Å vurdere kilder med ETOS-modellen

Kritisk tenkning og vurdering av kilder er sentralt i Kunnskapsløftet 2020. Denne ressursen inneholder en modellering og forslag til ulike tverrfaglige skriveoppgaver i norsk og samfunnskunnskap.

Formål

I tråd med dybdelæring og utviklingen av elevenes kompetanse etter LK20, er skriveprosessen minst like viktig som produktet av skrivinga. I disse skriveoppgavene skal elevene øve på delferdighetene å gjøre rede for formålet i ulike tekster, og vurdere troverdigheten, etosen, til avsenderne og tekstene. Elevene skal svare på oppgavene gjennom å skrive en fagtekst. Det er viktig at elevene lærer seg å gjøre rede for et tema før de kan lære å drøfte eller reflektere over det. Da lærer de ulike delferdigheter i faget, steg for steg.

Som en del av førskrivingsfasen skal elevene arbeide med kritisk tilnærming til kildene. «ETOS-modellen» kan brukes som et hjelpemiddel for å vurdere troverdigheten til avsendere og tekster. Det er viktig at elevene får øvelse i å vurdere troverdigheten til kilder, gjerne ved å lese multiple tekster med motstridende eller overlappende informasjon. Deretter skal elevene parafrasere kildene og lage referater av disse for å finne formålet med tekstene. Til slutt svarer elevene på skriveoppgaven, fører kildehenvisninger i teksten, og lager en litteraturliste.

NB!

Både etos i ETOS-modellen og etos i etosapellen fra retorikken handler om troverdighet, men når en bruker etos i ETOS-modellen handler det om å vurdere troverdigheten til en kilde.
I ETOS-modellen er ETOS et akronym for Egnet, Troverdig, Oppdatert og Sammenstille kilder.

Forslag til skriveoppgaver

Dyrevelferd Influensere og medienes rolle Klimaspørsmål

Dyrevelferd

Skriveoppgave:

Gjør rede for formålet med de vedlagte tekstene. Vurder troverdigheten til tekstene og avsenderne.

Vedlegg:

Kumano-Ensby, Anne Linn og Iselin Elise Fjeld (2019) «Bryter loven med viten og vilje» (19.6.2019).
Reklame fra Gilde (2019) «Dyra har hatt det bra» (20.6.2019).

Forslag til arbeidsgang i klasserommet:

Vurder kildene med ETOS-modellen.
Arbeid med kildene, parafraser og referer.
- Skriv to setninger fra hver underoverskrift, der hovedinnholdet i avsnittet gjengis.
- Skriv setningene om til et referat av teksten. Bruk LOSE: legge til, omstrukturere, slette/stryke, endre.
- Skriv om setningene til én setning som viser hva formålet med teksten er.
Svar på skriveoppgaven.
- Fyll inn skriveramme (bruk notater fra etos-modellen og omskrivingen av kildene).
- Svar på skriveoppgaven individuelt eller i par.
Før kilder i tekst, direkte og indirekte sitat og lag litteraturliste (APA 7th).
- Før kildene i teksten, etter både direkte sitat og parafrase.
- Lag en litteraturliste og før kildene der.

Influensere og medienes rolle

Skriveoppgave:

Gjør rede for formålet med de vedlagte tekstene. Vurder troverdigheten til tekstene og avsenderne.

Vedlegg:

Nettstedet til Medical Doctor Berit Nordstrand.
Aftenposten Siste ord (2021): «Ingeborg Senneset: Det må være deilig å gi så blaffen» (24.09.2021).
Debattinnlegg på Medier24, Julia Schreiner Benito (2021): «Det må være deilig å ha makt som Ingeborg Senneset» (29.09.2021).
Debattinnlegg på Medier24, Alise Lea Tiller (2021): «Det må være deilig å beskylde en journalist for å være «klikkfabrikk» når ingen argumenter holder vann» (05.10.2021).

