Ny forskning på utvikling av språkplaner

Artikkelen «Ulike aktørers perspektiver på språkplanutvikling» er nylig publisert i tidsskriftet «Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis».

Forside til artikkelen «Ulike aktørers perspektiver på språkplanutvikling».

Artikkelen «Ulike aktørers perspektiver på språkplanutvikling» er skrevet av Marita Byberg Johansen og Vibeke Lorentzen, begge ved Skrivesenteret NTNU, som i mange år har veiledet kommuner som ønsker å utvikle språkplaner. I studien har de undersøkt hvordan ulike aktører i en kommune erfarer prosessen med å utvikle en språkplan. En språkplan blir definert som «et lokalt styringsdokument som konkretiserer hvordan barnehage og skole arbeider med språk, lesing og skriving i tråd med rammeplanen og læreplanverket» (Johansen & Lorentzen, 2026). Studien viser at prosessen med å utvikle en språkplan er minst like viktig som selve planen. For å skape eierskap og god forankring er det avgjørende at ansatte involveres i arbeidet. Språkplanen fungerer som verktøy for profesjonell læring, kulturbygging og systematikk, men aktørene opplever samtidig utfordringer knytta til ulik involvering, personavhengighet og svak forankring. Videre peker studien på at det er viktig med balanse mellom lokalt eierskap og ekstern støtte, og at det er behov for robuste strukturer som sikrer kontinuitet.

Gå til artikkel

Ansatte på Skrivesenteret har lang erfaring med å være utviklingspartner i kompetanseutvikling knyttet til språkarbeid i skole og barnehage, og kan bidra med både faglig og prosessuell støtte i arbeidet med språkplaner og annet utviklingsarbeid. Du kan lese mer om vårt arbeid med kompetanseutvikling på nettsiden Kompetanseutvikling i barnehage og skole.

Referanser

Johansen, M. B. & Lorentzen, V. (2026). Ulike aktørers perspektiver på språkplanutvikling. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 20(2), 183–203. https://doi.org/10.23865/up.v20.7786.

Ny rapport om anonym vurdering i Osloskolen

NTNU har evaluert ordningen med anonym vurdering ved heldagsprøver i norsk i Osloskolen høsten 2025. Rapporten bygger på spørreundersøkelser og fokusgruppeintervjuer med elever, lærere og skoleledere. Funnene viser at anonym vurdering ble erfart ulikt.

NTNU har evaluert ordningen med anonym vurdering ved heldagsprøver i norsk i Osloskolen høsten 2025. Rapporten bygger på spørreundersøkelser og fokusgruppeintervjuer med elever, lærere og skoleledere. Datagrunnlaget omfatter 1981 elevsvar, 512 lærersvar og 58 svar fra skoleledere.

Funnene viser at anonym vurdering ble erfart ulikt. For noen elever styrket ordningen opplevelsen av rettferdighet, fordi teksten ble vurdert uten kjennskap til hvem eleven var. Samtidig opplevde mange ordningen som stressende, eksamenslignende og lite læringsfremmende.

Blant lærere og skoleledere var vurderingen tydelig mer kritisk. Rapporten viser at ordningen i liten grad fungerte som læringsstøttende vurdering i norskfaget, og at den ofte ble erfart som ressurskrevende og organisatorisk krevende. Evalueringen viser også stor lokal variasjon i hvordan ordningen ble gjennomført.

Hovedkonklusjonen er at anonym vurdering ikke fungerte godt som en generell og sentralt pålagt ordning i underveisvurderingen i norsk. Rapporten peker samtidig på at enkelte elementer kan ha verdi i mer avgrensede sammenhenger, særlig som del av kalibrering og vurderingssamarbeid. Hovedanbefalingen er at videre arbeid med rettferdig vurdering i større grad bør forankres i profesjonelle vurderingsfellesskap, vurderingskompetanse og læringsfremmende vurderingspraksis.

Forsiden til rapporten «Anonym vuerdering i Osloskolen».

Last ned rapport

Les mer om prosjektet

Fra isfiske til tekst – meningsfull og tilpasset skriving på første trinn

Gleden sitter fortsatt i kroppen når elevene på første trinn ved Salangen skole skal skrive dagen etter isfiske og scootertur. Hvordan kan vi legge til rette for at alle elever opplever skriving som meningsfullt og overkommelig, samtidig som undervisningen er tilpasset ulike behov? Her tar lærerne utgangspunkt i elevenes egne erfaringer og inviterer til ei skriveøkt preget av motivasjon, støtte og mestring.

Tegning og tekst fra elev som har vært på isfiske.

Fra opplevelse til tekst

Klasserommet er rolig, men fullt av liv. På tavla står et tankekart med ord som «fisk», «ake», «pølse» og «scooter». Elevene har selv bidratt med ordene. De peker, hvisker, og noen leser dem stille for seg selv. Tankekartet fungerer som en form for felles stillasbygging, der elevene får støtte til å utvikle ideer og språk.

I bakgrunnen ruller en bildekarusell fra turen dagen før. Et barn stopper opp, ser nøye på skjermen og sier lavt: «Se på bildet! Der er jeg.»

Bildene gjør noe med elevene. De bringer fram minner og detaljer om hvem som fikk fisk, hvordan det føltes å sitte på scooteren, og hva de grillet på bålet. Som en multimodal støtte gir de elevene flere innganger til skrivingen. For noen er det akkurat dette som skal til for å komme i gang.

«Der er jeg og vi tegner i snøen. Da vet jeg hva jeg kan skrive», sier en elev, og setter blyanten mot arket.

Jeg fikk… en stooor fisk… ja!

Å komme i gang på sitt nivå

Når skrivingen starter, blir det tydelig hvor ulike elevene er i utviklingen sin. Noen skriver enkeltord, andre forsøker seg på hele setninger. Noen trenger hjelp til å formulere seg, mens andre jobber mer selvstendig. Likevel deltar alle i den samme oppgaven.

Tankekartet på tavla gir støtte. Bildene gir ideer. Opplevelsen de deler, gir noe å skrive om. Dette er kjernen i tilpasset opplæring i begynnerfasen, en felles inngang, men med rom for ulik progresjon.

Elevtekster fra praksisfortelling og isfiske.

Når skriving gir mening

Elevene skriver ikke bare for å øve på bokstaver. De skriver for å fortelle. Om fisken de fikk. Om scooterturen. Om det de opplevde sammen. Skrivingen får dermed en tydelig kommunikativ funksjon.

Når læreren tydeliggjør hensikten om at teksten skal deles med andre, får skrivingen en mottaker. Det kan være en medelev, en forelder eller klassen. Skrivingen blir noe mer enn en oppgave. Den blir en del av en autentisk skrivesituasjon. Og når elevene forstår hvorfor de skriver, skjer det noe med motivasjonen.

