Vurdering av elevtekster på 1.–3. trinn
FUS-prosjektet har utviklet et verktøy for vurdering av elevtekster på småtrinnet.
Om vurderingsverktøyet
Vurderingsverktøyet er utviklet i forbindelse med FUS-prosjektet (Funksjonell skriving i de første skoleårene). Verktøyet er utviklet i tett samarbeid med lærere og med utgangspunkt i et stort utvalg elevtekster fra første til tredje trinn.
Hensikten med vurderingsverktøyet er at lærere skal kunne få informasjon om elevers skriveutvikling på åtte ulike områder. Gjennom å lese elevtekster med ulike «briller», vil man lettere kunne oppdage kvaliteter ved elevenes skriving. Informasjonen kan være nyttig å ha med seg i planleggingen av videre skriveopplæring, slik at man kan tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Vurderingene kan også gjerne diskuteres i kollegiet som en del av arbeidet med å utvikle et tolkningsfellesskap. Vurderingene skal ikke legges fram for elevene, for eksempel for å få dem til å revidere tekstene sine. Det er heller ikke meningen at vurderingene skal presenteres for foresatte. På en utviklingssamtale kan læreren løfte fram hva elevene mestrer, gjerne i forbindelse med at elevene får vise fram og snakke om tekster de har skrevet.
Vurderingsverktøyet består av vurderingskriterier med nivåbeskrivelser, fem nivå for hvert vurderingsområde. Når man vurderer, skal man finne den nivåbeskrivelsen som beskriver teksten best. Noen ganger vil ingen av beskrivelsene passe helt. Man skal da velge den beskrivelsen som man mener passer best til teksten. Du finner også en beskrivelse av vurderingsområdene, en begrepsliste og et skjema for vurdering. Til slutt i ressursen finner du en elevtekst med vurderingseksempel.
Last ned dokumenter
- Vurderingskriteriene som PDF (Bokmål)
- Beskrivelse av vurderingsområdene som PDF (Bokmål)
- Begrepsliste som PDF (Bokmål)
- Skjema for vurdering som PDF (Bokmål)
Beskrivelse av vurderingsområdene
A) Mottakerorientering:
Handler om hvordan teksten henvender seg til en mottaker og i hvor stor grad teksten tar hensyn til denne leserens behov for informasjon.
B) Organisering av innhold:
Handler om hvordan teksten er strukturert på globalt og lokalt nivå.
C) Innholdets omfang:
Handler om hvor lang teksten er. Dette omfatter kun verbaltekst som er et relevant svar på oppgaven.
D) Ordforråd:
Handler om ord- og uttrykksvariasjon i teksten. Det tar også for seg om ordene er temarelevante for teksten.
E) Setningsoppbygging:
Handler om i hvilken grad teksten har hensiktsmessig variasjon i syntaks.
F) Tegnsetting:
Handler om i hvilken grad teksten har funksjonell og/eller konvensjonell bruk av tegn.
G) Skrivemåter og staving:
Handler om i hvilken grad ordene i teksten er riktig skrevet. Utviklingen går fra den tidlige skrivingen til at en stadig større del av teksten er ortografisk riktig skrevet.
H) Bokstavkunnskap:
Handler om i hvilken grad teksten følger konvensjoner for forming av bokstaver og bruk av store og små bokstaver (versaler og minuskler).
Vurderingseksempel
I det følgende vil vi vise et eksempel på hvordan vurderingsverktøyet kan brukes for å vurdere en elevtekst. Teksten er skrevet av en elev på andre trinn, og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
Oppgaven var å skrive et brev til rektor for å overbevise ham om å åpne det stengte skolebiblioteket.
Last ned elevtekst
Mottakerorientering
Handler om hvordan teksten henvender seg til en mottaker og i hvor stor grad teksten tar hensyn til denne leserens behov for informasjon.
NIVÅ 5:
Teksten henvender seg til mottakeren (rektor) på en gjennomgående relevant måte. Teksten tar hensyn til leserens behov for kjennskap til omstendigheter (at skolebiblioteket er stengt), og den kan forstås uten å ha tilgang til oppgaveformuleringen. Elevens stemme kommer tydelig fram i teksten («jeg suns det er sempe domt»).
