Om boka i Normprosjektet

Normprosjektet er eit omfattande forskingsprosjekt om skriveopplæring og vurdering som blei gjennomført frå 2011 til 2017.

Logo for norm-prosjektet

Siste nytt

Boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar kom ut i 2021 og rettar seg mot eit breitt publikum av forskarar, lærarutdannarar, lærarar, skuleleiarar og studentar.

Sjå forlagets presentasjon av boka, inkludert opptak frå bokbadet på Litteraturhuset i Trondheim.

Siste nytt

Normprosjektets elevtekstbase rommar 5 000 søkbare elevtekstar og er ei skattekiste for forskarar, masterstudentar og lærarar som treng empiri til studiar av språk og skriving, eller som berre er nysgjerrige på korleis elevane sine tekstar ser ut.

Nye grep om skriveopplæringa – forskingsfunn og praksiserfaringar

Boka Nye grep om skriveopplæringa – forskingsfunn og praksiserfaringar (2021) gir ein omfattande presentasjon av Normprosjektet og konteksten det er forankra i – frå utdanningspolitisk bakgrunn og grunnleggande forståingar av skriving og vurdering, til overordna perspektiv på skrivekulturar og vurderingsfellesskap. Boka presenterer funn frå ulike delstudiar, m.a. om utvikling av vurderingskriterium saman med lærarar, studiar av skriveopplæring i ulike klasserom, utvikling av skriveoppgåver og analysar av elevtekstar, vurderingssamtalar og tekstrespons – og ikkje minst ein stor kvantitativ effektstudie av skriveutvikling. Boka rettar seg mot eit brei lesargruppe, frå skriveforskarar til lærarutdannarar, skuleleiarar, utviklingsorienterte lærarar og lærarstudentar. Boka er skriven av forskarkollegiet i fellesskap. Dei tre førsteforfattarane har i tillegg hatt ein redaktørfunksjon.  

Referanse: Matre, S., Solheim, R., & Otnes, H., Berge, K. L., Evensen L. S. & Thygesen, R. (2021). Nye grep om skriveopplæring. Forskingsfunn og  praksiserfaringar.  Universitetsforlaget.

Sjå forlagets presentasjon av boka her, inkludert opptak frå bokbadet på Litteraturhuset i Trondheim.

 

Har du også lest?

Skrivehjulet

Skrivehjulet er teoretisk forankra i ei funksjonell forståing av skriving: Kva kan vi gjere med skrift, og kva kan vi oppnå gjennom skriving?

Les artikkelen

Skrivehjulet

Normprosjektets elevtekstbase

Normprosjektet er eit omfattande forskingsprosjekt om skriveopplæring og vurdering som blei gjennomført frå 2011 til 2017.

Logo for norm-prosjektet

Siste nytt

Boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar kom ut i 2021 og rettar seg mot eit breitt publikum av forskarar, lærarutdannarar, lærarar, skuleleiarar og studentar.

Sjå forlagets presentasjon av boka, inkludert opptak frå bokbadet på Litteraturhuset i Trondheim.

Siste nytt

Normprosjektets elevtekstbase rommar 5 000 søkbare elevtekstar og er ei skattekiste for forskarar, masterstudentar og lærarar som treng empiri til studiar av språk og skriving, eller som berre er nysgjerrige på korleis elevane sine tekstar ser ut.

Elevtekstbasen i normprosjektets

Alle tekstane frå det såkalla intensivmaterialet til Normprosjektet er å finne i eit søkbart korpus som er lagra hos Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo. Korpuset har rike søkemoglegheiter og er laga for å gjere data frå prosjektet tilgjengelege for vidare forsking, utviklingsarbeid og undervisning. Ikkje minst er det mykje relevante data å hente her for bachelor- og masterstudentar i språk- eller fagdidaktikk.  

Elevtekstbasen rommar over 5000 tekstar, skrivne av elevar på 3. og 4., 6. og 7. trinn i grunnskulen. Tekstane er frå ulike skulefag og representerer ulike skrivehandlingar og formål. Dei kan danne utgangspunkt for studiar av språkleg og tekstleg kompetanse så vel som studiar av skriveutvikling hos enkeltelevar og i grupper. Dersom ein vil studere tekstar frå gitte klassetrinn, eller tekstar som representerer ulike skrivehandlingar, kan ein bruke basen som utgangspunkt for å gjere strategiske tekstutval. Også skriveoppgåvene som elevane fekk i prosjektperioden, er samla i elevtekstbasen. Desse kan mellom anna kaste lys over skrivekulturar i ulike fag, og korleis elevane set ulike typar oppgåver i spel. 

Elevtekstbasen kan også danne utgangspunkt for meir spesifikke studiar av språklege fenomen. Ein kan til dømes gjere komplekse søk på frasar, forfeltsvariasjon eller ulike typar setningskoplingar. Korpuset kan også danne grunnlag for rettskrivingsstudiar av ulike slag. 

Tips

 

  • Se mer informasjon om Skrivehjulet i boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar. I kapittel 3 gjøres det rede for det teoretiske grunnlaget for modellen, mens kapittel 6 gir innblikk i hvordan Skrivehjulet kan danne grunnlag for skriveopplæring (Matre, S., Solheim, R., Otnes, H., Berge, K. L., Evensen L. S. & Thygesen, R. (2021). Nye grep om skriveopplæring. Forskingsfunn og  praksiserfaringar.  Universitetsforlaget). 

Har du også lest?

Skrivehjulet

Skrivehjulet er teoretisk forankra i ei funksjonell forståing av skriving: Kva kan vi gjere med skrift, og kva kan vi oppnå gjennom skriving?

Les artikkelen

Skrivehjulet

Forventningsnormene i Normprosjektet

Normprosjektet er eit omfattande forskingsprosjekt om skriveopplæring og vurdering som blei gjennomført frå 2011 til 2017.

Logo for norm-prosjektet

Siste nytt

Boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar kom ut i 2021 og rettar seg mot eit breitt publikum av forskarar, lærarutdannarar, lærarar, skuleleiarar og studentar.

Sjå forlagets presentasjon av boka, inkludert opptak frå bokbadet på Litteraturhuset i Trondheim.

