Kompetanseutviklingspakken «Overgang fra barnehage til skole»
Kompetanseutviklingspakken Overgang fra barnehage til skole inneholder noen sentrale spørsmål som gjenspeiles i pakkens fire hovedtema: Samarbeid, kulturmøter, språkarbeid og kartlegging. Aktørene i denne prosessen er barnehage- og skoleeier, pedagoger og ledere i barnehage og skole, foreldre og barn.
Arbeidet med kompetanseutviklingspakken vil blant annet komme inn på hvordan de to læringsinstitusjonene kan lære av hverandre. Undersøkelser viser at ansatte i barnehage og skole har lite kunnskap om hverandre og at kommunikasjonen ofte er mangelfull og tilfeldig (Rambøl, 2010; Broström, 2009). Gjennom møtepunkter og erfarings- og informasjonsutveksling skapes en bedre sammenheng og kontinuitet i overgangen fra barnehage til skole.
Overgangspakken er utviklet med utgangspunkt i anbefalinger fra Rammeplan for barnehager (2017, s.13) og overordnet del i Kunnskapsløftet (2017, s. 17) der samarbeid mellom barnehage og skole tydelig løftes fram. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. I tillegg skal barnehagen legge til rette for et pedagogisk innhold på en slik måte at de eldste barna får med seg erfaringer, kunnskap og ferdigheter som gir dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen.
Mål:
Arbeid med kompetanseutviklingspakken skal gi kommuner kunnskap om hvordan de kan utvikle rutiner og systemer som ivaretar barns språk, lese- og skriveutvikling i overgangen fra barnehage til skole. Det er viktig at kommunen også involverer de private barnehagene i dette arbeidet.
I tillegg skal pakken også gi ledere og pedagoger i barnehagen og skolen innsikt i temaene samarbeid, kulturmøter, språkarbeid, kartlegging og det flerspråklige perspektivet. Pakken skal gi økt forståelse for betydningen av systematisk arbeid med språk, lesing og skriving for barns språklige utvikling og kompetanse, både for barn med norsk som morsmål og for minoritetsspråklige barn.
Målgruppene for denne pakken er barnehage- og skoleeier, ledelse og pedagoger i begge institusjoner. Vi oppfordrer til at arbeidet initieres og ledes av eier, og at alle aktørene sammen skal utvikle og iverksette felles planer som skal ivareta barnet på en god måte i overgangen.
Skolefritidsordningen er en viktig del av barnas skolehverdag. Utdanningsdirektoratet har utviklet en egen nettressurs for kvalitet i SFO. I tillegg vil det være nyttig for SFO-ansatte å delta på deler av arbeidet som kompetanseutviklingspakken legger opp til. Det er særlig øktene samarbeid, språkarbeid og det minoritetsspråklige perspektivet SFO kan ha utbytte av, men det er selvfølgelig også mulig å inkludere SFO i arbeidet med hele pakken. Dette er lokale tilpasninger som alle kommuner, barnehager og skoler må gjøre for å få best mulig utbytte av arbeidet som skal gjøres i forbindelse med overgangen. For mange barn er SFO det første møtet med skolen, noe som gjør det aktuelt for skoleeier å involvere SFO i overgangsarbeidet.
I opplæringslovens § 13-5 og i barnehagelovens § 2 a kom det i juni 2018 inn en endring som slår fast en gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere om å samarbeide for å skape kontinuitet for barna i overgangen. Lovendringene innebærer også en forventning om å involvere SFO i større grad i arbeidet med overgangen. Det er skoleeier som har hovedansvar for samarbeidet og for å utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning.