SkrivBiB – database over nordisk skriveforsking

Føremålet med SkrivBiB er å gi lærarar, forskarar, lærarutdannarar og studentar enkel og rask tilgang nordisk skriveforsking etter 1980.

SkrivBiB har blitt relansert i 2022 og er ein database over nordisk skriveforsking. Her kan ein finne artiklar, bøker og bokkapittel gjennom å søkje på emneord, titlar, forfattarar og årstal. Når tekstar er tilgjengelege i pdf-format, får ein lese dei i SkrivBiB.

Føremålet med SkrivBiB er å gi lærarar, forskarar, lærarutdannarar og studentar høve til å finne nordisk skriveforsking etter 1980. I ei periode har ikkje databasen blitt oppdatert, men målet er at den på sikt skal bli mest mogleg komplett.

SkrivBiB er utgitt gjennom eit samarbeid mellom Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge.

Databasen er åpen for alle.

Trenger vi karakterer?

Marte Blikstad-Balas og Øyvind Børven er invitert til å ha en utforskende samtale om karakterer og karakterbruk som del av vurderingssystemet i norske videregående skoler på Litteraturhuset i Trondheim. Stine Aarønes Angvik fra Skrivesenteret modererer debatten.

Logo til prosjektet Going Gradeless

Karakterer har tradisjonelt vært en sentral del av det norske skolesystemet, og elevene får karakterer fra 8. trinn og ut videregående opplæring. De siste åra har stadig flere lærere valgt å prøve ut en karakterdempet vurderingspraksis, blant annet for å fremme læring gjennom bedre tilbakemeldinger, og for å dempe stress og karakterpress hos elevene.

Prosjektet GOING GRADELESS ledes av professor Henning Fjørtoft, og undersøker hvordan dette praktiseres i videregående opplæring. Det er fortsatt lite forskningsbasert kunnskap om denne måten å jobbe med vurdering på, og vi vil finne ut hvordan elever, lærere, foreldre og skoleledere opplever en karakterdempet vurderingspraksis, hver på sin måte.

Skrivesenteret er med i dette prosjektet, som du kan lese mer om på NTNU sine nettsider.

 

Litteraturhuset i Trondheim har invitert Marte Blikstad-Balas og Øyvind Børven til en utforskende samtale om karakterer og karakterbruk som del av vurderingssystemet i norske videregående skoler. Samtalen finner sted på Sellanraa onsdag 19. oktober klokken 19.00. Inngang er gratis!

Marte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Marte har deltatt i læreplanarbeidet til fagfornyelsen av Kunnskapsløftet, og leder nå det nasjonale ekspertutvalget for digital læringsanalyse. Hun er klasseromsforsker og opptatt av å kartlegge hva som er vanlige undervisningsformer i norsk skole.

Øyvind Børven er rektor og lærer ved Akademiet VGS Fredrikstad. Ved siden av jobben driver han en av Norges største skolepodcaster, «Et bedre Skole-Norge», som blant annet blir brukt av Bergen kommune og Høgskolen i Innlandet til utviklingsarbeid. 

Artikkel: Kritisk literacy i skriveopplæringa

Vibeke Lorentzen er ute med artikkel i Acta Didactica. «Kritisk literacy i skriveopplæringa: å ta stilling til problemer og ytre seg på naturfaglig grunnlag».

Vibeke-Lorenzen-web

Ny artikkel av Vibeke Lorentzen (NTNU, Skrivesenteret) i Acta Didactica Norden (vol. 16, nr. 1, 2022): «Kritisk literacy i skriveopplæringa: å ta stilling til problemer og ytre seg på naturfaglig grunnlag».

Artikkelen beskriver en studie av et skriveforløp i naturfag på 9. trinn, der elevene skriver argumenterende tekster om en kompleks bærekraftsproblemstilling. Analysene viser hvordan en lærerstøttet skriveprosess utfordrer elevene til kritisk tenkning og gjør dem i stand til å skrive argumenterende tekster på fagets premisser.

Artikkelen er tilgjengelig i sin helhet som PDF.

Matematikk + språk = inkluderende fellesskap i barnehagen

Matematikksenteret og Skrivesenteret ved NTNU inviterer til regionale konferanser. Med praktiske eksempler og forskningsbasert kunnskap viser vi hvordan arbeid med matematikk og språk kan skape inkluderende fellesskap i barnehagen.

