PC: Press ned CTRL og klikk på + (pluss) for å forstørre eller - (minus) for å forminske.
MAC: Press ned CMD og klikk på + (pluss) for å forstørre eller - (minus) for å forminske.
Statsforvalteren i Trøndelag har gitt Institutt for lærerutdanning (ILU) ved NTNU oppdraget med å forske på oppfølgingsordningen i Trøndelag. I denne rapporten presenteres det både forskningsfunn og anbefalinger for partnerskapsarbeid i fremtiden.
Forfattere av rapporten er Mari-Ana Jones (prosjektleder / ILU), Camilla Bergh (Skrivesenteret), Pia Hagerup (ILU) og Arne Johannes Aasen (Skrivesenteret).
Vil du hjelpe Skrivesenteret med å få mer kunnskap om hvordan kunstig intelligens brukes i skriveopplæringen?
Bruken av kunstig intelligens (KI) har økt betydelig i skolesektoren, og vi ønsker å få innsikt i hvordan KI faktisk brukes i skolen. Derfor lanserer vi nå en spørreundersøkelse som tar sikte på å kartlegge læreres praksis når det gjelder skriveopplæring og KI.
Nå har du sjansen til å bidra til viktig forskning som kan forme fremtidens skriveopplæring! Undersøkelsen tar bare 10–15 minutter å fullføre, og alle svar er anonyme.
Spørreundersøkelsen er sendt til ungdomsskoler og videregående skoler over hele Norge, samt til lærere i USA og Kina. Dette samarbeidsprosjektet involverer forskere fra anerkjente institusjoner som NTNU, Arizona State University, Leiden University og University of Macau.
For å sikre at vi får et så nøyaktig bilde som mulig av KI-bruken i norsk skole, trenger vi din deltakelse! Og vi oppfordrer deg til å dele denne lenken med alle lærere på din enhet.
Takk for at du tar deg tid til å bidra til vår forskning!
Oppdag Barnehageløypa på NKUL 2024! Fra Skrivesenteret deltar Heidi Sandø med faglig bidrag.
Er du klar til å utforske spennende muligheter innen teknologi i barnehagen? Bli med oss på NKUL og opplev Barnehageløypa!
Oppdag morsomme og lærerike aktiviteter som engasjerer barna i en digital verden. Utforsk det siste innen pedagogisk teknologi for barnehagebarn.
Lær av eksperter og praktikere innenfor digital læring og barns utvikling.
Bli med oss på Barnehageløypa på NKUL 2024 og bli inspirert til å skape en enda bedre læringsopplevelse for de yngste!
Professorene Gustaf B. Skar og Jessica Early tar over som hovedredaktører for Writing & Pedagogy (WAP), med virkning fra 1. mars 2024.
Gustaf B. Skar arbeider ved NTNU Skrivesenteret som lese- og skriveforsker med hovedfokus på undervisning og vurdering av skriving. Jessica Early er tilknyttet Arizona State University i Tempe, Arizona, USA. Early er skriveforsker med spisskompetanse innen undervisning i skriving på ungdomsskole- og videregåendenivå.
De nye redaktørene håper at Writing & Pedagogy fortsatt vil være en viktig arena for forskning på skriving på ulike utdanningsnivåer fra grunnskole og videregående til høyere utdanning. WAP har et solid internasjonalt renommé når det gjelder utgivelse av høykvalitetsartikler fra hele verden. De nye redaktørene ønsker å bestyrke tidsskriftet ved å øke andelen artikler som benytter kombinerte metoder og kvantitative undersøkelser. Redaktørenes mål er at Writing & Pedagogy skal publisere artikler fra et bredt spekter av forskningstradisjoner.
Tidsskriftet kommer ut i tre utgaver i året.
For informasjon om innsending til Writing & Pedagogy, vennligst besøk denne siden.
Artikkelen er frå ein studie som undersøkjer i kva grad observerbare trekk ved undervisninga i språkfag kan forklare variasjonar i leseprestasjonar hos elevar på ungdomstrinnet.
Ny artikkel av Gustaf Skar med fleire i det internasjonale tidsskriftet Teaching and Teacher Education: «The impact of observable and perceived features of instruction on student achievement». Denne studien undersøkjer i kva grad observerbare trekk ved undervisninga i språkfag kan forklare variasjonar i leseprestasjonar hos elevar på ungdomstrinnet.
Hovudpunkt:
Artikkelen kan du lese i sin heilhet her.
