Å gi teksten en god grafisk utforming
I sluttføringsfasen handlar det òg om å ha strategier for å gi teksten en god grafisk utforming.
Dette dreier seg om valg av skrifttyper, farger, sideoppsett og bruk av illustrasjoner – med andre ord om å gjøre teksten presentabel for en leser. I god skriveopplæring sluttfører elevene tekstene sine og tekstene blir publisert.
Når tekstene til elevene på en eller annen måte blir publisert, det kan være som innlegg i lokalavisen, på hjemmesiden til skolen, tekster som blir brukt i undervising for yngre elever, som blir presentert for medelever i klassen, i en Powerpoint, veggavis og så videre, blir skrivearbeidet fremhevet som viktig. Dette er en viktig motivasjonsfaktor i arbeidet til elevene med å sluttføre tekstene sine.
Det er flere faktorer som spiller inn når en skal gi teksten en god grafisk utforming, som for eksempel hvilket medium den skal publiseres i eller på, hvem som er målgruppen for teksten og kanskje hvilken sjanger eller teksttype en er innenfor. Som et grunnleggende prinsipp gjelder uansett at god grafisk utforming handler om å invitere leseren inn i teksten, og gjøre den så lesbar som mulig.
Typografi
Typografi omhandler hvordan bokstaver og ord er arrangert, hvordan de komponeres i relasjon til hverandre, og plasseringen de har innenfor komposisjonen.Typografi viser seg i for eksempel valg av skrifttype (font), hvilken størrelse den er satt i, hvilket mellomrom det er mellom bokstavene, hvilket mellomrom det er mellom ordene, hvor lange linjene er, hvilken avstand det er mellom linjene og andre valg som avgjør hvordan en tekst oppfattes av en leser.
Valg av skrifttype
Det finnes flere systemer for å kategorisere skrifttyper, men de begrepene og den inndelingen vi benytter her er godt innarbeidet her til lands. Vi forholder oss til hovedkategoriene i denne oversikten, men det finnes mange underkategorier for hver av dem.
Antikvaskrift kan kalles typografiens klassiker. Den søker å etterlikne skrifter skrevet med en bred penn som holdes i en viss vinkel. Dette gjør at hårstrek og grunnstrek får ulik tykkelse. Et annet kjennetegn ved antikvaskriftene er seriffer, de små utløperne en finner oppe og nede på bokstavene.
The quick brown fox jumps over the lazy dog
Antikvaskriftene er vanligvis myke og jevne i formen med relativt høye overlengder og underlengder. Bokstavenes åpne form gir sider med tekst et lyst og lett utseende. Trykking med antikvaskrifter oppsto i Italia rundt 1470, men de har siden den gang fått en variasjon i utseende, både grunnet nye teknologiske muligheter samt påvirkning av nye stilepoker.
Fordi de enkelte bokstavene er meget individuelle, er antikvaskrifter gode til å danne ordbilder. Ordbildene gir en lett og flytende lesing. I tillegg så regnes seriffene for å forsterke linjefølelsen, derfor brukes antikvaskrifter ofte i trykksaker på papir, som aviser og i skjønlitterære sammenhenger. Antikvaskrifter anbefales ikke for tekster som skal leses på skjerm, da tynne hårstreker og seriffer kan gro litt sammen, og bli tyngre å lese.
Antikvaskriftene deles gjerne inn i tre ulike hovedgrupper, gammelantikva, overgangsform og nyantikva.
Eksempeler på skrifter er Garamond, Sabon, Caslon, Janson, Bodoni, Baskerville og Times New Roman.
Blanding av skrifttyper
Hvis man spør en grafisk designer eller en typograf om skriftblanding, så vil de nok si at her er det mange fallgruber. Vi drister oss like vell til å gi noen praktiske råd. Det finnes regler for skriftblanding, men samtidig så kan man jo si at hvis det ser bra ut, så er det ikke feil. Årsaken til at man ønsker å kombinere mer enn en skrifttype er for å sette noe i kontrast mot noe annet. De fleste gode skrifttypene kommer med det som heter flere snitt. I dette eksempelet vises noen av skriften Open Sans sine snitt. I den første kolonnen vises skriften fra et tynt snitt til det feteste. I den andre kolonnen vises skriften i kondenserte snitt, der skriften har noe andre proporsjoner, slik at den blir smalere og høyere. Kondenserte snitt benyttes vanligvis på plakater og brosjyrer eller lignende der en kan ha behov for å få inn mer tekst på et mindre område. I den siste kolonnen vises snitt som både er fete og kursiverte. Å blande de ulike snittene med hverandre er i utgangspunktet problemfritt, men hvis en ønsker å skape kontrast så er det også viktig å benytte snitt som skiller seg nok fra hverandre slik at det blir kontrast. Leseren må slippe lure på om det er noe av teksten som er uthevet som viktigere enn det andre.
Poenget med å blande skrifter fra forskjellige familier er å få til virkninger som den valgte familien ikke makter alene. Forskjellen på overskrift, ingress og brødtekst skal for eksempel ikke være direkte voldsom. Men, det som passer i en seriøs bok eller en rapport, er ikke det riktige i eksperimentell design. De beste mulighetene for spenning og kontrast får man hvis skriftene er tydelig forskjellige.