Siste nytt

Normprosjektets elevtekstbase rommar 5 000 søkbare elevtekstar og er ei skattekiste for forskarar, masterstudentar og lærarar som treng empiri til studiar av språk og skriving, eller som berre er nysgjerrige på korleis elevane sine tekstar ser ut.

Forventningsnormene

Forventningsnormene på nynorsk
Forventningsnormene på nynorsk

Vurderingsområde 1: Kommunikasjon

Under Kommunikasjon blir det vurdert i kva grad teksten kommuniserer med lesarar på ein relevant måte.

Etter 4. trinn

Skrivaren skal:

  • innta ein relevant skrivarposisjon
  • vende seg på ein relevant måte til ein eller fleire kjende lesarar
  • bruke ei overskrift som orienterer lesaren på ein relevant måte.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • innta relevante skrivarposisjonar og kunne veksle mellom ulike relevante skrivarposisjonar
  • vende seg på ein relevant måte til kjende og/eller ukjende lesarar.

 

Vurderingsområde 2: Innhald

Under Innhald vurderer ein om det som teksten handlar om, er relevant og utdjupa.

Etter 4. trinn

Skriveren skal:

  • presentere eigne inntrykk, erfaringar, tankar og/eller meiningar
  • presentere og utdjupe eit innhald henta frå førestillingar, erfarings- og/eller kunnskapsområde som skrivaren er kjent med.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • presentere eigne og andres førestellingar, erfaringar og synspunkt på ein utdjupa måte
  • presentere og utdjupe eit innhald som er tematisk relevant, til dømes for det fagområdet ein skriv om
  • tilpasse mengda av innhald til det som teksten handlar om.

 

Vurderingsområde 3: Tekstoppbygging

Under Tekstoppbygging vurderer ein den overordna komposisjonen i teksten, samanhengen mellom dei enkelte delane av teksten og i dei ulike delane av teksten.

Etter 4. trinn

Skrivaren skal:

  • meistre nokre relevante komposisjonsprinsipp
  • setje saman teksten med innleiing, hovuddel og avslutning
  • skape tematisk samanheng i dei ulike delane av teksten
  • uttrykkje samanheng i teksten med koplingsmarkørar som «eller», «men», «fordi» og liknande.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • meistre ulike måtar å strukturere tekstar på
  • komponere teksten på ein føremålstenleg måte (t.d. sjanger)
  • meistre avsnitt som organiseringsprinsipp
  • bruke varierte koplingsmarkørar for å uttrykke samanheng i teksten.

 

Vurderingsområde 4: Språkbruk

Under Språkbruk vurderer ein ordval, setningsbygging og stil.

Etter 4. trinn

Skrivaren skal:

  • bruke fullstendige forteljande setningar, spørje- og bydesetningar
  • bruke utbygde substantivfrasar
  • ha noko variasjon i byrjinga av setningar
  • bruke eit relevant og variert ordtilfang, mellom anna omgrep frå skolefag
  • ha innslag av språklege verkemiddel
  • meistre bruk av indirekte og direkte tale som eit verkemiddel.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • byggje opp komplekse og varierte setningar
  • bruke eit relevant, variert og presist ordtilfang, også fagomgrep
  • bruke ein relevant språkleg stil
  • bruke varierte språklege verkemiddel.

 

Vurderingsområde 5: Rettskriving og formverk

Under Rettskriving og formverk blir det vurdert i kva grad eleven meistrar reglane for korrekt skriftleg nynorsk eller bokmål.

Etter 4. trinn

Skrivaren skal:

  • meistre fonografisk skriving
  • samskrive samansette ord
  • bruke stor forbokstav i eigennamn og i ny setning etter punktum
  • meistre ikkje-lydrette pronomen og spørjeord
  • meistre bruk av dobbel konsonant i vanlege ord
  • meistre bruk av bøyingsverket i nynorsk.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • meistre ortografisk skriving
  • meistre skiljet mellom og/å og da/når.

 

Vurderingsområde 6: Teiknsetting

Under Teiknsetting blir det vurdert om skrivaren meistrar dei formelle reglane for bruk av skiljeteikn.

Etter 4. trinn

Skrivaren skal:

  • meistre bruk av punktum, utropsteikn og spørsmålsteikn
  • bruke komma ved oppramsing
  • bruke komma framfor «men»
  • markere direkte tale med replikkstrek eller kolon og sitatteikn.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • meistre bruk av kolon, parentes og bindestrek
  • bruke komma mellom heilsetningar
  • bruke komma etter leddsetningar.

 

Vurderingsområde 7: Bruk av skriftmediet

Under Bruk av skriftmediet blir den grafiske utforminga og handskrift vurdert.

Etter 4. trinn

Skrivaren skal:

  • skape tekstar med eit oversiktleg sideoppsett
  • bruke ulike uttrykksmiddel som verbalspråk, teikningar, bilde og symbol
  • markere mellomrom mellom ord tydeleg
  • bruke og følgje marg og linjer
  • markere overskrifta grafisk
  • markere avsnitt etter innleiing og framfor avslutning
  • skape estetisk tiltalande tekstar
  • bruke samanhengande handskrift
  • bruke leseleg handskrift.

Etter 7. trinn

Skrivaren skal:

  • skape eit oversiktleg og hensiktsmessig sideoppsett
  • markere avsnitt grafisk
  • kombinere ulike multimodale uttrykksmiddel for å skape heilskap og meining i teksten
  • bruke digitale tekstressursar med ulike kommunikative og estetiske føremål.
Forventningsnormene på bokmål

Tips

 

  • Se mer informasjon om Skrivehjulet i boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar. I kapittel 3 gjøres det rede for det teoretiske grunnlaget for modellen, mens kapittel 6 gir innblikk i hvordan Skrivehjulet kan danne grunnlag for skriveopplæring (Matre, S., Solheim, R., Otnes, H., Berge, K. L., Evensen L. S. & Thygesen, R. (2021). Nye grep om skriveopplæring. Forskingsfunn og  praksiserfaringar.  Universitetsforlaget). 

Har du også lest?

Skrivehjulet

Skrivehjulet er teoretisk forankra i ei funksjonell forståing av skriving: Kva kan vi gjere med skrift, og kva kan vi oppnå gjennom skriving?

