Skrivesenteret bidrar på Media & Learning 2023

Konferansen avholdes i Leuven, og vi holder et innlegg om vlogg-prosjektene som er gjennomført på mellomtrinn, ungdomsskole og vgs yrkesfag.

Jente med hijab filmer frisør med mobil

Media & Learning er en årlig konferanse i Leuven, Belgia. De jobber for å promotere og stimulere til bruk av medieproduksjon for å øke innovasjonen og kreativiteten i undervisning og læring gjennom hele utdanningsløpet i skolen. Skrivesenteret bidrar på årets konferanse, Media & Learning 2023: Where pedagogy meets mediamed et innlegg om vlogg-prosjektene som er gjennomført på mellomtrinn, ungdomsskole og vgs yrkesfag.

Media & Learning sin nettside kan du lese en kort introduksjon av prosjektene. 

Nordmøre-modellen

Skrivesenteret har siden 2018 vært utviklingspartner i Oppvekstnettverk Nordmøre (ONNM). Det regionale nettverket for oppvekstsektoren består av åtte kommuner som jobber langsiktig om å skape gode og meningsfylte liv for barn og unge.

nettverknordmøre

2016: Grunnlaget for et godt samarbeid

Hvordan ønsker vi at det skal være i barnehager og skoler i 2040?

Dette spørsmålet ble stilt til barn og ungdommer, foreldre, politikere, næringsliv, frivillige organisasjoner, ledere og ansatte i barnehager og skoler på Nordmøre. Svaret på spørsmålet dannet fremtidsbilder og førte til den felles satsningen Sammen skaper vi fremtiden. Formålet med satsningen var å skape gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge. Skulle man lykkes over tid måtte hele regionen samles om dette målet.

To ledere i Nettverk Nordmøre utendørs.

Tidligere nestleder i nettverket og nåværende rektor for Surnadal videregående skole Hilde Andersen og kommunalsjef i Surnadal kommune og leder i ONNM Astrid Mogstad Høivik

2018 - 2026: Ni år med kompetanseutvikling

Etter en periode med kartlegging og planlegging ble det bestemt at alle barnehagene og skolene skulle velge seg en til to utviklingslærere. Disse skulle sammen med ledelsen i barnehagen og skolen, arbeidsplasstillitvalgte og kontaktperson hos PPT danne enhetens utviklingsgruppe. Sammen skulle denne gruppen «oversette» og tilpasse fagstoff og mellomarbeid til sine enheter.

Nettverket har tre læringsløyper som kommunene jobber med i tre år. Dette medfører at kommunene til sammen skal være med i et niårsløp, der de hvert tredje år bytter faglig fokus.

De tre læringsløypene heter Språk og skriving, Læringsmiljø og Matematikk. Utviklingslærere fra de ulike kommunene møtes på nettverkssamlinger for å dele gode idéer og bli enige om tiltak som kan komme alle barnehagene og skolene til gode. Det å endre praksis og kultur er et langsiktig arbeid. Det krever også at lederne på enhetene legger til rette for at hele personalet får eierskap til de endringene man ønsker å oppnå.

Nettverksamling i Nettverk Nordmøre.

Det jobbes etter et mantra om at alle skal med, og at alle lagene rundt barn og unge er likeverdige aktører som må kobles på for å lykkes med å nå visjonen Barn og unge som skaper og lever meningsfylte liv.

Skrivesenteret som utviklingspartner

Skrivesenteret leder læringsløypen Språk og skriving. Vi har kompetanse innenfor språkarbeid på barnehagefeltet og arbeid med språk, lesing og skriving i skole. Senterets rolle som utviklingspartner er å støtte, veilede, sette i gang, operasjonalisere visjoner og arbeide sammen med ansatte i kommunene for å nå målsettinger. Vi kommer altså ikke med et fiks ferdig snekra opplegg og planer inn i læringsløypen. Vi skal støtte og veilede der behovene er størst innenfor språk og skriving, og vi skal være motivatorer for utviklingslærere som deltar i læringsløypen vår.

Skrivesenteret har sammen med Matematikksenteret også ansvar for koordinering av Læringsmiljøløypen, der særlig arbeid med relasjonskompetansen hos ansatte er sentralt. Felles for alle læringsløypene er det å utvikle gode, trygge og inkluderende læringsmiljø for alle barn gjennom arbeid med fagområdene i barnehagen og fagene i skolen.

