PC: Press ned CTRL og klikk på + (pluss) for å forstørre eller - (minus) for å forminske.
MAC: Press ned CMD og klikk på + (pluss) for å forstørre eller - (minus) for å forminske.
Statsforvaltaren i Trøndelag har gitt Institutt for lærarutdanning (ILU) ved NTNU oppdraget med å forske på oppfølgingsordninga i Trøndelag. I denne rapporten blir det presentert både forskingsfunn og tilrådingar for partnarskapsarbeid i framtida.
Forfattarar av rapporten er Mari-Ana Jones (prosjektleiar / ILU), Camilla Bergh (Skrivesenteret), Pia Hagerup (ILU) og Arne Johannes Aasen (Skrivesenteret).
Vil du hjelpe Skrivesenteret med å få mer kunnskap om hvordan kunstig intelligens brukes i skriveopplæringen?
Bruken av kunstig intelligens (KI) har økt betydelig i skolesektoren, og vi ønsker å få innsikt i hvordan KI faktisk brukes i skolen. Våren 2024 gjennomførte derfor Skrivesenteret en spørreundersøkelse som tok sikte på å kartlegge læreres praksis når det gjelder skriveopplæring og KI. Noen av funnene fra denne undersøkelsen er presentert i Bedre Skole 1/2025.
For å kunne følge utviklingen videre, ønsker vi å gjenta studien i 2025. Nå har du sjansen til å bidra til viktig forskning som kan forme fremtidens skriveopplæring! Undersøkelsen tar bare 10–15 minutter å fullføre, og alle svar er anonyme. Spørreundersøkelsen er sendt til skoler over hele Norge.
For å sikre at vi får et så nøyaktig bilde som mulig av KI-bruken i norsk skole, trenger vi din deltakelse! Vi vil også oppfordre deg til å dele lenken med alle lærere på din enhet.
Takk for at du tar deg tid til å bidra til vår forskning!
Professorene Gustaf B. Skar og Jessica Early tar over som hovedredaktører for Writing & Pedagogy (WAP), med virkning fra 1. mars 2024.
Gustaf B. Skar arbeider ved NTNU Skrivesenteret som lese- og skriveforsker med hovedfokus på undervisning og vurdering av skriving. Jessica Early er tilknyttet Arizona State University i Tempe, Arizona, USA. Early er skriveforsker med spisskompetanse innen undervisning i skriving på ungdomsskole- og videregåendenivå.
De nye redaktørene håper at Writing & Pedagogy fortsatt vil være en viktig arena for forskning på skriving på ulike utdanningsnivåer fra grunnskole og videregående til høyere utdanning. WAP har et solid internasjonalt renommé når det gjelder utgivelse av høykvalitetsartikler fra hele verden. De nye redaktørene ønsker å bestyrke tidsskriftet ved å øke andelen artikler som benytter kombinerte metoder og kvantitative undersøkelser. Redaktørenes mål er at Writing & Pedagogy skal publisere artikler fra et bredt spekter av forskningstradisjoner.
Tidsskriftet kommer ut i tre utgaver i året.
For informasjon om innsending til Writing & Pedagogy, vennligst besøk denne siden.
Artikkelen er frå ein studie som undersøkjer i kva grad observerbare trekk ved undervisninga i språkfag kan forklare variasjonar i leseprestasjonar hos elevar på ungdomstrinnet.
Ny artikkel av Gustaf Skar med fleire i det internasjonale tidsskriftet Teaching and Teacher Education: «The impact of observable and perceived features of instruction on student achievement». Denne studien undersøkjer i kva grad observerbare trekk ved undervisninga i språkfag kan forklare variasjonar i leseprestasjonar hos elevar på ungdomstrinnet.
Hovudpunkt:
Artikkelen kan du lese i sin heilhet her.
Implementering av nye læreplanar er ein kompleks prosess som involverer endringar i det faglege innhaldet og i pedagogiske tilnærmingar. Men korleis blir vurderingspraksisen påverka?
Forskarar frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU arbeider med å sjå nærare på praksisar og prosessar i standpunktvurdering, og korleis intensjonane i læreplanane blir omsette til praksis. Resultatet av studien kan mellom anna gi informasjon om korleis skuleleiarar og avgjerdstakarar bør leggje til rette og støtte lærarar i omstillingsprosessar.
Prosjektet er todelt: Den første delen går ut på å finne ut korleis lærarar nyttar vurderingstekstane i læreplanane og kjenneteikna på måloppnåing når dei vurderer elevane sine. I den andre delen skal forskarane undersøkje kva som kjenneteiknar praksis og prosessar i standpunktvurdering.
Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet og blir koordinert av Skrivesenteret. Senteret bidreg òg med forskingsdesign og innsamling og analyse av data.
