Beskyttet: ViBes – Phase 3 – Learning objectives
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Beskyttet: ViBes – Phase 3
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Beskyttet: ViBes – Phase 3 – Work session 1
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Beskyttet: ViBes – Phase 3 – Work session 2
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
God skrivepåske!
Her har vi samla nokre påskeressursar for barn og unge.
Lese og skrive påskekrim
Nå er det snart påske! Hva er vel da bedre enn å la elevene få bade i påskekrim, og få skrive sin egen kriminalfortelling? Denne ressursen beskriver hvordan du kan lede elevene gjennom en helhetlig prosess, med mye fokus på å bygge kunnskap om kriminalsjangeren.
Påskekrim
Dette er et helhetlig skriveopplegg som egner seg godt å arbeide med før påske.
Påskequiz og andre aktiviteter for de yngste barna
Lag morsomme aktiviteter sammen med barna til påske som inspirerer til lek, utforsking og samtaler.
Vil du ha fleire verktøy til å undervise i nynorsk som sidemål?
Lærarutdanninga i Sogndal, Høgskulen på Vestlandet, set i gang eit vidareutdanningskurs i nynorsk sidemålsdidaktikk for alle det er aktuelt for. Emnet startar til hausten, er på 15 studiepoeng og er heildigitalt.
Dette er eit emne som legg særleg vekt på skriving og skrivedidaktikk, for erfaringar tilseier at det særleg er det å lære og motivere elevane til å skrive nynorsk som er utfordrande i norsklærarkvardagen. Til grunn for emnet ligg utforskande språkdidaktikk. Dette vil seie metodar som tek utgangspunkt i at elevane brukar kunnskapen sin om sitt eige talespråk og om andre språk (til dømes bokmål) og får hjelp til å systematisk utforske og forstå strukturar i talemåla sine og i bokmål samanlikna med nynorsk. I kurset ligg òg eit intensivt nynorskkurs tilpassa lærarar. Her vil me bruke metodar frå utforskande språkdidaktikk, slik at du som vidareutdanningsstudent også møter metodane i praksis.
Her er meir informasjon om emnet og korleis du søkjer: Undervisning i nynorsk som sidemål - Høgskulen på Vestlandet
Ny artikkel: Tolking som improvisasjon
Ei utforsking av stad, lyd og musikk i Tove Janssons novelle «Vårvisen».
Vi er glade for å kunne lansere ein ny og spennande artikkel som tek deg med på ein reise gjennom kreativ tolking og improvisasjon. Artikkelen, skrive av Tatjana Kielland Samoilow, Sindre Dagsland og Carl Gunnar Eltervaag, utforskar forholdet mellom stad, lyd og musikk i Tove Janssons novelle «Vårvisen».
I dette videoessayet blir novella først tolka og tilpassa til musikk av ein ung student. Denne musikalske adaptasjonen blir deretter sentral i både litterære samtalar mellom studenten og mor hennar, som er litteraturvitar, og visuelle utforskingar gjennom kameraet. Resultatet er ein adaptasjon (videoen) av ein adaptasjon (musikkomposisjonen til studenten), der videoen både dokumenterer og utforskar den musikalske tolkinga.
Gjennom desse kreative prosessane reflekterer videoessayet og den følgjande teksten over tolkinga – ei utfolding der tolkingane blir forstått som improvisasjonar. Artikkelen inviterer til ettertanke om korleis vi kan forstå og nærme oss litteratur gjennom ulike kunstnariske uttrykk.
Les heile artikkelen på journals.hiof.no.
Om forfattarane:
Tatjana Kielland Samoilow er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærarutdanning, NTNU. Forskinga hennar fokuserer på barnelitteratur, litteraturhistorie og litterære geografiar.
Sindre Dagsland er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærarutdanning, NTNU. Han arbeider med skriveforsking og kunstbaserte tilnærmingar i skule og utdanning.
Carl Gunnar Eltervaag er rådgivar og videoprodusent ved NTNU Skrivesenteret, med erfaring innan dokumentarfilm og visuell formidling.
