentar
Oppgaven er todelt, i begge oppgavene skal du bruke relevante fagbegrep. I del en skal du skrive generelt om hva identitet er, med bruk av eksempler. I del to skal du vise evne til å drøfte positive og negative impulser som påvirker ungdoms identitet.
Formelle krav
- Teksten skal skrives i 5-avsnitt.
- Den skal være på mellom 500 og 700 ord.
- Lag en overskrift.
- Skrifttype Times New Roman, størrelse 12 og 1.5 linjeavstand.
- Det skal føres kilder i teksten, og det skal være en kildeliste i slutten av dokumentet. Bruk APA 6th (Kildekompasset).
Les gjennom skriveoppgaven sammen med elevene. Be elevene streke under verb og andre viktige ord i oppgaveteksten.
Videre skal elevene svare på spørsmålene:
- Hva er instruksjonen i skriveoppgaven?
- Gir oppgavekommentaren noen tilleggsinformasjon som må noteres ned?
- Skriv ned oppgaveteksten på nytt med egne ord. Hvor mange deler består oppgaven av, og hva skal en gjøre i hver del?
Diskuter de ulike delene av skriveoppgaven sammen med elevene. Modeller hvordan kilder skal føres i elevtekstene.
Gå gjennom vurderingskriteriene sammen med elevene. Hva kreves det av elevteksten for å få høy måloppnåelse på denne skriveoppgaven?
Les og arbeid med modelltekst
Denne modellteksten er et forslag til hvordan de to første avsnittene av svaret på skriveoppgaven kan skrives. Å arbeide med modellteksten som en del av skriveopplæringa er nyttig for å gi elevene inspirasjon til egen tekst og en modell for hvordan første del av svaret på denne skriveoppgaven kan se ut. Elevene kan bruke hele eller deler av modellteksten som en del av egen tekst dersom de ønsker det.
Modelltekst
Hva er det som gjør meg til meg
Identitet handler om hvem du er og hvem du selv mener at du er. Det handler om hva som skiller meg fra deg. Ungdomstiden handler mye om nettopp dette, å finne ut «hvem er jeg?». Jeg vet at jeg er jente, at jeg er 18 år og jeg vet at jeg er norsk, men utover det? Hvilke grupper vil jeg være en del av? Identifiserer jeg meg som gamer eller fotballspiller, er jeg rød, grønn eller blå, liker jeg gutter eller jenter, vil jeg bli frisør eller lege? I denne teksten skal jeg gjøre rede for hva identitet er, og reflektere over hvilke positive og negative impulser det er som påvirker ungdoms identitet. Er det samfunnet jeg lever i, skolen jeg går på, sosiale medier, venner og familie, eller en blanding av flere ting?
Identitet er ikke en ting, men alle delene som gjør meg til meg (Ulriksen 2019). Det kan for eksempel være at jeg er elev, datter, venn, fotballspiller og trønder. Vi skiller mellom to typer identitet, den tilskrevne og den ervervede. Den tilskrevne identiteten er den delen av identiteten man er født med (Ulriksen 2019). For eksempel det å være norsk og det å være jente. I verden i dag kan begge deler endres i løpet av livet, men man er uansett født i et kjønn og med en nasjonalitet. Den ervervede identiteten er de delene av identiteten man har valgt selv (Ulriksen 2019). Det at jeg er fotballspiller, elev på studiespesialisering og bestevenn er eksempler på det.
Kildeliste
Ulriksen, Kai Arne (2019): «Identitet». Hentet 18.5.2020 fra: https://ndla.no/nb/subject:1:c621fe47-6d28-4ecd-95cb-ad641382d8f4/topic:2:194386/topic:2:194387/resource:1:190984
Mens elevene leser modellteksten skal de:
- Streke under fagbegrep de finner i teksten.
- Se på temasetningene, hvordan introduserer de avsnittene?
- Se på strukturen i teksten og strukturen i avsnittene, er det en tydelig rød tråd?
- Er dette en god begynnelse på et svar på denne skriveoppgaven? Begrunn svaret ditt.
