Bildebøker som inspirasjon for undring, lek og skriving
Hvordan bruke bildebøker som inspirasjon til språklig utforsking?
Personalet i barnehagen skal invitere barna til utforskning av både muntlig og skriftlig språk, og til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål. Barnehagen skal stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling, og barna skal få mulighet til å erfare ulike formidlingsmåter av tekster og fortellinger, som kilde til estetiske opplevelser, kunnskap, refleksjon og møter med språk og kultur.
Denne ressursen beskriver hvordan barnehageansatte kan bruke bildebøker som inspirasjon for utforsking, undring, lek og tekstskaping. Med utgangspunkt i den felles opplevelsen som bildeboka gir, inviteres barna til å skape en tekst sammen som gruppe og individuelt.
Boka Lille Frosk av Jakob Martin Strid er ei god og morsom bok å bruke som utgangspunkt. Lille Frosk faller ned fra stjernene og gjør mye ugagn og mange rampestreker. Han stikker av hjemmefra, reiser over øde sletter og ruller ned fjellsider. Dette er ei bok med mye humor og fantasi. Boka byr også på mange nyanser i både tegninger og skrift som kan motivere og inspirere barnehagebarna til å utforske språket gjennom tekstskaping og tegning/skriving av egne tekster.
Å skape nysgjerrighet og inspirasjon
For å skape nysgjerrighet og motivasjon for videre lek og arbeid med språket, kan en bruke et bilde av en frosk eller en lekefrosk som kan sendes rundt i oppstarten. Underveis kan en stille barna spørsmål som oppfordrer til samtale og undring.
Hva vet du om dette dyret?
Gjennom dialog mellom barn og voksne kan en samtale om egenskaper til dyret, utseende, hvor det lever og så videre. Det er gøy å finne ut hvordan frosken beveger seg og hvilken lyd den lager. Kanskje noen av barna kan fortelle hvilken bokstav som er først i ordet, eller om de kjenner til noen av de andre bokstavene/lydene som er i ordet. Barna kan også se om de kan finne bokstaver som de har i sitt eget navn. På denne måten får barna mulighet til å utforske og undre seg i samhandling med hverandre og de voksne.
Høytlesing og samtale
En voksen leser høyt fra boka. Underveis får barna se på bildene og mulighet til å delta aktivt i lesingen. Dersom barnehagen har mulighet til å forstørre bildene, eller vise hver side på lerret eller smartboard, vil det gjøre det lettere for barna å følge med i teksten. Det vil nok også være behov for noen ordforklaringer underveis.
Hvor er Lille Frosk?
Etter høytlesingen gjennomføres en samtale om innholdet i boka, og rampestrekene til Lille Frosk blir repetert. En slik felles opplevelse og aktivitet gir gode muligheter for dialog mellom barna og de voksne. Her øves muntlig fortelling, som igjen er viktig for språkutviklingen.
Tekstskaping
Nå er det tid for å skape en felles tekst. Barna får fortelle hvilke rampestreker Lille Frosk gjorde i fortellinga, og en voksen skriver ned forslagene som barna kommer med. Under skrivinga kan en sammen «forske» på ord og lyder. Den voksne som skriver er en god rollemodell som viser hvordan barnas innspill blir til skrevet tekst.
Barna skriver
Barna velger seg en rampestrek, og blir oppmuntret til å tegne Lille Frosk som gjør denne rampestreken. Her er det viktig at de voksne oppfordrer til å utforske skriftspråket. Barna kan skrive de bokstavene de kan, bruke skribleskrift eller bruke trykte bokstavhjelpere som støtte.
Oppdagende skriving er en metode der barna oppdager skriftens lydprinsipp ved selv å eksperimentere med egen skrift. I denne fasen spiller de voksne en sentral rolle for å gripe tak i de initiativene som barna tar. Barna har også mye å lære av hverandre, noe dialogen mellom disse to barna viser:
«Kordan skrives bokstaven m?», spør ei jente som hadde bestemt seg for å skrive ordet RAMPESTREK. En gutt hørte spørsmålet, og blandet seg ivrig inn i samtalen. «Hæ? Veit du ikke det? Det veit æ! Det e akkurat som i ordet mamma – ska æ vis dæ?» Jenta tenker seg om, og det synes på hele henne at både tankene og munnen jobber for å finne den første lyden i ordet mamma. «Å ja, no veit æ», kom det fra jenta. Hun skrev så ned bokstaven slik hun mente den skulle skrives, og henvendte seg til gutten for å få bekreftelse på at det hun hadde skrevet var rett. «Mene du sånn?» Gutten nikket bekreftende og fortsatte videre med sin egen tekst.
Dette eksempelet viser at barn lærer av hverandre gjennom å samtaler rundt en felles skriveaktivitet. Samspillet som skjer i slike situasjoner er positive og viktige for barns læring og utvikling.
Presentasjon
Barna får presentere teksten sin for hverandre og de andre barna i barnehagen.
Tekstene henges opp på veggen slik at de blir synlig for både foreldrene og barna. Hva med å lage en utstilling eller forestilling?
– Æ vill sitt hær til mamma kjæm å hente mæ. Æ ska vis hu ka æ har skreve!
Bok i bruk i barnehagen. Her har Lesesenteret lagt ut mange eksempler på hvordan spesifikke bøker kan brukes i språkstimulerende arbeid i barnehagen.