Ny forskningsartikkel: 90 år med skriveopplæring – hva har vi lært?

Hvordan har forskning på skriveundervisning utviklet seg fra 1930-tallet til i dag?

En ny systematisk gjennomgang av 859 eksperimentelle studier viser en kraftig økning i både omfang og kvalitet – og gir verdifull innsikt for lærere, lærerutdannere og skriveforskere.

Studien dokumenterer:

  • En historisk utvikling fra staving og håndskrift til strategisk skriving og digitale verktøy.
  • Økt bruk av forskningsdesign med høy validitet.
  • Betydningen av europeisk forskning siden 1970-tallet.
  • De mest produktive forskerne på feltet.

For deg som underviser i skriving, forsker på skriveopplæring eller utdanner fremtidens lærere, gir denne artikkelen et solid kunnskapsgrunnlag for videre arbeid og forskning.

Artikkelen er forfattet av internasjonale skriveforskere, deriblant professor Gustaf B. Skar ved NTNU Skrivesenteret.

Les artikkelen

Research on Final Assessment

The implementation of new curricula is a complex process that involves changes in subject content as well as pedagogical approaches. Important questions are how assessment practice are affected.

To barnehagelærere på kurs hos Skrivesenteret

In Norway, final assessment (standpunktvurdering) refers to the teacher’s assessment of a student’s overall achievement in a subject at the end of lower or upper secondary school. Around 80 percent of the grades after 13 years of schooling are set by teachers through final assessment, while about 20 percent come from national examinations.

Researchers from the Department of Teacher Education at NTNU are studying practices and processes in final assessment, and how the intentions of the curricula are translated into practice. The results of the study can, among other things, provide information on how school leaders and decision-makers should facilitate and support teachers in processes of developing their assessment capacity.

The project has two parts: The first part investigates how teachers use the assessment texts in the curricula and the descriptors of achievement when assessing their students. The second part examines the characteristics of practices and processes in final assessment.

The project is funded by the Norwegian Directorate for Education and Training and coordinated by the Norwegian National Writing Centre. The Centre also contributes with research design as well as data collection and analysis.

To answer the research questions, we will conduct surveys with 100–150 teachers per subject. Three lower secondary schools and three upper secondary schools will participate as case schools. Teachers and school leaders at these schools will take part in group interviews. The researchers will also observe what happens in grading meetings in the different subjects. In addition, they will analyse documents such as assessment plans, assignments, criteria, guidelines, and subject curricula.

So far, the study has examined practices and processes for teachers in lower and upper secondary schools in the subjects Norwegian, Mathematics, Science, Music (lower secondary only), and Health and Social Care (upper secondary only). In 2025, the following subjects will be investigated: Social Studies, Food and Health (lower secondary only), and Physical Education (both lower and upper secondary).

Research Team

The researchers from the Department of Teacher Education at NTNU have expertise in subject didactics, assessment design, psychometrics, and school development.

  • Lise Vikan Sandvik, professor, Skrivesenteret, Institutt for lærarutdanning
  • Henning Fjørtoft, professor, Skrivesenteret, Institutt for lærarutdanning
  • Gustaf Skar, professor, Skrivesenteret, Institutt for lærarutdanning
  • Bodil Svendsen, førsteamanuensis, Institutt for lærarutdanning
  • Egil Galaaen Gjølme, dosent, Institutt for lærarutdanning
  • Anne Holten Kvistad, førstelektor, Skrivesenteret
  • Marita Byberg Johansen, universitetslektor, Skrivesenteret
  • Stine Aarønes Angvik, universitetslektor, Skrivesenteret
  • Olav Dalsegg Tokle, universitetslektor, Matematikksenteret
  • Runa Næss Korshavn, universitetslektor, Institutt for lærarutdanning

 

This post is also available in Norwegian.

Skriv! Les! 2026

Konferansen Skriv! Les! – Nordisk forskerkonferanse om lesing, skriving og literacy arrangeres av Skrivesenteret og Nasjonalt lesesenter for å bidra til økt kunnskap om lesing, skriving og literacy i Norden.

Konferansen blir arrangert for åttende gang 12. og 13. mai 2026 på Scandic Hell, på Værnes utenfor Trondheim. I forkant av konferansen, 11. mai, tilbys kurs for ph.d.-stipendiater. Vi ønsker at denne konferansen, i tillegg til å by på gode foredrag og muligheten til å presentere egen forskning, er en sosial møteplass for kollegaer i de nordiske landene.  