Les artikkelen

Skrivehjulet

Publikasjonar i Normprosjektet

Normprosjektet er eit omfattande forskingsprosjekt om skriveopplæring og vurdering som blei gjennomført frå 2011 til 2017.

Logo for norm-prosjektet

Siste nytt

Boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar kom ut i 2021 og rettar seg mot eit breitt publikum av forskarar, lærarutdannarar, lærarar, skuleleiarar og studentar.

Sjå forlagets presentasjon av boka, inkludert opptak frå bokbadet på Litteraturhuset i Trondheim.

Siste nytt

Normprosjektets elevtekstbase rommar 5 000 søkbare elevtekstar og er ei skattekiste for forskarar, masterstudentar og lærarar som treng empiri til studiar av språk og skriving, eller som berre er nysgjerrige på korleis elevane sine tekstar ser ut.

Publikasjonar, rapportar, prosjektet i media og faglege forum

Publikasjonar
Publikasjonar
Skar, G., Thygesen, R. & Evensen, L.S. 2017. Assessment for Learning and standards: A Norwegian strategy and its challenges. I Standard Setting in Education. The Nordic Countries in an International Perspective, s. 225-241. Cham: Springer.
Berge, K.L, Skar, G.B, Matre, S., Solheim, R, Evensen, L & Thygesen, R. 2017.

Introducing teachers to new semiotic tools for writing instruction and writing assessment: consequences for students’ writing proficiency. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice 24 (3).

 
Synnøve Matre og Randi Solheim (2016).

Opening dialogic spaces: Teachers’ metatalk on writing assessment. International Journal of Educational Research.

 
 Matre, S. & Solheim, R. (2015). Writing education and assessment in Norway: Towards shared understanding, shared language and shared responsibility. Contribution to a special issue Paradoxes and Negotiations in Scandinavian L1 Research in Languages, Literatures and Literacies, edited by Ellen Krogh and Sylvi Penne. L1-Educational Studies in Language and Literature, 15, p. 1-33.
Les artikkel her.
Kjell Lars Berge, Lars Sigfred Evensen og Ragnar Thygesen (2015). The Wheel of Writing: a model of the writing domain for the teaching and assessing of writing as a key competency. Curriculum Journal 2016; Volum 27(2), s. 172-189.
Lars Sigfred Evensen, Kjell Lars Berge, Ragnar Thygesen, Synnøve Matre og Randi Solheim (2015). Standards as a tool for teaching and assessing cross-curricular writing. Curriculum Journal 2016; Volum 27.(2) s. 229-245.
Otnes, Hildegunn (red.). Å invitere elever til skriving (Fagbokforlaget 2015). Denne antologien inneheld artiklar om skriveoppgåver frå fleire fag og ulike trinn. Seks av artiklane i boka har materiale frå Normprosjektet.
Thygesen, R. & Eggen, A. B. Bridging summative and formative assessment for children with special needs. Transitions in the field of special education. Theoretical perspectives and implications for practice.Paxman 2015, s. 233-249.
Solheim, Randi; Matre, Synnøve. Forventninger om skrivekompetanse. Perspektiver på skriving, skriveopplæring og vurdering i «Normprosjektet». Viden om Læsning 2014 (15), s. 76-89.
Evensen, Lars Sigfred. Men kan det komme noe godt fra lærerværelset? Om validitet i læreres vurdering. I: Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen. Novus Forlag 2014, s. 245–257.
Otnes, Hildegunn. Å designe skriveoppgaver. I: Skriv! Les! 2. Artikler fra den andre nordiske forskerkonferansen om skriving, lesing og literacy. Fagbokforlaget 2014, s. 237-255.
Berge, Kjell Lars. Fra eksamensskriving i norsk til skriving som grunnleggende ferdighet – to vurderingsutfordringer. I: Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen. Novus Forlag 2014, s. 259-276.
Solheim, Randi; Matre, Synnøve. Lærarsamtalar om elevtekstar – mot eit felles fagspråk om skriving og vurdering. I: Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen. Novus Forlag 2014, s. 219-243.
Otnes, Hildegunn. Fiktive skriveroller og ukjente mottakere. Kontekstualisering i skriveoppgaver. I: Læreboka : studier av ulike læreboktekster. Akademika forlag 2013.
Thygesen, Ragnar; Berge, Kjell Lars. Skrivelyst – en viktig del af elevens personlige udvikling og alle fags ansvar. I: Skrivelyst i fagene. Dansk Psykologisk Forlag 2013, s. 93-118.
Rapportar
I media og faglege forum

Tips

 

  • Se mer informasjon om Skrivehjulet i boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar. I kapittel 3 gjøres det rede for det teoretiske grunnlaget for modellen, mens kapittel 6 gir innblikk i hvordan Skrivehjulet kan danne grunnlag for skriveopplæring (Matre, S., Solheim, R., Otnes, H., Berge, K. L., Evensen L. S. & Thygesen, R. (2021). Nye grep om skriveopplæring. Forskingsfunn og  praksiserfaringar.  Universitetsforlaget). 

Har du også lest?

Skrivehjulet

Skrivehjulet er teoretisk forankra i ei funksjonell forståing av skriving: Kva kan vi gjere med skrift, og kva kan vi oppnå gjennom skriving?

Les artikkelen

Skrivehjulet

Forskargruppa i Normprosjektet

Normprosjektet er eit omfattande forskingsprosjekt om skriveopplæring og vurdering som blei gjennomført frå 2011 til 2017.

Logo for norm-prosjektet

Siste nytt

Boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar kom ut i 2021 og rettar seg mot eit breitt publikum av forskarar, lærarutdannarar, lærarar, skuleleiarar og studentar.

Sjå forlagets presentasjon av boka, inkludert opptak frå bokbadet på Litteraturhuset i Trondheim.

Siste nytt

Normprosjektets elevtekstbase rommar 5 000 søkbare elevtekstar og er ei skattekiste for forskarar, masterstudentar og lærarar som treng empiri til studiar av språk og skriving, eller som berre er nysgjerrige på korleis elevane sine tekstar ser ut.