Mestring i praksis

Midt i skrivearbeidet sier en elev: «Før skrev jeg bare ett ord, nå skriver jeg mer.» Det utsagnet rommer mye. Den viser utvikling, men også opplevelsen av å lykkes. Elevene beveger seg i sin egen proksimale utviklingssone, med støtte som gjør det mulig å mestre mer enn de ville klart alene. Samtidig er det noen elever som nøler i starten. De ser på arket, på tavla, på bildene. For disse elevene er oppstarten avgjørende. Små grep kan fungere som stillas:

en setningsstarter
en felles modellert setning
en muntlig formulering før skriving.

Når elevene får en tydelig inngang, øker sjansen for at de opplever mestring tidlig, og dermed holder motivasjonen oppe.

Barneskoleelev som isfisker fra praksisfortelling og isfiske.

Tilpasset opplæring i et felles rom

Det som skjer i klasserommet er et eksempel på hvordan tilpasset opplæring kan realiseres i praksis. Alle elevene jobber med det samme temaet, men på ulike nivå. Støtten er variert – visuell, muntlig og skriftlig. Det bidrar til å gjøre læringen tilgjengelig for flere. Samtidig ligger det et potensial i å spisse støtten enda mer, særlig for de elevene som strever med å komme i gang. En tydelig struktur i oppstarten kan bidra til at flere elever opplever mestring fra første stund. For noen elever kan bruk av setningsstartere i begynneropplæringen være et nyttig stillas som hjelper dem i gang med arbeidet og gir støtte til å formulere egne tanker.

Bamsesykehus

I denne ressursen viser vi hvordan bamsesykehus kan skape engasjement for skriving. Elever på første trinn hadde med seg bamser hjemmefra og gikk inn i rollen som leger og farmasøyter sammen med læreren. Gjennom dagen fikk elevene utforske både skriftspråk og matematikk gjennom lekende læring.

Se ressurs

Motivasjon for videre læring

Når skriving tar utgangspunkt i elevenes egne opplevelser, skapes det engasjement. Når de i tillegg får støtte til å lykkes, styrkes motivasjonen for videre læring. Forskning på begynneropplæring viser at skriving kan fungere som en inngang til både språkforståelse og leseutvikling. Håland (2016) peker på at elever utvikler forståelse for hvordan språket fungerer når de deltar i meningsfulle skriveaktiviteter med støtte. På denne måten blir skriving ikke bare et resultat av læring, men også en drivkraft i utviklingen av literacy. Samspillet mellom skriving og lesing utvikles gjennom aktiv deltakelse i språklige praksiser, og erfaringer med mestring i skriving kan bidra til økt motivasjon også for lesing.

Avslutning

Erfaringene fra Salangen skole viser at veien til skriveglede kan starte i noe så konkret som en isfisketur. Når undervisningen tar utgangspunkt i elevenes egne erfaringer, og kombineres med tydelig støtte og rom for variasjon, legges et viktig grunnlag for videre læring. Og kanskje er det nettopp dette som er kjernen:

Se på bildet! Der er jeg. Da vet jeg hva jeg kan skrive.

Takk til:

Takk til lærer Lill Seppola for bilder og praksisfortelling, og Cecilie Helen Gjerde for bildet av isfiske.

Referanser

Håland, A., & Hoel, T. (2016). Leseopplæring i norskfagets begynneropplæring med fokus på fagspesifikk lesekompetanse. Nordic Journal of Literacy Research.

Hva kjennetegner spontan samhandling når elever skriver?

Artikkelen «Spontane skrivefelleskap blant førsteklassinger» er publisert i tidsskriftet Bedre skole.

Iris Hansson Myran (Skrivesenteret) har sammen med Marit Olave Riis-Johansen (Institutt for lærerutdanning, NTNU) undersøkt hva som skjer når førsteklassinger samhandler fritt mens de skriver. Gjør det noe at elevene kopierer hverandre, kommenterer på hverandres tekster, utforsker bokstaver og ordoppbygging sammen? Og hva er et godt skrivefellesskap i første klasse? Dette er tema som belyses i artikkelen Spontane skrivefelleskap blant førsteklassinger, som nå er publisert i tidsskriftet «Bedre skole».

Første side av artikkelen «Spontane skrivefellessakp blant førsteklassinger» fra Bedre Skole.

Artikkelen er en kortere og norskspråklig versjon av artikkelen Patterns in naturally occurring interactions in early writing instruction, som ble publisert i «Journal of Early Childhood Literacy» i 2023. Studien er del av forskningsprosjektet Funksjonell skriving de første skoleårene (FUS-prosjektet), der forfatterne observerte førsteklassinger i varierte skrivesituasjoner.

Les artikkelen

Frå leseplikt til leselyst – Lesekarusellen på Strandebarm skule

Korleis skaper me ekte leseglede? På Strandebarm skule fann dei svaret: gi elevane tid, valfridom og opplevingar som gjer lesing til litt meir enn ei plikt.

Kvifor ein leseaksjon?

Strandebarm skule ønskte å gi elevane ei oppleving av at lesing kan vere lystprega. For å få til det, måtte dei skape rom for lesing – kvar dag, i ulike former. Målet for aksjonen var å nå 100 000 leseminutt på tre veker, og alle dei 80 elevane frå første til sjuande trinn bidrog. Elevane sprengde målet – og rektor måtte farge håret rosa!

Om me vil at elevane skal få lyst til å lese og finne glede i lesinga, må me gje dei TID til å lese

Barneskolelever som leser bøker ute i hengekøye.

Slik gjorde dei det

Den 24. april vart det høgtideleg opning med snorklipping, og elevane sette i gang med å lese i minst 100 000 minutt før den 15. mai. Det vart lese over alt, både i og utanfor klasserommet, i idrettshallen, i hengjekøyer, på golvet og ute i sola. Nokre elevar starta også sin eigen leseklubb. Det vart gjennomført leseaktivitetar som å lese for andre elevar i mindre grupper, presentasjon og tilråding av bøker, klassekonkurransar og lesebingo med ekte premiar. Det vart lese kvar dag, og det å lese sjølv og å høyre på lydbok vart sidestilt. Det vart også laga oppgåver på ulike nivå på fargerike plankar som gjorde lesinga spennande.

Plankane er rett og slett treplankar som er måla i ulike fargar, der kvar farge representerer eit nivå. Fargane er raud, grøn, gul, svart, kvit, blå. På plankane er det ulike bøker som høyrer til, der kvar bok har tilhøyrande spørsmålsark. Spørsmåla skal svarast på skriftleg i «Boka om bøker». Elevane låner seg då ei bok frå ein planke, og tek med seg spørsmålsarket som høyrer til. Når boka er lese ferdig skriv elevane ned svara på spørsmål i «Boka om bøker», får godkjent av lærar (og kan eventuelt også krysse ut aktuell bingorute), og leverer tilbake både bok og spørsmål til planken. Deretter kan dei låne seg ei ny bok, og slik held det fram.