Implementering av nye læreplanar er ein kompleks prosess som involverer endringar i det faglege innhaldet og i pedagogiske tilnærmingar. Men korleis blir vurderingspraksisen påverka?
Forskarar frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU skal sjå nærare på praksisar og prosessar i standpunktvurdering, og korleis intensjonane i læreplanane blir omsette til praksis. Studien vil undersøkje praksisar og prosessar for lærarar i ungdomsskule og vidaregåande skule i faga norsk, matematikk, naturfag, musikk (berre ungdomsskule) og helse- og oppvekstfag (berre vidaregåande).
Resultatet av studien kan mellom anna gi informasjon om korleis skuleleiarar og avgjerdstakarar bør leggje til rette og støtte lærarar i omstillingsprosessar.
Prosjektet er todelt: Den første delen går ut på å finne ut korleis lærarar nyttar vurderingstekstane i læreplanane og kjenneteikna på måloppnåing når dei vurderer elevane sine. I den andre delen skal forskarane undersøkje kva som kjenneteiknar praksis og prosessar i standpunktvurdering.
Prosjektet blir koordinert av Skrivesenteret. Senteret bidreg også med forskingsdesign og innsamling og analyse av data.
For å svare på forskingsspørsmåla i prosjektet vil vi gjennomføre spørjeundersøkingar med 100–150 lærarar per fag. Tre skular på ungdomstrinnet og tre skuler frå vidaregåande skule skal delta som case-skular. Lærarane og skuleleiarar ved desse skulane vil delta i gruppeintervju. Forskarane vil i tillegg observere kva som skjer i karaktermøte i dei ulike faga. Dei skal også analysere dokument som vurderingsplanar, oppgåver, kriterium, rettleiingar og fagplanar.
Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet og strekkjer seg over inntil to år.
Forskarane frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU har spisskompetanse innanfor fagdidaktikk, vurderingsdesign, psykometri og skuleutvikling.
I 2024 skal over 100 vidaregåande skular prøve ut langtidsoppgåve som ein del av undervisninga. Ei forskingsgruppe frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU skal følgje tett med på utprøvinga for å vurdere om langtidsoppgåver kan vere eit godt alternativ eller supplement til eksamen.
Utprøving av langtidsoppgåver er ein del av eit større arbeid Udir skal gjennomføre på vurderingsfeltet. Les meir hos Udir. Eit viktig spørsmål i utprøvinga er om langtidsoppgåvene kan gi elevane større høve til å vise kompetansen sin i tråd med LK 20 enn i ein tradisjonell eksamen.
Langtidsoppgåver blir i første omgang prøvd ut i tre fag: Biologi 2, Politikk og menneskerettar og Matematikk 1PY. Dersom erfaringane er positive, kan det bli aktuelt for skular å søkje om å nytte langtidsoppgåve i staden for tradisjonell eksamen våren 2025.
Evaluering av langtidsoppgåva blir leia og koordinert av Skrivesenteret. Tilsette på senteret har også bidrege i den faglege dialogen mellom NTNU og faggruppene som har utvikla langtidsoppgåvene. Vårsemesteret 2024 vil Skrivesenteret samle inn og analysere data om korleis langtidsoppgåva blir gjennomført i dei tre faga.
Forskarteamet frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU er:
Det er Utdanningsdirektoratet som finansierer prosjektet, som strekkjer seg over inntil tre år.
Konferansen blir halden i Leuven, og vi held eit innlegg om vlogg-prosjekta som er gjennomført på mellomtrinn, ungdomsskule og vgs yrkesfag.
Media & Learning er ein årleg konferanse i Leuven, Belgia. Dei jobbar for å promotere og stimulere til bruk av medieproduksjon for å auke innovasjonen og kreativiteten i undervisning og læring gjennom heile utdanningsløpet i skulen. Skrivesenteret bidreg på årets konferanse, Media & Learning 2023: Where pedagogy meets media, med eit innlegg om vlogg-prosjekta som er gjennomført på mellomtrinn, ungdomsskule og vgs yrkesfag.
På Media & Learning sin nettside kan du lese ein kort introduksjon av prosjekta.
Skrivesenteret har siden 2018 vært utviklingspartner i Oppvekstnettverk Nordmøre (ONNM). Det regionale nettverket for oppvekstsektoren består av åtte kommuner som jobber langsiktig om å skape gode og meningsfylte liv for barn og unge.
Hvordan ønsker vi at det skal være i barnehager og skoler i 2040?