Forskargruppa

Normprosjektet har vore eit samarbeid mellom forskarar frå fleire fag og institusjonar: Institutt for lærarutdanning (ILU), NTNU (tidlegare Høgskulen i Sør-Trøndelag), Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder. Leiarar har vore Synnøve Matre og nestleiar Randi Solheim, begge ILU, NTNU. 

Forskergruppa i Normprosjektet

Hildegunn Otnes, professor i norskdidaktikk, ILU, NTNU.
Kjell Lars Berge, professor i tekstvitskap, Universitetet i Oslo.
Synnøve Matre, professor i norskdidaktikk og norsk språk, ILU, NTNU (prosjektleiar).
Randi Solheim, professor i norskdidaktikk, ILU, NTNU (nestleiar).
Lars Sigfred Evensen, professor i anvendt språkvitskap, NTNU.
Gustaf Skar, professor/forskar, Skrivesenteret/NTNU.

Ikkje til stades på bildet: Ragnar Thygesen, professor i spesialpedagogikk, Universitetet i Agder.

Stipendiatar

Trine Gedde-Dahl, Høgskolen i Oslo og Akershus/NTNU/Universitetet i Oslo.
Sindre Dagsland, NTNU.
Jannike Ohrem Bakke, Høgskolen i Sørøst-Norge.
Hjalmar Eiksund, Høgskulen i Volda/Universitetet i Bergen.
Kristin Torjesen Marti, Universitetet i Oslo.

Medarbeidarar i prosjektperioden

Jorun Smemo (prosjektkoordinator).
Anne Holten Kvistad (vit.ass.).

Tips

 

  • Se mer informasjon om Skrivehjulet i boka Nye grep om skriveopplæringa. Forskingsfunn og praksiserfaringar. I kapittel 3 gjøres det rede for det teoretiske grunnlaget for modellen, mens kapittel 6 gir innblikk i hvordan Skrivehjulet kan danne grunnlag for skriveopplæring (Matre, S., Solheim, R., Otnes, H., Berge, K. L., Evensen L. S. & Thygesen, R. (2021). Nye grep om skriveopplæring. Forskingsfunn og  praksiserfaringar.  Universitetsforlaget). 

Har du også lest?

Skrivehjulet

Skrivehjulet er teoretisk forankra i ei funksjonell forståing av skriving: Kva kan vi gjere med skrift, og kva kan vi oppnå gjennom skriving?

Les artikkelen

Skrivehjulet

WRAB 2023

Writing Research Across Borders 2023 ble avholdt i Trondheim med Skrivesenteret som medarrangør. Tema for konferansen var «From early literacy learning to writing in professional life».

WRAB-logo

Om WRAB

International Society for the Advancement of Writing Research (ISAWR) inviterte i februar 2023 til sin sjette konferanse om skriveforsking. 

ISAWR består av forskere fra hele verden med interesse for skriving i alle fag, gjennom hele utdanningssløpet, og i livet utenfor skolen. WRAB-konferansen vektlegger utveksling av erfaringer, den siste utviklingen innen skriveforskning og å legge til rette for at internasjonale nettverk og prosjekter kan etableres. 

Konferansen gikk over fem dager og samlet nær 600 deltakere fra 46 land.

Hovedtalerne

We read to learn about good writing.

(Karen Harris)

 

Professor Karen Harris, Arizona State University, holdt et foredrag med tittelen: «Literacy from the Viewpoint of SRSD, an Evidence-based Approach to Writing Instruction from Kindergarten to College: Lessons Learned and Policy Implications». Harris løftet fram såkalt Self-Regulated Strategy Development (SRSD) som tilnærming til skriveundervisning. Mer om SRSD-modellen som skrivestrategi.

Associate Professor Sinead Harmey, University College London, holdt et foredrag med tittelen: «Change over time in young children’s writing: from what to how». Harmey poengterte at det å lære å skrive er komplekst, og at det er viktig å observere hvordan de unge skriver (i tillegg til å vurdere hva de skriver).

Professor Debra Myhill, University of Exeter (UK), holdt et foredrag med tittelen: «Talking, Thinking, Writing: The Importance of Metalinguistic Understanding in Becoming a Writer». Myhill tok opp viktigheten av å fremme en metaspråklig tenkning og samtale i klasserommet, ikke bare for å muliggjøre en forståelse for hvordan vi skriver, men også hvorfor vi tar de valgene vi tar underveis i skriveprosessen.

Professor Mary Macken-Horarik, Australian Catholic University, holdt et foredrag med tittelen: «Thresholds that matter in writing development: An argument from response texts». Macken-Horarik fokuserte på utviklingsterskler i skrivingen til grunnskoleelever som lærer om semiotiske valg i språk og bilder.

Professor Anna-Malin Karlsson, Stockholms universitet, holdt et foredrag med tittelen:«What does multimodality mean for writing research, and for literacy across the lifespan?» Karlson eksemplifiserte hvordan ting kan se annerledes ut gjennom en annen linse – i dette tilfellet gjennom multimodalitet.

Often, we let pupils spend too much time on writing and not enough time on thinking.

(Debra Myhill)

 

Symposium for Steve Graham

Professor Steve Graham ved Arizona State University, er en av de viktigste skriveforskerne i verden. I over 40 år har han forsket på skriveutvikling, hvordan lære elever å utvikle seg som skrivere på en effektiv måte, og hvordan skriving kan brukes som støtte for lesing og læring. Under WRAB 2023 ble det arrangert et eget symposium til ære for ham og det han har gjort for skriveforskningen.

Postersesjoner

Det var høy aktivitet i mingle-området når poster-presentasjonene pågikk.

Sjøbad, transmaking og andre sosiale aktiviteter

Det ble arrangert flere sosiale aktiviteter som blant annet morgenbad fra Sjøbadet og transmaking. Svært populære tilbud blant våre sporty deltakere!

Tilbakemeldinger fra deltakere

Ansatte på Skrivesenteret under WRAB 23

Vi ønsker University of Sydney lykke til som arrangør av WRAB i 2026!

Konferanseprogrammet som PDF.