Diskuter spørsmålene om modellteksten i plenum.
Komme i gang-fasen
I komme i gang-fasen skal elevene arbeide med ulike skrivestrategier, fylle inn skriveramme og begynne å skrive teksten.
Elevene begynner med å skrive ned egne ideer til hvordan de skal svare på oppgaven. De kan velge en eller flere av strategiene under:
- Tenkeskrive – be eleven skrive ned ideer for hvordan hen vil svare på skriveoppgaven uten å tenke på rettskriving, tegnsetting og struktur.
- Stikkord – be eleven lage en liste med punkter hen mener er relevante for å svare på skriveoppgaven.
- Tankekart – be eleven lage et tankekart med ulike bobler hen mener er relevante for å svare på skriveoppgaven.
Eleven kan lage en egen skriveramme. Eller de kan fylle inn den ferdig utfylte skriverammen under og tilpasse den til hvordan de ønsker å svare på skriveoppgaven. De bruker notatene de har laget fram til nå om identitetsmarkører, fagartikkelen om identitet, fagbegrepene og egne ideer til hvordan de skal svare på oppgaven, og fyller inn i skriveramma.
| Disposisjon | Tilpass til egen tekst | Lag temasetninger |
Innledning
|
||
Hoveddel 1
|
||
Hoveddel 2
|
||
Hoveddel 3
|
||
Avslutning
|
Etter elevene har fylt ut skriveramma skriver de førsteutkastet.
Revisjonsfasen
I revisjonsfasen får elevene tilbakemelding på førsteutkastene fra læreren og/eller medelever. Det anbefales å sette en frist for når et førsteutkast til teksten skal være ferdig og deles, slik at læreren og/eller elevene har noe å gi respons på. Videre skal de revidere og skrive ferdig tekstene sine.
Læreren leser førsteutkastene og fyller inn i sjekklista under. To elever leser hverandres tekster og fyller inn den samme sjekklista.
Med utgangspunkt i underveisvurderinga elevene har fått fra lærer og medelever reviderer de tekstene sine og skriver ferdig andreutkastet.
Sjekkliste
| Vurdering - Spørsmål til teksten | JA | NEI | Kommentar |
| Overskrift som passer til teksten? | |||
| Korrekt kildeliste? | |||
| Har teksten en innledning med aktualisering og introduksjon av tema og skriveoppgave? | |||
| Har teksten en avslutning med oppsummering, refleksjon og konklusjon? | |||
| Har alle avsnittene i hoveddelen tydelige temasetninger? | |||
| Har alle avsnittene i hoveddelen bruk av relevante fagbegreper? | |||
| Har alle avsnittene i hoveddelen konkrete eksempler? | |||
| Har alle avsnittene en avsluttende setning som oppsummer innholdet i avsnittet? | |||
| Drøftes temaet i hoveddel to og tre? | |||
| Brukes kilder på en relevant og etterprøvbar måte? | |||
| Er språket godt formulert, med nyansert ordforråd? | |||
| Er det korrekt rettskriving og tegnsetting? |
Sluttføringsfasen
I sluttføringsfasen skal elevene ferdigstille teksten sin og gjøre den presentabel for de som skal lese den. Endringene her skjer på et overflatenivå og er den siste delen av skrivearbeidet.
Elevene leser over tekstene sine og arbeider med rettskriving, ordvalg, tegnsetting, gode overskrifter, temasetninger, font, skriftstørrelse, linjeavstand og blokkjustering.
De må gjerne bruke hjelpemidler som ordbøker og rettskrivingsprogram.
Etter at skriveprosessen er ferdig kan elevene fylle ut en refleksjonslogg om skriveprosessen. Da kan de selv vurdere hva de har lært, hvordan modelleringen av skriveprosessen har fungert og om hverandre- og lærervurdering underveis gir et bedre læringsutbytte. Det å reflektere over egen læring og faglige utvikling er en viktig del av det å lære å lære, og en sentral del av dybdelæring.