Informasjon om «Barnehagens digitale praksis»

I denne modulen ligger det informasjon om nettressursen Barnehagens digitale praksis til deg/dere som skal lede arbeidet i kollegiet. Her finner du/dere en oversikt over innholdet i ressursen, forslag til hvordan det er tenkt at arbeidet kan gjennomføres og generell informasjon om nettressursen.

Forberedelse

Før dere begynner arbeidet er det viktig at du som leder arbeidet har gjort deg kjent med innholdet i modulene. En modul inneholder et bredt utvalg av metoder for å arbeide med barnehagebasert kompetanseutvikling om barnehagens digitale praksis. Modulene består av til sammen femten fagsamlinger som er sammensatt av fagfilmer, fagtekster, ulike refleksjonsoppgaver, oppdrag til utprøving i praksis, erfaringsutveksling og følgeskriv med forslag til organisering. Det er lagt opp til at personalet kan jobbe mest mulig digitalt med de ulike delene i modulene, mens noen oppgaver kan gjennomføres analogt eller en kombinasjon av analoge og digitale løsninger.

Det er anbefalt at deltakerne setter av tid til analyse av eksisterende digital praksis i egen enhet og ut fra analysen velger utviklingsområder. Det er satt av tid til dette arbeidet i flere fagsamlinger, der analyse av egen praksis blir løftet fram som et nyttig verktøy.

Målgruppe

Barnehageeiere, ledere og pedagoger i barnehage. Med pedagoger menes alle ansatte i barnehage. Nettressursen kan også være aktuell for andre sentrale aktører innenfor barnehagesektoren og aktører som samarbeider med barnehager. Dette kan være skoleeiere, skoleledere og pedagoger i skole, PPT og UH-sektoren.

Struktur

Nettressursen er delt inn i 15 fagsamlinger og estimert tidsbruk er til sammen 20 til 30 timer. Fagsamlingene vil kunne gjennomføres på omtrent en og en halv til to timer. Innenfor disse rammene står barnehagene fritt til å tilpasse bruken av nettressursen til egen enhet. Barnehagene må velge tidspunkt for arbeid med samlingene og kan legge inn mer tid til refleksjon og gjennomføring. Erfaringsutveksling og gruppearbeid er sentralt i arbeidet med nettressursen. Felles refleksjoner gir gode muligheter for individuell og kollektiv læring.

Videre arbeid med nettressursen skal være med å utvikle og forankre felles forståelse for digital praksis i barnehagen. Det er viktig at alle deltakerne er aktive, engasjerte og at barnehagen utnevner ei ressursgruppe som har et spesielt ansvar for å holde tråden og tilrettelegge for progresjon i utviklingsarbeidet. Ressursgruppa som skal lede arbeidet bør sette seg inn i modulenes innhold, utforming og hvordan disse brukes før arbeidet starter.

Illustrasjon av barnehageansatte og barnehagebarn foran en barnehage

Informasjon om modulene

I hver modul ligger det en boks hvor du som leder fagsamlingen finner instruksjonsdokumentet «Slik bruker du modulene». Dokumentet skal være en støtte og en veiviser i arbeidet med fagsamlingen. Denne instruksjonen er viktig å sette seg inn i før du gjennomfører samlingen. Det er informasjon om nødvendige forberedelser og gjennomføring i instruksjonsdokumentet. Du kan lese eller laste ned og skrive ut instruksjon for hver fagsamling eller du kan laste ned og skrive ut instruksjonsdokumentet i sin helhet her.

Mål for samlingen

Målet gir en indikasjon om hva dere skal arbeide med i fagsamlingen.

Dette trenger du

Her finner dere instruksjoner og informasjon om fagsamlingene.

Oppsummering

Her skal dere oppsummere fra tidligere fagsamlinger eller i gruppearbeid. Det er den som leder arbeidet som oppsummerer ved hjelp av en digital delingsplattform eller muntlige framlegg (analogt).

Se film

Her skal personalet se fagfilmer sammen. Det anbefales å gjennomføre en felles oppsummering om filmens innhold rett etter avspilling.

Lese fagtekst

Her skal personalet se fagfilmer sammen. Det anbefales å gjennomføre en felles oppsummering om filmens innhold rett etter avspilling.