Forslag til arbeidsgang i klasserommet:

Vurder kildene med ETOS-modellen.
Arbeid med kildene, parafraser og referer.
- Skriv to setninger fra hver underoverskrift, der hovedinnholdet i avsnittet gjengis.
- Skriv setningene om til et referat av teksten. Bruk LOSE: legge til, omstrukturere, slette/stryke, endre.
- Skriv om setningene til én setning som viser hva formålet med teksten er.
Svar på skriveoppgaven.
- Fyll inn skriveramme (bruk notater fra etos-modellen og omskrivingen av kildene).
- Svar på skriveoppgaven individuelt eller i par.
Før kilder i tekst, direkte og indirekte sitat og lag litteraturliste (APA 7th).
- Før kildene i teksten, etter både direkte sitat og parafrase.
- Lag en litteraturliste og før kildene der.

Klimaspørsmål

Skriveoppgave:

Gjør rede for formålet med de vedlagte tekstene. Vurder troverdigheten til tekstene og avsenderne.

Vedlegg:

Aftenposten Redaksjonen (26.09.19): «Her er Greta Thunbergs tale til FN».
Aaslig, Geir (13.10.2019): «Ingen sannheter i Gretas klimafortelling».
Kommentar i Bergens Tidene av David Vogt (17.11.2021): «Fred er ei det beste» (PDF).

Forslag til arbeidsgang i klasserommet:

Vurder kildene med ETOS-modellen.
Arbeid med kildene, parafraser og referer.
- Skriv to setninger fra hver underoverskrift, der hovedinnholdet i avsnittet gjengis.
- Skriv setningene om til et referat av teksten. Bruk LOSE: legge til, omstrukturere, slette/stryke, endre.
- Skriv om setningene til én setning som viser hva formålet med teksten er.
Svar på skriveoppgaven.
- Fyll inn skriveramme (bruk notater fra etos-modellen og omskrivingen av kildene).
- Svar på skriveoppgaven individuelt eller i par.
Før kilder i tekst, direkte og indirekte sitat og lag litteraturliste (APA 7th).
- Før kildene i teksten, etter både direkte sitat og parafrase.
- Lag en litteraturliste og før kildene der.

Modellering av prosessen

Før elevene skal arbeide med skriveoppgaven i klasserommet, er det hensiktsmessig at lærer modellerer arbeidet med den første skriveoppgaven for elevene. Her følger en modellering av oppgaven om dyrevelferd.

Skriveoppgave

Gjør rede for formålet med de vedlagte tekstene. Vurder troverdigheten til tekstene og avsenderne.

Vedlegg 1: Reklame fra Gilde (2019) «Dyra har hatt det bra» (20.6.2019).
Vedlegg 2: Kumano-Ensby, Anne Linn og Iselin Elise Fjeld (2019) «Bryter loven med viten og vilje» (19.6.2019).

Vurdering av kildene

Tips i førskrivingsfasen

Se hele eller deler av Brennpunkt-dokumentaren.
Diskuter temaet i klasserommet for å aktivere forkunnskapen til elevene.
Modeller lesing av vedleggene ved bruk av ulike lesestrategier.

Faksmile fra nrk.no

ETOS-modellen med tilhørende hjelpespørsmål

Under viser vi hvordan ETOS-modellen kan fylles ut når en skal vurdere reportasjen fra NRK og reklamen fra Gilde.

«Bryter loven med vitende og vilje» (artikkel fra NRK) Annonse fra Gilde

«Bryter loven med vitende og vilje» (artikkel fra NRK)

