Beskyttet: ViBes – Vlogging Beyond Classrooms

Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, skriv inn passordet nedenfor:

Beskyttet: ViBes – Introduction to vlogging

Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, skriv inn passordet nedenfor:

Meld. St. 34

For å heve kvaliteten på skriveopplæringen i skolene, vil regjeringen styrke Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Senteret skal fortsatt gi lærere verktøy og ressurser for å forbedre elevenes skriveferdigheter og arbeide med skriving som en grunnleggende ferdighet i alle fag.

Utsnitt fra forside til Melding til Stortinget 34.

En melding til Stortinget (Meld. St.) er et offisielt dokument som presenterer en bestemt sak, en politikk eller et forslag til lovendringer som regjeringen sender til Stortinget for å få saken behandlet der. Den 13. september 2024 la Kunnskapsdepartementet fram Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn for Stortinget. Etter at meldingen er lagt fram, behandles den i Stortinget gjennom debatt og komitébehandling, og det kan føre til politiske vedtak eller endringer i eksisterende politikk.

I meldingen adresserer regjeringen flere bekymringer for mellomtrinn og ungdomsskolen. I hovedsak beskriver den politiske løsninger for å rette den negative utviklingen i læring og trivsel de siste ti årene, der læringsresultatene i lesing, realfag og demokratikunnskap er svekket. 

Regjeringen vil styrke elevenes lese- og skriveferdigheter. I kapittel 5.1 kan vi lese:

Å lære å lese og skrive er helt grunnleggende for at barn og unge skal utvikle seg og lære. Gode lese- og skriveferdigheter er en nøkkel for å tilegne seg kunnskap og å utvikle kompetanse i de ulike fagene. Vi lever i et skriftsamfunn, og det er avgjørende å ha gode lese- og skriveferdigheter for å kunne delta i videre utdanning, i arbeidslivet og i samfunnet. Å kunne lese og skrive er også viktig for den enkeltes evne til å uttrykke seg og skape mening i og fra tekst. Lesing og skriving er en kilde til erkjennelse, danning og refleksjon.

Kapittel 5.1.2 omhandler en systematisk og motiverende lese- og skriveopplæring:

Læreplanverket er tydelig på at skolene skal arbeide systematisk og variert med elevenes lese og skriveferdigheter gjennom hele utdanningsløpet. Dette gjelder helt fra den aller første lese- og skriveopplæringen til det å kunne lese og skrive avanserte faglige tekster, både på skjerm og på papir, og å kunne bruke kilder kritisk. Å kunne lese og skrive er to av de grunnleggende ferdighetene i skolen, og ferdighetene er nødvendige redskap for å lære og for å utvikle kompetanse i fagene. Det betyr at lærere i alle fag skal støtte elevene i arbeidet med å utvikle lese- og skriveferdigheter.

Styrking av de nasjonale sentrene

Skolene har ulike behov for pedagogisk og kompetansebyggende støtte for å gjøre opplæringen mer praktisk. De nasjonale sentrene skal fortsette å bidra med å heve kvaliteten på skole og barnehage, det fører blant annet til en styrking av kapasiteten til noen av de sentrene når det kommer til produksjon av ressurser og kompetanseutviklingstiltak. Lesing og realfag er pekt ut som to hovedprioriteringer av regjeringen, og de vil derfor særskilt styrke Lesesenteret, Skrivesenteret, Matematikksenteret og Naturfagsenteret som alle tematisk jobber med disse fagområdene.

Kunnskapsdepartementet har sammen med Kultur- og likestillingsdepartementet lagt frem leselyststrategien Sammen om lesing. I leselyststrategien lanserte regjeringen Tid for lesing, som er en ny nasjonal lesesatsing som blant annet skal bidra til å styrke skolenes arbeid med leseopplæring gjennom å spre kunnskap om leseopplæring og om lesemotivasjon. Lesesatsingen ledes av Lesesenteret, men Skrivesenteret vil bidra som innholdsleverandør i satsingen. 