Organisering av innhold
Handler om hvordan teksten er strukturert på globalt og lokalt nivå.
NIVÅ 3:
Teksten har en overordnet (global) struktur. Den har innledningshilsen og avslutningshilsen, og innholdet er stilt opp i en logisk rekkefølge. Når det gjelder bruk av tekstbindere, kan vi se to eksempler: «og» og «fordi».
Innholdets omfang
Handler om hvor lang teksten er. Dette omfatter kun verbaltekst som er et relevant svar på oppgaven.
NIVÅ 3:
All verbaltekst er et relevant svar på oppgaven. Teksten tilsvarer ca. en halv A4-side (37 ord).
Ordforråd
Handler om ord- og uttrykksvariasjon i teksten. Det tar også for seg om ordene er temarelevante for teksten.
NIVÅ 3:
Teksten inneholder flere ulike ord, og de er temarelevante for teksten (for eksempel stengt, biblioteket, lese, bøker, åpen).
Setningsoppbygging
Handler om i hvilken grad teksten har hensiktsmessig variasjon i syntaks.
NIVÅ 4:
Deler av teksten viser hensiktsmessig variasjon i setningsstruktur. Tre av setningene starter med subjekt («jeg», «ale vi barn»). En av setningene er en imperativsetning (versosnil = vær så snill), og teksten har også innlednings- og avslutningshilsen.
Tegnsetting
Handler om i hvilken grad teksten har funksjonell og/eller konvensjonell bruk av tegn.
NIVÅ 2:
Teksten har ett enkelt skilletegn (punktum).
Skrivemåter og staving
Handler om i hvilken grad ordene i teksten er riktig skrevet. Utviklingen går fra den tidlige skrivingen til at en stadig større del av teksten er ortografisk riktig skrevet.
NIVÅ 4:
Det forekommer eksempler på ikke-lydrette ord som er skrevet riktig (stengt, fordi). Det forekommer tre eksempler på overgeneralisering (ver = vær, so = så, open= åpen).
Bokstavkunnskap
Handler om i hvilken grad teksten følger konvensjoner for forming av bokstaver og bruk av store og små bokstaver (versaler og minuskler).
NIVÅ 3:
Bokstavene i teksten er utformet på en konvensjonell måte (med unntak av at streken i ø-en går i feil retning), men bokstavene står ikke i forhold til hverandre i tråd med «bokstavhuset». Teksten viser ukonvensjonell veksling mellom små og store bokstaver.
Kommentar til vurdering
Elevteksten har fått ulike skår på ulike vurderingsområder, fra nivå 2 til nivå 5. Dette er vanlig og viser hvorfor det er nyttig å se på ulike aspekter ved tekster hver for seg. I dette tilfellet ser vi for eksempel at teksten skårer høyt på mottakerbevissthet, men lavere på tegnsetting. Eleven har bare brukt ett skilletegn i teksten, men dette er satt på rett plass. Teksten består av flere setninger der det mangler skilletegn. Fordi det ser ut til at eleven er i ferd med å mestre det å bruke punktum på en funksjonell måte, kan det, i neste skriveaktivitet, være fint å oppmuntre eleven til å ta i bruk flere tegn.
Last ned dokumenter
- Her finner du alle dokumentene samlet i en PDF på begge målformer:
- Last ned dokumentet som PDF på bokmål
- Last ned dokumentet som PDF på nynorsk
Verktøyet med kopioriginaler finner du i boka Skriving i begynneropplæringen – en praktisk innføring (2021). I boka er det et eget kapittel som handler om hvordan verktøyet kan brukes av lærere.
Referanser
- Myran, I. H., Johansen, M. B., Kvistad, A. H., Tollaksen, K.V. & Skar, G. B. (2021). Skriving i begynneropplæringen – en praktisk innføring. GAN Aschehoug.
- Skar, G. B., Jølle, L., & Aasen, A. J. (2020). Establishing Rating Scales to Assess Writing Proficiency Development in Young Learners. Acta Didactica Norden, 14(1), 1–30.