Egnet?	Trenger jeg kilden for å svare på det jeg skal undersøke?		Ja, den gir meg ny kunnskap om emnet.
	Er språket slik at jeg skjønner det som står der?		Ja, NRK bruker et enkelt og konkret språk. De bruker lite fremmedord.
	Er informasjonsmengden overkommelig?		Det er en lang artikkel, men informasjonsmengden er overkommelig.
Troverdig?	Hvem har skapt kilden, og hvilken bakgrunn har avsenderen?		Bakgrunnen for artikkelen er at Norunn Haugen har gått undercover i norske grisefjøs med skjult kamera fra 2013 til 2018. Journalister i NRK har skrevet artikkelen. NRK er en norsk allmennkringkaster, og har derfor et noe annet formål enn kommersielle nyhetsformidlere. Les mer om dette i §13, §28 og §44 i NRK-plakaten. Disse paragrafene viser at NRK skal være redaksjonelt uavhengig og balanserte over tid, de skal verne om sin integritet og troverdighet, og opptre fritt og uavhengig av grupper som ønsker å øve innflytelse på redaksjonelt innhold. De redaksjonelle avgjørelsene skal ikke være styrt av kommersielle hensyn.
	Hvorfor er kilden skrevet, og er den basert på meninger eller fakta?		Kilden er skrevet for å vise brudd på dyrevelferdsloven, som ble avdekket i norske grisefjøs gjennom bruk av skjult kamera. Den er basert på dokumentasjon, faktaopplysninger og Haugens meninger om temaet.
	Inneholder kilden troverdig informasjon om 1) temaet? 2) holdningene til avsenderen?		1) Kilden inneholder troverdig informasjon og dokumentasjon av temaet. 2) Det er tydelig at avsenderen sin holdning er at måten dyrene blir behandlet på er uakseptabel. En kan diskutere om det er etisk riktig å filme med skjult kamera. Bøndene som ble filmet fikk se sin deltakelse før dokumentaren ble sendt, ingen ønsket å gi en kommentar. De som er med på filmen har fått identiteten sin beskyttet. Resultatet blir en kritikk av systemet, ikke enkeltpersonene.
Oppdatert?	Kilder om nåtiden: Når er kilden skapt?	Kilder om fortiden: Når er kilden skapt?	19.6.19.
	Er informasjonen oppdatert nok for det jeg skal undersøke, eller bør jeg finne nyere informasjon?	Er kilden skapt tett på situasjonen den beskriver eller lengre etterpå? Hvilken betydning har dette?	Kilden er av nyere dato. De skjulte opptakene som er bakgrunnen for reportasjen er henta inn mellom 2013 og 2018. At opptakene er henta inn over såpass lang tid er en indikasjon på at brudd på dyrevelferdsloven har foregått over lang tid og er et vedvarende problem.
	Uavhengig av dato, inneholder kilden likevel nyttig informasjon?	Hvilken tid kan kilden fortelle noe om? Er dette nyttig informasjon for det jeg skal undersøke?	Kilden inneholder nyttig informasjon om hvordan dyrevelferdsloven systematisk blir brutt i norske grisefjøs.
Sammen- stille kilder	Hvilken informasjon i kilden stemmer med informasjon i andre kilder?		Annonsen fra Gilde er et motsvar til reportasjen. Det er interessant å undersøke to kilder som viser ulike sider av samme sak.
	Kan motstridende informasjon brukes til å forstå temaet?		Ja, selv om artikkelen viser systematiske brudd på dyrevelferdsloven, så betyr ikke det at det er slik i alle norske grisefjøs. Gilde vil gjennom sin annonse vise at de setter krav til at dyrene de slakter har hatt gode liv, og at de har lange tradisjoner for dette. Gilde fikk en del kritikk for annonsen i ettertid, blant annet i en ny artikkel fra NRK, der også Nortura, som eier varemerket Gilde, blir intervjuet.
	Hvilken informasjon vil jeg ta med meg fra de ulike kildene, og hvordan kan jeg skape en helhetlig forståelse av temaet ut ifra denne informasjonen?		NRK er en mer troverdig avsender enn Gilde, da Gilde er en kommersiell bedrift. De opplysningene som kommer fram i artikkelen er troverdige, men annonsen fra Gilde kan nyansere det i noen grad.

Modellen er laget av Marthe Lønnum & Peter Mørk (2020).

