Setningsstartere, bindeord og ordbanker
Skriverammer med setningsstartere kan gjøre det lettere å komme i gang med skrivingen, og de kan være til hjelp i planleggingsfasen av teksten. Med bindeord og ordbanker skapes variasjon i språket og flyt i teksten.
Setningsstartere
For mange elever kan det være vanskelig å gå til angrep på det store blanke arket. Setningsstartere kan gjøre det lettere å komme i gang med skrivingen, men de kan også være til hjelp når en planlegger en struktur for teksten.
Skriverammer med setningsstartere
Her er noen eksempler på skriverammer med setningsstartere.
Innleiing: |
No om dagen er det mykje snakk om … |
Hovuddel med argumentasjonar: |
Det er mange fordelar og ulemper med å... Det er ein stor fordel at... Mitt første argument er... For det første så... |
Avslutning: |
Til slutt vil eg seie... |
Hver rad kan utgjøre et lite avsnitt i teksten din | Forslag til startsetninger |
L’introduction |
J’ai une grande/petite famille. |
Mes parents |
Ma mère s’appelle … Elle a … ans. Mon père … |
Mes frères et sœurs |
Mon frère s’appelle … Il a … ans Ma sœur aime chanter, jouer au foot, écouter de la musique … J’aime beaucoup mon chat, il est mignon et il … |
Notre maison |
Nous habitons dans … Nous avons un chalet de montagne/une maison à la campagne/un chalet en bord de mer |
Ce qu’on aime faire ensemble |
Nous aimons faire beaucoup de choses ensemble, par exemple … |
La fin |
J’aime beaucoup ma famille. Ils sont ... |
Emnet vi diskuterer er:
|
|
Argument for: |
Argument mot:
|
Konklusjonen basert på argumenta er:
|
|
Avsnitt |
Startsetninger |
Innleiing
|
I denne teksten skal eg ta føre meg … |
Første avsnitt
|
Den første årsaka …
For det første … |
Andre avsnitt
|
For det andre …
Den andre årsaka … |
Tredje avsnitt
|
Til slutt … Sist, men ikkje minst … For å runde av … Heilt til slutt … |
Avslutning/ Konklusjon
|
På bakgrunn av det eg har skrive om i denne artikkelen, vil eg konkludere med at …
|
Last ned
- Skriveramme med setningsstartarar for å argumentere (PDF).
- Skriveramme med setningsstartarar for debattartikkel (PDF).
- Last ned ressursheftet Argumenterende skriving (Bokmål (PDF)).
- Last ned ressursheftet Argumenterande skriving (Nynorsk (PDF)).
Skriverammer er støttestrukturer som synliggjør for elevene hvordan den ferdige teksten kan se ut. Rammene strukturerer innholdet i teksten og kan i tillegg gi hjelp i form av setningsstartere, bindeord og setningsmønstre.
Eksempler på setningsstartere
Deretter … |
I løpet av … |
Likedan … |
Samtidig … |
Derfor … |
I motsetning til … |
Likevel … |
Selv om … |
Dermed … |
I likhet med … |
Men … |
Siden … |
Derimot … |
I tillegg … |
Når … |
Til slutt … |
Fordi … |
I stedet for … |
Også … |
Til tross for … |
Ettersom … |
Imens … |
På grunn av … |
Uansett … |
Fra nå av … |
|
|
|
Last ned
- Liste over setningsstartarar (bokmål og nynorsk (Word)).
- Liste over setningsstartarar (bokmål og nynorsk (PDF)).
Før vi startar å skrive er arket blankt, og for mange elevar kan det blanke arket vere skremmande å gi seg i kast med. I denne ressursen finn de nokre skrivestartarar som kan inspirere elevane på barnetrinn til å skrive kreative tekstar.
Setningsbindere
Setningsbindere er bindeord som hjelper med å lage sammenhenger i teksten, som for eksempel å sammenligne eller sette to ideer eller to påstander opp mot hverandre. Setningsbindere kan også benyttes for å skape gode overganger i teksten, som for eksempel for å synliggjøre kronologi.
Når elevene skal skrive en sammenhengende tekst kan lister med setningsbindere være en god støtte.
Tematisk inndeling av setningsbindere
Funksjon: |
Eksempler: |
Kontrast |
men, til tross for, likevel, ennå, heller, i motsetning til, uansett, selv om, i stedet for, på en annen måte, imidlertid. Eksempel: |
Sammenligning |
og, sammenlignet med, i likhet med, som, likedan, samme, samtidig, på samme måte, mens, eller. Eksempel: |
Tid |
nå, nylig, etter, imens, først, da, når, til slutt, i morgen, før, i løpet av, fra nå av, etterpå, etterhvert, i går, etter at, senere, deretter, innledningsvis, til å begynne med, så. Eksempel: |
Eksempler |
for eksempel, slik som, for å illustrere, faktisk, i tillegg til, på grunn av dette, spesifikt. Eksempel: |
Årsak-virkning |
som et resultat av, derfor, for, fordi, på grunn av, siden, for å kunne, for å, dermed, tilsvarende, som en konsekvens av, ettersom, i og med. Eksempel: |
Sted |
over, til venstre, i nærheten, foran, ovenfor, mellom, omkringliggende, vendt mot. Eksempel: |
Vektlegging |
uansett, viktigere, for å understreke, i sakens kjerne, viktig å erkjenne. Eksempel: |
Oppsummering |
alt i alt, derfor, som et resultat av, til slutt, dermed, endelig Eksempel: |
Betingelse |
hvis, dersom, om, bare, i tilfelle, så fremt, i så fall, med mindre. Eksempel: |
Tillegg |
også, heller ikke, dessuten, ellers, videre, samt, pluss, Eksempel: |
Grammatisk inndeling av setningsbindere
For å utvikle et metaspråk om skriving kan det være hensiktsmessig å også ha et ordforråd som sikrer presis begrepsbruk.