Fremhevet bilde til barnehagekonferansene

På konferansene presenteres praktiske eksempler og forskningsbasert kunnskap på hvordan barnehagen kan jobbe inkluderende med matematikk og språkarbeid i barnehagen.

Rammeplanens fire grunnpilarer fremhever at barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg, danning, lek og læring. En sentral målsetting i Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis handler om at alle barn skal ha likeverdige muligheter for deltakelse og allsidig utvikling. På konferansene får du inspirasjon og kunnskap om hvordan du kan fremme inkluderende fellesskap med språkarbeid og arbeid med fagområdet antall, rom og form. Konferansene suppleres med eksterne foredragsholdere som løfter fram andre områder fra rammeplanen i et inkluderingsperspektiv.

Målgruppen for konferansene er alle ansatte i barnehagen, barnehageeiere/ansvarlige i kommunen og fylkeskommuner, ansatte i PPT, spesialpedagoger, Statsforvalteren. Konferansen kan også være aktuell for lærere i begynneropplæringen og studenter.

Kurssteder og -datoer

Dato

Sted

Påmelding

20.09.2022 Alta Les mer på påmeldingssiden

29.09.2022

Kristiansand

Les mer på påmeldingssiden

30.09.2022

Gardermoen

Les mer på påmeldingssiden

06.10 2022

Trondheim

Les mer på påmeldingssiden

Skriv poesi!

Verdens poesidag

I anledning Verdens poesidag 21. mars, opprettet av FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), har vi samlet noen relevante ressurser for å sette søkelys på språklig mangfold og poesi som et viktig kulturuttrykk. Ressursene spenner seg fra barnetrinn til videregående. Vi ønsker med dette å legge til rette for at elever får oppleve poesi og selv får utfolde seg som poeter.

Beklager, vi fant ingen innlegg. Vennligst prøv et annet søk.

MOTTO TIL SVENDBORGDIKT

 

I den mørke tida

vil det syngjast også då?

Det vil syngjast også då.

Om den mørke tida.

(Bertolt Brecht)

Viss eg var eit barn i steinalderen

Det finst elevtekstar som er så vakre at dei fortener å bli løfta opp og gjort stas på. Dette er ein slik tekst.

Barn som leker at de er fra steinalderen

Oskar sat i klasserommet og hadde fått i oppdrag å skrive ein utforskande tekst om å vere barn i steinalderen. Ikkje visste han at teksten hans skulle bli til noko meir enn ei skriveprøve. Dei som vurderte teksten, vart begeistra. «Dette er ein song», sa dei. Den unge musikaren Eirik F. Fredsrud fekk i oppdrag å tonesette teksten. Han framførte songen for eit stort og entusiastisk publikum saman med Rebekka F. Fredsrud. Oskar og foreldra sat i salen, og songen fikk velfortent applaus og ros. Men ein så flott song fortener eit større publikum. Her er musikkvideoen til Hvis jeg var et barn i steinalderen.

(Tekst: Oskar 10 år // Melodi, gitar og vokal: Eirik F. Fredsrud // Vokal: Rebekka F. Fredsrud).

Oppgåva Oskar skreiv var: Skriv ein tekst der du utforskar korleis det var å vere barn i steinalderen.

Songteksten finn de her.

Her finn de meir informasjon om skriveprøva.

 

En videregående skole med et eget skrivesenter

Porsgrunn videregående skole besøkte Skrivesenteret for å dele erfaringer med å ha sitt eget skrivesenter.

Porsgrunn videregående skole har etablert et eget skrivesenter kalt Skrivesenteret PVS. Alle elever kan komme til senteret for å få hjelp til skriving i alle fag. Tolv frivillige elever jobber her som skriveveiledere, i tillegg til tre skrivelærere. Skrivesenteret PVS er det første av sitt slag i Norge. Flere videregående skoler har allerede blitt inspirert av arbeidet skolen gjør med å fremme elevenes skriveferdigheter.

I denne filmen møter vi elevene og lærerne som jobber på senteret. De forteller om hvorfor de ble skriveveiledere, nytten skrivesenteret har, og hvordan skriving har blitt en del av kulturen på skolen.