Sentrene skal blant annet:

  • utvikle ressurser og arbeidsmåter som legger til rette for økt motivasjon og interesse for sitt fag
  • bidra til at barnehager og skoler får økt kompetanse til å tolke og operasjonalisere rammeplanen og læreplanverket
  • drive med forskningsformidling og praksisnær aktivitet og bistand til sektor basert på relevant forskning
  • ved behov, støtte andre institusjoner og særlig lærerutdanningene i deres arbeid med kompetanseutvikling.

Matematikksenteret og Naturfagsenteret får en sentral rolle i en helhetlig realfagssatsing som skal bidra til å øke både kvaliteten på undervisningen og interessen for realfagene blant norske elever.

Utsnitt fra forside til Melding til Stortinget 34.

Styrking av Skrivesenteret

 I kapittel 5.1.4 står det:

En satsing på lesing vil også bidra til å bedre elevenes skriveferdigheter, men for å bidra til å styrke skriveopplæringen i skolen særskilt, vil regjeringen også styrke Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Skrivesenteret skal blant annet bidra å styrke kvaliteten på skriveopplæringen og til at skoler får økt kunnskap om skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag. Senteret skal utvikle forskingsbaserte støtteressurser for lærere og gi råd om hvordan skolene og lærerne kan jobbe praktisk og variert med skriveopplæringen i ulike fag. For eksempel kan bruk av ny teknologi både utfordre og gi nye muligheter til hvordan skriveopplæringen kan foregå. Støtteressursene skal bidra til skrivestimulering og skriveglede i skolen og til at elevene opplever skriveopplæringen som meningsfull og relevant.

Erfaringer med oppfølgingsordningen 2020-23

Statsforvalteren i Trøndelag har gitt Institutt for lærerutdanning (ILU) ved NTNU oppdraget med å forske på oppfølgingsordningen i Trøndelag. I denne rapporten presenteres det både forskningsfunn og anbefalinger for partnerskapsarbeid i fremtiden.

Forfattere av rapporten er  Mari-Ana Jones (prosjektleder / ILU), Camilla Bergh (Skrivesenteret), Pia Hagerup (ILU) og Arne Johannes Aasen (Skrivesenteret).

Last ned

NKUL 2024

Oppdag Barnehageløypa på NKUL 2024! Fra Skrivesenteret deltar Heidi Sandø med faglig bidrag.

Bilde av et barnehagebarn.

Er du klar til å utforske spennende muligheter innen teknologi i barnehagen? Bli med oss på NKUL og opplev Barnehageløypa!

Oppdag morsomme og lærerike aktiviteter som engasjerer barna i en digital verden. Utforsk det siste innen pedagogisk teknologi for barnehagebarn.
Lær av eksperter og praktikere innenfor digital læring og barns utvikling.

Bli med oss på Barnehageløypa på NKUL 2024 og bli inspirert til å skape en enda bedre læringsopplevelse for de yngste!

Les mer om barnehageløypa på nettsiden til NKUL.

Forsking på standpunktvurdering

Implementering av nye læreplanar er ein kompleks prosess som involverer endringar i det faglege innhaldet og i pedagogiske tilnærmingar. Men korleis blir vurderingspraksisen påverka?

To barnehagelærere på kurs hos Skrivesenteret

Forskarar frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU skal sjå nærare på praksisar og prosessar i standpunktvurdering, og korleis intensjonane i læreplanane blir omsette til praksis. Studien vil undersøkje praksisar og prosessar for lærarar i ungdomsskule og vidaregåande skule i faga norsk, matematikk, naturfag, musikk (berre ungdomsskule) og helse- og oppvekstfag (berre vidaregåande).

Resultatet av studien kan mellom anna gi informasjon om korleis skuleleiarar og avgjerdstakarar bør leggje til rette og støtte lærarar i omstillingsprosessar.

Prosjektet er todelt: Den første delen går ut på å finne ut korleis lærarar nyttar vurderingstekstane i læreplanane og kjenneteikna på måloppnåing når dei vurderer elevane sine. I den andre delen skal forskarane undersøkje kva som kjenneteiknar praksis og prosessar i standpunktvurdering.

