PC: Press ned CTRL og klikk på + (pluss) for å forstørre eller - (minus) for å forminske.
MAC: Press ned CMD og klikk på + (pluss) for å forstørre eller - (minus) for å forminske.
Heidi og Iris heldt digitalt kurs om overgangen mellom barnehage og skule i regi av Utdanningsforbundet. Kurset er omtalt på utdanningsnytt.no.
I publikum sat ein av utdanningsnytt.no sine journalisar som på ein fin måte har trekt ut essensen. Les heile saka som har fått tittelen «Dette kan trygge barna i overgangen til skolen».
I prosjektet «Bedre skolestart» samarbeider Trondheim kommune med et bredt forskningsmiljø for å gi barn en bedre overgang fra barnehage til skole. Et av tiltakene i prosjektet var å opprette en stilling som overgangspedagog.
I denne ressursen viser vi hvordan Maria Bang jobber for å skape gode relasjoner på tvers av barnehage og skole. Maria har mange års erfaring som pedagogisk leder i barnehagen. I prosjektet Bedre skolestart ble hun ansatt som overgangspedagog på SFO ved Utleira skole.
Det ble utarbeidet en årsplan med flere møtepunkter og aktiviteter som skulle foregå mellom skolen, SFO og to barnehager i skolens nærområde. En av aktivitetene var at barna skulle plante grønnsaksfrø mens de gikk i barnehagen, og høste grønnsakene når de begynte på skolen til høsten. Et av målene for denne aktiviteten var å skape en sammenheng i overgangen fra barnehagebarn til skoleelever.
Å så grønnsaksfrø i barnehagen var med å bygge opp forventningene til skolestart. Nå hadde de allerede noe som knyttet dem til skolen. Frøene skulle spire og gro til gulrot og potet. Barna skulle også spire og gro fram mot skolestart.
Det er urettferdig at gulrøttene får begynne på skolen før oss.
Det viste seg at frøene skulle få et lite forsprang på barna. Frøene skulle nemlig plantes på skolen allerede til våren – urettfedig kanskje, men samtidig morsomt for påtroppende førsteklassinger.
Mat og helse var ett av temaene i Bedre skolestart-prosjektet. Aktiviteten ga fine samtaler om skolestart samtidig som barna lærte mye nytt om hva som er lurt å tenke på når man skal så gulrot og potet.
I mai var det grønnsaksfest på skolen. På grønnsaksfesten fikk skolestarterne være sammen med fadderne sine fra fjerde trinn på morsomme aktiviteter i skolegården. Her foregikk alt fra grønnsakskafé og potetløp til produksjon av gulrot-kroner, grønnsaksrelaterte spill, lek og moro.
Denne dagen fikk skolestarterne også plante om spirene fra melkekartongene over i store blomsterkasser. Nå var det bare å vente i spenning på høsten.
I september var det klart for innhøsting. Det var en gjeng stolte førsteklassinger som fikk høste det de hadde sådd. Noen gulrøtter var kanskje litt små siden sommeren hadde vært kald og våt, men det gjorde ingenting for elevene. Det viktigste var at de hadde fått til dette sammen. Det virket som elevene allerede hadde slått rot på skolen.
De smaker bedre enn gulrøttene i butikken!
Filmen viser hvordan Maria jobber som brobygger for barna gjennom siste året i barnehagen og første året på skolen.
Hvordan legger dere til rette for «brobygging» og pedagogiske sammenhenger i overgangsarbeidet?
Hva skal til for at skolen er mest mulig «barneklar»?
Hvordan kan barnehagen legge til rette for at barna er «skoleklare», uten at det går på bekostning av barnehagens arbeidsmåter?
Skrivesnakk er eit tilbod om skriverettleiing for alle NTNU-studentar ved Institutt for lærarutdanning.
Skulle du hatt nokon å snakke med om oppgåva du skriv på? Er du usikker på struktur, kor du finn kjelder eller korleis du kjem i gang med skrivinga?
Kvar veke kan du snakke med ein av skriverettleiarane våre, anten fysisk på Lysholmbiblioteket eller digitalt. Rettleiarane våre er studentar som har mykje erfaring med akademisk skriving. Dei kan bidra med skrivetips på oppgåver av alle slag og i alle fag.
Together with the Norwegian section and the library at the teacher education program at NTNU, we offer writing guidance for all ILU students. "Skrivesnakk" (Writing Talk) is an offering for all ILU students.
Do you need someone to talk to about the task you are writing? Are you uncertain about the structure, where to find sources or how to get started with writing?
Every week you are welcome to talk to one of our writing tutors. The writing tutors are students who have a lot of experience with academic writing. They can provide writing tips for all types of tasks. You can get guidance in person or digitally.
Nora Mjelde Litland og Vilde Næss er skriverettleiare på Skrivesnakk. Både Nora og Vilde er femteårsstudentar på lærarutdanninga med norsk som masterfag.