Logo for konferansen Skriv! Les1 2026.

Hovedforedragsholdere 2026

  1. Professor Per Henning Uppstad og førsteamanuensis Bente Walgermo, Universitetet i Stavanger/ Nasjonalt Lesesenter.
  2. Professor Michael Tengberg, Karlstads universitet.
  3. Lektor/ professor 2 Line Møller Daugaard, Aarhus universitet og NTNU.

Konferansens tema

Tema for Skriv! Les! 2026 er språk, læring og teknologi i Norden. Digitale tekster og verktøy har blitt stadig mer utbredt i skole og utdanning i de nordiske landene de siste tiårene. Tilgang til nye teknologier som kunstig intelligens utfordrer etablerte vurderingspraksiser i utdanningssystemer. Samtidig har mange engasjert seg i debatter om skjermer i skolen, fallende leseresultater og -motivasjon, og læreres digitale kompetanse.   

Konferansen Skriv! Les! 2026 reiser følgende spørsmål: Hvordan påvirkes lesing, skriving, muntlighet og vurdering av nye digitale virkeligheter? Hvilke muligheter og utfordringer gir kunstig intelligens for literacy-praksiser, språkpolitikk og demokrati i nordiske utdanningskontekster? Hvordan påvirkes barn og unges ferdigheter og praksiser i skolen av de nye medievanene?  

Vi inviterer forskere fra Norden til å sende inn bidrag i form av enkeltstående presentasjoner og symposier som tar opp denne tematikken. Vi inviterer også andre literacy-relaterte bidrag på områder som belyser lesing, skriving og literacy med utgangspunkt i ulike perspektiver: 

  • lese og skrivedidaktikk 
  • grunnleggende ferdigheter i fag 
  • vurdering og kartlegging 
  • andrespråksundervisning 
  • vansker med lesing og skriving 
  • språkutvikling i et livsløpsperspektiv 
  • samtale om tekster 
  • multimodale tekster 
  • lesing og skriving utenfor skolen 
  • multiple tekster 
  • tidlig innsats 
  • critical literacy.

Presentasjonsformater

På konferansen vil det være tre ulike presentasjonsformater: 

  1. Paper-presentasjoner: 20 min presentasjon + 10 min diskusjon. 
  2. Poster-sesjon: I poster-sesjonen får du presentere prosjektet ditt på en poster, og kan få nyttige innspill fra erfarne forskere. Alle som har fått godkjent poster-presentasjon vil også få gi en kort (to til tre minutters) forhåndsomtale av sin poster i en av plenumssesjonene, slik at konferansedeltagerne er orientert om alle posterne. 
  3. Symposium: Tre presentasjoner innenfor et felles tema med diskusjon og opponent/kommentator til slutt (90 min). Etablerte forskere blir oppfordret til å ta initiativ til symposium. Det innebærer å sette sammen flere presentasjoner omkring et felles tema, ta imot abstrakt fra deltakerne i symposiet og laste disse opp samlet på konferanseserveren.

Presentasjonsspråk er skandinavisk eller engelsk. 

Abstrakt

Abstraktet skal inneholde maksimum 350-500 ord og skal ha følgende oppsett: 

  1. Tittel 
  2. Forfatter(e) 
  3. Forskningsemne 
  4. Teoretisk rammeverk 
  5. Metodologi/forskingsdesign 
  6. Forventa konklusjoner/funn 
  7. Relevans for forskingsfeltet.

Tidspunkt/frister

  • Det åpnes for innsending av abstrakt den siste halvdel av september 2025.
  • Ny frist for innsending av abstrakt er 8. desember 2025. 
  • Tilbakemelding på innsendte abstrakt kommer før 16. januar 2026.  
  • Påmelding til konferansen åpnes siste halvdel av januar. 
  • Tirsdag 12. mai arrangeres konferansemiddag. 

Innsending av abstrakt

 

Erfaringar med oppfølgingsordninga 2020-23

Statsforvaltaren i Trøndelag har gitt Institutt for lærarutdanning (ILU) ved NTNU oppdraget med å forske på oppfølgingsordninga i Trøndelag. I denne rapporten blir det presentert både forskingsfunn og tilrådingar for partnarskapsarbeid i framtida.