Tips til planlegging

Lag lesekrokar, ta med utstyr heimefrå.
Gjer klar bøker.
Lag lesebingo (mal).
Lag leseskjema til lekse (mal).
Heng opp snor til opning.
Lag timeplanar for lesetida.
Gjer klar boka om bøker til alle.
Bestill bøker på bibliotek (og gjer klar plankane).

Elevmedverknad

For å skape eigarskap og engasjement fekk elevane sjølv bestemme:

Kva for bøker dei ville lese.
Kvar dei ville lese.
Om dei ville skrive bokmelding eller presentere bøker.

Tverrfagleg vri

Det vart gjort nokre tiltak for å gjere lesesatsinga litt meir tverrfagleg. I matematikk vart det regna på lesetid, ulike gjennomsnitt og framstilling av statistikk. Skriftlege ferdigheiter vart nytta til å skrive bokmeldingar og refleksjonar i «Boka om bøker». Til sist fekk elevane bruk for dei munnlege ferdigheitene sine gjennom ulike bokpresentasjonar.

I «Boka om bøker» skal elevane skriva sjølv. Kvar elev har si heilt eiga bok, der dei samlar arbeidet sitt knytt til Lesekarusellen. Kor mykje som er i bøkene varierer ut frå klassetrinn og nivå, men her limer dei inn leseloggane, lesebingoane og bokrapportane. Elevane skal då kunne sjå tilbake på og lesa om bøker dei har lese – altså ei bok om ulike bøker. Dei vaksne har også innsyn i desse bøkene, ettersom dei skal fylgje opp leseminutt og lesebingoar.

Felles avrunding

Til slutt vart alle elevane samla for å markere at leseaksjonen var over. Alle var einige om at sjølv om den var over, så var ikkje lesinga over for alltid. Elevane fortalde om bøker dei hadde lese som hadde gjort inntrykk, og som dei likte særs godt.

Så gjenstod det store spørsmålet: Hadde elevane klart utfordringa dei hadde frå rektor om å lese over 100 000 minutt i løpet av Lesekarusellen? Ved førre Lesekarusell klarte dei litt over 80 000, og då måtte rektor farge håret rosa. Denne gongen hadde elevane lese i tilsaman 111 358 minutt, så då vart det rektor med rosa hår i år òg. Etterpå gjekk elevane tilbake i klassane, og is, blyantar og notatbøker vart delt ut som premiar. Eitt anna resultat frå årets lesesatsing var meir engasjement for lesing, betre leseuthald, og eit elevråd som allereie planlegg neste aksjon.

Nokre viktige erfaringar:

Tid og valfridom gir leselyst.
Konkurranse og leik kan skape motivasjon.
Lesing kan vere sosialt og gøy – og biblioteket vart ein favorittplass!

Bokrapport skrevet av en eleve ved Strandebarm skule.

Elever som ligger i hengekøye ute og leser.

Last ned

Vil du prøve noko liknande?

Start med ein enkel idé: gi elevane tid til å lese – og legg til små grep som gjer lesinga til ein fest. Lesekarusellen viser at det verkar!

Takk til

Skrivesenteret ønskjer å takka Tordis Marie Sørli Flatraaker og dei andre lærarane på Strandebarm skula for å dela denne praksisforteljinga med oss.

Tid for lesing SFO – Boklansering

Hva skjer når barn får styre showet – og en helt ny bok står i sentrum? Jo, da blir det bokbad med latter, engasjement og ekte fortellerglede! På bokbadet til Tid for lesing SFO er det barnas egne historier, tegninger og kreativitet som får skinne.

I forbindelse med lanseringen av Den store SFO-boka ble det arrangert et bokbad på Trondheim folkebibliotek – av barn, for barn. Nesten 100 barn fra ulike SFO deltok, sammen med skolesjefen i Trondheim kommune.

Susanna fra 5. trinn ved Kattem skole var programleder og ledet bokbadet på en trygg og fin måte. Hun introduserte programmet og intervjuet både barn som har bidratt i boka og skolesjefen. Det ble gode samtaler om tekstene, tegningene og hvordan det er å få noe man har laget på trykk.

Et av høydepunktene var da skolesjefen tok fram en tekst han selv hadde skrevet som barn. Det skapte både smil og gjenkjennelse i rommet, og minnet alle om at skriveglede starter et sted. Alle som deltok fikk hvert sitt eksemplar av boka, og det ble servert boller og saft, noe som bidro til en hyggelig og uformell ramme rundt arrangementet. Begeistringen var tydelig, og et av barna fra Singsaker SFO oppsummerte det slik:

Boka er kul og spennende. Denne skal jeg kose meg skikkelig med!

Den store SFO-boka er en samling tekster og illustrasjoner laget av barn i SFO over hele landet. Her finner man både morsomme, rare og kreative bidrag, akkurat slik barn selv lager dem.

Siden oppstarten av Tid for lesing i SFO i oktober 2024 har SFO-er fra hele landet sendt inn mange bidrag fra ulike tema. Et utvalg av disse er samlet i boka. Det har vært både gøy og vanskelig å velge ut hvilke bidrag som skulle med. Det er mye skaperglede og fantasi i det som er sendt inn, og boka viser noe av alt det fine som skjer i SFO rundt om i Norge.

Les mer

Sluttrapport for prosjektet om standpunktvurdering er publisert

Studien «Standpunktvurdering – praksis og prosesser i LK20» er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og bygger på intervjuer med lærere og skoleledere, dokumentanalyse og to nasjonale spørreundersøkelser med til sammen over 2000 lærere.

Forside til sluttrapport Standpunktvurdering liggende format

Lokale strukturer påvirker kvaliteten i standpunktvurdering

En ny studie fra Skrivesenteret, NTNU, viser at kvalitet og likeverdighet i standpunktvurdering i norsk skole i stor grad formes av hvordan vurderingsarbeidet organiseres lokalt. Profesjonelt samarbeid og tydelige strukturer i skolene har stor betydning for hvordan standpunktvurdering praktiseres.

Studien Standpunktvurdering – praksis og prosesser i LK20 er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og bygger på intervjuer med lærere og skoleledere, dokumentanalyse og to nasjonale spørreundersøkelser med til sammen over 2000 lærere.

Funnene viser at standpunktvurdering praktiseres ulikt. Noe av variasjonen er faglig legitim og knyttet til fagenes egenart og ulike vurderingsformer. Samtidig viser studien at det også finnes mer problematiske former for variasjon. Disse henger særlig sammen med manglende strukturer for lokalt samarbeid om vurdering.

