Hva er skriving i KRLE på barnetrinnet?
Elevene skal bruke skrift til å kommunisere, utforske, argumentere og utvikle kunnskap.
I KRLE-faget skal elevene utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunns- og arbeidslivet.
Å kunne skrive i KRLE innebærer å kunne bruke skrift- og billedspråk til å kommunisere og til å utvikle kunnskap om religioner, livssyn og etikk. Ferdigheten omfatter også å kunne utforske ulike syn og argumentere for og imot ulike standpunkter. Det omfatter også å kunne bruke fagspesifikke begreper i skriftlig arbeid og å kunne vurdere egen læring i arbeid med faglige tekster. Utviklingen av det å kunne skrive i faget går fra å kunne fortelle og beskrive til å kunne utforske faglige problemstillinger. Dette innebærer at elevene i skriftlige arbeider gradvis tar i bruk fagspesifikke begreper og ulike kilder for å utvikle kompetanse til å vurdere egen læring i arbeid med faglige tekster (LK20).
Gjennom skriving kan elevene både systematisere og bearbeide fagstoffet. Dette innebærer at elevene må få bruke skriving til å utforske egne standpunkt, de må bruke skriving til selvstendig refleksjon og kunnskapsutvikling. Reflekterende, argumenterende og informative tekster er sentrale i arbeidet med KRLE-faget.
Gjennom å jobbe med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE vil elevene utvikle et fagspesifikt språk. Faget inviterer til å utforske begrep både muntlig og skriftlig, og lærer må legge til rette for at elevene får mulighet til å bruke skriving i kunnskapstilegnelsen (Jørgensen, 2011).
Skriving som verktøy for refleksjon og læring
Etisk refleksjon er et av kjerneelementene i faget, og hvor elevene skal kunne identifisere etiske dilemmaer og drøfte moralske spørsmål. Etisk refleksjon gir mulighet til å håndtere store og små spørsmål, konflikter og utfordringer. Filosofiske tenkemåter gir elevene redskaper til å analysere argumentasjon og påstander. Skriving kan være et tankeverktøy når elevene utfordres til å utforske og reflektere over ulike dilemmaer. Når eleven reflekterer skriftlig, klargjøres tanker og meninger, og slik er skriving med på å utvikle kunnskap hos den enkelte. Tenkeskriving er en god metode når elevene skal utforske, bli kjent med og reflektere over egne og andres meninger. Når en tenkeskriver synliggjøres og struktureres tankerekkene og slik er skrivinga med på å understøtte elevens forståelse og evne til å resonnere.
Skriving som verktøy for synliggjøring av kunnskap
Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder er at av kjerneelementene i faget. Her er det vektlagt at elevene skal få undersøke og utforske kristendom og andre religioner og livssyn. Forståelse av religioner og livssyn skal utdypes og utfordres gjennom analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt. For å forstå og håndtere mangfold, må elevene også få kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn. Her vil skriving være et verktøy for å utforske og kommunisere kunnskap.
Når elevene skal synliggjøre kunnskapen sin gjennom skriving, må de lære hva fagskriving i KRLE er, og de må få opplæring i hvordan de kommuniserer faginnhold på en relevant måte. Det betyr at en i skriveopplæringen må jobbe med å skrive sammenhengende tekster, alt fra utforsking av begrep, sammendrag av tekster man har lest, til lengre tekster hvor man reflekterer over og argumenterer utifra faginnholdet.
Ved å legge opp til variert undervisning, der skriving blir en integrert del av opplæringen, vil elevene få mange muligheter til å vise hva de kan, samtidig som de lærer å skrive på en fagspesifikk måte. Ved å jobbe med skriveprosesser og eksplisitt skriveopplæring i klasserommet, vil læreren få god oversikt over den enkelte elevs fag- og skrivekompetanse. Når elevene skriver, gjøres elevenes kunnskap synlig og tilgjengelig for både dialog og for vurdering. Med utgangspunkt i elevteksten har læreren en mulighet til å fange opp hvilke utfordringer eleven står overfor i tilegnelsen av faget, og læreren kan veilede eleven i det videre læringsarbeidet.
Å utforske ulike syn
I følge kjerneelementet Kunne ta andres perspektiv (LK20) skal elevene få mulighet til å utvikle egne synspunkter og holdninger i møte med andre gjennom innenfra- og utenfra-perspektiver, og gjennom dialog og refleksjon over likheter og forskjeller. På den måten skal faget bidra til at elevene utvikler interesse og respekt for hverandre uavhengig av kulturell, sosial, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn. Et annet kjerneelement er Utforskning av ekstensielle spørsmål og svar. Faget skal gi rom for refleksjon, filosofisk samtale og undring ved å utforske eksistensielle spørsmål og elevene skal også kunne forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om.