Additive forbindere
De additive forbinderne er spesielt egnet til å skape sammenheng mellom for eksempel to påstander eller fenomener.
Grammatisk kategori |
Eksempler |
|
|
Eksempel:
Det er mange som mener dette, til og med statsministereren er enig.
Adversative forbindere
De adversative forbinderne kan benyttes når man skal sette to ting opp i mot hverandre.
Grammatisk kategori |
Eksempler |
|
|
Eksempel:
Vi synes dette er den beste løsningen, til tross for noen negative konsekvenser.
Alternative forbindere
Som navnet antyder kan de alternative forbinderne benyttes når en vil vise frem to eller flere alternativer.
Grammatisk kategori |
Eksempler |
|
|
Eksempel:
Dette kan gjennomføres på to måter, enten ved tvang eller frivillig.
Temporale forbindere
De temporale forbinderne egner seg godt når man ønsker å beskrive at noe har skjedd i en rekkefølge, eller skape et skille i tid.
Grammatisk kategori |
Eksempler |
|
|
Eksempel:
Det er viktig å få gjennomført dette nå, mens det fortsatt er tid.
Kausale forbindere
De kausale forbinderne egner seg godt til å vise at noe skjer som en konsekvens, eller på grunn, av noe annet. De kausale forbinderne er spesielt hensiktsmessig når en ønsker å beskrive noe, for deretter reflektere. Vet å bruke disse forbinderne «tvinges» man til å begrunne og reflektere.
Grammatisk kategori |
Eksempler |
|
|
Eksempel:
Det er lurt å benytte setningsbindere, fordi da får vi en bedre flyt i teksten.
Elevene må få opplæring i hvordan de skal strukturere tekster på en formålstjenlig måte.
Mange synes det er utfordrende å skape en god struktur på tekstene. Tekstene mangler ofte en tydelig sammenheng, og skriveren vandrer gjerne mellom innholdselementene.
Ordforråd og ordbanker
Elever kan lage egne ordbanker, eller «eksepertordlister», knyttet til et tema de jobber med, eller til en teksttype de jobber med. Læreren kan organisere en felles ordbank på tavlen etter innspill fra elevene.
Ordbank knyttet til tema
En ordbank kan inneholde ord for å variere språket, men kan også inneholde ord som er nye for elevene slik at ordforrådet utvides.
Ordbank til temaet «sosiale medier»
|
|
|
Denne ressursen viser hvordan elevene kan synliggjøre kunnskap gjennom skriving med støtte i ordbank og skriveramme. Her utvikler elevene både skrivekompetanse og faglig kompetanse.
Ordbank over skrivefeil
Elevene kan lage sine egne ordbanker over ord som de har erfart at de ofte skriver feil. Det å lage en slik ordbank kan hjelpe elevene med å skape bevissthet om disse feilene, og med det kan de lettere unngås. Listen kan også være til støtte i sluttføringsfasen av en skriveprosess, der en for eksempel kan bruke funksjonen søk/erstatt i Word.
Feil skrivemåte |
Riktig skrivemåte
|
|
|
Ordbank knyttet til teksttype
Ordbank for en drøftingsoppgave
I en drøftingsoppgave kan det være at man må henvise til mange ulike aktører, og det kan oppstå et behov for språklig variasjon.
Han, hun eller de …
antyder |
imøtegår |
sier |
argumenterer for/mot |
innrømmer |
skriver |
bemerker |
insinuerer |
synliggjør |
beskriver |
kommenterer |
tenker seg |
drøfter |
mener |
tilføyer |
forestiller seg |
oppfordrer |
understreker |
forklarer |
oppsummerer |
utdyper |
foreslår |
påpeker |
viderefører |
forstår |
påstår |
vil |
frykter |
refererer |
viser til |
hevder |
|
ønsker |
I denne ressursen skal elevane blant anna trena på å skriva samandrag frå ei kjelde, og setningsbindarar bidrar til skapa betra samanheng i tekstane deira.
Ordbank for en skjønnlitterær tekst
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Skriving består av en rekke valg. Å velge de riktige ordene er et av dem.
Denne ressursen gir noen forslag til aktiviteter som viser hvordan elevene kan variere ordvalg i skrivingen sin.
Last ned
- Ordbank for skjønnlitterær skriving (bokmål)
- Ordbank for skjønnlitterær skriving (nynorsk)
- Ordbank med ord og setninger (bokmål)
Hjelp oss å bli bedre!
Hvordan synes du fordelingen mellom teoriske perspektiver og læringsaktiviteter er i denne ressursen?