NORA
Eg går femte året på grunnskulelærarutdanninga 1.-7. med master i norsk. Elles har eg hatt matematikk, kroppsøving og engelsk. Eg er glad i litteratur og språk, men kan hjelpe deg med det meste innafor tekstskriving!
VILDE
Hei! Vilde heiter eg og går no femte året på grunnskulelærarutdanninga 5.-10. og held på med ei master i norsk. Tidlegare har eg jobba som læringsassistent og har undervisningsfaga KRLE og kroppsøving. Eg har alltid vore veldig glad i skriving og håpar å kunne hjelpe den som skulle ønske seg tilbakemeldingar og støtte uansett kva skrivefase ein er i.
Forutan vårt faste tilbod om skriverettleiing, tilbyr vi også følgjande aktivitetar:
*Begge seminarene er finansiert av rektors midler til tiltak for likestilling og mangfold ved NTNU.
Skrivesnakk blir drifta av følgjande personar ved Institutt for lærarutdanning:
Leiar: Anna Ruth Grüters
Administrativ koordinator: Ingvild Håkestad
Mentorar / Fagstøtte:
Læringsassistentar / Skriverettleiarar:
Tidlegare tilsette:
Beklager, vi fant ingen innlegg. Vennligst prøv et annet søk.
For mange studenter er spranget fra videregående skole til høyere utdanning stort, og mange studenter strever med å beherske de kravene som stilles til fagskriving.
*Flytskjema utarbeidet av Aleksandr Tiulkanov, advokat innen AI og datapolitikk, januar 2023. Se UNESCO.
Obs! Selv om skriveroboter anses tillatt og trygt å bruke, er det overordnede prinsippet at besvarelser skal utarbeides av studenten selv. Originale kilder skal oppgis, og språkmodeller er ikke kilder til fakta og kan ikke siteres for faktaopplysninger. «Riktig bruk av KI-verktøy vil som hovedprinsipp være å benytte KI-verktøyet som et hjelpemiddel ...» (jf. Kunstig intelligens i studentoppgaver – Kunnskapsbasen – NTNU).
I forbindelse med konferansen «Matematikk + språk = inkluderende fellesskap i barnehagen» har barnehage.no laget en sak om godt språkarbeid og inkluderende praksis.
Høsten 2022 holdt Skrivesenteret, i samarbeid med Matematikksenteret, kursrekken «Matematikk + språk = inkluderende fellesskap i barnehagen» i Alta, Kristiansand, Gardermoen og Trondheim. I anledning foredraget i Trondheim om godt språkarbeid og inkluderende praksis under konferansen ble Heidi og Gunilla intervjuet av barnehage.no.
– Vi må være brobyggere i barns språkutvikling, framhever Heidi Sandø og Gunilla Eide Isaksen ved Skrivesenteret i dette intervjuet.
– Språk er en tilgangskompetanse. Tilgang til å delta i samspill og i samtaler med andre, til lek, til læring og utvikling. Språket kan ses på som en nøkkelfaktor som binder sammen barnehagens grunnpilarer og tanken på en helhetlig pedagogikk.
Universitetsavisa.no har plukka opp rapporten frå Språkrådet om målbruken på NTNU. Leiar for Skrivesenteret, Arne Johannes Aasen, fortel at dei heilt sidan senteret vart oppretta i 2009 har vore opptatt av at dei skal ha ein så god balanse som mogleg mellom nynorsk og bokmål.
Språkrådet er kritisk til fordelinga mellom målformene på nettstadene som NTNU eig. Unntaka er Skrivesenteret og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering som får ros.
I artikkelen på universitetsavisa.no intervjuast Arne Johannes Aasen, leiar for Skrivesenteret. Han fortel at senteret heilt sidan det vart oppretta i 2009 har vore opptatt av at dei skal ha ein så god balanse som mogleg mellom nynorsk og bokmål.
Til informasjon har Skrivesenteret ei fordeling på 75 prosent bokmål og 25 prosent nynorsk i ressursbanken, 33 prosent av utlysningene var på nynorsk og vi hadde ein lik fordeling mellom målformene i sosiale medium i 2021.
Her finn du presentasjonane til foredraga som nedlastbare PDF-filer.
Føremålet med SkrivBiB er å gi lærarar, forskarar, lærarutdannarar og studentar enkel og rask tilgang nordisk skriveforsking etter 1980.
SkrivBiB har blitt relansert i 2022 og er ein database over nordisk skriveforsking. Her kan ein finne artiklar, bøker og bokkapittel gjennom å søkje på emneord, titlar, forfattarar og årstal. Når tekstar er tilgjengelege i pdf-format, får ein lese dei i SkrivBiB.