Prosjektet blir koordinert av Skrivesenteret. Senteret bidreg også med forskingsdesign og innsamling og analyse av data.

For å svare på forskingsspørsmåla i prosjektet vil vi gjennomføre spørjeundersøkingar med 100–150 lærarar per fag. Tre skular på ungdomstrinnet og tre skuler frå vidaregåande skule skal delta som case-skular. Lærarane og skuleleiarar ved desse skulane vil delta i gruppeintervju. Forskarane vil i tillegg observere kva som skjer i karaktermøte i dei ulike faga. Dei skal også analysere dokument som vurderingsplanar, oppgåver, kriterium, rettleiingar og fagplanar.

Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet og strekkjer seg over inntil to år.

Forskarteam

Forskarane frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU har spisskompetanse innanfor fagdidaktikk, vurderingsdesign, psykometri og skuleutvikling.

  • Lise Vikan Sandvik, professor, prosjektleiar (FYSU/ILU)
  • Henning Fjørtoft, professor ved Institutt for lærarutdanning
  • Gustaf Skar, professor, Skrivesenteret, Institutt for lærarutdanning
  • Bodil Svendsen, førsteamanuensis, Institutt for lærarutdanning
  • Anne Holten Kvistad, førstelektor, Skrivesenteret
  • Runa Eugenie Røttereng Greiner, universitetslektor, Skrivesenteret
  • Marita Byberg Johansen, universitetslektor, Skrivesenteret
  • Olav Dalsegg Tokle, universitetslektor, Matematikksenteret.

Kan langtidsoppgåver vere eit godt alternativ til eksamen?

I 2024 skal over 100 vidaregåande skular prøve ut langtidsoppgåve som ein del av undervisninga. Ei forskingsgruppe frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU skal følgje tett med på utprøvinga for å vurdere om langtidsoppgåver kan vere eit godt alternativ eller supplement til eksamen.

Eksamen i gymsal på vgs

Utprøving av langtidsoppgåver er ein del av eit større arbeid Udir skal gjennomføre på vurderingsfeltet. Les meir hos Udir. Eit viktig spørsmål i utprøvinga er om langtidsoppgåvene kan gi elevane større høve til å vise kompetansen sin i tråd med LK 20 enn i ein tradisjonell eksamen.

Langtidsoppgåver blir i første omgang prøvd ut i tre fag: Biologi 2, Politikk og menneskerettar og Matematikk 1PY. Dersom erfaringane er positive, kan det bli aktuelt for skular å søkje om å nytte langtidsoppgåve i staden for tradisjonell eksamen våren 2025.

Evaluering av langtidsoppgåva blir leia og koordinert av Skrivesenteret. Tilsette på senteret har også bidrege i den faglege dialogen mellom NTNU og faggruppene som har utvikla langtidsoppgåvene. Vårsemesteret 2024 vil Skrivesenteret samle inn og analysere data om korleis langtidsoppgåva blir gjennomført i dei tre faga.

Forskerteam

Forskarteamet frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU er:

  • Gustaf Skar, professor, prosjektleiar (Skrivesenteret/ILU)
  • Lise Vikan Sandvik, professor (FYSU/lLU)
  • Henning Fjørtoft, professor (norskseksjonen/ILU)
  • Anne Holten Kvistad, førstelektor (Skrivesenteret/ILU)
  • Trygve Kvithyld, førstelektor (norskseksjonen, ILU)
  • Runa Eugenie Røttereng Greiner, universitetslektor (Skrivesenteret/ILU)
  • Anne Grete Heimsjø, universitetslektor (naturfag/ILU)
  • Marita Byberg Johansen, universitetslektor (Skrivesenteret/ILU)
  • Olav Dalsegg Tokle, universitetslektor (Matematikksenteret/ILU).

Det er Utdanningsdirektoratet som finansierer prosjektet, som strekkjer seg over inntil tre år.

Boka om Normprosjektet

Normprosjektet er eit omfattande forskingsprosjekt om skriveopplæring og vurdering som blei gjennomført frå 2011 til 2017.

