Beskyttet: ViBes – Phase 1 – Work session 2
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Beskyttet: ViBes – Phase 1 – Work session 1
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Beskyttet: ViBes – Phase 1 – Instructions
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Beskyttet: ViBes – Vlogging Beyond Classrooms
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Beskyttet: ViBes – Introduction to vlogging
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Meld. St. 34
For å heve kvaliteten på skriveopplæringen i skolene, vil regjeringen styrke Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Senteret skal fortsatt gi lærere verktøy og ressurser for å forbedre elevenes skriveferdigheter og arbeide med skriving som en grunnleggende ferdighet i alle fag.
En melding til Stortinget (Meld. St.) er et offisielt dokument som presenterer en bestemt sak, en politikk eller et forslag til lovendringer som regjeringen sender til Stortinget for å få saken behandlet der. Den 13. september 2024 la Kunnskapsdepartementet fram Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn for Stortinget. Etter at meldingen er lagt fram, behandles den i Stortinget gjennom debatt og komitébehandling, og det kan føre til politiske vedtak eller endringer i eksisterende politikk.
I meldingen adresserer regjeringen flere bekymringer for mellomtrinn og ungdomsskolen. I hovedsak beskriver den politiske løsninger for å rette den negative utviklingen i læring og trivsel de siste ti årene, der læringsresultatene i lesing, realfag og demokratikunnskap er svekket.
Regjeringen vil styrke elevenes lese- og skriveferdigheter. I kapittel 5.1 kan vi lese:
Å lære å lese og skrive er helt grunnleggende for at barn og unge skal utvikle seg og lære. Gode lese- og skriveferdigheter er en nøkkel for å tilegne seg kunnskap og å utvikle kompetanse i de ulike fagene. Vi lever i et skriftsamfunn, og det er avgjørende å ha gode lese- og skriveferdigheter for å kunne delta i videre utdanning, i arbeidslivet og i samfunnet. Å kunne lese og skrive er også viktig for den enkeltes evne til å uttrykke seg og skape mening i og fra tekst. Lesing og skriving er en kilde til erkjennelse, danning og refleksjon.
Kapittel 5.1.2 omhandler en systematisk og motiverende lese- og skriveopplæring:
Læreplanverket er tydelig på at skolene skal arbeide systematisk og variert med elevenes lese og skriveferdigheter gjennom hele utdanningsløpet. Dette gjelder helt fra den aller første lese- og skriveopplæringen til det å kunne lese og skrive avanserte faglige tekster, både på skjerm og på papir, og å kunne bruke kilder kritisk. Å kunne lese og skrive er to av de grunnleggende ferdighetene i skolen, og ferdighetene er nødvendige redskap for å lære og for å utvikle kompetanse i fagene. Det betyr at lærere i alle fag skal støtte elevene i arbeidet med å utvikle lese- og skriveferdigheter.
Styrking av de nasjonale sentrene
Skolene har ulike behov for pedagogisk og kompetansebyggende støtte for å gjøre opplæringen mer praktisk. De nasjonale sentrene skal fortsette å bidra med å heve kvaliteten på skole og barnehage, det fører blant annet til en styrking av kapasiteten til noen av de sentrene når det kommer til produksjon av ressurser og kompetanseutviklingstiltak. Lesing og realfag er pekt ut som to hovedprioriteringer av regjeringen, og de vil derfor særskilt styrke Lesesenteret, Skrivesenteret, Matematikksenteret og Naturfagsenteret som alle tematisk jobber med disse fagområdene.
Kunnskapsdepartementet har sammen med Kultur- og likestillingsdepartementet lagt frem leselyststrategien Sammen om lesing. I leselyststrategien lanserte regjeringen Tid for lesing, som er en ny nasjonal lesesatsing som blant annet skal bidra til å styrke skolenes arbeid med leseopplæring gjennom å spre kunnskap om leseopplæring og om lesemotivasjon. Lesesatsingen ledes av Lesesenteret, men Skrivesenteret vil bidra som innholdsleverandør i satsingen.