Annonse fra Gilde

Egnet?	Trenger jeg kilden for å svare på det jeg skal undersøke?		Ja, fordi den er et svar fra Gilde på forholdene som avsløres av NRK.
	Er språket slik at jeg skjønner det som står der?		Ja, den skal selge et budskap til et stort publikum. Avsender bruker et enkelt språk.
	Er informasjonsmengden overkommelig?		Ja, det er en kort informerende tekst.
Troverdig?	Hvem har skapt kilden, og hvilken bakgrunn har avsenderen?		Gilde, som er eid av Nortura SA, som igjen er eid av norske bønder har skapt kilden. De er Norges største produsent av rødt kjøtt, og har vært en landsdekkende bedrift siden 1964.
	Hvorfor er kilden skrevet, og er den basert på meninger eller fakta?		Kilden er en annonse. Den ble gitt ut dagen etter at NRK-Brennpunkt avslørte vold og mishandling i norske grisefjøs. På bakgrunn av det kan man si at annonsen presenterer et annet perspektiv basert på produsentens meninger og hvordan de ønsker å bli oppfattet av forbrukerne.
	Inneholder kilden troverdig informasjon om a) temaet? b) holdningene til avsenderen?		Kilden informerer om temaet og holdningene til avsender. Avsenderen viser et ensidig bilde av dyrevelferden i norske grisefjøs, som leverer kjøtt til Gilde. Den informerer om at dyr som blir levert til Gilde har levd gode liv, og at de har lange tradisjoner for dette.
Oppdatert?	Kilder om nåtiden: Når er kilden skapt?	Kilder om fortiden: Når er kilden skapt?	20.6.19.
	Er informasjonen oppdatert nok for det jeg skal undersøke, eller bør jeg finne nyere informasjon?	Er kilden skapt tett på situasjonen den beskriver eller lengre etterpå? Hvilken betydning har dette?	Informasjonen er oppdatert. Det er kanskje ikke tilfeldig at annonsen ble gitt ut dagen etter NRKs avsløringer om brudd på dyrevelferdsloven i norske grisefjøs, og at produsenten ønsket å imøtegå avsløringene i dokumentaren.
	Uavhengig av dato, inneholder kilden likevel nyttig informasjon?	Hvilken tid kan kilden fortelle noe om? Er dette nyttig informasjon for det jeg skal undersøke?	Ja.
Sammen- stille kilder	Hvilken informasjon i kilden stemmer med informasjon i andre kilder?		Informasjonen i annonsen er motstridende til informasjonen i artikkelen fra NRK. Det er interessant å undersøke to kilder som viser ulike sider av samme sak.
	Kan motstridende informasjon brukes til å forstå temaet?		Ja, annonsen prøver å vise at Gilde er opptatt av at dyrene lever gode liv, og at de ikke godtar brudd på dyrevelferdsloven. Flere reagerte på at Gilde sin annonsen kom ut dagen etter avsløringene fra NRK, blant annet Forbrukertilsynet. Gilde svarer med at de også reagerer på avsløringene i dokumentaren, og at de vil forsikre forbrukerne om at det er trygt å kjøpe kjøtt fra Gilde. Dette står i en artikkel fra NRK som ble gitt ut dagen etter at Gilde publiserte sin annonse.
	Hvilken informasjon vil jeg ta med meg fra de ulike kildene, og hvordan kan jeg skape en helhetlig forståelse av temaet ut ifra denne informasjonen?

Modellen er laget av Marthe Lønnum & Peter Mørk (2020).

Arbeid med kildene og parafrasering

Artikkelen fra NRK Reklamen fra Gilde

Artikkelen fra NRK

Artikkelen fra NRK «Bryter loven med vitende og vilje».
1. Skriv to setninger fra hver underoverskrift, der hovedinnholdet i avsnittet gjengis. (La gjerne elevene komme med forslag. Under følger noen eksempler fra de ulike underoverskriftene.)
  - På skjulte opptak fra norske grisefjøs forklarer bønder at det de gjør er ulovlig.
  - Reklamene for norsk kjøtt viser dyr som går fritt i vakker norsk natur, og omsorgsfulle bønder.
  - Han forsøker å få den syke purka til å flytte seg, men den klarer ikke å komme seg på beina til tross for at bonden bruker både vold og strøm.
  - Flere ganger avliver bonden spedgriser ved å slå dem i veggen, for deretter å la dem ligger og sprelle på betonggulvet.
  - De mest gjennomgående problemene er systematiske brudd på gjeldende lov- og regelverk, rutinemessig bruk av vold mot dyrene og problematiske holdninger overfor dyrene.
  - Forbrukeren vil ha billigst mulig varer, og da må vi også gjøre det som er billigst.
  - Mattilsynet sier selv at det de skjulte opptakene dokumenterer ikke ville vært mulig for dem å avdekke gjennom metodene de bruker i dag.
  - Etter kraftige reaksjoner og krav om endring utarbeidet bransjen gjennom Animalia et frivillig Dyrevelferdsprogram som tilbys svinebønder fra i år.
  - Hos Norges Bondelag er det ingen som forsøker å ta i forsvar bøndene som blir avslørt i dokumentaren.
  - Det er bondens ansvar å sørge for at dyr behandles godt og at regelverket følges, og bønder som velger å ikke ta dette ansvaret har ingen plass i denne næringa.
2. Skriv setningene om til et referat av teksten. Bruk LOSE: Legge til, omstrukturere, slette/stryke, endre.
  - Teksten under inneholder de samme setningene som er hentet fra artikkelen fra NRK. Strukturen er endret for å tilpasse rekkefølgen til den nye teksten, og ordforklaringer er lagt til der setningene mangler kontekst. Tekstbindere er brukt for å skape bedre sammenheng i teksten.
    