Analyse av egen praksis

Her skal personalet sammen eller individuelt gjennomføre ulike former for analyser av egen praksis.

Refleksjon

Her skal personalet reflektere individuelt eller sammen.

Gruppearbeid

I gruppearbeidene skal hele personalet involveres i gjennomføringen av ulike refleksjonsoppgaver og drøftinger. Refleksjonsmetodene som er foreslått i fagsamlingene kan erstattes med IGP.

Erfaringsutveksling

Her skal alle ansatte utveksle sine erfaringer fra utprøvinger i praksis ved bruk av ulike metoder. Erfaringsutvekslingen har samme symbol som oppdragene fordi disse er tett knyttes sammen i arbeidet med nettressursen.  

Oppdrag

Her finner dere praktiske oppgaver som skal gjennomføres individuelt, med personalgruppen eller sammen med barna.

Illustasjon som viser barnehageansatte som diskuterer

Innhold i nettressursen

Modul 1: Rammeverk for digital praksis

Modul 1 har tre fagsamlinger:

  1. Fagsamling 1: Føringer for digitale praksis
  2. Fagsamling 2: Digital hverdag
  3. Fagsamling 3: Digital infrastruktur

Merk at det ikke er oppdrag knyttet til arbeidet med fagsamling 1 og 2. Det skal gjennomføres en oppsummering som fungerer som en «påkobling» til temaet for personalet, og som skal knytte samlingene sammen. Her må du/dere som leder samlingen forberede en felles oppsummering. Dette er nærmere beskrevet i dokumentet Slik bruker du modulene.

Modul 2: Profesjonsfaglig digital kompetanse

Modul 2 har to fagsamlinger:

Modul 3: Digitale møteplasser

Modul 3 har fire fagsamlinger:

Modul 4: Språkarbeid

Modul 4 har fagsamlinger:

Modul 5: Veien videre

Modul 5 har to fagsamlinger:

Det anbefales at denne modulen deles opp i flere fagsamlinger eller at det benyttes en planleggingsdag. Modulen inneholder et omfattende arbeid med å samle og bearbeide erfaringer som skal bidra inn i arbeidet med en framdriftsplan. Det er hensiktsmessig at ressursgruppa har hovedansvar for arbeidet med modulen i sin helhet. Dette er fordi de har et overordnet ansvar for å ferdigstille framdriftsplanen.

Illustrasjon av. en voksen og to barn som animerer på en iPad

Praktisk informasjon til den som skal lede gjennomføringen av fagsamlingene

Nettressursen inneholder en oppstarts-modul, tre moduler om ulike tema som er viktige i barnehagens digitale praksis og en modul om veien videre. Vi anbefaler at dere jobber med modulene i den rekkefølgen de ligger i. Det er fullt mulig å starte arbeidet i en annen rekkefølge dersom det er ønskelig. Det kan være at analyse av egen praksis tilsier at man bør vektlegge spesifikke tema mer enn andre. Det er viktig at bruken av modulene tilpasses hver enkelt barnehage. Hvis dere velger en annen rekkefølge enn anbefalt må dere være oppmerksomme på at oppdrag og erfaringsutveksling må tilpasses.

Modulene gir innsikt i og kunnskap om de sentrale temaene nettressursen tar opp. Med utgangspunkt i fagtekster og fagfilmer utfordres deltakerne til å reflektere, samarbeide og utvikle egen og kollektiv kompetanse og praksis.

Den som leder arbeidet med modulene, skal samle notater som kommer fram i refleksjonsoppgavene. Dette gjøres gjerne ved hjelp av digitale delingsplattformer. Lederen må ta vare på alle refleksjonsarbeidene fordi de brukes aktivt i arbeid med Modul 5: Veien videre. Den som leder gjennomføringen av fagsamlingene, må på forhånd laste ned og skrive ut aktuelle dokumenter. Fagtekster kan også leses individuelt eller i fellesskap mens teksten vises på skjerm slik at alle kan følge med. Det kan være hensiktsmessig å presentere fagtekster auditivt og visuelt for å gjøre fagstoffet lettere tilgjengelig for de som strever med lesing eller har annet morsmål enn norsk. Felles lesing gjør det også mulig å legge inn lesetopp i teksten hvis det er behov for det.