Føremålet med SkrivBiB er å gi lærarar, forskarar, lærarutdannarar og studentar høve til å finne nordisk skriveforsking etter 1980. I ei periode har ikkje databasen blitt oppdatert, men målet er at den på sikt skal bli mest mogleg komplett.
SkrivBiB er utgitt gjennom eit samarbeid mellom Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge.
Databasen er åpen for alle.
Marte Blikstad-Balas og Øyvind Børven er invitert til å ha en utforskende samtale om karakterer og karakterbruk som del av vurderingssystemet i norske videregående skoler på Litteraturhuset i Trondheim. Stine Aarønes Angvik fra Skrivesenteret modererer debatten.
Karakterer har tradisjonelt vært en sentral del av det norske skolesystemet, og elevene får karakterer fra 8. trinn og ut videregående opplæring. De siste åra har stadig flere lærere valgt å prøve ut en karakterdempet vurderingspraksis, blant annet for å fremme læring gjennom bedre tilbakemeldinger, og for å dempe stress og karakterpress hos elevene.
Prosjektet GOING GRADELESS ledes av professor Henning Fjørtoft, og undersøker hvordan dette praktiseres i videregående opplæring. Det er fortsatt lite forskningsbasert kunnskap om denne måten å jobbe med vurdering på, og vi vil finne ut hvordan elever, lærere, foreldre og skoleledere opplever en karakterdempet vurderingspraksis, hver på sin måte.
Skrivesenteret er med i dette prosjektet, som du kan lese mer om på NTNU sine nettsider.
Litteraturhuset i Trondheim har invitert Marte Blikstad-Balas og Øyvind Børven til en utforskende samtale om karakterer og karakterbruk som del av vurderingssystemet i norske videregående skoler. Samtalen finner sted på Sellanraa onsdag 19. oktober klokken 19.00. Inngang er gratis!
Marte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Marte har deltatt i læreplanarbeidet til fagfornyelsen av Kunnskapsløftet, og leder nå det nasjonale ekspertutvalget for digital læringsanalyse. Hun er klasseromsforsker og opptatt av å kartlegge hva som er vanlige undervisningsformer i norsk skole.
Øyvind Børven er rektor og lærer ved Akademiet VGS Fredrikstad. Ved siden av jobben driver han en av Norges største skolepodcaster, «Et bedre Skole-Norge», som blant annet blir brukt av Bergen kommune og Høgskolen i Innlandet til utviklingsarbeid.
Vibeke Lorentzen er ute med artikkel i Acta Didactica. «Kritisk literacy i skriveopplæringa: å ta stilling til problemer og ytre seg på naturfaglig grunnlag».
Ny artikkel av Vibeke Lorentzen (NTNU, Skrivesenteret) i Acta Didactica Norden (vol. 16, nr. 1, 2022): «Kritisk literacy i skriveopplæringa: å ta stilling til problemer og ytre seg på naturfaglig grunnlag».
Artikkelen beskriver en studie av et skriveforløp i naturfag på 9. trinn, der elevene skriver argumenterende tekster om en kompleks bærekraftsproblemstilling. Analysene viser hvordan en lærerstøttet skriveprosess utfordrer elevene til kritisk tenkning og gjør dem i stand til å skrive argumenterende tekster på fagets premisser.
Matematikksenteret og Skrivesenteret ved NTNU inviterer til regionale konferanser. Med praktiske eksempler og forskningsbasert kunnskap viser vi hvordan arbeid med matematikk og språk kan skape inkluderende fellesskap i barnehagen.
På konferansene presenteres praktiske eksempler og forskningsbasert kunnskap på hvordan barnehagen kan jobbe inkluderende med matematikk og språkarbeid i barnehagen.
Rammeplanens fire grunnpilarer fremhever at barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg, danning, lek og læring. En sentral målsetting i Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis handler om at alle barn skal ha likeverdige muligheter for deltakelse og allsidig utvikling. På konferansene får du inspirasjon og kunnskap om hvordan du kan fremme inkluderende fellesskap med språkarbeid og arbeid med fagområdet antall, rom og form. Konferansene suppleres med eksterne foredragsholdere som løfter fram andre områder fra rammeplanen i et inkluderingsperspektiv.
Målgruppen for konferansene er alle ansatte i barnehagen, barnehageeiere/ansvarlige i kommunen og fylkeskommuner, ansatte i PPT, spesialpedagoger, Statsforvalteren. Konferansen kan også være aktuell for lærere i begynneropplæringen og studenter.
|
Dato |
Sted |
Påmelding |
| 20.09.2022 | Alta | Les mer på påmeldingssiden |
|
29.09.2022 |
Kristiansand |
Les mer på påmeldingssiden |
|
30.09.2022 |
Gardermoen |
Les mer på påmeldingssiden |
|
06.10 2022 |
Trondheim |
Les mer på påmeldingssiden |