Forfattarar av rapporten er Mari-Ana Jones (prosjektleiar / ILU), Camilla Bergh (Skrivesenteret), Pia Hagerup (ILU) og Arne Johannes Aasen (Skrivesenteret).

Last ned

Spørreundersøkelse om KI og skriveopplæring 2025

Vil du hjelpe Skrivesenteret med å få mer kunnskap om hvordan kunstig intelligens brukes i skriveopplæringen?

Delta her!

Bruken av kunstig intelligens (KI) har økt betydelig i skolesektoren, og vi ønsker å få innsikt i hvordan KI faktisk brukes i skolen. Våren 2024 gjennomførte derfor Skrivesenteret en spørreundersøkelse som tok sikte på å kartlegge læreres praksis når det gjelder skriveopplæring og KI. Noen av funnene fra denne undersøkelsen er presentert i Bedre Skole 1/2025.

For å kunne følge utviklingen videre, ønsker vi å gjenta studien i 2025. Nå har du sjansen til å bidra til viktig forskning som kan forme fremtidens skriveopplæring! Undersøkelsen tar bare 10–15 minutter å fullføre, og alle svar er anonyme. Spørreundersøkelsen er sendt til skoler over hele Norge.

For å sikre at vi får et så nøyaktig bilde som mulig av KI-bruken i norsk skole, trenger vi din deltakelse! Vi vil også oppfordre deg til å dele lenken med alle lærere på din enhet.

Takk for at du tar deg tid til å bidra til vår forskning!

Bilde: Lazartivan via Canva Pro.

Nye redaktører for tidsskriftet Writing & Pedagogy

Professorene Gustaf B. Skar og Jessica Early tar over som hovedredaktører for Writing & Pedagogy (WAP), med virkning fra 1. mars 2024.

Gustaf B. Skar arbeider ved NTNU Skrivesenteret som lese- og skriveforsker med hovedfokus på undervisning og vurdering av skriving. Jessica Early er tilknyttet Arizona State University i Tempe, Arizona, USA. Early er skriveforsker med spisskompetanse innen undervisning i skriving på ungdomsskole- og videregåendenivå.

De nye redaktørene håper at Writing & Pedagogy fortsatt vil være en viktig arena for forskning på skriving på ulike utdanningsnivåer fra grunnskole og videregående til høyere utdanning. WAP har et solid internasjonalt renommé når det gjelder utgivelse av høykvalitetsartikler fra hele verden. De nye redaktørene ønsker å bestyrke tidsskriftet ved å øke andelen artikler som benytter kombinerte metoder og kvantitative undersøkelser. Redaktørenes mål er at Writing & Pedagogy skal publisere artikler fra et bredt spekter av forskningstradisjoner.

Tidsskriftet kommer ut i tre utgaver i året.

For informasjon om innsending til Writing & Pedagogy, vennligst besøk denne siden.

Ny artikkel av Gustaf Skar med fleire

Artikkelen er frå ein studie som undersøkjer i kva grad observerbare trekk ved undervisninga i språkfag kan forklare variasjonar i leseprestasjonar hos elevar på ungdomstrinnet.

Lærer gir underveisvurdering / veiledning til elev på barnekole / mellomtrinn

Ny artikkel av Gustaf Skar med fleire i det internasjonale tidsskriftet Teaching and Teacher Education: «The impact of observable and perceived features of instruction on student achievement». Denne studien undersøkjer i kva grad observerbare trekk ved undervisninga i språkfag kan forklare variasjonar i leseprestasjonar hos elevar på ungdomstrinnet.

Hovudpunkt:

  • Studien utforskar samanhengen mellom undervisningskvalitet innan språkfag og leseprestasjonane til elevane.
  • Studien viser at førehandskunnskap, klasseromsdiskurs og det å forklare læringsmål for elevane hadde ein positiv innverknad på prestasjonane.
  • Storparten av dei undervisingsinstruksjonane som vart undersøkte viste ingen signifikant samanheng med variasjonane i prestasjonane.

Artikkelen kan du lese i sin heilhet her.

Forsking på standpunktvurdering

Implementering av nye læreplanar er ein kompleks prosess som involverer endringar i det faglege innhaldet og i pedagogiske tilnærmingar. Men korleis blir vurderingspraksisen påverka?