Skrivesenteret leder fem samlinger i året, der faste utviklingslærere fra barnehager og skoler deltar i refleksjonsarbeid. Samskaping og prosess er svært viktige prinsipper i arbeidet med læringsløypene, slik det er i alt nettverksarbeid i regionen. 

Straumsnes skole – bærekraftig endring

Endelig har vi en mulighet til å løfte fram det andre kolleger kan. 

Kristin Kvande Betten
Utviklingslærer
Straumsnes skole

Som utviklingslærer på Straumsnes skole har Kristin Kvande Betten erfart hva som skal til for å skape en felles forståelse for hva godt språkarbeid er. I filmen forteller hun om å gradvis bli tryggere i rollen sin, og hvordan veien dit har vært. Tre år i læringsløypen har også skapt en kultur for at lærerne jobber tettere sammen. Denne typen langsiktig utviklingsarbeid gir rom for at lærerne får bedre kjennskap til hverandres praksiser – et godt grunnlag for et inkluderende arbeidsmiljø, der alle stemmer blir hørt. 

Tingvoll barnehage - barn som pådrivere

Vi har hatt en stor utvikling når det gjelder å lytte til barnestemmen

Anne Nora T. Koksvik
Utviklingslærer og spesialpedagog
Tingvoll barnehage

I filmen forteller utviklingslærer og spesialpedagog Anne Nora T. Koksvik om hvordan barnehagen hennes har endret måten de jobber på etter å ha blitt med i nettverket. Hun beskriver hvordan pedagogene før la opp aktiviteter etter hva de tenkte var best, men at de har blitt flinkere til å følge barnas initiativer og å bygge videre på disse. Hun beskriver mellomarbeidene i nettverket som inspirerende, med tema som er viktige, men at man også må stoppe opp og reflektere over hverdagen i barnehagen. Først da innser man kanskje at endringer har oppstått.

Veien videre

Erfaringen så langt viser at det er viktig for barnehagene og skolene å skape sammenheng mellom utviklingsarbeidet og det daglige arbeidet. Klarer de dette er sjansen stor for at de vil videreutvikle seg i ønsket retning. Lederstøtte er også sentralt for å holde fokus og prioritere læringsløypearbeidet. Flere nye kommuner er nå i oppstarten til å bli en del av oppvekstnettverket, inspirert av de gode erfaringene i regionen. Hos barn og elever vises også tydelige spor av endring der nye arbeidsmetoder og økt medvirkning i egen læring har blitt en naturlig del av hverdagen.

Oppvekstnettverk Nordmøre jobber for at utviklingsarbeid må være en kontinuerlig prosess der alle aktørene stadig må involveres for å kunne lykkes – sammen skaper vi fremtiden.

Dame lytter til kollega i Nettverk Nordmøre.

Les også!

Askøy kommune har satt seg et klart mål om å øke læringsutbyttet for elevene i grunnskolen. En sentral del av arbeidet har vært å innhente både forskningsbasert kunnskap om hva som gir den beste begynneropplæringa og erfaringsbasert kunnskap fra lærere og skoler med gode resultater.

Utviklingsprosjektet i Askøy har vært et samarbeid mellom skoler, skoleeier og Skrivesenteret som eksternt kompetansemiljø.

WRAB 2023

Writing Research Across Borders 2023 ble avholdt i Trondheim med Skrivesenteret som medarrangør. Tema for konferansen var «From early literacy learning to writing in professional life».

WRAB-logo

Om WRAB

International Society for the Advancement of Writing Research (ISAWR) inviterte i februar 2023 til sin sjette konferanse om skriveforsking. 

ISAWR består av forskere fra hele verden med interesse for skriving i alle fag, gjennom hele utdanningssløpet, og i livet utenfor skolen. WRAB-konferansen vektlegger utveksling av erfaringer, den siste utviklingen innen skriveforskning og å legge til rette for at internasjonale nettverk og prosjekter kan etableres. 

Konferansen gikk over fem dager og samlet nær 600 deltakere fra 46 land.

Hovedtalerne

We read to learn about good writing.

(Karen Harris)

 

Professor Karen Harris, Arizona State University, holdt et foredrag med tittelen: «Literacy from the Viewpoint of SRSD, an Evidence-based Approach to Writing Instruction from Kindergarten to College: Lessons Learned and Policy Implications». Harris løftet fram såkalt Self-Regulated Strategy Development (SRSD) som tilnærming til skriveundervisning. Mer om SRSD-modellen som skrivestrategi.