Skoleledelsen har derfor en sentral rolle i den lokale utviklingen av vurderingsarbeidet. Ved skoler der det legges til rette for samarbeid og kollektive drøftinger om vurdering, framstår praksisen som mer samordnet og faglig forankret.

Studien viser videre at standpunktvurdering er preget av vedvarende faglige dilemmaer. Et sentralt dilemma handler om hvordan lærere utøver profesjonelt skjønn og har ansvar for standpunktvurderingen, samtidig som det utvikles felles praksis som kan bidra til likeverdig vurdering innad og på tvers av skoler. Dette dilemmaet forsterkes av praktiske rammer som tid og ressurser og av opplevd karakterpress i vurderingsarbeidet.

Samlet viser funnene at kvalitet og likeverdighet i standpunktvurdering forutsetter strukturer som både ivaretar lærernes profesjonelle skjønn og legger til rette for utvikling av felles praksis.

Last ned rapporten som PDF

Endelig kan vi dele denne nyheten!

Et konsortium ledet fra Skrivesenteret skal forske på hvordan digitaliseringen av skolen påvirker læring og vurdering.

Tre elever på mellomtrinn som samskriver på PC.

Utdanningsdirektoratet har tildelt NTNU det første prosjektet i et nytt nasjonalt forskningsprogram om digitalisering og digital kompetanse i barnehager og skoler. Prosjektet har en ramme på 18 millioner kroner og skal undersøke hvordan digitalisering påvirker læring og vurdering i skolen fra første klasse til videregående skole. Prosjektet ledes av professor Henning Fjørtoft ved Skrivesenteret (NTNU) og involverer forskere fra Skrivesenteret, Matematikksenteret og Institutt for lærerutdanning ved NTNU, SINTEF Digital, samt Lesesenteret og Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger.

Forskningsprogrammet (2024–2030) skal utvikle ny kunnskap om hvordan digitalisering påvirker lek, læring, utvikling, trivsel, digital kompetanse, hjem–skole-kommunikasjon og organisering av digital teknologi i hele utdanningsløpet. Programmet er etablert av Kunnskapsdepartementet og ledes av et eksternt programstyre. Det omfatter forskning, utlysninger og formidling tilbake til praksisfeltet, med mål om å styrke beslutningsgrunnlaget for barnehager og skoler fram mot 2030.

Skriv! Les! 2026 – Program

Program for konferansen Skriv! Les! 2026 er nå klart.

Konferansen blir arrangert for åttende gang 12. og 13. mai 2026 på Scandic Hell, på Værnes utenfor Trondheim. I forkant av konferansen, 11. mai, tilbys kurs for PhD-stipendiater. Vi ønsker at denne konferansen, i tillegg til å by på gode foredrag og muligheten til å presentere egen forskning, er en sosial møteplass for kollegaer i de nordiske landene.

Program Skriv! Les! 2026

* Programmet presenteres med forbehold om endringer.

Programmet er nå tilgjengelig i event-appen Ventla, som finnes for både iPhone og Android. Skann QR-koden for å installere appen og finne programmet for Skriv! Les! 2026.

Tirsdag 12. mai

08:30 - 09:00	Registrering og kaffe	Registrering er åpen til 11:00
09:00 - 09:10	Velkommen
09:15 - 10:45	Parallellsesjon 1
10:45 - 11:00	Pause med pausemat
11:00 - 13:00	Parallellsesjon 2
13:00 - 14:00	Lunsj
14:00 - 15:00	Hovedforedrag 1	Per Henning Upstad & Bente Walgermo
15:00 - 15:15	Pause med pausemat
15:15 - 16:15	Parallellsesjon 3 med posterpresentasjoner
16:30 - 17:30	Hovedforedrag 2	Line Møller Daugård
19:30 -	Konferansemiddag på Scandic Hell Hotel

Onsdag 13. mai

08:30 - 10:00	Parallellsesjon 4
10:00 - 10:15	Pause med utsjekk
10:15 - 11:45	Parallellsesjon 5
11:45 - 12:00	Pause
12:00 - 13:00	Hovedforedrag 3	Michael Tengberg
13:00 - 14:00	Lunsj
14:00 - 16:00	Parallellsesjon 6

Hovedforedrag 1

Per Henning Uppstad
• Professor i spesialpedagogikk
• Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Bente Walgermo
• Førsteamanuensis i spesialpedagogikk
• Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Å utvikle leseinteresse i ei digital tid - å gidde, ville, orke.

I dette føredraget tek vi utgangspunkt i fleire arbeid i NFR-prosjektet Les for meg. Med globale data viser vi korleis funksjonen til interesse for teksten eleven les har endra seg markant i ein kvardag som i aukande grad er digitalt metta. Vidare knyter vi desse mønstra til ein eksperimentell klasseromsstudie der leseinnsats er målt fysiologisk. Resultata viser at interesse for teksten verkar beskyttande mot fall i innsats når tekstane blir meir krevjande – også for svake lesarar. Desse funna peikar på behovet for djupare kunnskap om korleis leseinteresse blir utvikla og kan støttast systematisk over tid.

Vi presenterer ein tentativ firefasemodell for utvikling av leseinteresse, utvikla i samarbeid med leiande interesseforskar K. Ann Renninger, basert på ein systematisk litteraturstudie frå barnehage og barnetrinn. Samla peikar forskinga på at utvikling av leseinteresse heng tett saman med utvikling av leseferdigheiter og sjølvregulering i møte med tekst. Vi viser kva undervisningspraksisar som i studiar er nytta for å utløyse, oppretthalde og fordjupa leseinteresse. Samstundes avdekkjer forskinga eit tydeleg kunnskapsgap: Vi veit framleis lite om korleis leseinteresse konkret kan utviklast i ei digitalt metta tid, og korleis lærarar systematisk kan støtte elevar med ulik grad av interesse. I dette føredraget gir vi nokre bidrag til eit systematisk arbeid om korleis leseinteresse kan utviklast og styrkjast over tid.