Forside konferanseprogram WAB23

Overgang fra barnehage til skole

Overgangen fra barnehage til skole kan være både spennende og skremmende for mange barn. Kontinuitet i overgangsarbeidet er nødvendig, slik at barna kan få en trygg og god overgang til skolen. På denne sida har vi samlet flere ressurser som kan støtte barnehager og skoler i overgangsarbeidet.

Barnehagebarn som klatrer på et sykkelstativ.

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør legge til rette for gode samarbeidskulturer. Utveksling av kunnskap og informasjon er utgangspunktet for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen skolestarten.

Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. Skoleeier har ansvar (opplæringslovens § 13-5 og barnehagelovens  § 2a) for å legge til rette for et godt og systematisk samarbeid med barnehage, slik at barna opplever sammenheng mellom barnehage og skole. 

Å lykkes med overgangen

Ansatte i barnehage og skole skal samarbeide for å legge til rette for at alle barn opplever mestring, trygghet og tilhørighet i overgangen fra barnehage til skole/SFO. I tillegg til foreldrene, er eierne av barnehagen og skolene sentrale aktører i dette samarbeidet. 

Kommuner som lykkes med overgangsarbeidet, bidrar til at barna får en positiv skolestart som motiverer for videre lek, læring, danning og utvikling. Ressursene under viser ulike perspektiver på hvordan man kan lykkes med samarbeidet, slik at barna opplever en trygg og god overgang fra barnehagen til skolen/SFO.

En spire til bedre overgang

I prosjektet «Bedre skolestart» samarbeider Trondheim kommune med et bredt forskningsmiljø for å gi barn en bedre overgang fra barnehage til skole. Et av tiltakene i prosjektet var å opprette en stilling som overgangspedagog.

I denne ressursen viser vi hvordan en overgangspedagog jobber for å skape gode relasjoner på tvers av barnehage og skole. Maria har mange års erfaring som pedagogisk leder i barnehagen. I prosjektet Bedre skolestart ble hun ansatt som overgangspedagog på SFO ved Utleira skole.

Les saken

Den gode barnehagelæreren tar vare på det kompetente barnet i overgangen fra barnehage til skole

Barns overgang fra barnehagen til skolen må ses på som en prosess.

Overgangen fra barnehage til skole går for de aller fleste barna smertefritt og greit, men noen trenger mer støtte og tid når de skal finne plassen sin i den nye verdenen som skolen representerer. Barnehagen er grunnsteinen i det livslange læringsløpet, og de voksne som arbeider der er en av de viktigste faktorene for at barna skal oppleve tilhørighet, mestring, utvikling og læring.

Les saken

Sentrale faktorer for å lykkes i overgangsarbeidet

  • tiltak må være små og hyppige
  • balanse mellom lek og struktur
  • overgangsperioden må bli mer transparent
  • grensen mellom de to institusjonene tydeliggjøres
  • møtepunkter
  • anerkjenne hverandres praksiser.

Kulturmøter

I overgangsarbeidet handler det mye om å finne møtepunkter for samarbeid på tvers av enhetene, og det må også opprettes gode rutiner for disse møtepunktene. Samarbeidet mellom institusjonene foregår i såkalte kulturmøter. Barnehage og skole (SFO) har mange likheter i styringsdokumenter og praksiser, men også noen ulikheter som bør jobbes med og anerkjennes.

Førsteklassinger skriver brev til skolestartere

Hva skal vi fortelle dem?

Les mer

Den gode barnehagelæreren tar vare på det kompetente barnet i overgangen fra barnehage til skole

Barns overgang fra barnehagen til skolen må ses på som en prosess.

Les mer

Å forberede barn på overgangen fra barnehage til skole

I denne ressursen synliggjør Planetringen barnehage i Malvik og Hagaløkka skole i Asker to ulike innfallsvinkler til å skape en god overgang fra barnehage til skole.

Les mer

Sammenhenger i læringsløpet

Korleis kan barnehage og skole legge til rette for ein trygg og god overgang?

Les mer

Natursti for hele familien

En natursti som aktivitet samsvarer med mange av rammeplanens krav og forventninger til barnehagen, og den kan være en brobygger mellom barnas hjem og barnehagen.

Les mer

Naturen er en god arena for språklek

Barnehagen skal inkludere friluftsaktiviteter og utelek i hverdagen.

Les mer

Bokstavjakt ute i naturen

Fokus på språk må gjennomsyre alle aktivitetane til barnehagen.

Les mer

Profesjonsfagleg digital kompetanse

Profesjonsfagleg digital kompetanse handlar om å forstå korleis digital teknologi påverkar oss og kan endre og utvikle innhaldet i fagområda, korleis teknologien kan gjere rik og utvide praksisen til barnehagen, samtidig som vi møter han med sunn skepsis og eit kritisk blikk.

Les mer

Digitale verktøy i arbeid med pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon handler om å gjøre pedagogisk arbeid synlig og åpent for tolkning, dialog, diskusjon og innsikt.

Les mer

Digital praksis og språklek

Denne filmen viser hvordan barnehagebarna utforsker uteområdet med digitalt mikroskop og inspeksjonskamera.

Les mer

Pedagogene og lederne i begge institusjonene må i tillegg til å delta på kulturmøter også ha kunnskap om barns læringsprosesser i denne alderen. Dette medfører blant annet at de voksne i barnehagen og i skolen må ha kunnskap om og forståelse for barn og hvordan de lærer. De må ha kompetanse om hvordan et barn tenker, reflekterer og betrakter verden rundt seg. Når skolen bygger på kjente arbeidsmåter og barnas egne erfaringer og kunnskaper om språk, lesing og skriving vil dette være med på å skape trygghet og forutsigbarhet for dem. Dette kan bidra til å gjøre overgangen litt mykere og kanskje mer oversiktlig for barnet. Forskningen viser også at barn i overgangen fra barnehagen til skolen må få undersøke, utvikle kunnskap og språk gjennom lek (Lillejord et. al., 2015). Kontinuitet i overgangen fra barnehagen og til skolen, forutsetter derfor at skolen tar hensyn til det barnet har lært i barnehagen, de erfaringene barnet har og at skolen er en reell fortsettelse av barnehagen.

For å kunne ta hensyn til og forberede barna på deres fremtid, må barnehagen ha kunnskap om hva barna faktisk vil møte i skolen.