    Reklamen for norsk kjøtt viser dyr som går fritt i vakker norsk natur, og omsorgsfulle bønder som tar vare på dem. I NRK Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» forklarer svinebønder at måten de behandler dyrene på er ulovlig, i skjulte opptak. En bonde sier at forbrukeren vil ha billigst mulig varer, og da må vi gjøre det som er billigst. Flere ganger avliver en bonde spedgriser ved å slå dem i veggen, for deretter å la dem ligge og sprelle på betonggulvet. Et annet klipp viser en bonde som forsøker å få ei syk purke til å flytte seg, men den klarer ikke å komme seg på beina til tross for at bonden bruker både vold og strøm. De mest gjennomgående problemene på gårdene som er besøkt, er systematiske brudd på gjeldende lov- og regelverk, rutinemessig bruk av vold mot dyrene og problematiske holdninger overfor dyrene. I en kommentar sier Mattilsynet at det de skjulte opptakene dokumenterer, ikke ville vært mulig for dem å avdekke gjennom metodene de bruker i dag. Etter kraftige reaksjoner og krav om endring har bransjen utarbeidet et frivillig Dyrevelferdsprogram gjennom Animalia, som har blitt tilbudt svinebønder fra 2019. Hos Norges Bondelag er det ingen som forsøker å ta bøndene som blir avslørt i dokumentaren i forsvar. De hevder at det er bondens ansvar å sørge for at dyr behandles godt, at regelverket følges, og at bønder som velger å ikke ta dette ansvaret, ikke har noen plass i denne næringa.
3. Skriv om sammendraget til en setning som viser hva formålet med annonsen er.
  - Formålet med artikkelen fra NRK er å vise at det er en kontrast mellom bildet som blir skapt av norsk dyrevelferd gjennom reklamer, og virkeligheten i norske grisefjøs, hvor det foregår systematiske brudd på dyrevelferdsloven og rutinemessig bruk av vold mot dyrene.

Reklamen fra Gilde

Reklamen fra Gilde «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på at kjøttet alltid er norsk, og at dyra har hatt det bra».
1. Skriv to setninger fra hvert avsnitt, der hovedinnholdet i avsnittet gjengis. (La gjerne elevene komme med forslag. Under følger noen eksempler fra de ulike underoverskriftene.)
  - I 1964 samlet norske bønder seg bak en felles ambisjon: Å stå samlet om levering av trygt, norsk kvalitetskjøtt.
  - Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på at dyra har hatt det bra.
  - Norge har i dag kanskje verdens friskeste griser.
  - Holder man ikke standarden for dyrevelferd, leverer man heller ikke kjøtt til Gilde.
2. Skriv setningene om til et referat av teksten. Bruk LOSE: Legge til, omstrukturere, slette/stryke, endre.
  - I følge annonsen fra Gilde, som er eid av Nortura SA, samlet norske bønder seg bak en felles ambisjon i 1964: At de skal stå samlet om levering av trygt, norsk kvalitetskjøtt. Videre blir det hevdet at dersom det står Gilde på pakka, kan forbrukeren være trygg på at dyra har hatt det bra. Det står også at Norge i dag kanskje har verdens friskeste griser. Til slutt står det med uthevet skrift at «Holder man ikke standarden for dyrevelferd, leverer man heller ikke kjøtt til Gilde».
3. Skriv om sammendraget til en setning som viser hva formålet med annonsen er.
  - Formålet med annonsen fra Gilde er å vise at de har arbeidet for levering av trygt, norsk kvalitetskjøtt, fra bønder som holder standarden for dyrevelferd, siden 1964.