Til toppen

Hovedforedrag 2

Line Møller Daugaard
• Lektor i dansk som andetsprog
• DPU Aarhus Universitet

”Fordi sådan ååårh…” Koran-apps som vindue til upåagtede digitale literacypraksisser blandt flersprogede unge med muslimsk baggrund

I denne forelæsning retter jeg opmærksomheden mod et uudforsket hjørne af sprog, læring og teknologi i Norden, nemlig literacypraksisser knyttet til brug af koran-apps blandt flersprogede unge med muslimsk baggrund. For unge muslimer udgør interaktion med koran-apps én blandt flere former for religiøs literacy (faith literacies, jf. Rosowsky, 2015). Det gælder ikke alene for unge med arabisk baggrund, men også unge med eksempelvis somalisk eller afghansk baggrund, der kan opfattes som religious heritage learners af arabisk (Temples, 2013). I forelæsningen trækker jeg på eksplorative gruppeinterviews med danske unge i 8. klasse om deres brug af koran-apps og redegør med afsæt heri for de unges forskellige måder at udvælge og anvende koran-apps på. I de unges koran-literacypraksisser afspejles forskellige læseformål, sproglige præferencer og forskellige former for følelsesmæssigt engagement, som kobler sig til deres forståelser af, hvad det vil sige at læse koranen. Sigtet med forelæsningen er at give et originalt indblik i en upåagtet del af de digitale literacypraksisser i hverdagen hos en gruppe unge i Norden, hvis stemmer ofte ikke er fremtrædende i hverken literacyforskning eller uddannelsesdiskurs.

Til toppen

Hovedforedrag 3

Michael Tengberg
• Professor i pedagogiskt arbete
• Karlstads Universitet

A machine to think with

Språk och text representerar både människans erfarenheter och hennes ambition att organisera dessa erfarenheter i tankar som kan förmedlas till andra. Förenklat ordnar skrivandet tankar till text, medan läsandet frigör text till tankar. Tänkande är en komplex företeelse. I utbildningssystemet föreställer vi oss gärna att kunskap leder till ett mer kvalificerat tänkande. Genom kunskaper utvecklas individens – och kanske även kollektivets – förmåga att tänka konstruktivt och kritiskt, tänka i flera led och att tänka med etablerade faktakunskaper som grund. Men att tänka tar tid. Det är ett hårt arbete. Den som utvecklar sitt tänkande måste träna sig i att lösa gradvis svårare problem och disciplinera sitt intellekt till att tåla successivt större mentala påfrestningar. I skriv- och läsforskningen argumenterar vi gärna för det intima förbundet mellan språk och tanke. Genom språket fullbordas tanken. Kvalificerat språk, föreställer vi oss, ger tillgång till ett mer flexibelt tänkande. Också det mest flexibla tänkandet förblir en outlöst potential om det inte finns språk att förmedla tänkandet med.

I mötet med den nya tidens teknologier stannar vi inte sällan upp inför frågan om huruvida det som teknologin erbjuder oss är ett språkligt samspel, som kvalificerar vårt tänkande, eller om det rentav tänker åt oss, så att det möjligen kvalificerar vårt språk, men förslöar vårt tänkande. I det här keynote-föredraget ska jag uppehålla mig vid relationen mellan text, läsande, tänkande och maskiner. I huvudsak handlar det om en reflexion över tänkandets plats i utbildningen och mer specifikt dess plats i skolans läs- och skrivundervisning. Men det handlar också om vilka slags frågor man framöver kan förvänta sig att vår forskning ska kunna svara på. Om maskiner tar över elevers läsande och skrivande – eller om de inte tar över, men blir en dialogpartner i elevers läsande och skrivande – då blir det angeläget att fundera över, och ta reda på, hur sådana intellektuella kvaliteter, som vi traditionellt antar är förbundna med ett intimt umgänge med text, påverkas av detta nya partnerskap.

Begreppet maskin i föredragets titel ska inte omedelbart läsas som en industrisamhälleligt klingande eufemism för modern nätbaserad artificiell intelligens såsom large language models eller liknande. Snarare ska det ses som en metafor för olika typer av teknologier med en möjlig kapacitet att både utmana och utveckla det mänskliga tänkandet.

Til toppen

Parallellsesjon 1

Lesedidaktikk

Rom: Hell Congress Hall
Tid: 09:15 - 10:45
Opponent: Lars August Fodstad

Skrivedidaktikk

Rom: Hell 2
Tid: 09:15 - 10:45
Chair: Helle Bundgaard Svendsen

Andrespråksundervisning

Rom: Hell 1
Tid: 09:15 - 10:45
Chair: Runa Eugenie Røttereng Greiner

Symposium: Tekster på skjerm, papir og via lyd - hva slags lesing finner vi i norsktimene på ungdomstrinnet?

Marte Blikstad-Balas, Guro Stordrange, Camilla Gudmunsdottir Magnusson, Michael Tengberg, Åse Eikill Stave, Lisbeth Brevik

SRSD-inspireret skriveundervisning i den almene førstesprogsundervisning i 6. kl.

Helle Bundgaard Svendsen, Stine Fuglsang Engmose, Louise Rønberg, Eva Theilgaard Brink

Spenninger i skriveopplæringa for minoritetsspråklige elever innafor helsearbeiderfaget

Runa Eugenie Røttereng Greiner, Irmelin Kjelaas

De yngste skrivernes mottakerorientering i lek

Hanna Myklebust Våland, Randi Solheim, Kristin Torjesen Marti

«En ny grunnmur i lærervirket mitt» – Læreres oppfatninger om flerspråklighetspedagogikk på yrkesfag etter deltakelse på etterutdanning

Trygve Kvithyld, Anette Brekke

Mottakere som ressurs i førsteklassingers skriving

Marit Olave Riis-Johansen, Daroon Yassin Falk

Skrivedidaktikk

Rom: Geving
Tid: 09:15 - 10:45
Chair: Ulf Dalvad Berthelsen

Multimodale tekster

Rom: Billettholmen
Tid: 09:15 - 10:45
Chair: Even Igland Diesen

Vansker med lesing og skriving

Rom: Tangen
Tid: 09:15 - 10:45
Chair: Dorthe Klint Petersen

Epistemisk stillingtagen i elevtekster i overgangen fra grundskole til gymnasium

Ulf Dalvad Berthelsen, Morten Tannert

Vlogging og vloggere – tekst-, medie- og identitetsarbeid når elever skaper vlogger

Sindre Dagsland, Even Igland Diesen, Esben Krogstad Kamstrup

En særlig indsats for elever i risiko for ordblindhed – hvad forudsiger udbytte?