Det anbefales at dere prøver ut de ulike metodene som ligger i gruppearbeidene hvor dere skal jobbe med refleksjoner sammen. Det er mulig å erstatte de med en enklere IGP-metode hvis det er mer hensiktsmessig.

«Å rigge en fagsamling»

Gjennomføringen av fagsamlingene kan være utfordrende å gjøre helt alene, og det er derfor lurt å involvere flere i personalet. For å organisere gruppearbeid og arbeidet med refleksjoner kan det være hensiktsmessig å gjøre noen rolleavklaringer. Det må klargjøres hvem som er møteleder eller ordstyrer, referent og «viddevakt» for å styre arbeidet slik at alle ansatte får gode muligheter til å delta og være aktive. Den som leder arbeidet med fagsamlingene kan være møteleder i plenumsaktivitetene, men det er også behov for å involvere andre ansatte som ordstyrere i gruppeaktivitetene. En «viddevakt» skal hjelpe til å holde fokus i diskusjonene slik at alle holder seg til saken. Referenten kan oppfordres til å skrive ned eller samle det som kommer fram under gruppearbeidene på ulike måter, gjerne ved hjelp av digitale løsninger. De digitale løsningene gjør det ofte enklere å hente fram refleksjonene i etterkant fordi de skal brukes i modul 5. Rollene kan gjerne rulleres på de ulike fagsamlingene slik at flere i personalet får erfaring med møteledelse. Når møteledelsen og de andre rollene går på omgang kan dette være med på å styrke de ansattes ansvarsfølelse og forpliktelse til arbeidet med modulene.

Illustrasjon som viser en voksen og et barnehagebarn med iPad i skogen

Lærende møter og samskapte læringsprosesser

I barnehagebasert kompetanseutvikling handler det om å lære sammen og dra i samme retning. For å lykkes med å utvikle barnehagens digitale praksis må hele personalet involveres i kollektive læringsprosesser. Når personalet opplever at arbeidet er meningsfullt og at de er emosjonelt engasjert i arbeidet med nettressursen, skapes det en god arena for endring og utvikling av det pedagogiske arbeidet. Gjennom felles innsats i personalgruppa vil barnehagen ha større utbytte av arbeidet som skal gjøres i fagsamlingene og i utprøvingene i praksis. Samarbeid mellom kollegaer medfører tilgang på ny kunnskap hos den enkelte, men det skjer også en kunnskaping i disse profesjonelle læringsfelleskapene (Gotvassli, 2020). Barnehagen utvikler ny kollektiv kunnskap om digital praksis gjennom å arbeide sammen over tid. I nettressursen Barnehagens digitale praksis defineres alle ansatte som jobber med pedagogisk arbeid i barnehagen som pedagoger. Profesjonelle læringsfellesskap i barnehagen består av pedagoger som sammen analyserer, stiller spørsmål og prøver ut nye ting for å utvikle praksis. Dette er en kontinuerlig prosess som fremmer dypere læring i personalgruppa (Ertesvåg & Roland, 2013). Figuren under viser hvordan arbeidet med nettressursen er tenkt gjennomført i en kontinuerlig prosess for at barnehagen skal lykkes best mulig med utviklingsarbeidet.

Etter erfaringsdeling kan det hende man justerer praksis. Legg merke til spørsmålstegnet bak justere praksis.

Det er ikke alltid praksisen vår skal endres. Det er viktig å ta vare på alt det bra som gjøres også. Vi skal løfte opp praksisen som allerede finnes, studere den blant annet i lys av forskning og teorier, og se hva som skal beholdes og hva vi bør justere. Det viktige blir å lære av hverandres gode praksis.

Det er også viktig å nevne at tid er en viktig faktor i praksisendring.

I erfaringsdelingen og refleksjonsarbeidet skjer utviklingen og læringen, profesjonsutvikling, kollektivt og individuelt. Det oppstår en relasjonsfremmende tilbakemeldingskultur, noe som også kan kobles til satsningen på voksenrollen og relasjonskompetansen.