Dette spørsmålet ble stilt til barn og ungdommer, foreldre, politikere, næringsliv, frivillige organisasjoner, ledere og ansatte i barnehager og skoler på Nordmøre. Svaret på spørsmålet dannet fremtidsbilder og førte til den felles satsningen Sammen skaper vi fremtiden. Formålet med satsningen var å skape gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge. Skulle man lykkes over tid måtte hele regionen samles om dette målet.
Tidligere nestleder i nettverket og nåværende rektor for Surnadal videregående skole Hilde Andersen og kommunalsjef i Surnadal kommune og leder i ONNM Astrid Mogstad Høivik
Etter en periode med kartlegging og planlegging ble det bestemt at alle barnehagene og skolene skulle velge seg en til to utviklingslærere. Disse skulle sammen med ledelsen i barnehagen og skolen, arbeidsplasstillitvalgte og kontaktperson hos PPT danne enhetens utviklingsgruppe. Sammen skulle denne gruppen «oversette» og tilpasse fagstoff og mellomarbeid til sine enheter.
Nettverket har tre læringsløyper som kommunene jobber med i tre år. Dette medfører at kommunene til sammen skal være med i et niårsløp, der de hvert tredje år bytter faglig fokus.
De tre læringsløypene heter Språk og skriving, Læringsmiljø og Matematikk. Utviklingslærere fra de ulike kommunene møtes på nettverkssamlinger for å dele gode idéer og bli enige om tiltak som kan komme alle barnehagene og skolene til gode. Det å endre praksis og kultur er et langsiktig arbeid. Det krever også at lederne på enhetene legger til rette for at hele personalet får eierskap til de endringene man ønsker å oppnå.
Det jobbes etter et mantra om at alle skal med, og at alle lagene rundt barn og unge er likeverdige aktører som må kobles på for å lykkes med å nå visjonen Barn og unge som skaper og lever meningsfylte liv.
Skrivesenteret leder læringsløypen Språk og skriving. Vi har kompetanse innenfor språkarbeid på barnehagefeltet og arbeid med språk, lesing og skriving i skole. Senterets rolle som utviklingspartner er å støtte, veilede, sette i gang, operasjonalisere visjoner og arbeide sammen med ansatte i kommunene for å nå målsettinger. Vi kommer altså ikke med et fiks ferdig snekra opplegg og planer inn i læringsløypen. Vi skal støtte og veilede der behovene er størst innenfor språk og skriving, og vi skal være motivatorer for utviklingslærere som deltar i læringsløypen vår.
Skrivesenteret har sammen med Matematikksenteret også ansvar for koordinering av Læringsmiljøløypen, der særlig arbeid med relasjonskompetansen hos ansatte er sentralt. Felles for alle læringsløypene er det å utvikle gode, trygge og inkluderende læringsmiljø for alle barn gjennom arbeid med fagområdene i barnehagen og fagene i skolen.
Skrivesenteret leder fem samlinger i året, der faste utviklingslærere fra barnehager og skoler deltar i refleksjonsarbeid. Samskaping og prosess er svært viktige prinsipper i arbeidet med læringsløypene, slik det er i alt nettverksarbeid i regionen.
Endelig har vi en mulighet til å løfte fram det andre kolleger kan.
Som utviklingslærer på Straumsnes skole har Kristin Kvande Betten erfart hva som skal til for å skape en felles forståelse for hva godt språkarbeid er. I filmen forteller hun om å gradvis bli tryggere i rollen sin, og hvordan veien dit har vært. Tre år i læringsløypen har også skapt en kultur for at lærerne jobber tettere sammen. Denne typen langsiktig utviklingsarbeid gir rom for at lærerne får bedre kjennskap til hverandres praksiser – et godt grunnlag for et inkluderende arbeidsmiljø, der alle stemmer blir hørt.
Vi har hatt en stor utvikling når det gjelder å lytte til barnestemmen
I filmen forteller utviklingslærer og spesialpedagog Anne Nora T. Koksvik om hvordan barnehagen hennes har endret måten de jobber på etter å ha blitt med i nettverket. Hun beskriver hvordan pedagogene før la opp aktiviteter etter hva de tenkte var best, men at de har blitt flinkere til å følge barnas initiativer og å bygge videre på disse. Hun beskriver mellomarbeidene i nettverket som inspirerende, med tema som er viktige, men at man også må stoppe opp og reflektere over hverdagen i barnehagen. Først da innser man kanskje at endringer har oppstått.