Dorthe Klint Petersen, Anna Steenberg Gellert

Skrivundervisning i gymnasieskolans svenskämne i en tid av generativa AI-verktyg

Jenny Edlund

Using Vlogging to Promote Intercultural Understanding and Media Literacy: A Comparative Analysis of Pedagogical Practices Across Three Countries

Esben Krogstad Kamstrup

Læse- og skriveteknologi i fagene - Et kvalitativt studie af dyslektiske elevers oplevelse af deres deltagelsesmuligheder i læse- og skriveundervisningen sammenholdt med faglæreres perspektiv på læse- og skriveteknologi

Nina Berg Gøttsche, Helle Bundgaard Svendsen, Sara Mose Lindholm Kirkeby

Skriva för att tänka och förstå i praktiskt-estetiska ämnen, exemplet textilslöjd

Petra Magnusson, Christina Lindh

Til-stede-værelse i lydrik(k)e elevtekster: analyser av tverrestetiske elevproduksjoner

Nora Berg Markussen

Handwriting in a digital age - Insights from research

Michelle Nina Maurer, Camilla Fitjar, Vibeke Rønneberg

Til toppen

Parallellsesjon 2

Lesedidaktikk

Rom: Hell Congress Hall
Tid: 11:00 - 13:00
Opponent: Anne Skaret

Skrivedidaktikk

Rom: Hell 1
Tid: 11:00 - 13:00
Chair: Toril Frafjord Hoem

Critical literacy

Rom: Hell 2
Tid: 11:00 - 13:00
Opponent: Gunhild Kvåle

Symposium:
Ung lesekultur: engasjement og identitet

Irmelin Kjelaas, Per Esben Svelstad, Henriette Romme Lund, Tatjana Kielland Samoilow

Børn og unges skrivelyst

Stine Heger, Kristine Kabel

Symposium:
Kritisk tekstarbeid i klasserommet

Kristin T. Marti, Camilla G. Magnusson, Tuva Bjørkvold, Lisbeth Elvebakk, Linda Undrum, Tove S. Frønes, Henriette H. Siljan, Marte Eek-Høgås, Cecilie Weyergang

Motiverande skriveprosessar på mellomtrinnet

Marte Helland Fiskvik

Hvordan opplever lærere og skoleledere å delta i et utviklingsarbeid med fokus på lesing og skriving i begynneropplæring?

Aline Alves-Wold, Toril Frafjord Hoem

«Det beste var at vi alle gjorde det samme!» Læreres og elevers erfaringer med et kollektivt skriveprosjekt ved en barneskole

Anne Kathrine Hundal, Silje Dybdahl

Språk, læring og teknologi

Rom: Geving
Tid: 11:00 - 13:00
Chair: Ulrika Andersson

Samtale om tekster

Rom: Billettholmen
Tid: 11:00 - 13:00
Chair: Per Henning Uppstad

Vurdering og kartlegging

Rom: Tangen
Tid: 11:00 - 13:00
Chair: Hildegunn Støle

Lärarstudenters utmaningar när de undervisar virtuella elever i fonemisk medvetenhet

Anja Thorsten, Ulrika Andersson

Tilrettelæggelse af litteratursamtaler i digitale læremidler til danskundervisningen – mellem fagfornyelse og dialogisk undervisning

Lene Illum, Dorthe Carlsen

Att utveckla rapportskrivande i olika gymnasieämnen: explicit undervisning, transfer och ämneslitteracitet

Jenny Magnusson

Lærerstudenter som lesere – om leserhistorier, lesevaner og holdninger til lesing som grunnlag for å bygge lesekultur

Benedikte Homme Fevolden

Å måle læringsutbytte av litterære samtaler – et forslag til fremgangsmåte

Aslaug Fodstad Gourvennec, Michael Tengberg, Ingeborg Margrete Berge

Kvalitet på KI-generert respons på elevtekster fra mellomtrinnet

Elin Strømman

Kunstig intelligens i lærerutdanningen – en undersøkelse av masterstudenters holdninger til og bruk av generativ kunstig intelligens i siste året av lærerutdanningen

Anne Kristine Øgreid, Harald Eriksen

Reading together in the classroom: a systematic review and typology of practices and strategies for shared meaning-making

Tine Riis Andersen, Karianne Megard Grønli, Bente Walgermo, Per Henning Uppstad

Hvordan påvirker skolens andel minoritetsspråklige elever leseferdigheter på individ- og skolenivå?

Åse Kari Hansen, Knud Knudsen, Olaug Strand, Hildegunn Støle

Digital simuleringsbasert praksisdesign i lærerutdanningen: Øvearena for skriveundervisning i begynneropplæring

Ragna Hovig Ødegaardshaugen, Tuva Bjørkvold

Elevers involverethed og agency i skoleskrivning

Kristine Kabel, Mette Vedsgaard, Morten Tannert

Grunnskolelærerstudenters litteraturprofil ved oppstart og avslutning av utdanningen

Ylva Frøjd, Linda Wahlmann Olsen, Audhild Norendal

Til toppen

Parallellsesjon 3

Lesedidaktikk

Rom: Billettholmen
Tid: 15:15 - 16:15
Chair: Jesper Bremholm

Skrivedidaktikk

Rom: Tangen
Tid: 15:15 - 16:15
Chair: Cecilie Slinning Knudsen

Andrespråksundervisning

Rom: Hell 1
Tid: 15:15 - 16:15
Chair: Robert Walldén

At lære med tekster i naturfag – didaktiske principper og eksemplariske cases

Jesper Bremholm, Bettina Buch, Marianne Oksbjerg

Multilektalitet og dialektpåverknad i skuletekstar frå vestnorske og nordnorske elevar

Stig Jarle Helset, Anya Vinichenko, Unn Røyneland, Øystein A. Vangsnes

När skolbiblioteket leder skrivundervisningen: Identitet, modellering och meningsfulla skrivpraktiker i en språkligt heterogen årskurs 3

Robert Walldén, Anna Lindholm

Literacy i naturfag – kan samarbejde mellem naturfagsdidaktikere- og literacyeksperter styrke naturfagsdidaktikken?

Kathrin Bock, Charlotte Ormstrup

Demonstrerer lærerstudenter fonologisk innsikt i vurdering av elevtekster?

Cecilie Slinning Knudsen

Plurilingual students’ agency in and through writing in early school years

Kimberly Norrman

Språk, læring og teknologi

Rom: Hell 2
Tid: 15:15 - 16:15
Chair: Øystein Gilje

Posterpresentasjoner

Rom: Hell Congress Hall & vrimleareal
Tid: 15:15 - 16:15

Posterpresentasjoner

Rom: Hell Congress Hall & vrimleareal
Tid: 15:15 - 16:15

Induktiv, utforskande språkdidaktikk innanfor heildigitale rammer

Eli Bjørhusdal, Kirsti Lunde, Janne Sønnesyn

Challenges & Opportunities in Education During the Dawn of AI: Student Perspectives

Nicklas Christopher Phillips

Teksten min snakkar, blinkar og lyser – ei undersøking av skjermlesing blant norske skoleelevar

Mari Rollag Evensen

Dialogramme med tale-til-tekst-teknologi: et stillas for arbeid med dialogisk argumentasjon i et prosessorientert skriveforløp

Siv Sørås Valand, Øystein Gilje, Kari Anne Rødnes

Litteratursamtal tillsammans med förskolans yngsta barn

Hanna Thuresson

Decision negotiations processes in collaborative writing among L2 English learners in junior high school