To barnehagelærere på kurs hos Skrivesenteret

Forskarar frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU arbeider med å sjå nærare på praksisar og prosessar i standpunktvurdering, og korleis intensjonane i læreplanane blir omsette til praksis. Resultatet av studien kan mellom anna gi informasjon om korleis skuleleiarar og avgjerdstakarar bør leggje til rette og støtte lærarar i omstillingsprosessar.

Prosjektet er todelt: Den første delen går ut på å finne ut korleis lærarar nyttar vurderingstekstane i læreplanane og kjenneteikna på måloppnåing når dei vurderer elevane sine. I den andre delen skal forskarane undersøkje kva som kjenneteiknar praksis og prosessar i standpunktvurdering.

Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet og blir koordinert av Skrivesenteret. Senteret bidreg òg med forskingsdesign og innsamling og analyse av data.

For å svare på forskingsspørsmåla i prosjektet vil vi gjennomføre spørjeundersøkingar med 100–150 lærarar per fag. Tre skular på ungdomstrinnet og tre skuler frå vidaregåande skule skal delta som case-skular. Lærarane og skuleleiarar ved desse skulane vil delta i gruppeintervju. Forskarane vil i tillegg observere kva som skjer i karaktermøte i dei ulike faga. Dei skal òg analysere dokument som vurderingsplanar, oppgåver, kriterium, rettleiingar og fagplanar.

Studien har til no undersøkt praksisar og prosessar for lærarar i ungdomsskule og vidaregåande skule i faga norsk, matematikk, naturfag, musikk (berre ungdomsskule) og helse- og oppvekstfag (berre vidaregåande). I 2025 er det desse faga som skal undersøkjast: Samfunnsfag, mat og helse (berre ungdomsskule) og kroppsøving (både ungdomsskule og vidaregåande).

Forskarteam

Forskarane frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU har spisskompetanse innanfor fagdidaktikk, vurderingsdesign, psykometri og skuleutvikling.

  • Lise Vikan Sandvik, professor, Skrivesenteret, Institutt for lærarutdanning
  • Henning Fjørtoft, professor, Skrivesenteret, Institutt for lærarutdanning
  • Gustaf Skar, professor, Skrivesenteret, Institutt for lærarutdanning
  • Bodil Svendsen, førsteamanuensis, Institutt for lærarutdanning
  • Egil Galaaen Gjølme, dosent, Institutt for lærarutdanning
  • Anne Holten Kvistad, førstelektor, Skrivesenteret
  • Marita Byberg Johansen, universitetslektor, Skrivesenteret
  • Stine Aarønes Angvik, universitetslektor, Skrivesenteret
  • Olav Dalsegg Tokle, universitetslektor, Matematikksenteret
  • Runa Næss Korshavn, universitetslektor, Institutt for lærarutdanning

 

This post is also available in English.

Kan langtidsoppgåver vere eit godt alternativ til eksamen?

I 2024 skal over 100 vidaregåande skular prøve ut langtidsoppgåve som ein del av undervisninga. Ei forskingsgruppe frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU skal følgje tett med på utprøvinga for å vurdere om langtidsoppgåver kan vere eit godt alternativ eller supplement til eksamen.

Eksamen i gymsal på vgs

Utprøving av langtidsoppgåver er ein del av eit større arbeid Udir skal gjennomføre på vurderingsfeltet. Les meir hos Udir. Eit viktig spørsmål i utprøvinga er om langtidsoppgåvene kan gi elevane større høve til å vise kompetansen sin i tråd med LK20 enn i ein tradisjonell eksamen.

Langtidsoppgåver vart i 2024 prøvd ut i tre fag: Biologi 2, Politikk og menneskerettar og Matematikk 1PY.

Evaluering av langtidsoppgåva blir leidd og koordinert av Skrivesenteret. Vårsemesteret 2024 samla og analyserte Skrivesenteret data om korleis langtidsoppgåva blir gjennomført i dei tre faga. To rapportar frå dette arbeidet er publiserte på nettsidene til Utdanningsdirektoratet:

Våren 2025 er det ei ny runde med utprøving. Utprøvinga gjeld Engelsk 2 i tillegg til dei tre faga frå første runde.