Logo for norm-prosjektet

Siste nytt

Boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar kom ut i 2021 og rettar seg mot eit breitt publikum av forskarar, lærarutdannarar, lærarar, skuleleiarar og studentar.

Sjå forlaget sin presentasjon av boka, inkludert opptak frå bokbadet på Litteraturhuset i Trondheim.

Les også bokmeldinga i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.

Siste nytt

Normprosjektets elevtekstbase rommar 5 000 søkbare elevtekstar og er ei skattekiste for forskarar, masterstudentar og lærarar som treng empiri til studiar av språk og skriving, eller som berre er nysgjerrige på korleis elevane sine tekstar ser ut.

Nye grep om skriveopplæringa – forskingsfunn og praksiserfaringar

Boka Nye grep om skriveopplæringa – forskingsfunn og praksiserfaringar (2021) gir ein omfattande presentasjon av Normprosjektet og konteksten det er forankra i – frå utdanningspolitisk bakgrunn og grunnleggande forståingar av skriving og vurdering, til overordna perspektiv på skrivekulturar og vurderingsfellesskap. Boka presenterer funn frå ulike delstudiar, m.a. om utvikling av vurderingskriterium saman med lærarar, studiar av skriveopplæring i ulike klasserom, utvikling av skriveoppgåver og analysar av elevtekstar, vurderingssamtalar og tekstrespons – og ikkje minst ein stor kvantitativ effektstudie av skriveutvikling. Boka rettar seg mot eit brei lesargruppe, frå skriveforskarar til lærarutdannarar, skuleleiarar, utviklingsorienterte lærarar og lærarstudentar. Boka er skriven av forskarkollegiet i fellesskap. Dei tre førsteforfattarane har i tillegg hatt ein redaktørfunksjon.  

Referanse: Matre, S., Solheim, R., & Otnes, H., Berge, K. L., Evensen L. S. & Thygesen, R. (2021). Nye grep om skriveopplæring. Forskingsfunn og  praksiserfaringar.  Universitetsforlaget.

Sjå forlagets presentasjon av boka her, inkludert opptak frå bokbadet på Litteraturhuset i Trondheim.

 

Har du også lese?

Skrivehjulet

Skrivehjulet er teoretisk forankra i ei funksjonell forståing av skriving: Kva kan vi gjere med skrift, og kva kan vi oppnå gjennom skriving?

Les artikkelen

Skrivehjulet

Normprosjektets elevtekstbase

Normprosjektet er eit omfattande forskingsprosjekt om skriveopplæring og vurdering som blei gjennomført frå 2011 til 2017.

Logo for norm-prosjektet

Siste nytt

Boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar kom ut i 2021 og rettar seg mot eit breitt publikum av forskarar, lærarutdannarar, lærarar, skuleleiarar og studentar.

Sjå forlaget sin presentasjon av boka, inkludert opptak frå bokbadet på Litteraturhuset i Trondheim.

Les også bokmeldinga i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.

Siste nytt

Normprosjektets elevtekstbase rommar 5 000 søkbare elevtekstar og er ei skattekiste for forskarar, masterstudentar og lærarar som treng empiri til studiar av språk og skriving, eller som berre er nysgjerrige på korleis elevane sine tekstar ser ut.

Normprosjektets elevtekstbase

Alle tekstane frå det såkalla intensivmaterialet til Normprosjektet er å finne i eit søkbart korpus som er lagra hos Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo. Korpuset har rike søkemoglegheiter og er laga for å gjere data frå prosjektet tilgjengelege for vidare forsking, utviklingsarbeid og undervisning. Ikkje minst er det mykje relevante data å hente her for bachelor- og masterstudentar i språk- eller fagdidaktikk.  