Karla Vrbova

Høytlesing av en roman: tiendeklasseelevers utforskende samtaler

Ingvild Strøm

Utredningspraksiser knyttet til dysleksi

Kristin Vegge Maalø

Når chatboten bare spør: Spørsmålsstyrt generativ KI som stillas i førskrivingen i ungdomsskolen

Anne Katrine Westbye

Posterpresentasjoner

Rom: Hell Congress Hall & vrimleareal
Tid: 15:15 - 16:15

Posterpresentasjoner

Rom: Hell Congress Hall & vrimleareal
Tid: 15:15 - 16:15

Posterpresentasjoner

Rom: Hell Congress Hall & vrimleareal
Tid: 15:15 - 16:15

Skrivestrategiopplæring med SRSD: En intervensjonsstudie av SRSDs innvirkning på elevers skriveatferd og skrivekvalitet i yrkesfaglig videregående skole

Roger Sandnes

Skriv med avantgarden! - eksperimenterende skrivepraksisser og alternative tekstsamtaler

Max Ipsen, Rikke Christoffersen Denning

Fra ord til handling: PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid for flerspråklige elever

Anna Ljøkjell Boksasp

Metasprogligt repertoire i dansklæreres realisering af didaktiske læremidler til skriveundervisning i 5. og 8. klasse

Sanne Floor Bendixen

Barns lekende utforsking, meningsskaping og læring i første klasse

Gunilla Eide Isaksen

Hvordan kan Det norske konstruktikonet (NorKon) brukes til å støtte undervisning i språklige konstruksjoner for lærerstudenter og elever med utgangspunkt i læremiddeltekster?

Ommund Carsten Vareberg, Gunvald Axner Ims

«Hva gjør en tekst god?» - ifølge niendeklassinger

Hanne Egenæs Staurseth

Pragmatic language in children with Pragmatic Language Impairment (PLI): A systematic review and meta-analysis

Mari Sommer Hoel

DigSos – eit korpus med ungdommars digitale, sosiale skriving

Øystein A. Vangsnes, Unn Røyneland

Dialogiska aktiviteter i högstadiets religionsundervisning

Emma Björemark

Design för lärande: En lärares iscensättning av gemensamt skrivande i svenska som andraspråk på gymnasieskolan

Helena Karlsson Pacheco

Klasserommet er fullt av dobbeltagenter! – En spillbasert treningsarena for kritisk literacy elevene blir hekta på

Rebekka Holmgren, Emilia Oldani

Til toppen

Parallellsesjon 4

Språk, læring og teknologi

Rom: Hell 1
Tid: 08:30 - 10:00
Chair: Olaug Strand

Skrivedidaktikk

Rom: Hell Congress Hall
Tid: 08:30 - 10:00
Opponent: Solveig Troelsen

Multimodale tekster

Rom: Tangen
Tid: 08:30 - 10:00
Chair: Randi Solheim

Kritisk läsning som kraftfull kunskap – undervisningsutveckling för läsning av digitala texter

Marie Wejrum

Symposium:
Nordiske perspektiv på generativ AI og skriving

Agnete Bueie, Gustaf Skar, Stine Brynhildsen, Eva Lindgren, Carina Hermanson, Victoria Johanson, Sara Silverdal, Erika Sturk, Åsa Wenglin, Sofia Hort, Sofia Jusslin

Ordstyrer: Jon Olav Sørhaug, Universitet i Agder (Norge).

Storyline: I spenningen mellom sjangerkrav og faglig innhold

Cornelia Camilla Kløvfjeld, Øystein Gilje

AI, skönlitteratur och föreställningsvärldar – elevers uttryck för litterärt tänkande med hjälp av AI

Viktoria Waagaard

Konseptuelle og narrative representasjoner i unge elevers multimodale tekster

Astrid Kufaas Morken, Randi Solheim, Marit Holm Hopperstad

Associations Between Response Time and Reading Achievement Levels in PIRLS 2021 in The Nordic Countries

Inger Kristine Holm-Berger, Olaug Strand, Njål Foldnes

Lesedidaktikk

Rom: Hell 2
Tid: 08:30 - 10:00
Chair: Åse Kari Hansen

Lesing og skriving utenfor skolen

Rom: Billettholmen
Tid: 08:30 - 10:00
Chair: Gudrun Kløve Juuhl

Samtale om tekster

Rom: Geving
Tid: 08:30 - 10:00
Chair: Margrethe Sønneland

Intensiv trening av leseflyt i 2. og 3. klasse: Læreres erfaringer med et systematisk lesetreningsprogram

Toril Frafjord Hoem, Aline Alves-Wold, Åse Kari Hansen, Hildegunn Støle

«Det kan ikkje vere sånn» - Ei undersøking av tekstane, erfaringane og ytringskulturen til to unge skrivarar

Maja Michelsen, Gudrun Kløve Juuhl

Kartlegging av skjær i sjøen i litteraturdidaktisk partnerskapsarbeid

Margrethe Sønneland, Atle Skaftun

Hvad kendetegner begynderlæseundervisningen på 0.-2. klassetrin på fire forskellige skoler?

Marianne Oksbjerg, Charlotte Reusch, Morten Tannert, Anne Birk-Ellegren

Stavemåtar, forkortingar og normer i unge vestlendingars digitale sosiale skriving

Kirsti Lunde

«De må på en måte komme til oss og forstå hvor vi kommer fra»: Ungdomsskolelæreres refleksjoner om et partnerskap med forskere og deres egen læringsprosess

Hege Rangnes, Åse Kari Hansen

Explicita undervisningsstrategier för elevers avkodning – lärares multimodala iscensättningar och elevers engagemang i tidig läsundervisning

Kim Ridell, Robert Walldén, Eva Wennås Brante, Madeleine Sjöman

Lærerutdanningas masteroppgaver - struktur og funksjon i analyse- og drøftingskapitlene

Ingunn Ofte, Anita Normann

Til toppen

Parallellsesjon 5

Språk, læring og teknologi

Rom: Hell 2
Tid: 10:15 - 11:45
Chair: Bente Rigmor Walgermo

Skrivedidaktikk

Rom: Hell 1
Tid: 10:15 - 11:45
Opponent: Randi Solheim

Språk, læring og teknologi

Rom: Hell Congress Hall
Tid: 10:15 - 11:45
Opponent: Sofia Jusslin

Digitale samskrivningspraksisser i 1. klasse

Lise Baun, Lene Cicilie Storgaard

Symposium: Skriveridentitet og skriveudvikling i 6.-7. klasse: Et longitudinelt etnografisk forskningsprojekt

Solveig Troelsen, Louise Molbæk, Bonnie Vittrup, Nikolaj Elf

Symposium:
Läs – och skrivutmaningar i det (post)digitala klassrummet

Petra Magnusson, Christina Lindh, Kristian Blomberg Kjellström, Anna-Lena Godhe, Ylva Lindberg, Maria Bäcke.