For å svare på forskingsspørsmåla i prosjektet vil vi gjennomføre spørjeundersøkingar med 100–150 lærarar per fag. Tre skular på ungdomstrinnet og tre skuler frå vidaregåande skule skal delta som case-skular. Lærarane og skuleleiarar ved desse skulane vil delta i gruppeintervju. Forskarane vil i tillegg observere kva som skjer i karaktermøte i dei ulike faga. Dei skal òg analysere dokument som vurderingsplanar, oppgåver, kriterium, rettleiingar og fagplanar.
Studien har til no undersøkt praksisar og prosessar for lærarar i ungdomsskule og vidaregåande skule i faga norsk, matematikk, naturfag, musikk (berre ungdomsskule) og helse- og oppvekstfag (berre vidaregåande). I 2025 er det desse faga som skal undersøkjast: Samfunnsfag, mat og helse (berre ungdomsskule) og kroppsøving (både ungdomsskule og vidaregåande).
Forskarane frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU har spisskompetanse innanfor fagdidaktikk, vurderingsdesign, psykometri og skuleutvikling.
I 2024 skal over 100 vidaregåande skular prøve ut langtidsoppgåve som ein del av undervisninga. Ei forskingsgruppe frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU skal følgje tett med på utprøvinga for å vurdere om langtidsoppgåver kan vere eit godt alternativ eller supplement til eksamen.
Utprøving av langtidsoppgåver er ein del av eit større arbeid Udir skal gjennomføre på vurderingsfeltet. Les meir hos Udir. Eit viktig spørsmål i utprøvinga er om langtidsoppgåvene kan gi elevane større høve til å vise kompetansen sin i tråd med LK20 enn i ein tradisjonell eksamen.
Langtidsoppgåver vart i 2024 prøvd ut i tre fag: Biologi 2, Politikk og menneskerettar og Matematikk 1PY.
Evaluering av langtidsoppgåva blir leidd og koordinert av Skrivesenteret. Vårsemesteret 2024 samla og analyserte Skrivesenteret data om korleis langtidsoppgåva blir gjennomført i dei tre faga. To rapportar frå dette arbeidet er publiserte på nettsidene til Utdanningsdirektoratet:
Delrapport 1, hovedoppdraget: Langtidsoppgaven som alternativ til eksamen – hva viser første utprøving? | udir.no
Delrapport 2, om hjelpemidler: Hjelpemiddelbruk i langtidsoppgaven – hvilke ressurser bruker elevene? | udir.no
Våren 2025 er det ei ny runde med utprøving. Utprøvinga gjeld Engelsk 2 i tillegg til dei tre faga frå første runde.
Forskarteamet frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU er:
Det er Utdanningsdirektoratet som finansierer prosjektet, som strekkjer seg over inntil tre år.
Writing Research Across Borders 2023 ble avholdt i Trondheim med Skrivesenteret som medarrangør. Tema for konferansen var «From early literacy learning to writing in professional life».
International Society for the Advancement of Writing Research (ISAWR) inviterte i februar 2023 til sin sjette konferanse om skriveforsking.
ISAWR består av forskere fra hele verden med interesse for skriving i alle fag, gjennom hele utdanningssløpet, og i livet utenfor skolen. WRAB-konferansen vektlegger utveksling av erfaringer, den siste utviklingen innen skriveforskning og å legge til rette for at internasjonale nettverk og prosjekter kan etableres.
Konferansen gikk over fem dager og samlet nær 600 deltakere fra 46 land.
We read to learn about good writing.
(Karen Harris)
Professor Karen Harris, Arizona State University, holdt et foredrag med tittelen: «Literacy from the Viewpoint of SRSD, an Evidence-based Approach to Writing Instruction from Kindergarten to College: Lessons Learned and Policy Implications». Harris løftet fram såkalt Self-Regulated Strategy Development (SRSD) som tilnærming til skriveundervisning. Mer om SRSD-modellen som skrivestrategi.
Associate Professor Sinead Harmey, University College London, holdt et foredrag med tittelen: «Change over time in young children’s writing: from what to how». Harmey poengterte at det å lære å skrive er komplekst, og at det er viktig å observere hvordan de unge skriver (i tillegg til å vurdere hva de skriver).
Professor Debra Myhill, University of Exeter (UK), holdt et foredrag med tittelen: «Talking, Thinking, Writing: The Importance of Metalinguistic Understanding in Becoming a Writer». Myhill tok opp viktigheten av å fremme en metaspråklig tenkning og samtale i klasserommet, ikke bare for å muliggjøre en forståelse for hvordan vi skriver, men også hvorfor vi tar de valgene vi tar underveis i skriveprosessen.
Professor Mary Macken-Horarik, Australian Catholic University, holdt et foredrag med tittelen: «Thresholds that matter in writing development: An argument from response texts». Macken-Horarik fokuserte på utviklingsterskler i skrivingen til grunnskoleelever som lærer om semiotiske valg i språk og bilder.