Elevtekstbasen rommar over 5000 tekstar, skrivne av elevar på 3. og 4., 6. og 7. trinn i grunnskulen. Tekstane er frå ulike skulefag og representerer ulike skrivehandlingar og formål. Dei kan danne utgangspunkt for studiar av språkleg og tekstleg kompetanse så vel som studiar av skriveutvikling hos enkeltelevar og i grupper. Dersom ein vil studere tekstar frå gitte klassetrinn, eller tekstar som representerer ulike skrivehandlingar, kan ein bruke basen som utgangspunkt for å gjere strategiske tekstutval. Også skriveoppgåvene som elevane fekk i prosjektperioden, er samla i elevtekstbasen. Desse kan mellom anna kaste lys over skrivekulturar i ulike fag, og korleis elevane set ulike typar oppgåver i spel. 

Elevtekstbasen kan også danne utgangspunkt for meir spesifikke studiar av språklege fenomen. Ein kan til dømes gjere komplekse søk på frasar, forfeltsvariasjon eller ulike typar setningskoplingar. Korpuset kan også danne grunnlag for rettskrivingsstudiar av ulike slag. 

Tips

 

  • Se mer informasjon om Skrivehjulet i boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar. I kapittel 3 gjøres det rede for det teoretiske grunnlaget for modellen, mens kapittel 6 gir innblikk i hvordan Skrivehjulet kan danne grunnlag for skriveopplæring (Matre, S., Solheim, R., Otnes, H., Berge, K. L., Evensen L. S. & Thygesen, R. (2021). Nye grep om skriveopplæring. Forskingsfunn og  praksiserfaringar.  Universitetsforlaget). 

Forventningsnormene i Normprosjektet

Normprosjektet er eit omfattande forskingsprosjekt om skriveopplæring og vurdering som blei gjennomført frå 2011 til 2017.

Logo for norm-prosjektet

Siste nytt

Boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar kom ut i 2021 og rettar seg mot eit breitt publikum av forskarar, lærarutdannarar, lærarar, skuleleiarar og studentar.

Sjå forlaget sin presentasjon av boka, inkludert opptak frå bokbadet på Litteraturhuset i Trondheim.

Les også bokmeldinga i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.

Siste nytt

Normprosjektets elevtekstbase rommar 5 000 søkbare elevtekstar og er ei skattekiste for forskarar, masterstudentar og lærarar som treng empiri til studiar av språk og skriving, eller som berre er nysgjerrige på korleis elevane sine tekstar ser ut.

Forventningsnormene

Forventningsnormene på nynorsk
Forventningsnormene på nynorsk

Vurderingsområde 1: Kommunikasjon

Under Kommunikasjon blir det vurdert i kva grad teksten kommuniserer med lesarar på ein relevant måte.

Etter 4. trinn

Skrivaren skal:

  • innta ein relevant skrivarposisjon
  • vende seg på ein relevant måte til ein eller fleire kjende lesarar
  • bruke ei overskrift som orienterer lesaren på ein relevant måte.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • innta relevante skrivarposisjonar og kunne veksle mellom ulike relevante skrivarposisjonar
  • vende seg på ein relevant måte til kjende og/eller ukjende lesarar.

 

Vurderingsområde 2: Innhald

Under Innhald vurderer ein om det som teksten handlar om, er relevant og utdjupa.

Etter 4. trinn

Skriveren skal:

  • presentere eigne inntrykk, erfaringar, tankar og/eller meiningar
  • presentere og utdjupe eit innhald henta frå førestillingar, erfarings- og/eller kunnskapsområde som skrivaren er kjent med.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • presentere eigne og andres førestellingar, erfaringar og synspunkt på ein utdjupa måte
  • presentere og utdjupe eit innhald som er tematisk relevant, til dømes for det fagområdet ein skriv om
  • tilpasse mengda av innhald til det som teksten handlar om.

 

Vurderingsområde 3: Tekstoppbygging

Under Tekstoppbygging vurderer ein den overordna komposisjonen i teksten, samanhengen mellom dei enkelte delane av teksten og i dei ulike delane av teksten.

Etter 4. trinn

Skrivaren skal:

  • meistre nokre relevante komposisjonsprinsipp
  • setje saman teksten med innleiing, hovuddel og avslutning
  • skape tematisk samanheng i dei ulike delane av teksten
  • uttrykkje samanheng i teksten med koplingsmarkørar som «eller», «men», «fordi» og liknande.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • meistre ulike måtar å strukturere tekstar på
  • komponere teksten på ein føremålstenleg måte (t.d. sjanger)
  • meistre avsnitt som organiseringsprinsipp
  • bruke varierte koplingsmarkørar for å uttrykke samanheng i teksten.