Associate Professor Sinead Harmey, University College London, holdt et foredrag med tittelen: «Change over time in young children’s writing: from what to how». Harmey poengterte at det å lære å skrive er komplekst, og at det er viktig å observere hvordan de unge skriver (i tillegg til å vurdere hva de skriver).

Professor Debra Myhill, University of Exeter (UK), holdt et foredrag med tittelen: «Talking, Thinking, Writing: The Importance of Metalinguistic Understanding in Becoming a Writer». Myhill tok opp viktigheten av å fremme en metaspråklig tenkning og samtale i klasserommet, ikke bare for å muliggjøre en forståelse for hvordan vi skriver, men også hvorfor vi tar de valgene vi tar underveis i skriveprosessen.

Professor Mary Macken-Horarik, Australian Catholic University, holdt et foredrag med tittelen: «Thresholds that matter in writing development: An argument from response texts». Macken-Horarik fokuserte på utviklingsterskler i skrivingen til grunnskoleelever som lærer om semiotiske valg i språk og bilder.

Professor Anna-Malin Karlsson, Stockholms universitet, holdt et foredrag med tittelen:«What does multimodality mean for writing research, and for literacy across the lifespan?» Karlson eksemplifiserte hvordan ting kan se annerledes ut gjennom en annen linse – i dette tilfellet gjennom multimodalitet.

Often, we let pupils spend too much time on writing and not enough time on thinking.

(Debra Myhill)

 

Symposium for Steve Graham

Professor Steve Graham ved Arizona State University, er en av de viktigste skriveforskerne i verden. I over 40 år har han forsket på skriveutvikling, hvordan lære elever å utvikle seg som skrivere på en effektiv måte, og hvordan skriving kan brukes som støtte for lesing og læring. Under WRAB 2023 ble det arrangert et eget symposium til ære for ham og det han har gjort for skriveforskningen.

Postersesjoner

Det var høy aktivitet i mingle-området når poster-presentasjonene pågikk.

Sjøbad, transmaking og andre sosiale aktiviteter

Det ble arrangert flere sosiale aktiviteter som blant annet morgenbad fra Sjøbadet og transmaking. Svært populære tilbud blant våre sporty deltakere!

Tilbakemeldinger fra deltakere

Ansatte på Skrivesenteret under WRAB 23

Vi ønsker University of Sydney lykke til som arrangør av WRAB i 2026!


Konferanseprogrammet som PDF.

Forside konferanseprogram WAB23

Uvanlig norsktime hylles

– En behøver ikke være flink i grammatikk og rettskriving for å lage en god historie, sier forfatter og journalist Guttorm Eskild Nilsen. Kreativ skriving bør være en fast del av den skrivingen elevene får prøve og får utvikle i skolen, sier senterleder Arne Johannes Aasen.

Faksimile fra www.nrk.no

Hans Olav Lahlums krimfestival som står bak tiltaket som er en del av den kulturelle skolesekken, uttaler:

– Målet er å få opp interessen for genren hos de unge.

En jury bestående av flere krimforfattere, blant annet Lahlum selv, skal gå gjennom elevenes tekster og plukke ut gode historier. Målet er å gi disse ut i en bok som presenteres på krimfestivalen i Tvedestrand i slutten av februar.

– Jeg tror det er en god ide for unge folk å lese og skrive og testet ut egen kreativitet med krimhistorier. Og håpet med et sånt eksperiment er at noen finner ut at de faktisk kan tenke seg å skrive en eller annen form for litteratur, sier Lahlum.

Artikkel: The Complexity of Assignment Design

Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes har publisert artikkel med tittelen «The Complexity of Assignment Design: Functional Dimensions and Semiotic Domains in Assignments Designed by Teachers in the NORM-project».

Hvordan formulerer lærere skriveoppgaver til elever på barnetrinnet? Hva kjennetegner oppgaver i ulike fag, og hvem skriver elevene til? Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes fra fagseksjon for norsk og Skrivesenteret er nå ute med en artikkel i tidsskriftet Journal of Writing Research. I artikkelen sammenfatter de flere studier fra NORM-prosjektet og presenterer en helt ny modell for å forstå kompleksiteten i oppgavedesign.

Modell til artikkelen «Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes har publisert artikkel med tittelen «The Complexity of Assignment Design: Functional Dimensions and Semiotic Domains in Assignments Designed by Teachers in the NORM-project».»

Artikkelen er publisert i Journal of Writing Research og kan leses og lastes ned som PDF.