Arbeid med skriveoppgaven

Skriveoppgave

Gjør rede for formålet med de vedlagte tekstene. Vurder troverdigheten til avsenderne.

Tekstvedlegg

Kumano-Ensby, Anne Linn og Iselin Elise Fjeld (2019) «Bryter loven med viten og vilje» (19.6.2019).
Reklame fra Gilde (2019) «Dyra har hatt det bra» (20.6.2019).

Strukturering av teksten med skriveramme som støtte

En skriveramme med startsetninger kan gi elevene støtte i en fase av skrivinga hvor de ikke kan forventes å løse oppgaven helt på egen hånd. I skriveramma kan en bryte teksten ned i mindre og mer håndterlige deler, og den kan hjelpe elevene med å se for seg hvordan den ferdige teksten kan se ut til slutt. Skriveramma og startsetningene er bare forslag. Elevene kan bli inspirert av disse og endre strukturen, eller de kan lage andre startsetninger.

Disposisjon	Startsetninger
Innledning Her skal du kort presentere det du har skrevet om i hoveddelene (kan skrives etter hoveddelen er ferdig). Presenter kort hva teksten din handler om.	I 2019 avdekte NRK-Brennpunkt… I denne teksten skal jeg…
Hoveddel Her skal du svare på oppgaven. Del opp hoveddelen i ulike avsnitt hvor du tar for deg ulike deler av oppgaven. Gjør rede for formålet med artikkelen fra NRK. Gjør rede for formålet reklamen fra Gilde. Vurder troverdigheten til avsenderne.	I NRK-artikkelen «Bryter loven med viten og vilje» kommer det fram at… Med sin reklame ønsker Gilde å… Avsenderne NRK og Gilde har ulik troverdighet…
Avslutning Her skal du kort oppsummere det du har skrevet om i hoveddelen. I avslutninga er det rom for noe personlig refleksjon.	I denne teksten har jeg… Jeg mener at…

Kildeføring i tekst og litteraturliste (APA 7th)

Kildekompasset.no.
Vis føring av kilde av direkte og indirekte sitat.
Vis føring av kilder i litteraturlista + ekstra kilder (ofte kan det være nødvendig å finne flere kilder som belyser temaet).

Relevante lenker

Kunnskapsløftet 2020

Læreplan norsk vg1 sf

Kompetansemål:

Gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster.
Bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte.
Skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige temaer.
Skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål og sidemål.

Tverrfaglig tema:

Skriveoppgave om dyrevelferd - Bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring.
Skriveoppgave om influensere og medienes rolle - Demokrati og medborgerskap og Folkehelse og livsmestring.
Skriveoppgave om klimaspørsmål - Bærekraftig utvikling, Demokrati og medborgerskap og Folkehelse og livsmestring.

Kjerneelementer:

Kritisk tilnærming til tekst
Skriftlig tekstskaping.

Grunnleggende ferdigheter:

Å kunne lese, å kunne skrive, digitale ferdigheter.

Overordnet del:

Dybdelæring og kompetanse (kunnskap og ferdigheter).

Læreplan samfunnskunnskap vg1 sf

Kompetansemål:

Utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å brukesamfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier
utforskehvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

Tverrfaglig tema:

Skriveoppgave om dyrevelferd - Bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring.
Skriveoppgave om influensere og medienes rolle - Demokrati og medborgerskap og Folkehelse og livsmestring.
Skriveoppgave om klimaspørsmål - Bærekraftig utvikling, Demokrati og medborgerskap og Folkehelse og livsmestring.

Kjerneelementer:

Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning
Medborgerskap og bærekraftig utvikling

Grunnleggende ferdigheter:

Å kunne lese, å kunne skrive, digitale ferdigheter.

Overordnet del:

Dybdelæring og kompetanse (kunnskap og ferdigheter).

Publisert 22. oktober 2021 (Sist revidert 7. oktober 2024)