 

Vurderingsområde 4: Språkbruk

Under Språkbruk vurderer ein ordval, setningsbygging og stil.

Etter 4. trinn

Skrivaren skal:

  • bruke fullstendige forteljande setningar, spørje- og bydesetningar
  • bruke utbygde substantivfrasar
  • ha noko variasjon i byrjinga av setningar
  • bruke eit relevant og variert ordtilfang, mellom anna omgrep frå skolefag
  • ha innslag av språklege verkemiddel
  • meistre bruk av indirekte og direkte tale som eit verkemiddel.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • byggje opp komplekse og varierte setningar
  • bruke eit relevant, variert og presist ordtilfang, også fagomgrep
  • bruke ein relevant språkleg stil
  • bruke varierte språklege verkemiddel.

 

Vurderingsområde 5: Rettskriving og formverk

Under Rettskriving og formverk blir det vurdert i kva grad eleven meistrar reglane for korrekt skriftleg nynorsk eller bokmål.

Etter 4. trinn

Skrivaren skal:

  • meistre fonografisk skriving
  • samskrive samansette ord
  • bruke stor forbokstav i eigennamn og i ny setning etter punktum
  • meistre ikkje-lydrette pronomen og spørjeord
  • meistre bruk av dobbel konsonant i vanlege ord
  • meistre bruk av bøyingsverket i nynorsk.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • meistre ortografisk skriving
  • meistre skiljet mellom og/å og da/når.

 

Vurderingsområde 6: Teiknsetting

Under Teiknsetting blir det vurdert om skrivaren meistrar dei formelle reglane for bruk av skiljeteikn.

Etter 4. trinn

Skrivaren skal:

  • meistre bruk av punktum, utropsteikn og spørsmålsteikn
  • bruke komma ved oppramsing
  • bruke komma framfor «men»
  • markere direkte tale med replikkstrek eller kolon og sitatteikn.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • meistre bruk av kolon, parentes og bindestrek
  • bruke komma mellom heilsetningar
  • bruke komma etter leddsetningar.

 

Vurderingsområde 7: Bruk av skriftmediet

Under Bruk av skriftmediet blir den grafiske utforminga og handskrift vurdert.

Etter 4. trinn

Skrivaren skal:

  • skape tekstar med eit oversiktleg sideoppsett
  • bruke ulike uttrykksmiddel som verbalspråk, teikningar, bilde og symbol
  • markere mellomrom mellom ord tydeleg
  • bruke og følgje marg og linjer
  • markere overskrifta grafisk
  • markere avsnitt etter innleiing og framfor avslutning
  • skape estetisk tiltalande tekstar
  • bruke samanhengande handskrift
  • bruke leseleg handskrift.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • skape eit oversiktleg og hensiktsmessig sideoppsett
  • markere avsnitt grafisk
  • kombinere ulike multimodale uttrykksmiddel for å skape heilskap og meining i teksten
  • bruke digitale tekstressursar med ulike kommunikative og estetiske føremål.
Forventningsnormene på bokmål

Tips

 

  • Se mer informasjon om Skrivehjulet i boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar. I kapittel 3 gjøres det rede for det teoretiske grunnlaget for modellen, mens kapittel 6 gir innblikk i hvordan Skrivehjulet kan danne grunnlag for skriveopplæring (Matre, S., Solheim, R., Otnes, H., Berge, K. L., Evensen L. S. & Thygesen, R. (2021). Nye grep om skriveopplæring. Forskingsfunn og  praksiserfaringar.  Universitetsforlaget). 

Har du også lese?

Skrivehjulet

Skrivehjulet er teoretisk forankra i ei funksjonell forståing av skriving: Kva kan vi gjere med skrift, og kva kan vi oppnå gjennom skriving?

Les artikkelen

Skrivehjulet