Les mer om skrivesenteret på Porsgrunn vgs!

På Porsgrunn VGS har elevar og lærarar sitt eige skrivesenter

I denne filmen fortel elevar, lærarar og skuleleiing om arbeid og læring på skrivesenteret.

Målet med å opprette eit skrivesenter på skulen er å gjere elevane meir studieførebudde og å bygge ein skulekultur der elevane lærer av kvarandre. I denne filmen fortel elevar, lærarar og skuleleiing om arbeid og læring på skrivesenteret.

Skrivedugnad i starten av koronatiden

Hvordan opplevde barn og unge tilværelsen da koronaen kom?

I slutten av april 2020 inviterte Skrivesenteret til en skrivedugnad. Formålet var at barn og unge skulle få uttrykke seg i skrift og dele tekster som beskrev hvordan de opplevde det å være hjemme fra skolen på grunn av koronaviruset. Vi fikk inn nesten 200 tekster i ulike sjangrer, fra argumenterende til poetiske tekster, skrevet av elever fra 3. trinn til vg3.

 

Takk til hver elev som delte sine opplevelser, og takk til alle engasjerte lærere som motiverte sine elever til å delta i denne skrivedugnaden.

Her deler vi noen innsendte tekster

Vinden som forandret alt

Hun kom som en bris
som kun raslet noen blader
Etterhvert begynte trærne å svaie
i hennes sterke vind
helt til de falt
på veiene
mellom meg og deg

(Karolina, 16 år)




 


 


 


 

Hjemmeskole

Jeg syns at hjemmeskole er bra, men jeg savner den vanlige skolehverdagen. Jeg har gjort meg noen tanker om hva som er bra og dårlig med hjemmeskole. Jeg har noen argumenter for det.

Det er mange fordeler og ulemper med hjemmeskole. En av fordelene er at vi får mer oppfølging med skoleoppgaver av foreldrene våre. Det er viktig at foreldrene våre setter seg inn i hva vi elever lærer på skolen. På skolen deler alle elevene på en voksen, nå får alle en voksen hver!

For det andre er det en fordel fordi vi får mer kreative oppgaver fra læreren vår. Vi har masse digitalt skolearbeid og dette kan være med på å øke datakompetansen vår for fremtiden. Det er viktig å kunne når vi skal gå på ungdomsskole og videregående, og videre inn i arbeidslivet.

For det tredje er det viktig at hjemmeskolen er med på å forhindre smitte av Covid-19. Vi følger rådene fra regjeringen og FHI om å holde oss hjemme.

En av ulempene er at det går ut over det sosiale nettverket til alle landets elever. Vi får ikke se hverandre ansikt til ansikt, men vi har digitale hjelpemidler som vi kan bruke.

Det er også en stor ulempe at man ikke får møte større deler av familien. Både fordi noen er eldre og utsatt for sykdom, men også familien vår som bor utenfor kommunen.

Jeg mener også at hjemmeskole kan være positivt, for da kan familiene bruke mer tid på hverandre i hverdagen. Vi får tid til å gjøre ting sammen, noe som vi ellers stort sett bare gjør i helgene.

Denne fordelen gjelder ikke alle familier. Noen har foreldre i helseyrker som gjør at de fortsatt på jobbe.

En annen stor ulempe er at vi ikke kan delta på fritidsaktiviteter og må begrense turområder der det er mye folk. Samtidig kan det være bra, for at må vi være kreative og finne nye turområder.

Jeg mener nå at jeg har argumentert for og imot hjemmeskole. Til slutt vil jeg si at det er viktig at Norge står sammen om å forminske smitte og ta vare på helsen til hverandre.