 

Modell: Relasjonsfremmende tilbakemeldingskultur

Et profesjonelt lærende fellesskap kan defineres som;

  • Felles normer og verdier
  • Kollektiv oppmerksomhet
  • Samarbeid
  • Deprivatisering av praksis
  • Reflekterende dialog

For å systematisere arbeidet med den kollektive læringen må barnehagen lage visjoner og planer for hvordan arbeidet skal gjøres. Dette arbeidet er tidkrevende, og barnehagens ledelse må derfor prioritere arbeidet for å opprettholde en stor grad av bevissthet og refleksjon hos de ansatte.

Illustrasjon av barnehageansatte og barnehagebarn som tester ut digitale verktøy

Noen sentrale prinsipper for utviklingsarbeid og arbeid i lærende møter

  • Dialogkonferansen som møteform:
    En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant.
  • Gjennomtenkt og planlagt struktur:
    I lærende prosesser er det nødvendig at fagsamlinger legges til rette slik at de skal være gjennomtenkte og styrte til en viss grad.
  • Forhåndsdefinert innhold:
    Samlingene skal være involverende der deltakerne er aktive aktører og ikke passive tilskuere. Forberedelse før samlinger eller møter er viktig i lærende møter. Godt forberedte deltakere vil gjøre at fagsamlingene oppleves mer effektive og nyttige, og sannsynligvis vil flere delta med mer begrunnede synspunkter i gruppearbeidene.
  • Medskaping eller samskaping framfor medbestemmelse er sentralt. Å stille spørsmål som kan jobbes med i fellesskap er nødvendig for å skape utvikling.
  • Forpliktende og gjensidig deltagelse:
    Man skal være produktive og løse oppgaver på stedet. Utelat motforestillinger i søksfasen. Alle skal bidra med konstruktiv idéutvikling i oppstarten av arbeidet med problemstillingene eller det som skal undersøkes i fellesskap. Når alle har kommet med sine idéer kan det åpnes opp for kritiske spørsmål.
  • Felles forståelse og forventninger:
    Arbeidet skal være meningsskapende og ren informasjon holdes til et minimum. Det skal vektlegges erfaringsdeling og refleksjon og ha søkelys på samskaping. Vær på jakt etter sammenhenger framfor årsaker, søk bredt i analyse- og tiltaksfasene i utviklingsarbeidet.
  • Teori og forskning og faglige innlegg som utfordrer praksis:
    Variasjon i arbeidsmetoder på samme møte/fagsamling er sentralt. Hver fagsamling er ulik fra de andre.
  • Arbeidet skal løfte fram konkrete eksempler fra praksis, og det er krav om arbeid og utprøving mellom fagsamlingene. Vær bevisst på å løfte fram positive erfaringer framfor negative erfaringer.
  • Inndeling av arbeidsgrupper har innvirkning på kunnskapsutviklende prosesser. Faste heterogene grupper kan virke avgrensende for utviklingsprosessene, mens grupper på tvers av faste avdelinger eller enheter kan gi dypere og mer dynamiske prosesser.
  • Legg opp til prioritering framfor avstemning av ulike forslag som framkommer i gruppene eller individuelt. Styr diskusjonene slik at de ikke blir usystematisk og glir over til negativt fokus.
  • Det er nødvendig med tydelig ansvarsfordeling og realistiske milepæler for å få best mulig framdrift i utviklingsarbeidet. Evaluer kontinuerlig hvordan arbeidet utvikler seg, dette har større effekt på prosessene enn en sluttvurdering.
  • Modellen under viser hvordan lærende møter kan bygges opp som en dialogkonferanse der det veksler mellom å arbeide samme i mindre grupper enten på tvers av avdelinger eller avdelingsvis (homogene grupper) og aktiviteter i plenum. Et lærende møte skal inneholde både teori, forskning som kan knyttes til eksempler fra praksis (Lund, 2011)
Modell for dialogkonferansen

Les mer om lærende møter og utviklingsarbeid

Illustrasjonen viser en voksen og to barnehagebarn som sitter rundt et bord med iPad

Sentrale prinsipper i IGP-arbeid

Kunnskap som skapes og deles gjennom gjentatte refleksjoner har stor verdi både for den enkeltes og gruppenes kompetanseutvikling. Individuell-, gruppe og plenumsrefleksjon (IGP) er derfor løftet frem som en arbeidsform i denne fagsamlinga.