Meld. St. 34
For å heve kvaliteten på skriveopplæringen i skolene, vil regjeringen styrke Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Senteret skal fortsatt gi lærere verktøy og ressurser for å forbedre elevenes skriveferdigheter og arbeide med skriving som en grunnleggende ferdighet i alle fag.
En melding til Stortinget (Meld. St.) er et offisielt dokument som presenterer en bestemt sak, en politikk eller et forslag til lovendringer som regjeringen sender til Stortinget for å få saken behandlet der. Den 13. september 2024 la Kunnskapsdepartementet fram Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn for Stortinget. Etter at meldingen er lagt fram, behandles den i Stortinget gjennom debatt og komitébehandling, og det kan føre til politiske vedtak eller endringer i eksisterende politikk.
I meldingen adresserer regjeringen flere bekymringer for mellomtrinn og ungdomsskolen. I hovedsak beskriver den politiske løsninger for å rette den negative utviklingen i læring og trivsel de siste ti årene, der læringsresultatene i lesing, realfag og demokratikunnskap er svekket.
Regjeringen vil styrke elevenes lese- og skriveferdigheter. I kapittel 5.1 kan vi lese:
Å lære å lese og skrive er helt grunnleggende for at barn og unge skal utvikle seg og lære. Gode lese- og skriveferdigheter er en nøkkel for å tilegne seg kunnskap og å utvikle kompetanse i de ulike fagene. Vi lever i et skriftsamfunn, og det er avgjørende å ha gode lese- og skriveferdigheter for å kunne delta i videre utdanning, i arbeidslivet og i samfunnet. Å kunne lese og skrive er også viktig for den enkeltes evne til å uttrykke seg og skape mening i og fra tekst. Lesing og skriving er en kilde til erkjennelse, danning og refleksjon.
Kapittel 5.1.2 omhandler en systematisk og motiverende lese- og skriveopplæring:
Læreplanverket er tydelig på at skolene skal arbeide systematisk og variert med elevenes lese og skriveferdigheter gjennom hele utdanningsløpet. Dette gjelder helt fra den aller første lese- og skriveopplæringen til det å kunne lese og skrive avanserte faglige tekster, både på skjerm og på papir, og å kunne bruke kilder kritisk. Å kunne lese og skrive er to av de grunnleggende ferdighetene i skolen, og ferdighetene er nødvendige redskap for å lære og for å utvikle kompetanse i fagene. Det betyr at lærere i alle fag skal støtte elevene i arbeidet med å utvikle lese- og skriveferdigheter.
Styrking av de nasjonale sentrene
Skolene har ulike behov for pedagogisk og kompetansebyggende støtte for å gjøre opplæringen mer praktisk. De nasjonale sentrene skal fortsette å bidra med å heve kvaliteten på skole og barnehage, det fører blant annet til en styrking av kapasiteten til noen av de sentrene når det kommer til produksjon av ressurser og kompetanseutviklingstiltak. Lesing og realfag er pekt ut som to hovedprioriteringer av regjeringen, og de vil derfor særskilt styrke Lesesenteret, Skrivesenteret, Matematikksenteret og Naturfagsenteret som alle tematisk jobber med disse fagområdene.
Kunnskapsdepartementet har sammen med Kultur- og likestillingsdepartementet lagt frem leselyststrategien Sammen om lesing. I leselyststrategien lanserte regjeringen Tid for lesing, som er en ny nasjonal lesesatsing som blant annet skal bidra til å styrke skolenes arbeid med leseopplæring gjennom å spre kunnskap om leseopplæring og om lesemotivasjon. Lesesatsingen ledes av Lesesenteret, men Skrivesenteret vil bidra som innholdsleverandør i satsingen.
Sentrene skal blant annet:
- utvikle ressurser og arbeidsmåter som legger til rette for økt motivasjon og interesse for sitt fag
- bidra til at barnehager og skoler får økt kompetanse til å tolke og operasjonalisere rammeplanen og læreplanverket
- drive med forskningsformidling og praksisnær aktivitet og bistand til sektor basert på relevant forskning
- ved behov, støtte andre institusjoner og særlig lærerutdanningene i deres arbeid med kompetanseutvikling.
Matematikksenteret og Naturfagsenteret får en sentral rolle i en helhetlig realfagssatsing som skal bidra til å øke både kvaliteten på undervisningen og interessen for realfagene blant norske elever.