- Som hovedregel sier man at man ikke bør blande mer enn to ulike skriftfamilier, og i hvert fall ikke mer enn tre.
- Hvis du like vell skal blande tre, så se i hvertfall til at ikke to av disse er antikva- eller groteske skrifter.
- Antikvaskrifter kan blandes med de fleste grotesk- og egyptienneskrifter.
- Antikvaskrifter bør ikke blandes med andre antikvaskrifter eller med kursivskrifter av dem.
- Egyptienneskrifter kan blandes med de fleste antikvaskriftene. De kan også blandes med groteskskrifter, særlig hvis styrkegraden er forskjellig.
- Egyptienneskrifter bør ikke blandes med andre egyptienneskrifter eller med grotesker av samme styrke.
- Groteskskrifter kan blandes med andre groteskskrifter hvis styrkeforskjellen / kontrasten er stor nok.
- Skriveskrifter kan blandes med de fleste andre skrifter, unntatt kursivskrifter.
- Fantasiskrifter og dekorskrifter bør vanligvis ikke brukes sammen med andre skrifter fra denne gruppen.
Valg av skriftstørrelse, linjelengde og -avstand
Hva som er riktig skriftstørrelse kommer først og fremst an på avstanden til det som skal leses. Vanligvis kan en regne med at leseren leser fra skjerm eller et dokument som er skrevet ut på papir, så i for eksempel Microsoft Word så kan en regne skriftstørrelse 12 som standard størrelse på brødtekst. Hvis man lager plakater så kan nok dette bli i minste laget. I Microsoft Word er det ferdige maler med marger, skrifttyper, titler, mellomoverskrifter, sitater og så videre. Men, hvis en ønsker å overstyre disse og og lage et eget malverk selv, så er det også mulig. Det finnes mange måter å sette opp dette på, men sjekk for eksempel typescale.com, som viser flere muligheter. På Skrivesenteret sin nettside er det satt opp slik:
Overskrift 1 |
Open Sans størrelse 28px |
Overskrift 2 |
Open Sans størrelse 25px |
Overskrift 3 |
Open Sans størrelse 22px |
Overskrift 4 |
Open Sans størrelse 20px |
Overskrift 5 |
Open Sans størrelse 14px |
Overskrift 6 |
Open Sans størrelse 12px |
Linjelengde, og for så vidt spaltelengde, er avgjørende for lesbarheten. Blir linjene for korte krever det mye av øyene som hele tiden må fiksere for å finne den nye linjen. Det bryter også med det normale bevegelsesmønsteret for øyene.
Blir tekstlinjene for lange så blir det også vanskeligere for øyene å finne den neste linjen når en leser, og resultatet kan bli at leseren leser den samme linjen flere ganger. En regner vanligvis at den optimale linjelengde er på 35 til 40 tegn pr spalte i en avis, 60 til 65 tegn regnes som optimalt i bøker, og hvis linjelengden overstiger 70 tegn så reduseres lesbarheten kraftig.
Linjeavstand beregnes vanligvis ut fra skriftstørrelsen, slik at jo større skriften er jo større blir også avstanden. En regel som ofte benyttes er at linjeavstanden er skriftstørrelsen pluss 20 prosent. Hvis brødteksten er på størrelse 12, så blir da linjeavstanden på 14,4. Men, jo lengre linjene er desto større bør linjeavstanden være.
Farge på skrift og bakgrunn
På skjerm blandes fargene ved hjelp av lys (additivt fargesystem), og primærfargene er rød, grønn og blå (RGB). I utgangspunktet er skjermen svart, alt lys er av, og ved å legge til lys så dannes fargene. Jo mere lys som legges til, jo hvitere blir fargen. På papir blir dette omvendt, da benyttes et subtraktivt fargesystem, som for eksempel CMYK (Cyan, Magenta, Yellow og Key (svart)). På det hvite papiret legges fargene over hverandre, og ved å blande alle fargene med full dekning så blir den tilnærmet svart.
Som hovedregel kan en si at den beste lesbarheten oppnår en ved å bruke svart tekst på hvit bakgrunn. Men, alle regler har unntak, og når det gjelder tekstfarge og bakgrunnsfarge så er det unntak knyttet til hvilket medium teksten skal vises på. På skjerm, for eksempel på mobiltelefon, kan lesbarheten økes ved å benytte hvit skrift på svart bakgrunn. En skal imidlertid være oppmerksom på at små lysende områder på svart bakgrunn kan flimre. For tekst anbefales det derfor å velge skrifter som er åpne, og øke bokstavmellomrommet noe.
Når en benytter andre farger på skrift eller på bakgrunn så gjelder fortsatt prinsippet om å skape god lesbarhet. Farger kan skape oppmerksomhet, og de kan benyttes til å kontrastere ulike deler. Det er vesentlig at fargekontrasten er god, hvis en velger farger med lite kontrast, kan en gå opp i skriftstørrelse for å kompensere. En god regel kan være å unngå rødt og grønt for hjelpe lesbarheten for fargeblinde, og unngå for all del grønn skrift på rød bakgrunn eller omvendt. Det finnes gode verktøy, som for eksempel WebAim, for å finne gode fargepar og hjelpe med å finne riktig skriftstørrelse som tar hensyn til universell utforming.