  • I (individuelt):
    Man bruker fem minutter individuelt og skriver ned minst tre punkter til hvert spørsmål.
  • G (gruppe):
    Deltakerne settes i grupper på tre til fem personer og diskuterer sammen, og blir enige om tre punkter de vil løfte fram i plenum. Sett av 15 til 20 minutter, eller mer tid dersom det er nødvendig.
  • P (plenum):
    Punktene gruppen ble enige om deles i plenum. Den som leder fagsamlinga, skriver ned punktene. Alternativt kan leder få hjelp av en annen deltaker til å skrive ned punktene. Dette kan gjøres ved hjelp av en digital delingsplattform eller analogt hvor dokumentet lagres til senere arbeid i modul 5.

Kilder

  • Høsøien, U. & Prytz, M. (2020). Skolebasert kompetanseutvikling. En idébank. Bergen: Pedlex.
  • Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonsutvikling.Oslo: Universitetsforlaget.

Sentrale begreper for arbeidet med modulene

HVA ER LÆRING?

  • Læring er endring av adferd. Denne endringen kommer av kunnskap, ferdigheter eller holdninger du tilegner deg gjennom en prosess.

HVA ER KUNNSKAP?

  • Kunnskap er teorien om noe du har lært, som du kan forklare.

HVA ER FERDIGHETER?

  • Ferdigheter er kunnskap du kan utføre i praksis, noe du kan vise at du mestrer.

HVA ER HOLDNINGER?

  • Holdninger handler om hvordan du ut fra din kunnskap, erfaring og sosialisering oppfatter en situasjon. Holdninger kan være vanskelig å endre, fordi de er forankret i din selvoppfatning.

HVA ER KOMPETANSE?

  • Kompetanse oppstår i en situasjon der du gjennom handling anvender din kunnskap, dine holdninger og dine ferdigheter.

HVA ER MOTIVASJON?

  • Motivasjon kan defineres som det som utløser handling hos deg, det som holder aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening.

Hentet fra: Felles digital læringsplattform i staten.

 

Teknologi og digitale verktøy er begreper som brukes i denne nettressursen. Det omfatter digitale enheter slik som PC, nettbrett, projektor, interaktive tavler, inspeksjonskamera og droner mm. I tillegg vil begrepene favne ulike programvarer som for eksempel applikasjoner (apper). Noen av appene er såkalte åpne apper som fungerer som produksjonsapper hvor barna kan skape noe selv, mens andre apper er mer lukkede hvor barna blir konsumenter i større grad. Mange digitale verktøy og deres bruksområder blir beskrevet i Fagsamling 3 som ligger i Modul 1.

Ny teknologi slik som Augmented Reality (AR, utvidet virkelighet) og Virtual Reality (VR, virtuell virkelighet) er også på vei inn i barnehagen, selv om disse teknologiene fremmer mer individuelle opplevelser. Dette er teknologier som har vært brukt mye i spill, og kanskje er det derfor en viss skepsis til dette i barnehagesektoren generelt? Det finnes gode eksempler på bruk av slik ny teknologi i flere av fagfilmene i nettressursen.

Programmering er et annet begrep som blomstrer opp for fullt nå i barnehagesammenheng. Dette gjøres gjerne ved bruk av koding av roboter som for eksempel Bee-Bot, og gjennom ulike applikasjoner som gjør det mulig for barna å styre disse enhetene. Dette er en teknologi som vil kunne virke inn på barns digitale kompetanse i både et nåtids- og et fremtidsperspektiv. Programmering fremmer barns muligheter til å være medprodusenter i stedet for å bare være konsumenter av digitale teknologi. Roboter inviterer barna til å ta i bruk flere sanser i utforskningen av verktøyet, også de taktile sansene aktiviseres når barna holder på med dette. Det kreves også at barna reflekterer og resonerer i samspill med andre barn og voksne for å kunne mestre denne teknologien. På den måten kan man muligens hevde at de har positiv effekt på barns læringsprosesser. Det finnes mange gode eksempler på programmering i fagfilmene.

Hva betyr GDPR?

Kort sagt handler GDPR om regler for personopplysninger og hvordan man skal behandle slik informasjon. Regelen er laget for å beskytte enkeltindividet sine grunnleggende rettigheter. GDPR er gjeldende i hele EU.