Styrking av Skrivesenteret
I kapittel 5.1.4 står det:
En satsing på lesing vil også bidra til å bedre elevenes skriveferdigheter, men for å bidra til å styrke skriveopplæringen i skolen særskilt, vil regjeringen også styrke Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Skrivesenteret skal blant annet bidra å styrke kvaliteten på skriveopplæringen og til at skoler får økt kunnskap om skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag. Senteret skal utvikle forskingsbaserte støtteressurser for lærere og gi råd om hvordan skolene og lærerne kan jobbe praktisk og variert med skriveopplæringen i ulike fag. For eksempel kan bruk av ny teknologi både utfordre og gi nye muligheter til hvordan skriveopplæringen kan foregå. Støtteressursene skal bidra til skrivestimulering og skriveglede i skolen og til at elevene opplever skriveopplæringen som meningsfull og relevant.
Skrivesenteret i internasjonalt vlogg-samarbeid
Tilslag på Erasmus+-prosjekt på ILU
Prosjektet Vlogging Beyond Classrooms (ViBes) tildeles 250.000 €.
ViBes er et toårig samarbeidsprosjekt mellom NTNU, Dublin City University og tre barneskoler, i Norge, Irland og Belgia.
Prosjektet koordineres av NTNU og er et ILU-samarbeid mellom Skrivesenteret, ved Carl Eltervaag og Esben Kamstrup, og norskseksjonen ved Sindre Dagsland og Even Igland Diesen.
ViBes retter seg mot elever på mellomtrinnet der vlogg (videoblogg) brukes som en metode og et verktøy for læring. Formålet med prosjektet er å inspirere skoler til å utforske vlogging for å oppnå en mer variert og inkluderende undervisningspraksis.
Motivasjon for elever, oppdagelse for lærere
Skrivesenteret har tidligere utviklet undervisningsopplegg med vlogg som tema, både på barneskole, ungdomsskole og yrkesfag. Erfaringene fra disse prosjektene viste at elever ble motiverte for læring når de fikk bruke et språk og en kommunikasjonsform de kjente godt fra før, fra sosiale medier og strømmeplattformer.
Lærerne som var involvert i prosjektene ga tilbakemelding om at de oppdaget ny kompetanse hos elevene sine som ellers ikke kom til syne i mer tradisjonelle læringsaktiviteter.
Media & Learning
Skrivesenteret presenterte vloggprosjektene sine på konferansen Media & Learning i 2023. Her møtte de en barneskolelærer fra Dublin som selv hadde erfaring med vlogging med elevene sine. Begge parter hadde tilsvarende positive erfaringer med vlogging på lokalt nivå.
Vi bestemte oss for å utforske og videreutvikle kunnskap om vlogging på et internasjonalt nivå.
Brevvenner i en digital tid
NTNU og DCU utvikler et undervisningsopplegg i tett samarbeid med barneskolene som skal delta i prosjektet. Gjennom et skoleår skal sjettetrinnselever fra Norge, Irland og Belgia bli kjent med hverandre gjennom å utveksle vlogger om temaer som er relevante for dem. Målet er at elevene utvikler digitale ferdigheter, og at de tilegner seg interkulturell kompetanse gjennom å få belyst temaer fra flere perspektiver.
I prosjektets andre år vil resultater og erfaringer fra vlogg-utvekslingen benyttes i større skolenettverk, en mini vlogg filmfestival, og via en nettside som har som mål at skoler rundt om i verden blir nysgjerrige på vlogg og knytter kontakt med hverandre – som digitale brevvenner på tvers av land og kulturer.
Erfaringar med oppfølgingsordninga 2020-23
Statsforvaltaren i Trøndelag har gitt Institutt for lærarutdanning (ILU) ved NTNU oppdraget med å forske på oppfølgingsordninga i Trøndelag. I denne rapporten blir det presentert både forskingsfunn og tilrådingar for partnarskapsarbeid i framtida.
Forfattarar av rapporten er Mari-Ana Jones (prosjektleiar / ILU), Camilla Bergh (Skrivesenteret), Pia Hagerup (ILU) og Arne Johannes Aasen (Skrivesenteret).