Professor Anna-Malin Karlsson, Stockholms universitet, holdt et foredrag med tittelen:«What does multimodality mean for writing research, and for literacy across the lifespan?» Karlson eksemplifiserte hvordan ting kan se annerledes ut gjennom en annen linse – i dette tilfellet gjennom multimodalitet.
Often, we let pupils spend too much time on writing and not enough time on thinking.
(Debra Myhill)
Professor Steve Graham ved Arizona State University, er en av de viktigste skriveforskerne i verden. I over 40 år har han forsket på skriveutvikling, hvordan lære elever å utvikle seg som skrivere på en effektiv måte, og hvordan skriving kan brukes som støtte for lesing og læring. Under WRAB 2023 ble det arrangert et eget symposium til ære for ham og det han har gjort for skriveforskningen.
Det var høy aktivitet i mingle-området når poster-presentasjonene pågikk.
Det ble arrangert flere sosiale aktiviteter som blant annet morgenbad fra Sjøbadet og transmaking. Svært populære tilbud blant våre sporty deltakere!
Vi ønsker University of Sydney lykke til som arrangør av WRAB i 2026!
Konferanseprogrammet som PDF.
Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes har publisert artikkel med tittelen «The Complexity of Assignment Design: Functional Dimensions and Semiotic Domains in Assignments Designed by Teachers in the NORM-project».
Hvordan formulerer lærere skriveoppgaver til elever på barnetrinnet? Hva kjennetegner oppgaver i ulike fag, og hvem skriver elevene til? Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes fra fagseksjon for norsk og Skrivesenteret er nå ute med en artikkel i tidsskriftet Journal of Writing Research. I artikkelen sammenfatter de flere studier fra NORM-prosjektet og presenterer en helt ny modell for å forstå kompleksiteten i oppgavedesign.
Artikkelen er publisert i Journal of Writing Research og kan leses og lastes ned som PDF.
Føremålet med SkrivBiB er å gi lærarar, forskarar, lærarutdannarar og studentar enkel og rask tilgang nordisk skriveforsking etter 1980.
SkrivBiB har blitt relansert i 2022 og er ein database over nordisk skriveforsking. Her kan ein finne artiklar, bøker og bokkapittel gjennom å søkje på emneord, titlar, forfattarar og årstal. Når tekstar er tilgjengelege i pdf-format, får ein lese dei i SkrivBiB.
Føremålet med SkrivBiB er å gi lærarar, forskarar, lærarutdannarar og studentar høve til å finne nordisk skriveforsking etter 1980. I ei periode har ikkje databasen blitt oppdatert, men målet er at den på sikt skal bli mest mogleg komplett.
SkrivBiB er utgitt gjennom eit samarbeid mellom Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge.
Databasen er åpen for alle.
Marte Blikstad-Balas og Øyvind Børven er invitert til å ha en utforskende samtale om karakterer og karakterbruk som del av vurderingssystemet i norske videregående skoler på Litteraturhuset i Trondheim. Stine Aarønes Angvik fra Skrivesenteret modererer debatten.
Karakterer har tradisjonelt vært en sentral del av det norske skolesystemet, og elevene får karakterer fra 8. trinn og ut videregående opplæring. De siste åra har stadig flere lærere valgt å prøve ut en karakterdempet vurderingspraksis, blant annet for å fremme læring gjennom bedre tilbakemeldinger, og for å dempe stress og karakterpress hos elevene.
Prosjektet GOING GRADELESS ledes av professor Henning Fjørtoft, og undersøker hvordan dette praktiseres i videregående opplæring. Det er fortsatt lite forskningsbasert kunnskap om denne måten å jobbe med vurdering på, og vi vil finne ut hvordan elever, lærere, foreldre og skoleledere opplever en karakterdempet vurderingspraksis, hver på sin måte.
Skrivesenteret er med i dette prosjektet, som du kan lese mer om på NTNU sine nettsider.
Litteraturhuset i Trondheim har invitert Marte Blikstad-Balas og Øyvind Børven til en utforskende samtale om karakterer og karakterbruk som del av vurderingssystemet i norske videregående skoler. Samtalen finner sted på Sellanraa onsdag 19. oktober klokken 19.00. Inngang er gratis!
Marte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Marte har deltatt i læreplanarbeidet til fagfornyelsen av Kunnskapsløftet, og leder nå det nasjonale ekspertutvalget for digital læringsanalyse. Hun er klasseromsforsker og opptatt av å kartlegge hva som er vanlige undervisningsformer i norsk skole.
Øyvind Børven er rektor og lærer ved Akademiet VGS Fredrikstad. Ved siden av jobben driver han en av Norges største skolepodcaster, «Et bedre Skole-Norge», som blant annet blir brukt av Bergen kommune og Høgskolen i Innlandet til utviklingsarbeid.