Når vi argumenterer ønsker vi gjerne å overbevise noen, og ofte argumenterer vi gjerne for vårt eget syn. KRLE er et sentralt fag for å forstå oss selv, andre og verden rundt oss. Elevene må derfor bli utfordret til å presentere argumenter for mer enn én side. For å skrive gode argumenterende tekster, trenger elevene kunnskap om det emnet de skal skrive om, slik at de kan belyse saken fra flere sider. Elevene må også tenke gjennom hva de skal skrive om og hvem som skal lese teksten de har skrevet:
- Formål: Hva vil jeg oppnå med teksten min? (overbevise).
- Mottaker: Hvem skriver jeg for? (medelever, lærer, rektor, lesere av lokalavisa, foreldre).
For elever som har lite erfaring med å finne argumenter for og imot, kan en skriveramme fungere som støtte i en førskrivingsfase. En slik ramme kan hjelpe elevene å strukturere tankene de har om det emnet de vil diskutere. Her kan de sette opp argumentene for og imot saken ved hjelp av stikkord:
| Argumenter for: | Argumenter mot: |
|
|
Formålsretting av skriveoppgaver
Skriveoppgavene læreren tilbyr elevene må ivareta kompetansemålene i KRLE og på samme tid ta hensyn til timetallet i faget. Oppgavene bør være varierte når det gjelder omfang og innhold, og de bør gi rom for både det å skrive for å lære og å lære å skrive. SKRIV-prosjektet (Smidt, 2011) som observerte arbeid med skriving som grunnleggende ferdighet i flere fag, fant at mye av skrivingen i skolen var fragmentert i form av korte, løsrevede svar på oppgaver fra læreboken. Slike skriveoppgaver mangler ofte et formål og de blir sjeldent fulgt opp eller gitt tilbakemelding på. Forskerne i SKRIV-prosjektet konkluderer blant annet med at skriveoppgavene i større grad må ha fokus på formål, og ikke bare form og innhold, noe som har vært tradisjonen i norsk skole (ibid.).
Utfordringer ved valg av oppgaver og aktiviteter
Den som underviser i KRLE bør være oppmerksom på at noen undervisningsformer kan være problematiske. KRLE er et ordinært skolefag, og det skal samle alle elever. Opplæringsloven legger føringer for at kristendom, andre verdensreligioner og livssyn skal presenteres på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte i undervisningen. Derfor bør en være varsom ved valg av skriveoppgave/-aktivitet. Aktiviteter i faget skal ikke kunne oppfattes som religionsutøvelse, og de ulike religionene skal samtidig behandles faglig sakssvarende. Derfor vil valg av sjanger være viktig i dette faget. Eleven kan skrive skjønnlitterære tekster, som dikt, noveller og fortellinger, for å gi uttrykk for personlige opplevelser i møte med for eksempel kunst eller i forbindelse med arbeid med etiske dilemma. På den annen side kan en skjønnlitterær tilnærming ha fallgruver. I boka Innføring i grunnleggende ferdigheter, praktisk arbeid på fagenes premisser, skriver Geir Winje at elever ikke kan få i oppgave å lage fortellinger om personer som er hellige i ulike religioner, for eksempel Krishna, Jesus eller Muhammed. Dette fordi slike tekster har en opphøyet status i de ulike religionene og skal derfor ikke omskrives av elever (Skovholdt, red. 2014).
I et pluralistisk fag som KRLE vil elevene oppleve at ulike mennesker har ulikt syn på hva som er en sannhet, og at det er mange ulike syn på livet og på hva som er etisk gode valg. Møte med slike ulike sannheter kan være utfordrende for mange elever og oppleves som problematisk for foreldre. Derfor bør en som lærer også være bevisst ved valg av synsvinkel ved ulike skriveaktiviteter i faget. Gjennom å arbeide med dette kan elevene lære å presentere ulike syn, bli bevisste på om de skriver normative eller deskriptive tekster og i tillegg bli bevisste på om de skriver i et innefra- eller utenfra-perspektiv.
En annen utfordring i forbindelse med skrivearbeid i KRLE kan en møte når elever produserer sammensatt tekst. Å arbeide sammen med elevene med hensyn til hvilke bilder og symboler en bruker i en tekst, kan bidra til at elevene utvikler respekt for andres religiøse symboler og verdier og at faget blir, slik det er beskrevet i formålet, en møteplass for elever med ulik bakgrunn.
Tips
Referanser
- Jørgensen, C. (2011). Fagsjangre og fagspråk i RLE. I J. Smidt, R. Solheim & A. J. Aasen (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. 225–240). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
- Smidt, J. (2011) Ti teser om skriving i alle fag. I: J. Smidt, R. Solheim & A.J. Aasen (red.), På sporet av god skriveopplæring – ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir Akademisk forlag.
- Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), hentet 19.6.2020.
- Winje, G. (2014) Grunnleggende ferdigheter i religion, livssyn og etikk (RLE). I: Skovholt, K. (red.), Innføring i grunnleggende ferdigheter. Praktisk arbeid på fagenes premisser. Oslo: Cappelen Damm AS.