For å kunne ta hensyn til barnas fortid, må skolen ha kunnskap om barns tidligere erfaringer fra barnehagen.

(Brostrøm, 2009)

I ressursene over finner dere flere eksempler på hva dere kan arbeide med i deres kulturmøter. 

Hva kan man samarbeide om i kulturmøtene?

  • felles møteplasser for å samarbeide om overgangene
  • bli kjent med hverandres praksis og mandat (Rammeplan for barnehager, LK20 – Overordnet del og Rammeplan for SFO)
  • avklare forventninger til samarbeidet
  • tiltak som ivaretar det kompetente barnet
  • bli enige om hva helhetlig utvikling og læring innebærer i praksis
  • samarbeide om å utvikle planer som skaper god sammenheng.

Språkarbeid

Språkarbeid er et av fagområdene de ulike skolene og barnehagene kan samarbeide om. Begge institusjonene har lange tradisjoner for å vektlegge dette arbeidet.

Språk gir barn tilgang til livet. Evne til å kunne uttrykke seg er nødvendig for læring, danning og utvikling både her og nå, men også for fremtiden. I språklige fellesskap, slik som for eksempel tegning, skriving, musikk, samtale erfarer barn at det de uttrykker kan gi mening for dem selv og andre. Barn opparbeider seg erfaringer med ulike uttrykksformer i lek og samspill med andre og i det språklige fellesskapet de skaper og deltar i. De lærer å uttrykke seg selv, forstå andres reaksjoner og å kunne gå inn i ulike kommunikasjonsmåter på relevante måter.

Snakkehjørnet – om vanskelege kjensler

Nyhendebilete er for tida sterkt prega av krigen mellom Ukraina og Russland. Vaksne rundt barna er opptekne av dette, og barn heilt ned i barnehagealderen får med seg kva som skjer.

Les mer

Bokstavlydhjelper – en inspirasjon til tidlig skriving og språklek

En bokstavlydhjelper kan være en god støtte for barnehagebarna når de utforsker hvordan bokstaver skrives.

Les mer

Brett en spå, så ska du sjå

En aktivitet som inspirerer til språklek og skriving i barnehagen.

Les mer

Snakkehjørnet – systematisk språkarbeid i barnehagen

Personalet skal invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål sier Rammeplanen.

Les mer

Små skrivere, unge forfattere

Å få lage egne bøker kan virke som en bro mellom lek og læring i barnehagen.

Les mer

Dinosauren som inspirasjon til språklege samtalar

Korleis kan interesseområda til gutar bli ein naturleg del av språkarbeidet i barnehagen?

Les mer

Bildebøker som inspirasjon for undring, lek og skriving

Hvordan bruke bildebøker som inspirasjon til språklig utforsking?

Les mer

Språkverkstad

Korleis kan vi bidra med å utvikle fagspråket til elevane?

Les mer

Digitale bøker og digital litteraturformidling i barnehagen

Digital litteratur leses på en annen måte enn papirbasert litteratur. Lesinga foregår da på en stor skjerm eller et nettbrett, og ofte brukes det høyttalere for å kunne høre eventuelle lydeffekter som den digitale boka har.

Les mer

Tekstproduksjonen til barn

Når det gjeld arbeid med tekstproduksjon i barnehagen, så er det av tyding at det skjer med utgangspunkt i barnet sjølv og barn sin naturlege nysgjerrigheit og utforskande veremåte.

Les mer

«Den gretne marihøna» som modelltekst

Å jobbe med billedbøker sammen med de yngste elevene er ofte en takknemlig oppgave. Billedbøker med gjentagende mønster har de fleste barna erfaring med, både fra barnehagen og hjemmet.

Les mer

Vil du høre en vits? Katta med slips.

Vil du høre resten? Rumpa til presten.

Les mer

Bukkene Bruse på badeland

Å jobbe med eventyr sammen med de minste er ofte en takknemlig oppgave. Dette er en sjanger de fleste kjenner godt, både fra barnehagen og hjemmet.

Les mer

Felles opplevelser som inspirasjon til tekstskaping

Møt en barnehage som gir barna tid og rom for bearbeiding av erfaringer og opplevelser gjennom samtaler, språklek, musikk og tekstskaping.

Les mer

Veiledet skriving i praksis

På Charlottenlund barneskole får de yngste elevene veiledning mens de skriver.

Les mer

Bukkane Bruse skriv postkort

Korleis bruke eventyr og skodespel som utgangspunkt for rettleidd skriving?

Les mer

Hvordan møte barns tidlige skriving i barnehagen?

Å være aktive deltagere i sin egen språkutvikling.

Les mer

Krim på småtrinnet

Krim og spenning kan gi både lese- og skriveglede.

Les mer

Ordjakt

I denne ressursen viser vi hvordan lek og læring henger sammen når første trinn driver med skriveopplæring.

Les mer

Bok på snor

Hvordan arbeide med boka Monsterkokkene lager hai-te?

Les mer

Barns meningsskapende prosesser i digitale fortellinger

Digitale fortellinger består av flere modaliteter som settes sammen for å kommunisere et budskap. En digital fortelling kan lages på mange måter sammen med barna, og det er kanskje animasjonsfilm eller digitale bøker som er mest brukt i barnehagesammenheng.

Les mer

Om språk, språklig bevissthet og tidlig skriving i overgangen fra barnehage til skole

Hvordan utvikler barns språklige bevissthet seg? Og hvordan løfte fram barns tidlige skriving som en viktig del av språkarbeidet?

Les mer

Hva er veiledet skriving?

Hvordan tilpasse, støtte og skape engasjement for skriving?

Les mer

Språkarbeid og digital praksis

Barn kan utvikle eit rikt omgrepsapparat gjennom sin utforsking og leik med digital teknologi i barnehagen. Denne teksten vil gi nokre få døme på korleis språkarbeid kan gå føre seg i ein digital praksis, men det finst mange fleire moglegheiter for korleis det kan gjerast. Slik kan dei sjå nærare på småkrypa og oppdage og undre seg over fleire detaljar.

Les mer

Hvordan bruke bøker som inspirasjon til tekstskaping?