Skriveteknologiens rolle i elevenes samskriving

Øystein Gilje

Critical literacy

Rom: Billettholmen
Tid: 10:15 - 11:45
Chair: Tatjana Kielland Samoilow

Vansker med lesing og skriving

Rom: Geving
Tid: 10:15 - 11:45
Chair: Karina Kiær

Språkutvikling i et livsløpsperspektiv

Rom: Tangen
Tid: 10:15 - 11:45
Chair: Maria Hole-Forsmo

Geografisk litteraturhistoriedidaktikk – nær og fjernlesing

Tatjana Kielland Samoilow, Ingvild Hagen Kjørholt, Anders Skare Malvik

Deltagelsesmuligheder og andetsprogstilegnelse i fagundervisningen: Lektionsstudier som ramme for samarbejde mellem læsevejledere og DSA-vejledere

Kristian Juhl Appelquist, Karina Kiær, Thomas R.S. Albrechtsen

Frå fragmentert praksis til heilskapleg integrert språkopplæring? Å utvikle språkdidaktisk praksis gjennom samskaping

Liv Kristin Bjørlykke Øvereng, Ida Marie Jegteberg, Jorid Saure, Synnøve Marie Sætre

Ubehagelege sanningar? Framstillingar av «det norske» i tre bøker for barn

Britt Iren Nordeide, Vilde Strand Kompelien

Generativ kunstig intelligens og literacy-praksiser på ungdomstrinnet: Muligheter for kartlegging og støtte ved lese- og skrivevansker

Petter Bjellås, Jo Inge Johansen, Kenneth Stensen

Samskaping og kulturmøter i overgangsarbeidet fra barnehage til skole og SFO

Heidi Sandø, Maria Hole-Forsmo, Elisabeth Høidal

Constructing Literacy in Reform: Sweden’s Emerging Phonics-First Policy in Curriculum Perspective

Oscar Björk, Sofia Hort

Tema Grunnleggende ferdigheter: Grammatiska metaforer i gymnasiets läromedel i fysik 1981–2025

Johanna Salomonsson

Til toppen

Parallellsesjon 6

Lesedidaktikk

Rom: Hell Congress Hall
Tid: 14:00 - 16:00
Opponent: Tove Frønes

Skrivedidaktikk

Rom: Hell 1
Tid: 14:00 - 16:00
Chair: Michael Tengberg

Språk, læring og teknologi

Rom: Hell 2
Tid: 14:00 - 16:00
Chair: Camilla L. Fitjar

Symposium:
Leseløp! Å skape et profesjonsfellesskap rundt leseundervisning for elever og lærerstudenter

Jannike Ohrem Bakke, Marit Skarbø Solem, Katrine Kilskar, Audhild Norendal og Ylva Frøjd

Metoder i förstaspråksdidaktisk forskning

Gustaf Skar, Åsa Wengelin, Michael Tengberg

«Chatboten spør oss jo om hva som er hovedutfordringen» Masterstudenters faglige samtaler i møte med to chatboter

Hege Rangnes, Camilla L. Fitjar, Marit Aasen

Sammen skaper vi meningsfull skriveopplæring – samarbeid mellom UH og skole

Camilla Fredrikke Bergh, Elisabeth Høidal, Iris Hansson Myran, Karoline Giske Sandnes

«Det gir mening! Men jeg undrer meg…» – erfaringer med å skrive ledetekster for Copilot agenter til bruk i høyere utdanning

Camilla L. Fitjar, Hege Rangnes, Marit Aasen

Barn som medforskare i textskapande praktiker: Att utforska det egna skrivandet med bärbar teknologi

Sofia Hort

Fire år med chatboter som skrivepartner – en longitudinell tverrsnittstudie av elevers syn på og erfaringer med å bruke chatboter i arbeid med skriving

Agnete Andersen, Gustaf B. Skar

Simulert praksis gjennom skriving med generativ KI i lærarutdanninga

Nils Rune Birkeland, Magnhild Selås, Jon Olav Sørhaug

Smilisar och emojier i tredje- och sjätteklassares texter «Netspeak» eller retorisk resurs?

Theres Bellander

Lesedidaktikk

Rom: Geving
Tid: 14:00 - 16:00
Chair: Liv Kristin Bjørlykke Øvereng

Vurdering og kartlegging

Rom: Billettholmen
Tid: 14:00 - 16:00
Chair: Lise Vikan Sandvik

Att läsa eller lyssna, det är frågan: Hur nordiska högstadielärare låter sina elever ta del av skönlitteratur

Anna Nissen

Elevpositionering og faglig gyldighed i mundtlige prøvers opgavedesign i danskfagets 9. klasse

Jens Jørgen Hansen, Dorthe Carlsen

Att göra läsundervisning – en fenomenologisk studie av lärares reflektioner kring den egna läsundervisningen i årskurs 1

Britta Utter, Djamila Fatheddine

Hvilke hensyn ligger til grunn når norsklærere skal sette standpunktkarakterer i faget?

Anne Holten Kvistad, Marita Byberg Johansen, Lise Vikan Sandvik

Nynorskelevar si høgtlesing og lærarstøtte i begynnaropplæringa

Liv Kristin Bjørlykke Øvereng, Anne Marta Vadstein, Eivor Finset Spilling

Masterstudenters vurdering av elevekster på 10. trinn

Maja Michelsen, Anders Eilertsen

Les for meg! En sjekkliste for kartlegging av leseferdigheter og motiverende tilbakemeldinger i begynneropplæringen

Karianne Megard Grønli, Bente Rigmor Walgermo, Per Henning Uppstad, Erin Margaret McTigue

Til toppen

Filmen om de sørsamiske søstrene Jonna og Hilma skal vises på TREFF

TREFF er Tromsø Educational Film Festival, og avholdes fra 15. til 17. april 2026.

Thumbnail til filmen «Samiske identiteter – språk og kultur»

Skrivesenterets dokumentar om de sørsamiske søstrene Jonna og Hilma har fått tittelen «Southern Sami Identity» når den skal vises som en del av det utvalgte programmet på Tromsø Educational Film Festival (TREFF). Festivalen foregår i Tromsø fra 15.–17. april, og er en møteplass for film og utdanning. I tillegg til å være en filmfestival er dette også en konferanse med fokus på pedagogikk, og filmens rolle i utdanning. Festivalen kombinerer visninger av undervisningsrelevante filmer med faglig utveksling, og har som mål å inspirere til bruk av film som pedagogisk verktøy i undervisning.

Denne dokumentarfilmen inngår i ressursen Samiske identiteter – språk og kultur, og i den finner du både muntlige, skriftlige og tverrfaglige oppgaver som utforsker ulike sider ved ungdommers identitet.

Du kan lese mer om filmen i konferansens program.