(Milla, 11 år)


 

Hvordan var det og ha hjemmeskole

Jeg har hatt det fint.
Hjemmeskole har egentlig vært litt gøy.
Jeg har prøvd så godt jeg kan og hode 1 meter avstand.
Det har ikke vært like mye stress om morgenen.
Jeg syntes det er rart hvor fort jeg tilpasset meg og lagde meg rutiner i en annen hverdag.
Det har faktisk vært litt fint og ha en søster som er rundt meg hele tiden.
Det er jo ikke morsomt med hjemmeskole, avstand og nye regler hele tiden og selvfølgelig savner jeg venner og et vanlig liv.
Men jeg minner meg selv på at det ikke er meg det er synd på.
Det finnes folk som dør og har det 5 ganger så ille som meg.
Jeg er ikke redd for og bli smittet, men mere for og smitte andre.
Det jeg tenker om hjemmeskole er at det er både positive og negative sider med hjemmeskole, men at det ikke er meg det er synd på.

(Sofie, 12 år)


 

Sorry å måtte innrømme det, men

Er det lov å si at jeg egentlig har det mye bedre nå enn før koronakrisen inntraff?
Joda, det er jo forferdelig, alt dette som skjer, men jeg kan ikke huske sist jeg har følt meg så uthvilt.
Jeg savner jo vennene mine, men jeg har også savnet tid for meg selv.
Egentlig opplever jeg denne tiden som en pause.
Et etterlengtet pust i bakken.
Plutselig fikk jeg tid til å ta vare på meg selv.
Er det innafor å innrømme? Er det bare meg?

(Mathilde, 19 år)


 

Det nye kongedømmet

Visste du at Corona betyr krone på Latin? 
Ja, det vet du nok nå.
Du og resten av befolkningen på denne jordkloden. 
En stor planet, snudd på hodet 
under innflytelsen av 
et lite virus med krone. 
Men selv små herskere kan ha mye makt.
Litt sånn som Napoleon,
bare ikke helt.
Fordi Det franske keiserdømme 
dominerte bare deler av Europa.
Dette nye kongedømmet er mye større.
Asia.
Amerika.
Australia.
Afrika.
Alle disse verdensdelene du skulle ønske du kunne besøke.  
Alle disse menneskene.
Nå knyttes deres sammen ved hjelp av små skjermer.
Du ser verden gjennom øynene 
til den mikroskopiske monarken.

Pandemien er kongelig,
og du er hoffnarr.
Du må underholde. 
Hvis ikke kan du og din familie 
risikere 
å bli henrettet.
Derfor må du kle deg ut i morsomme drakter, 
ta på deg masker,
synge og klappe fra balkongen,
rane butikken for gjær,
sove ute i skogen,
danse rare danser foran speilet
alene. 
Så må du for all del huske 
å holde hendene 
rene. 
Da lar kongen deg være i fred. 
Da tar han med seg sin latinske krone og finner seg 
andre lunger å herske over,
andre hoffnarrer å plage. 
Helst de som ikke vil eller 
ikke kan 
adlyde de strenge ordrene.
Eller bare de eldre og svake hoffnarrene.
De som ikke er morsomme,
bare redde. 

(Aurora, 18 år)


 

Hjemmeundervisning

Jeg syntes den første uken med hjemmeskole gikk veldig bra. Jeg har hatt god tid til å gjøre oppgavene jeg skulle gjøre. Det som er positivt er at jeg har konsentrert meg bedre siden det er stille og rolig rundt meg. En annen fordel er at man ikke trenger å ordne seg til før skolen, man kan gå og se ut som man vil. Dette fører også til at man får bedre tid så man kan sove lengre. En annen fordel er at man kan ligge i sengen å gjøre oppgavene.

En utfordring for noen kan være at man ikke får like mye hjelp som før. Noen av nettsidene vi jobber på kan også kræsje siden så mange i landet bruker dem samtidig. Det jeg ser på som en ulempe med denne typen skole er at jeg ikke får sett vennene mine IRL. Vi snakker i lag på face time men etter skolen er det ikke så mye å gjøre.

