Språk + musikk = Sprusikk!
En måte å benytte musikk i språkarbeidet med de yngste barna i barnehagen.
Ved en barnehage i Trondheim har «sprusikk» vært benyttet gjennom en årrekke i arbeidet med de minste barnas språkutvikling. Selve begrepet «sprusikk» er utviklet av Elin Angelo Aalberg og Marit Semundseth ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. De påpeker at språk, musikk og bevegelse ser ut til å ha spesielt god effekt i språkopplæringen (Aalberg & Semundseth, 2006). Med sprusikk som metode tar vi i bruk det muntlige språket, kroppsspråket og det musiske språket for å fremme barns språklige kompetanse. Musikk inneholder mange elementer som kan være sentrale i arbeidet med barns språkutvikling. Ord og setninger har en oppbygning som inneholder rytme, tempo og dynamikk, akkurat slik musikk har. Barns behov for å uttrykke seg er medfødt, og evnen til å kommunisere er en viktig del av det å være menneske (Aalberg & Semundseth, 2008).
Rammeplanen for barnehagen påpeker at barnehagen i arbeidet med fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst skal bidra til at barna leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord, og at personalet skal oppmuntre barna til å gjøre det. Det er dette sprusikken handler om. I tillegg til utvikling av språk vil sprusikk også kunne stimulere barnas motoriske, emosjonelle, sosiale og kognitive/intellektuelle utvikling. Det bidrar også til fellesskap og felles opplevelser. Musikk er et verdensspråk, noe som er kjent for alle barn uavhengig av kultur. Dette gjør at minoritetsspråklig barna kan delta på lik linje med de andre barna, og med like stort utbytte og engasjement.
Aktivitetene i sprusikk-samlingene består av sang, lek, bevegelser, lytting, utforsking, og bruk av djembe og andre rytmeinstrumenter. De ulike aktivitetene innbyr til musikkglede, og barna deltar på egne premisser. Den voksne må tilpasse opplegget til barnas alder og forutsetninger. Sprusikk skal ikke være belæring, men læring gjennom felles opplevelser og deltakelse i sosiale aktiviteter. Fellesopplevelser er en god kilde til utvikling av språket (Aalberg & Semundseth, 2008).
Barnehagen har en fast ramme på hvordan sprusikk-samlingene skal gjennomføres, noe som skaper forutsigbarhet. Samlingene starter og slutter på samme måte hver gang. Det er viktig at det ikke er for mange barn med, slik at alle barna kan være i fokus.
Sprusikk-samling med toåringer
Denne dagen er det to-åringene som skal ha sprusikk, og det er Maj Britt som har ansvar for samlingen. Når hun sier fra om at det snart er tid for å begynne, samler toåringene seg på eget initiativ, finner hendene til hverandre og stiller seg i en ring. De begynner alltid med sangen «Vi si'r goddag».
Deretter finner Maj Britt fram djemben. Dette er ei stor tromme hvor man bruker kun hendene når man spiller. Hun slår først lett med en finger, og barna beveger seg rundt som små mus. Deretter slår hun hardt med hele hånda, og barna beveger seg rundt som elefanter. De er også slanger og andre dyr som passer til kraften og rytmen fra trommeslagene. Barna må lytte godt og bevege seg etter lyden. Det er tydelig at barna kjenner denne øvelsen og at de vet hva de skal gjøre.
Etterpå er det barna sin tur til å slå på djemben. De skal slå antall stavelser i sitt eget navn. Her må de vente på tur og konsentrere seg om å finne rytmen i navnet sitt. Det er ikke alltid så lett. Barna blir deretter spurt om hvor mange klapp (stavelser) det er i de ulike navnene.
Så blir djemben satt bort. Ungene sitter fremdeles i ring og nå synger de «En pinnsvinfamilie på fem». Dette er en sang med rim og bevegelser til teksten.
En pinnsvinfamilie på fem, skulle ut og finne seg et hjem.
Det var pinnsvinfar og det var pinnsvinmor, og det var Pia og Plutt og Pelle.