Nytt skrivesenter ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien

I høst fikk vi på Skrivesenteret besøk av en gruppe lærere og elever fra det nyoppstartede skrivesenteret ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien.

Både lærerne og elevene er skriveveiledere på skolens skrivesenter, der alle elevene på skolen komme for å få veiledning på skriveoppgaver, uansett fag og trinn. Elevene og lærerne hadde et tett program i Trondheim. De hadde en dag på campus på NTNU der de fikk innføring i hvordan de skal veilede skriveprosesser, og de fikk prøve seg på å diskutere elevtekster. Dagen etter var de på skolebesøk ved Charlottenlund videregående skole, der de ga veiledning til noen av skolens elever på skriveoppgaver. De ga også en presentasjon av skrivesenteret sitt til lærerne på Charlottenlund vgs.

Porsgrunn videregående skole besøkte Skrivesenteret for å dele erfaringer med å ha sitt eget skrivesenter.

Porsgrunn videregående skole har etablert et eget skrivesenter kalt Skrivesenteret PVS. Alle elever kan komme til senteret for å få hjelp til skriving i alle fag. Tolv frivillige elever jobber her som skriveveiledere, i tillegg til tre skrivelærere. Skrivesenteret PVS er det første av sitt slag i Norge. Flere videregående skoler har allerede blitt inspirert av arbeidet skolen gjør med å fremme elevenes skriveferdigheter.

Kurs om overgangen mellom barnehage og skule

Heidi og Iris heldt digitalt kurs om overgangen mellom barnehage og skule i regi av Utdanningsforbundet. Kurset er omtalt på utdanningsnytt.no.

I publikum sat ein av utdanningsnytt.no sine journalisar som på ein fin måte har trekt ut essensen. Les heile saka som har fått tittelen «Dette kan trygge barna i overgangen til skolen».

En spire til bedre overgang

I prosjektet «Bedre skolestart» samarbeider Trondheim kommune med et bredt forskningsmiljø for å gi barn en bedre overgang fra barnehage til skole. Et av tiltakene i prosjektet var å opprette en stilling som overgangspedagog.

Tre jenter i barnehagen viser frem det de har plantet.

I denne ressursen viser vi hvordan Maria Bang jobber for å skape gode relasjoner på tvers av barnehage og skole. Maria har mange års erfaring som pedagogisk leder i barnehagen. I prosjektet Bedre skolestart ble hun ansatt som overgangspedagog på SFO ved Utleira skole.

Det ble utarbeidet en årsplan med flere møtepunkter og aktiviteter som skulle foregå mellom skolen, SFO og to barnehager i skolens nærområde. En av aktivitetene var at barna skulle plante grønnsaksfrø mens de gikk i barnehagen, og høste grønnsakene når de begynte på skolen til høsten. Et av målene for denne aktiviteten var å skape en sammenheng i overgangen fra barnehagebarn til skoleelever.

Bedre skolestart for alle


 

  • Bedre skolestart er et innovasjonsprosjekt som undersøker hvordan barn, foreldre, og lærere i barnehage og skole opplever overgangen fra barnehagen til skole før og etter ulike innovasjonstiltak er gjennomført.

    Les mer om prosjektet her.

Frøet som skal begynne på skolen

Å så grønnsaksfrø i barnehagen var med å bygge opp forventningene til skolestart. Nå hadde de allerede noe som knyttet dem til skolen. Frøene skulle spire og gro til gulrot og potet. Barna skulle også spire og gro fram mot skolestart.

Det er urettferdig at gulrøttene får begynne på skolen før oss.

Det viste seg at frøene skulle få et lite forsprang på barna. Frøene skulle nemlig plantes på skolen allerede til våren – urettfedig kanskje, men samtidig morsomt for påtroppende førsteklassinger. 

Mat og helse var ett av temaene i Bedre skolestart-prosjektet. Aktiviteten ga fine samtaler om skolestart samtidig som barna lærte mye nytt om hva som er lurt å tenke på når man skal så gulrot og potet.

Såing av gulrot i barnehagen.

Grønnsaksfest med fadderne

I mai var det grønnsaksfest på skolen. På grønnsaksfesten fikk skolestarterne være sammen med fadderne sine fra fjerde trinn på morsomme aktiviteter i skolegården. Her foregikk alt fra grønnsakskafé og potetløp til produksjon av gulrot-kroner, grønnsaksrelaterte spill, lek og moro.