Et skriveprosjekt som støtter barnas lek med og utforsking av skriftspråket.

Les mer

Skriving med fokus på adjektiv og ordvalg

På Nidarvoll skole har førsteklassingene jobbet med klovn som tema. Undervisningsoppelgget viser en variert, kreativ og helhetlig prosess med fokus på beskrivelser.

Les mer

Små hverdagshendelser

Denne ressursen viser hvordan små hverdagshendelser kan være et godt utgangspunkt for å øve på å formulere setninger og organisere tekst.

Les mer

Å skrive dikt med eget navn som støtte

Denne ressursen viser hvordan elevene kan bruke sitt eget navn som inspirasjon og støtte til å skrive dikt.

Les mer

Lek og utforsking

Barn i barnehagen erfarer verden rundt seg gjennom lek, utforsking og i samspill med andre barn og voksne. De utforsker omgivelsene gjennom alle sanser. Barnehagen har en sterk tradisjon for å legge til rette for at barn har rike lekemuligheter i hverdagen. Ansatte i barnehagen skal bidra i barns utforsking og undring gjennom å støtte deres lekende prosesser. I skolen møter barna andre krav og forventninger enn i barnehagen. De får nye erfaringer som bygger videre på tidligere kunnskap og ferdigheter. 

En sentral faktor for å lykkes med dette samarbeidet, er at de som jobber tettest med barna har kjennskap til hverandres praksis. Å få innsikt i hvordan det arbeides med barns lek og utforsking vil være sentralt for å lykkes med å legge til rette for at barna skal oppleve skolehverdagen som meningsfull. Flere kommuner jobber godt med dette allerede, for eksempel gjennom felles plan for arbeidet som skal gjøres.

Lek og utforsking

Barn erfarer verden rundt seg gjennom lek, utforsking og i samspill med andre barn og voksne. De utforsker omgivelsene gjennom alle sanser og bygger nye erfaringer på det de har lært tidligere. Barnehagen har en sterk tradisjon for å legge til rette for at barn har rike lekemuligheter i hverdagen.

Skolen er opptatt av å legge til rette for lek og utforsking i undervisningen og å møte hvert enkelt barn på deres premisser. Læreplanen (2020) presiserer lekens betydning for de yngste barna i skolen og legger vekt på at den er sentral for barnas trivsel og utvikling. 

Bamsesykehus

Rammelek kan legge til rette for veiledet læring. Slik gikk det da første trinn lekte bamsesykehus.

Les mer

Butikklek på første trinn

På første trinn ved Åsvang skole observerte de voksne at elevene ofte lekte butikk i frileken både på skolen og SFO. De bestemte seg for å samarbeide og legge til rette for at butikkleken kunne utvikle seg videre.

Les mer

Her er alle butikkmedarbeidere

Butikklek er inkluderende og stimulerer språket til barna i barnehagen.

Les mer

Bokstavleik på Nidarvoll skole

I denne filmen viser vi ulike aktivitetar ein kan gjere med bokstavane.

Les mer

Ein leikande og utforskande tilnærming til læring

Barn er naturleg nysgjerrige, leikande og utforskande i møte med omgivnadene sine, noko som gjer at dei gjerne kallast for små forskarar. Den leikande og utforskande tilnærminga bør vere vegvisar i den digitale praksisen til barnehagen.

Les mer

Bærekraftig jordklode: Ligger det løsninger i det ufargede barneblikket?

Er det slik at vi, gjennom å tilrettelegge for bedre læringsmiljø og øke barns kompetanse, kan nå målet om en bærekraftig jordklode i fremtiden? spør pedagogisk leder i Ilabekken barnehager, Ståle Skagen, i sin fagartikkel til Barnehagedagen 2021.

Les mer

Ordjakt

I denne ressursen viser vi hvordan lek og læring henger sammen når første trinn driver med skriveopplæring.

Les mer

Aktuelle saker om overgangsarbeid

Kurs om overgangen mellom barnehage og skule

Heidi og Iris heldt digitalt kurs om overgangen mellom barnehage og skule i regi av Utdanningsforbundet. Kurset er omtalt på utdanningsnytt.no.

Les mer

En spire til bedre overgang

I prosjektet «Bedre skolestart» samarbeider Trondheim kommune med et bredt forskningsmiljø for å gi barn en bedre overgang fra barnehage til skole. Et av tiltakene i prosjektet var å opprette en stilling som overgangspedagog.

Les mer

Hvem er aktørene i overgangsarbeidet?

Kommunen eller skoleeier har ansvar for at rammebetingelsene for et tverrinstitusjonelt samarbeid er til stede. Det må settes av tid og ressurser til at samtaler som er viktige for barn, foreldre og pedagoger i overgangen fra en institusjon til en annen prioriteres. Forskjellene mellom barnehage og skole må anerkjennes før man samarbeider om strategier og tiltak. Arbeidet med overganger må foregå både horisontalt og vertikalt. For å lykkes best mulig med å skape gode pedagogiske sammenhenger i læringsløpet må pedagoger samarbeide med andre pedagoger, men også med ledelsen og eierleddet.

Å utvikle felles praksis er hensiktsmessig i grensesonen mellom institusjonene, men det er ikke automatisk slik at det produseres ny kunnskap og utvikles nye praksiser når barnehage og skole samarbeider. Det handler om at man må forstå hverandres bakgrunn, og at man gjennom systematiske samtaler anerkjenner hverandres ulike kompetanse. Hva skal man snakke om? Og hva skal man utveksle kunnskap om?

Hva betyr så begrepet overgang eller overganger?

Overganger i læringsløpet kan forstås som et fenomen som det er behov for å skape forbindelser mellom eller som noe det er behov for å bygge en bro fra et sted til et annet (Huser, Dockett & Perry, 2015). Overganger bør sees på som en prosess som beveger seg i ulike faser, der noe skjer før, under og etter selve overgangen. Ved å se på overgangen fra barnehagen til skolen på denne måten tydeliggjøres det at også arbeidet med å skape sammenhenger vil ta tid. 