Til nistemat hadde de en makk, en snegle og en kakkerlakk.
Sangen er godt kjent for barna og de fleste mestrer både å synge og utføre bevegelsene. Målet er at barna skal lære tekst gjennom rim, regler og sang, noe som bidrar til å styrke de språklige ferdighetene. Deretter får barna et rytmeegg hver.
Barna synger og spiller en sang som heter «Inne på min mage».
– Inne på min mage har jeg et rytmeegg.
– Får vi se?
– 1-2-3, så spiller vi på det.
(Her skal barna ta frem rytmeegget sitt og spille mens de synger linje nummer to).
– Vi er alle sammen ville, elleville til å spille.
– Prøv om du kan være stille NÅ!
(Her skal barna legge rytmeegget tilbake under genseren og da skal det ikke være noe lyd i det). Så kan man repetere det flere ganger.
Det er ikke så lett å være stille når man skal være stille, og spille når man skal spille. Dette er en fin øvelse i å lytte, i tillegg til å mestre de ulike overgangene. Det er også veldig morsomt, tydeligvis, siden ungene ler og har det veldig gøy mens de holder på.
Så reiser alle sammen seg opp. Deretter høres «Tombai, tombai» fra høyttaleren. Barna spiller med på rytmeegget, danser, synger og er med på indianerropene.
Samlingen avsluttes med litt ro og avslapning. Lysene slås av, barna legger seg ned på gulvet og lukker øynene. De voksne brer små fargerike silkeskjerf over dem. De synger rolig og stille «Når trollmor har lagt sine elleve små troll».
Slik ligger de en liten stund før de sakte står opp igjen og samles i avslutningssangen «Nå må du og jeg si ha det bra». Den markerer at sprusikk-samlingen er slutt for denne gang.
Generelt om sprusikk
Når det gjelder planlegging og gjennomføring av sprusikk-samlinger, så er det bare fantasien som setter grenser. Alt er lov, men fokus bør være på lek, deltakelse/medvirkning og språkstimulering. Gode fellesopplevelser i en lekende atmosfære sammen med bevisste og engasjerte voksne er vesentlige premisser for at førskolebarn skal lykkes med språktilegnelsen (Aalberg & Semundseth, 2006).
Når man benytter sprusikk som metode for utvikling av språk, kan man sette samlingen inn i en kontekst og lage spennende historier ut av den. Man kan for eksempel dra på oppdagelsesferd til ulike land hvor man får øye på spennende dyr. Det er ukjente lyder og lukter der. Undring og nysgjerrighet er sentrale elementer. Barna kan komme med forslag til hva de ser, hører, lukter og opplever. Barnas medvirkning møtes med anerkjennelse. Samlingen skal holdes sammen med barna, og ikke bare for barna. Etter at samlingen er avsluttet, er en del av sprusikk-arbeidet at alle snakker sammen om det de har opplevd. Barna får fortelle om hvor de har vært og hva som skjedde. I tillegg kan man tilrettelegge for skriftspråklige aktiviteter hvor barna for eksempel kan lage tekster hvor de tegner, maler eller skriver fra samlingen (Aalberg & Semundseth, 2008).
Tips
- Vær forberedt.
- Gjør klart alt du trenger og finn frem alt utstyr på forhånd.
- Ha samme struktur på alle samlingene, men varier innholdet.
- Bruk rim, regler og sanger (gjerne med bevegelser).
- Alt av rytmeinnstrumenter kan brukes, og gjerne også en djembe.
- Sprusikk fungerer best med en liten gruppe barn.
- Engasjerte voksne.
Referanser
- Aalberg, E.A, & Semundseth, M. (2006). Sprusikk - Språkstimulering gjennom fagene norsk og musikk. I: Barnehagefolk nr. 4, s. 51-57.
- Aalberg, E.A, & Semundseth, M. (2008). Språk + musikk = sprusikk I: S. Kipsgaard (red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø (s. 96-108). Universitetsforlaget. Oslo.
- Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017).