Denne dagen fikk skolestarterne også plante om spirene fra melkekartongene over i store blomsterkasser. Nå var det bare å vente i spenning på høsten.

Grønnsaksfest på barneskolen

Spirene har grodd!

I september var det klart for innhøsting. Det var en gjeng stolte førsteklassinger som fikk høste det de hadde sådd. Noen gulrøtter var kanskje litt små siden sommeren hadde vært kald og våt, men det gjorde ingenting for elevene. Det viktigste var at de hadde fått til dette sammen. Det virket som elevene allerede hadde slått rot på skolen.

De smaker bedre enn gulrøttene i butikken!

Høsting av grønnsaker på barneskolen

Film - En spire til bedre overgang

Filmen viser hvordan Maria jobber som brobygger for barna gjennom siste året i barnehagen og første året på skolen.

Refleksjonsspørsmål


 

  • Snakk sammen om hvordan dere arbeider på tvers av enhetene for å skape gode sammenhenger i arbeidet med:
    • barns medvirkning
    • lek
    • lekende læring
    • frilek
    • utforskende tilnærming til læring
    • digital praksis.
  • Hvordan legger dere til rette for «brobygging» og pedagogiske sammenhenger i overgangsarbeidet?

  • Hva skal til for at skolen er mest mulig «barneklar»?

  • Hvordan kan barnehagen legge til rette for at barna er «skoleklare», uten at det går på bekostning av barnehagens arbeidsmåter?

Skrivesnakk

Skrivesnakk vart lansert ved Institutt for lærarutdanning (ILU) hausten 2022 som eit tilbod om rettleiing i akademisk skriving for alle ILU-studentar.

Elever som sitter rundt et bord og diskuterer

Formålet med Skrivesnakk er å bidra til å styrkje den akademiske skrivekompetansen til studentar på lærarutdanninga, deriblant dei med norsk som andrespråk.

Er du ILU-student?

Saman med norskseksjonen og biblioteket ved lærarutdanninga på NTNU, tilbyr vi skriverettleiing til alle ILU-studentar.

Skulle du hatt nokon å snakke med om oppgåva du skriv på? Er du usikker på struktur, kor du finn kjelder eller korleis du kjem i gang med skrivinga?

Kvar tysdag og onsdag kan du snakke med ein av skriverettleiarane våre, anten fysisk på Lysholmbiblioteket eller digitalt. Rettleiarane våre er studentar som har mykje erfaring med akademisk skriving. Dei kan bidra med skrivetips på oppgåver av alle slag.

Vi legg ut bookinglister i skranken på biblioteket kvar veke med rettleiingsøkter på 30 minutt.

Skriv deg på i dag!

Logo til Skrivesnakk

Ikkje noko snikksnakk, bli med på Skrivesnakk!

Illustrasjon til Skrivesnakk-prosjektet
Illustrasjon: Turi Marte Brandt Ånerud.

In english:

We are now launching "Skrivesnakk" (Writing Talk) as an offering for all ILU students. Together with the Norwegian section and the library at the teacher education program at NTNU, we offer writing guidance for all ILU students.

Do you need someone to talk to about the task you are writing? Are you uncertain about the structure, where to find sources or how to get started with writing?

Every Tuesday and Wednesday, you are welcome to come to the library at Kalvskinnet and talk to one of our writing tutors. The writing tutors are students who have a lot of experience with academic writing. They can provide writing tips for all types of tasks.

New: Now you can also get guidance digitally.

We will post booking lists in the library counter each week with guidance sessions of 30 minutes.

Skriveoppdrag

Aktivitetar i regi av Skrivesnakk 2023/24

Forutan vårt faste tilbod om skriverettleiing, tilbyr vi også følgjande aktivitetar:

  • Skrivepress
  • Kurs for studentar
  • Workshops
  • Arrangement for studentar med norsk som andrespråk
  • Gjesteforelesingar

Nærare opplysingar om dei ulike aktivitetane kjem.

Kalender som markerer aktivitet
Hånd som vinker velkommen

Personar

Skrivesnakk blir drifta av følgjande personar ved Institutt for lærarutdanning:

Leiar: Anna Ruth Grüters

Administrativ koordinator: Ingvild Håkestad

Fagstøtte:

Læringsassistentar:

  • Elena Boglis
  • Alvilde Johre Eidhammer

Forskar du på akademisk skriving?

Skrivesenteret er ein del av samarbeidsprosjektet SkrivBiB – ein database over nordisk skriveforsking. Her får du enkel og rask tilgang til publikasjonar om mellom anna akademisk skriving.