Forskerteam

Forskarteamet frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU er:

  • Gustaf Skar, professor, prosjektleiar (Skrivesenteret/ILU)
  • Lise Vikan Sandvik, professor (Skrivesenteret/lLU)
  • Henning Fjørtoft, professor (Skrivesenteret/ILU)
  • Anne Holten Kvistad, førstelektor (Skrivesenteret/ILU)
  • Trygve Kvithyld, førstelektor (norskseksjonen, ILU)
  • Runa Eugenie Røttereng Greiner, universitetslektor (Skrivesenteret/ILU)
  • Anne Grete Heimsjø, universitetslektor (Skrivesenteret/ILU)
  • Marita Byberg Johansen, universitetslektor (Skrivesenteret/ILU)
  • Olav Dalsegg Tokle, universitetslektor (Matematikksenteret/ILU).

Det er Utdanningsdirektoratet som finansierer prosjektet, som strekkjer seg over inntil tre år.

WRAB 2023

Writing Research Across Borders 2023 ble avholdt i Trondheim med Skrivesenteret som medarrangør. Tema for konferansen var «From early literacy learning to writing in professional life».

WRAB-logo

Om WRAB

International Society for the Advancement of Writing Research (ISAWR) inviterte i februar 2023 til sin sjette konferanse om skriveforsking. 

ISAWR består av forskere fra hele verden med interesse for skriving i alle fag, gjennom hele utdanningssløpet, og i livet utenfor skolen. WRAB-konferansen vektlegger utveksling av erfaringer, den siste utviklingen innen skriveforskning og å legge til rette for at internasjonale nettverk og prosjekter kan etableres. 

Konferansen gikk over fem dager og samlet nær 600 deltakere fra 46 land.

Hovedtalerne

We read to learn about good writing.

(Karen Harris)

 

Professor Karen Harris, Arizona State University, holdt et foredrag med tittelen: «Literacy from the Viewpoint of SRSD, an Evidence-based Approach to Writing Instruction from Kindergarten to College: Lessons Learned and Policy Implications». Harris løftet fram såkalt Self-Regulated Strategy Development (SRSD) som tilnærming til skriveundervisning. Mer om SRSD-modellen som skrivestrategi.

Associate Professor Sinead Harmey, University College London, holdt et foredrag med tittelen: «Change over time in young children’s writing: from what to how». Harmey poengterte at det å lære å skrive er komplekst, og at det er viktig å observere hvordan de unge skriver (i tillegg til å vurdere hva de skriver).

Professor Debra Myhill, University of Exeter (UK), holdt et foredrag med tittelen: «Talking, Thinking, Writing: The Importance of Metalinguistic Understanding in Becoming a Writer». Myhill tok opp viktigheten av å fremme en metaspråklig tenkning og samtale i klasserommet, ikke bare for å muliggjøre en forståelse for hvordan vi skriver, men også hvorfor vi tar de valgene vi tar underveis i skriveprosessen.

Professor Mary Macken-Horarik, Australian Catholic University, holdt et foredrag med tittelen: «Thresholds that matter in writing development: An argument from response texts». Macken-Horarik fokuserte på utviklingsterskler i skrivingen til grunnskoleelever som lærer om semiotiske valg i språk og bilder.

Professor Anna-Malin Karlsson, Stockholms universitet, holdt et foredrag med tittelen:«What does multimodality mean for writing research, and for literacy across the lifespan?» Karlson eksemplifiserte hvordan ting kan se annerledes ut gjennom en annen linse – i dette tilfellet gjennom multimodalitet.

Often, we let pupils spend too much time on writing and not enough time on thinking.

(Debra Myhill)

 

Symposium for Steve Graham

Professor Steve Graham ved Arizona State University, er en av de viktigste skriveforskerne i verden. I over 40 år har han forsket på skriveutvikling, hvordan lære elever å utvikle seg som skrivere på en effektiv måte, og hvordan skriving kan brukes som støtte for lesing og læring. Under WRAB 2023 ble det arrangert et eget symposium til ære for ham og det han har gjort for skriveforskningen.

Postersesjoner

Det var høy aktivitet i mingle-området når poster-presentasjonene pågikk.

Sjøbad, transmaking og andre sosiale aktiviteter

Det ble arrangert flere sosiale aktiviteter som blant annet morgenbad fra Sjøbadet og transmaking. Svært populære tilbud blant våre sporty deltakere!

Tilbakemeldinger fra deltakere

Ansatte på Skrivesenteret under WRAB 23

Vi ønsker University of Sydney lykke til som arrangør av WRAB i 2026!

Konferanseprogrammet som PDF.

Forside konferanseprogram WAB23