Hvis du kjeder deg hjemme er dette mine 5 tips til hva du kan gjøre:

1. Høre på musikk.

2. Gå en tur.

3. Tegne.

4. Bake noe.

5. Se en film.

(Iris, 12 år)


 

Hjemmeskole

Noen av fordelene med hjemmeskole for meg, er at jeg konsentrerer meg mere en på den vanlige skolen, fordi det er lite bråk. Jeg synes at arbeids oppgavene ikke er vanskelige, men fortsatt gir de meg en god utfordring, sånn at det ikke blir for lett. Skolearbeid er lavere enn på skolen, som jeg skjønner godt, jeg hadde ikke klart 6 timer med konstant skolearbeid hjemme. Hvis man har foreldre hjemme, kan man spørre dem om hjelp med skolearbeidet, men en ulempe er at noen ikke har foreldre hjemme, som betyr at de ikke kan få hjelp fra dem. Noen ganger er det litt vanskelig å følge med på tiden av og til, men man prøver så godt man kan. Noen folk blir ukonsentrert fordi de kan bare spille når de vil, siden de er hjemme. Det gjør at folk gjør andre ting isteden for å gjøre det man skal. Noen synes sikkert at noen av oppgavene er vanskelige, og hvis dem ikke har foreldre hjemme, kan dem ikke spørre om hjelp fra dem. Men vi kan alltid spørre læreren om hjelp, fordi læreren er alltid tilgjengelig fra 09:00 – 14:00. Jeg føler at jeg må øve på tålmodighet, fordi noen ganger når jeg er ferdig med oppgavene, vil jeg starte på de ande, men jeg kan ikke fordi vi ikke har fått en forklarelse for hva vi skal gjøre. 

(Henrik, 12 år)


 

Bare en drøm

Plutselig
satt vi her
inne
alle sammen

som om vi
alle ble
redde
redde for å gå ut

det skjedde så fort
plutselig var jeg på vei hjem fra
skolen
for siste gang på en
stund

hverdagen ble
snudd opp ned og
den digitale verdenen
ble redningen vår

stua ble til
klasserom
lærer ble til
PC

aldri som nå
har jeg hatt
så lyst
til å si
«det var bare en drøm»

(Johanne, 16 år)


 

Min første uke med hjemmeskole

Dette var den første uka med hjemme skole. Erna Solberg sa at skolene måtte stenges ned på torsdag pga. covid-19, etter det måtte vi finne andre måter å ha skole på, som hjemme skole.

Vi elever i Norge bruker nå en app som heter «teams» til å holde kontakten. Vi møtes hver dag på teams klokka 9 på skole ipadene våre, vi er ferdig klokken 2 jeg liker hvordan dette er gjort på, men jeg liker å gå på skolen i person.

Det er både gode og dårlige ting med å ha hjemmeskole. Folk får sove lenger, ingen blir smittet i timen osv. Men man kan få hodepine, det kan være vanskelig å konsentrere seg, men noen konsentrerer seg bedre.

Wendy (7. trinn)


 

Hjemmeskole

Ulemper

Vi kan ikke vere med venner.
Vi får ikke utetid.
Og vi kan ikke gå ut.
Eller få like mye hjelp som på skolen.
Og vi må sitte hjemme hele tiden.

Fordeler

Vi kan spille i matpausen.
Vi kan ha tyggis i timen.
Vi kan sove lengere og vere oppe lengere.
Vi kan snakke med folk mens vi jobber.
Vi kan spise goderi.

(Evald, 12 år)


 

Hjemmeundervisning

Dette er den første uken med hjemmeundervisning, jeg syns at det har gått ganske bra. Ulemper med og ha hjemmeundervisning er at man ikke ser vennene sine og lærerene sine. Det som også er negativt er at man ikke får så mye hjelp til ting, som før. Enda en ulempe er at noen ganger fungerer ikke appene som de skal, og da får vi ikke til og gjøre noe.

Fordeler med og ha hjemmeundervisning er at man kan sove og være voken lengre. Enda en fordel er at man konsentrerer seg bedre, enn da man har masse folk rundt seg. Flere fordeler er at man for mer tid til og gjøre andre ting. Siste fordelen er at man slipper og ordne seg for skolen.

En sosial ferdighet man må øve spesielt på når man har hjemmeundervisning er selvkontroll, fordi man kan bli veldig fristet til og game eller se på mobilen når man egentlig skal jobbe. Her er noen ting som du kan gjøre hvis du kjeder deg hjemme du kan bake noe, face time med venner, spille spill med familien, se en film osv.