 

Akademisk skriving

Av Esben Krogstad Kamstrup | 13. januar 2021 | Kommentarer er skrudd av for Akademisk skriving

For mange studenter er spranget fra videregående skole til høyere utdanning stort, og mange studenter strever med å beherske de kravene som stilles til fagskriving.

Lydrik(k) – kreativ skriving og musikkproduksjon i norsk- og musikkfaget

Lydrik(k) er et prosjekt som gjennomføres årlig på lærerutdanningen ved NTNU. Her kommer ungdomsskoleelever på besøk for å lage låter. Elevene deltar i skriveverksteder, lydlaboratorium og veiledes av både profesjonelle artister og lærerstudenter. Lydrik(k) utfordrer og utforsker hva låtlaging kan være i norsk- og musikkfaget.

Gutt rapper i mikrofon

Disse tekstformene gir en ekstra tilgang til akkurat det som dreier seg om identitetsarbeid – de er så nære det elevene sjøl driver med, er, og er opptatt av. 

Even Igland Diesen
Førsteamanuensis, NTNU
Prosjektleder i Lydrik(k)

Dokumentar

Rapper sammen med elev

I denne dokumentarfilmen følger vi elever fra Rosenborg ungdomsskole som kommer til NTNU for å lage sine egne låter. Elevene får skrive tekster, jobbe i lydlab, før de til slutt spiller inn låtene sine i lydstudio (enten sjøl eller med hjelp fra profesjonelle).

I denne ressursen gir vi et eksempel på hvordan rap-låten «Styggen på ryggen» kan brukes i litteraturarbeidet på ungdomstrinnet.

Å arbeide med tekster fra elevenes egen ungdomskultur kan være en motivasjonsfaktor i litteraturarbeidet i klasserommet. Undervisningsopplegget tar sikte på en utforskende tilnærming til teksten der det er elevenes møte med teksten som står i forgrunnen. Målet med opplegget er at elevene skal få erfaring med hvordan de kan lese og tolke litterære tekster.

Sanglyrikk på min skole?

Sanglyrikken eksisterer i stor grad i elevers egen fritidskultur. Det er estetiske uttrykk mange identifiserer seg med, og det er derfor noe mange allerede har kunnskap om og kompetanse i. Praktisk og utøvende arbeid med populærkulturelle, litterære former kan gi en arena for å skrive og snakke om identitet, kjærlighet, menneskelige relasjoner, hvem vi har lyst til å være, framstå som i tekst og så videre.

Lydrik(k) ønsker å inspirere lærere til skapende aktivitet i klasserommet. Det er et rikt (tverr)faglig potensial i arbeid med musikkproduksjon og rap- og sanglyrikk. Det innebærer å eksperimentere og leike med teknologi, språk, rap, rim og rytme på skapende måter. Man trenger heller ikke ha et avansert musikkstudio for å lage musikk, som rapper Johnny Engdal Silseth (Jaa9) påpeker i dokumentaren – i dag har man hele musikkstudioet med seg i lomma, på mobiltelefonen.

Lydrik(k) er et eksempel på at det kan foregå mye læring ved å kaste seg ut i læringsprosesser uten å følge forhåndsdefinerte læringsmål. I Lydrik(k) får elevene erfare at deres egen identitet spiller hovedrollen. At elevene kanskje kan mer om populærmusikk enn læreren kan være en styrke. Motiverte og skapende elever gir rom for stadige faglige forhandlinger og refleksjoner.

Elgitar i lydlab

Musikkvideo

En av elevgruppene som deltok i Lydrik(k) 2022 fikk anledning til å spille inn en musikkvideo etter at de hadde laget ferdig låten sin. Også her hadde elevene mange idéer, og resultatet ble «Gangsters 4 real». For et større innblikk i elevgruppas prosess – sjekk ut dokumentarfilmen.

Ikke f%&! med oss det blir det siste du gjør – gangsters for real, helt fram til vi dør.

Slampoesi kan være en inspirerende måte å arbeide med lyrikk på. Slampoesi er ikke ment for skrivebordskuffa, men skal fremføres for et publikum. Slik får slampoesien et tydelig formål. Slampoesi, eller en slam, kan ha mange ulike tema, den kan være humoristisk eller alvorlig, være lettbeint eller ha et hardtslående budskap. I denne ressursen viser vi eksempel på et arbeid med slampoesi i norskfaget på ungdomstrinnet.

Referanser