Erfaringen så langt viser at det er viktig for barnehagene og skolene å skape sammenheng mellom utviklingsarbeidet og det daglige arbeidet. Klarer de dette er sjansen stor for at de vil videreutvikle seg i ønsket retning. Lederstøtte er også sentralt for å holde fokus og prioritere læringsløypearbeidet. Flere nye kommuner er nå i oppstarten til å bli en del av oppvekstnettverket, inspirert av de gode erfaringene i regionen. Hos barn og elever vises også tydelige spor av endring der nye arbeidsmetoder og økt medvirkning i egen læring har blitt en naturlig del av hverdagen.
Oppvekstnettverk Nordmøre jobber for at utviklingsarbeid må være en kontinuerlig prosess der alle aktørene stadig må involveres for å kunne lykkes – sammen skaper vi fremtiden.
Askøy kommune har satt seg et klart mål om å øke læringsutbyttet for elevene i grunnskolen. En sentral del av arbeidet har vært å innhente både forskningsbasert kunnskap om hva som gir den beste begynneropplæringa og erfaringsbasert kunnskap fra lærere og skoler med gode resultater.
Utviklingsprosjektet i Askøy har vært et samarbeid mellom skoler, skoleeier og Skrivesenteret som eksternt kompetansemiljø.
Writing Research Across Borders 2023 ble avholdt i Trondheim med Skrivesenteret som medarrangør. Tema for konferansen var «From early literacy learning to writing in professional life».
International Society for the Advancement of Writing Research (ISAWR) inviterte i februar 2023 til sin sjette konferanse om skriveforsking.
ISAWR består av forskere fra hele verden med interesse for skriving i alle fag, gjennom hele utdanningssløpet, og i livet utenfor skolen. WRAB-konferansen vektlegger utveksling av erfaringer, den siste utviklingen innen skriveforskning og å legge til rette for at internasjonale nettverk og prosjekter kan etableres.
Konferansen gikk over fem dager og samlet nær 600 deltakere fra 46 land.
We read to learn about good writing.
(Karen Harris)
Professor Karen Harris, Arizona State University, holdt et foredrag med tittelen: «Literacy from the Viewpoint of SRSD, an Evidence-based Approach to Writing Instruction from Kindergarten to College: Lessons Learned and Policy Implications». Harris løftet fram såkalt Self-Regulated Strategy Development (SRSD) som tilnærming til skriveundervisning. Mer om SRSD-modellen som skrivestrategi.
Associate Professor Sinead Harmey, University College London, holdt et foredrag med tittelen: «Change over time in young children’s writing: from what to how». Harmey poengterte at det å lære å skrive er komplekst, og at det er viktig å observere hvordan de unge skriver (i tillegg til å vurdere hva de skriver).
Professor Debra Myhill, University of Exeter (UK), holdt et foredrag med tittelen: «Talking, Thinking, Writing: The Importance of Metalinguistic Understanding in Becoming a Writer». Myhill tok opp viktigheten av å fremme en metaspråklig tenkning og samtale i klasserommet, ikke bare for å muliggjøre en forståelse for hvordan vi skriver, men også hvorfor vi tar de valgene vi tar underveis i skriveprosessen.
Professor Mary Macken-Horarik, Australian Catholic University, holdt et foredrag med tittelen: «Thresholds that matter in writing development: An argument from response texts». Macken-Horarik fokuserte på utviklingsterskler i skrivingen til grunnskoleelever som lærer om semiotiske valg i språk og bilder.
Professor Anna-Malin Karlsson, Stockholms universitet, holdt et foredrag med tittelen:«What does multimodality mean for writing research, and for literacy across the lifespan?» Karlson eksemplifiserte hvordan ting kan se annerledes ut gjennom en annen linse – i dette tilfellet gjennom multimodalitet.
Often, we let pupils spend too much time on writing and not enough time on thinking.
(Debra Myhill)
Professor Steve Graham ved Arizona State University, er en av de viktigste skriveforskerne i verden. I over 40 år har han forsket på skriveutvikling, hvordan lære elever å utvikle seg som skrivere på en effektiv måte, og hvordan skriving kan brukes som støtte for lesing og læring. Under WRAB 2023 ble det arrangert et eget symposium til ære for ham og det han har gjort for skriveforskningen.
Det var høy aktivitet i mingle-området når poster-presentasjonene pågikk.
Det ble arrangert flere sosiale aktiviteter som blant annet morgenbad fra Sjøbadet og transmaking. Svært populære tilbud blant våre sporty deltakere!
Vi ønsker University of Sydney lykke til som arrangør av WRAB i 2026!
Konferanseprogrammet som PDF.