Overgangsbegrepet er gjerne knyttet til endringer i rutiner og arbeidsmåter, mens sammenheng handler om barns mulighet til å få møte noe som er kjent for dem når de starter på skolen. Det er en rekke forventninger til alle som er en del av arbeidet med å skape en god overgang for barna, og forventningene kommer fra barna selv, foreldre, pedagoger, ledere og politisk hold. Overganger er en livslang prosess og det er ikke unikt for barndommen.

Barnehagebarn med bokstavklosser
Skidag med SFO / begynneropplæring

Å bygge bro

Barn har ulike forutsetninger for å mestre overgangen mellom barnehage og skole. Alle skal over broen – uansett hva de har med seg i sekken av kunnskap, erfaringer og behov. For noen barn er møtet med nye utfordringer og omgivelser spennende og motiverende i seg selv. Noen barn tar kanskje bare løpefart, mens andre trenger mer støtte fra omgivelsene og beveger seg ikke over kløfta før broen er sikker. Hvordan dette gjøres i praksis, er avhengig av hvordan alle som er involvert i overgangsarbeidet, samarbeider for å trygge barna, både sosialt og faglig. Det at de voksne ikke er til stede på tegningen, betyr ikke at de ikke er viktige i overgangen, men tegningen symboliserer barns perspektiv på selve overgangsprosessen (Broström, 2019).

Metaforen brobygging indikerer at man kan krysse den begge veier, og nettopp dette er et viktig poeng. Det er imidlertid ikke slik at barna skal gå tilbake til det forgående nivået. For å skape gode sammenhenger for barn må broen til enhver tid være åpen. En åpen bro vil gjøre at man kan ivareta kommunikasjon mellom institusjonene best mulig. Både den faglige og den relasjonelle tryggheten utvikles best i fellesskap og av de som kjenner barna godt, eller som er i ferd med å bli kjent med dem. Det skapes en forbindelse mellom barnas fortid og framtid, noe som også kan gjøre overgangene mer håndterbare.

Referanser

  • Broström, Stig. (2009). Tilpasning, frigjøring og demokrati. Første steg, 2, 24-28.
  • Broström, Stig. (2019). Leg i 1. klasse. I Becher, A. A., Bjørnestad, E., & Hogsnes, H. D. (2019). Lek i begynneropplæringen: lekende tilnærminger til skole og SFO. Universitetsforlaget.
  • Carmen Huser, Sue Dockett & Bob Perry. (2016). Transition to school: revisiting the bridge metaphor. European Early Childhood Education Research Journal, 24:3, 439-449, DOI: 10.1080/1350293X.2015.1102414.
  • Lillejord, S., Børte, K., Halvorsrud, K., Ruud, E., & Freyr, T. (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole: En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.
Barnehagebarn utforsker med kylling-leke

Uvanlig norsktime hylles

– En behøver ikke være flink i grammatikk og rettskriving for å lage en god historie, sier forfatter og journalist Guttorm Eskild Nilsen. Kreativ skriving bør være en fast del av den skrivingen elevene får prøve og får utvikle i skolen, sier senterleder Arne Johannes Aasen.

Faksimile fra www.nrk.no

Hans Olav Lahlums krimfestival som står bak tiltaket som er en del av den kulturelle skolesekken, uttaler:

– Målet er å få opp interessen for genren hos de unge.

En jury bestående av flere krimforfattere, blant annet Lahlum selv, skal gå gjennom elevenes tekster og plukke ut gode historier. Målet er å gi disse ut i en bok som presenteres på krimfestivalen i Tvedestrand i slutten av februar.

– Jeg tror det er en god ide for unge folk å lese og skrive og testet ut egen kreativitet med krimhistorier. Og håpet med et sånt eksperiment er at noen finner ut at de faktisk kan tenke seg å skrive en eller annen form for litteratur, sier Lahlum.

Les hele saken på NRK

Artikkel: The Complexity of Assignment Design

Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes har publisert artikkel med tittelen «The Complexity of Assignment Design: Functional Dimensions and Semiotic Domains in Assignments Designed by Teachers in the NORM-project».

Hvordan formulerer lærere skriveoppgaver til elever på barnetrinnet? Hva kjennetegner oppgaver i ulike fag, og hvem skriver elevene til? Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes fra fagseksjon for norsk og Skrivesenteret er nå ute med en artikkel i tidsskriftet Journal of Writing Research. I artikkelen sammenfatter de flere studier fra NORM-prosjektet og presenterer en helt ny modell for å forstå kompleksiteten i oppgavedesign.

Modell til artikkelen «Sindre Dagsland, Anne Holten Kvistad og Hildegunn Otnes har publisert artikkel med tittelen «The Complexity of Assignment Design: Functional Dimensions and Semiotic Domains in Assignments Designed by Teachers in the NORM-project».»

Artikkelen er publisert i Journal of Writing Research og kan leses og lastes ned som PDF.

Nytt skrivesenter ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien

I høst fikk vi på Skrivesenteret besøk av en gruppe lærere og elever fra det nyoppstartede skrivesenteret ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien.

Både lærerne og elevene er skriveveiledere på skolens skrivesenter, der alle elevene på skolen komme for å få veiledning på skriveoppgaver, uansett fag og trinn. Elevene og lærerne hadde et tett program i Trondheim. De hadde en dag på campus på NTNU der de fikk innføring i hvordan de skal veilede skriveprosesser, og de fikk prøve seg på å diskutere elevtekster. Dagen etter var de på skolebesøk ved Charlottenlund videregående skole, der de ga veiledning til noen av skolens elever på skriveoppgaver. De ga også en presentasjon av skrivesenteret sitt til lærerne på Charlottenlund vgs.

En videregående skole med et eget skrivesenter

Porsgrunn videregående skole besøkte Skrivesenteret for å dele erfaringer med å ha sitt eget skrivesenter.

Porsgrunn videregående skole har etablert et eget skrivesenter kalt Skrivesenteret PVS. Alle elever kan komme til senteret for å få hjelp til skriving i alle fag. Tolv frivillige elever jobber her som skriveveiledere, i tillegg til tre skrivelærere. Skrivesenteret PVS er det første av sitt slag i Norge. Flere videregående skoler har allerede blitt inspirert av arbeidet skolen gjør med å fremme elevenes skriveferdigheter.

Les mer