Multimodal tolkning av samtidstekster
Multimodalitet åpner for en annen type utforsking av skjønnlitterære tekster enn verbalspråk og tradisjonelle analyseverktøy gjør. Ved hjelp av farger, bilder og lyd kan elever utforske og presentere sin opplevelse av stemning og innhold i en skjønnlitterær tekst.
I stedet for å analysere tekstene blir formålet å forestille seg og skape egne tekstverdener som kommuniserer med og tilfører noe nytt til de skjønnlitterære tekstene.
Spørsmålet «hvorfor?» hører hjemme også her. Hvis elevene utvikler et bevisst forhold til hvordan ulike modaliteter fungerer, hver for seg og sammen, kan et multimodalt uttrykk være like relevant som en tradisjonell tolking med et akademisk fagspråk.
Læreplanen sier at elevene skal kunne «kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping», og de skal kunne «lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur».
Elevene blir bedt om å skrive refleksjonsnotater parallelt med at de designer teksten. Det øker bevisstheten om bruk av virkemidler og gjør underveisvurderinga mer presis.
Multimodal dikttolking
Oppgavetekst til elevene - Dikttolking:
- Design en sammensatt tekst med utgangspunkt i et samtidsdikt eller en sangtekst.
- Formålet med teksten er at du skal uttrykke og formidle din forståelse av teksten. Bruk de modalitetene som du syns passer til formålet.
- Skriv et refleksjonsnotat der du selv vurderer og begrunner valg av virkemidler.
Her er to modelltekster til inspirasjon og samtale om hensiktsmessig bruk av modaliteter og andre virkemidler.
Når elever skal tolke skjønnlitterære tekster multimodalt, er utfordringen ofte selve tolkningen. Det er tryggere å bare illustrere hver del av teksten med bilder som passer enn å la bildene fortelle en egen historie som kommuniserer med og utfyller verbalteksten. Lærerens rolle er å hjelpe elevene med å gjøre sin egen selvstendige tolkning som forholder seg tilstrekkelig til den opprinnelige teksten samtidig som tolkningen tilfører teksten noe nytt og personlig.
For eksempel hadde elevene som tolket «Splitter pine» av Dum Dum Boys først illustrert linjen «Store høvding skviser litt hardere» med et bilde av en indianerhøvding. Læreren bad elevene diskutere hvordan setningen kunne tolkes, og med litt hjelp kom de til at det kunne handle om en hverdag som stilte stadig større krav. Når læreren spurte elevene hvem «store høvding» kunne være i deres egne liv, kom de snart til at det måtte være skolehverdagen, og at et bilde av egen skole var en god måte å illustrere det på. Å tolke en tekst med bilder som tolker hver konkrete verselinje tilfører absolutt diktet noe, og det er et naturlig første skritt på veien mot å lære multimodal teksttolking. Etter hvert bør elevene imidlertid også utfordres til å la de ulike modalitetene få kommunisere mer selvstendig. Fortsatt er elevenes versjon av «Splitter pine» preget av en litt fragmentert og konkret tilnærming til de ulike verselinjene, men med lærerens hjelp fikk de likevel en bedre forståelse av hvordan en tekst kan tolkes multimodalt og hvordan de kan gi uttrykk for sin egen opplevelse av teksten.
Tolking av twitternovelle
Oppgavetekst til elevene - Twitternovelle:
- Design en sammensatt tekst med utgangspunkt i en av Frode Gryttens «Twitter-noveller». Formålet med teksten er at du skal uttrykke og formidle din forståelse av teksten. Bruk de modalitetene som du syns passer til formålet.
- Skriv et refleksjonsnotat der du selv vurderer og begrunner valg av virkemidler.
Lag ei forside
På yrkesfaglige programområder er det sjelden tid til å lese hele romaner. En kan likevel konstruere en oppgave som går ut på å designe ei framside som kan passe til en kortere skjønnlitterær tekst. De fem eksemplene under illustrerer hvordan ulike sider av novellen Mikke Mus av Erna Osland kan tillegges vekt i tolkningen. La elevene lese novella og la elevene diskutere hvilke forsider de mener best får fram temaet.
Multimodal lyrikkmontasje
En Vg1-klasse på Gjøvik videregående skole har laget multimodale lyrikkmontasjer. Det er første gang de prøver å tolke dikt ved hjelp av modaliteter som bilder, farger og lyd. De har selv lest inn diktene.
De ferdige resultatene og elevenes egne refleksjonsnotater viser hvordan denne arbeidsmåten har åpnet opp for en annen lesning og forståelse av diktene enn en tradisjonell analyse ville ha gjort.
Læreren, Ada Bråthen Øye, forteller:
«Dette var et veldig vellykket opplegg, og jeg ser at elevene får et helt annet forhold til dikt med denne arbeidsmåten, i tillegg til at de utvikler sin kompetanse med multimodale tekster… Det tekniske tar de av seg selv, flere erfarte at Windows Moviemaker gir flere muligheter når det gjelder verbaltekst og bildesammensetning, så jeg kommer nok til å anbefale det programmet i fremtiden»
Under finnes det konkrete undervisningsopplegget slik det ble presentert for elevene, link til elevenes resultater og refleksjonene deres. Filmene og refleksjonsnotatene har forbedringspotensiale, men illustrerer hvordan elevene forsøker å tolke og tilføre tekstene noe eget. De er derfor et godt utgangspunkt for en klasseromsdiskusjon om hvilke typer bilder som egner seg (kanskje heller egenkomponerte enn generiske «stock photos»), hensiktsmessig bruk av musikk, stemmebruk og så videre.:
På samme måte er refleksjonsnotatene et godt utgangspunkt for å diskutere hva som skal beskrives i et slikt notat og hvordan valg av virkemidler beskrives og begrunnes.