(Jenny, 7. trinn)


 

Hjemmeskole og isolasjon

Lykken i livet for enhver ungdom er jo at skolen stenger, og jeg skal ikke lyve: Jeg ble litt glad jeg også, men kanskje enda mer spent enn fornøyd…

Jeg hadde allerede da rukket å irritere meg over at alle bare snakket om coronaviruset. Til og med nyhetene handlet kun om corona, og det skulle bare bli enda verre. Første uka med husarrest var helt grei. Jeg er en sånn person som liker nye ting, og hjemmeskole var jo helt nytt for de aller fleste. I den andre uka fikk jeg en skoleoppgave om å skrive en tekst om hvordan det går i disse coronatider. I den teksten skrev jeg at det gikk flott, og at det meste var positivt. Hvis jeg skulle skrevet den om igjen i dag ville jeg nok ha skrevet den litt annerledes.

Det er fortsatt greit, men «flott» bli nok å overdrive. I tre uker har jeg vært innesperret av en usynlig tomtegrense, med de samme folkene, inntrykkene, snøen og lekene dag ut og dag inn. Gudskjelov for at jeg ikke er enebarn. Jeg har videochattet med venner innimellom, men ellers har jeg ikke sett folk, og det har blitt mye tid med aktiviteter og spill på nett. På den annen side har jeg vært mye mere ute enn jeg er til vanlig.

Det var først i den tredje uka jeg virkelig merket hvor lei jeg egentlig var. Jeg begynte å få hodepine av å sitte på nett store deler av dagen, og jeg begynte å bli lei av å ikke se andre folk enn familien min. Vi i familien hadde valgt å kunne treffe bestemor i stedet for andre folk. Siden vi ikke hadde møtt noen på flere uker kunne vi ha bestemor hos oss noen dager i påskeferien. Påska var ganske fin faktisk. Vi har campingvogn på fast vinterplass i egen kommune, så vi dro dit de første dagene i ferien (vi spurte om lov for å være på den sikre siden). Men selve påska feiret vi hjemme. Når jeg ble lei av å se TV, spille, chatte eller leke med søsken, kunne jeg sette meg ned med et stort maleprosjekt som jeg fikk i bursdagsgave fra farmora mi.

Når ting begynte å slakne, litt etter påske, fikk jeg lov til å ha én venn som jeg kunne være med på to meters avstand. Følelsen av å endelig få begynne å være ute med folk var så god. Jeg hadde savnet veldig mye å være hos en venn og ikke bare prate via «Teams».

Alt i alt har det gått greit. Det har vært lite stress, mer familietid og mer tid for meg selv. I tillegg har jeg jo en god historie å fortelle barna mine når jeg blir voksen. Men jeg savner fortsatt å komme tilbake til gamle vaner. Jeg savner skolen og jeg savner å være med folk uten å tenke på hvor nær du er. Corona setter mange folk i karantene, men den som egentlig fortjener å dra i karantene er coronaviruset selv! Men jeg er optimistisk og prøver å finne noe positivt i alt det negative. Jeg er ved godt mot, og kommer ikke til å la coronaviruset drive meg fra forstanden.

2020 ble ikke det året vi hadde sett for oss, men jeg har alt jeg trenger for å komme meg gjennom det: En pc, skolebøker, skrivesaker, telefon, en god bok, spill, fantasi, gode venner, en mamma, en pappa, tre søsken, en katt, to hunder, en bestemor og store mengder med frisk luft og tålmodighet.

(Oline, 13 år)

DEKOM Trøndelag på Charlottenlund vgs

Alle lærerne på skolen deltar på kompetanseutviklingsarbeid sammen med Skrivesenteret.

Skrivesenteret startet nylig et DEKOM-samarbeid med Charlottenlund vgs. Her viser vi utdrag fra den første fagsamlingen. På Charlottenlund videregående skole arrangerer vi tre kurspakker: Fagspesifikk skriving på studieforberedende, Fagspesifikk lesing og skriving i programfag på yrkesfag og Fagspesifikk lesing og skriving i grupper med flerspråklige elever.

Heftet «I skrivende stund» på nordsamisk

Senter for samisk i opplæringa arbeider vidt for å fremme muntlig og skriftlig bruk av samisk i befolkningen.

Senter for samisk i opplæringen har oversatt heftet «I skrivende stund» til nordsamisk. Den nordsamiske versjonen blir delt på læremiddelportalen ovttas.no.  

Forsiden til heftet «I skrivende stund»