Kilder:

  • Hardersen, B. (2016). App`legøyer og app´estreker? Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen. Latvia: Cappelen Damm Akademisk.
  • Jæger, H. & Sandvik, M. (2019). Barnehagens digitale univers. I H. Jæger., M. Sandvik & A. H. L. Waterhouse. Digitale barnehagepraksiser. Teknologier, medier og muligheter.(ss 11-26). Latvia: Cappelen Damm Akademisk.

Digitale delingsplattformer

Den ansvarlige må også sette seg inn i aktuelle digitale delingsplattformer som skal brukes i enkelte fagsamlinger. Les mer om hva en digital delingsplattform er på Wikipedia 

Mentimeterer et verktøy du kan bruke for å få tilbakemeldinger fra deltakerne i et møte. Det er enkelt å bruke, og det er gratis i en begrenset versjon. Det krever ingen installasjon, og deltakerne kan svare fra pc, nettbrett eller smarttelefon.Du kan for eksempel sende du ut et spørsmål som deltakerne svarer på, og resultatet vises direkte på skjermen. Du kan velge mellom ulike grafiske framstillinger av svarene eller resultatene. Det er mulig å omgjøre oppkoblingen til din undersøkelse til en QR kode som deltakerne kan bruke smarttelefon for å koble seg direkte til mentimeter-undersøkelsen. Dette er en effektiv og enkel måte å innhente informasjon på i arbeidet med refleksjoner i modulene.

Her er et enkelt eksempel på hvordan mentimeter virker: Tenk deg at du skal arrangere en fagdag. Når dere starter, ønsker du å finne ut av deltakernes forventninger til dagen. Da sender du ut et spørsmål, deltakerne svarer, og resultatet vises på skjermen. Les mer på Mentimeter.com.

Padlet er en tavle som man kan gå inn på via en lenke som må lages på forhånd og gjøres tilgjengelig for deltakerne. Her kan man for eksempel lage en ordsky som oppsummerer et gruppearbeid. I denne ordskyen kan en skrive inne tekst, lime inn tekst og hente tekst fra ei nettside. Wordl teller ordene som er skrevet inn og man kan lage en visuell framstilling og gjøre hyppig brukte ord stor i skyen slik at essensen i oppsummeringa kommer tydelig fram. Ordskyen kan vises på storskjerm umiddelbart slik at alle får tilgang på den grafiske framstillingen av resultatet av gruppearbeidet. Det er mange muligheter for ulike grafiske framstillinger av resultater i dette delingsverktøyet. Den valgte grafiske framstillingen kan danne grunnlag for videre arbeid og diskusjoner i personalgruppa.

Samarbeidsskriving – Padlet
I Padlet kan en poste et ubegrenset antall digitale notater. Under teksten kan en lime inn en lenke. Ved å legge inn en lenke til for eksempel ett bilde, vil bildet vises på Padlet. Ved å lenke til lydfiler eller video vil en medieavspiller bli satt inn. Dette gjør at Padlet også er et multimedieverktøy.

Kom i gang
Gå inn på www.padlet.com. Fra hovedsiden trykker du på “Create something”. Du kan opprette en konto (Sign up) for å få flere muligheter, men det trenger du ikke - du har mange muligheter uten en profil. Registrering på nettstedet gjør at du kan lagre veggen din, sette opp «notifications» og bruke modereringsverktøyene. Padlet er gratis, og deltakerne trenger ikke å logge seg inn. De trenger bare link til tavlen du har laget.

Veggen opprettes automatisk. Det finnes en rekke muligheter du kan benytte deg av for å designe siden etter ditt ønske. I menyen på høyrehånd finner du alle funksjonene. Les mer om Padlet.

LearnLab tilbyr gratis digitale læringsressurser hvor du kan skape og dele interaktive læringsøkter. Les mer på https://learnlab.net/en/

LearnLab består av en unik sammensetning av verktøy og innhold som er designet for å være engasjerende, morsomt og interaktivt, samtidig som det gir lærere innsikt i nye vurderingsformer. Ved å bruke de ulike interaktive oppgavene kan hver LearnLab-økt tilpasses spesifikk begrepslæring eller læringsmål. Deltagerne visualiserer, samarbeider, kommuniserer og utforsker temaer og begreper på en engasjerende måte i hver LearnLab-økt.