Sentrene skal blant annet:
- utvikle ressurser og arbeidsmåter som legger til rette for økt motivasjon og interesse for sitt fag
- bidra til at barnehager og skoler får økt kompetanse til å tolke og operasjonalisere rammeplanen og læreplanverket
- drive med forskningsformidling og praksisnær aktivitet og bistand til sektor basert på relevant forskning
- ved behov, støtte andre institusjoner og særlig lærerutdanningene i deres arbeid med kompetanseutvikling.
Matematikksenteret og Naturfagsenteret får en sentral rolle i en helhetlig realfagssatsing som skal bidra til å øke både kvaliteten på undervisningen og interessen for realfagene blant norske elever.
Styrking av Skrivesenteret
I kapittel 5.1.4 står det:
En satsing på lesing vil også bidra til å bedre elevenes skriveferdigheter, men for å bidra til å styrke skriveopplæringen i skolen særskilt, vil regjeringen også styrke Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Skrivesenteret skal blant annet bidra å styrke kvaliteten på skriveopplæringen og til at skoler får økt kunnskap om skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag. Senteret skal utvikle forskingsbaserte støtteressurser for lærere og gi råd om hvordan skolene og lærerne kan jobbe praktisk og variert med skriveopplæringen i ulike fag. For eksempel kan bruk av ny teknologi både utfordre og gi nye muligheter til hvordan skriveopplæringen kan foregå. Støtteressursene skal bidra til skrivestimulering og skriveglede i skolen og til at elevene opplever skriveopplæringen som meningsfull og relevant.
Erfaringar med oppfølgingsordninga 2020-23
Statsforvaltaren i Trøndelag har gitt Institutt for lærarutdanning (ILU) ved NTNU oppdraget med å forske på oppfølgingsordninga i Trøndelag. I denne rapporten blir det presentert både forskingsfunn og tilrådingar for partnarskapsarbeid i framtida.
Forfattarar av rapporten er Mari-Ana Jones (prosjektleiar / ILU), Camilla Bergh (Skrivesenteret), Pia Hagerup (ILU) og Arne Johannes Aasen (Skrivesenteret).
NKUL 2024
Oppdag Barnehageløypa på NKUL 2024! Fra Skrivesenteret deltar Heidi Sandø med faglig bidrag.
Er du klar til å utforske spennende muligheter innen teknologi i barnehagen? Bli med oss på NKUL og opplev Barnehageløypa!
Oppdag morsomme og lærerike aktiviteter som engasjerer barna i en digital verden. Utforsk det siste innen pedagogisk teknologi for barnehagebarn.
Lær av eksperter og praktikere innenfor digital læring og barns utvikling.
Bli med oss på Barnehageløypa på NKUL 2024 og bli inspirert til å skape en enda bedre læringsopplevelse for de yngste!
Forsking på standpunktvurdering
Implementering av nye læreplanar er ein kompleks prosess som involverer endringar i det faglege innhaldet og i pedagogiske tilnærmingar. Men korleis blir vurderingspraksisen påverka?
Forskarar frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU skal sjå nærare på praksisar og prosessar i standpunktvurdering, og korleis intensjonane i læreplanane blir omsette til praksis. Studien vil undersøkje praksisar og prosessar for lærarar i ungdomsskule og vidaregåande skule i faga norsk, matematikk, naturfag, musikk (berre ungdomsskule) og helse- og oppvekstfag (berre vidaregåande).
Resultatet av studien kan mellom anna gi informasjon om korleis skuleleiarar og avgjerdstakarar bør leggje til rette og støtte lærarar i omstillingsprosessar.
Prosjektet er todelt: Den første delen går ut på å finne ut korleis lærarar nyttar vurderingstekstane i læreplanane og kjenneteikna på måloppnåing når dei vurderer elevane sine. I den andre delen skal forskarane undersøkje kva som kjenneteiknar praksis og prosessar i standpunktvurdering.
Prosjektet blir koordinert av Skrivesenteret. Senteret bidreg også med forskingsdesign og innsamling og analyse av data.
For å svare på forskingsspørsmåla i prosjektet vil vi gjennomføre spørjeundersøkingar med 100–150 lærarar per fag. Tre skular på ungdomstrinnet og tre skuler frå vidaregåande skule skal delta som case-skular. Lærarane og skuleleiarar ved desse skulane vil delta i gruppeintervju. Forskarane vil i tillegg observere kva som skjer i karaktermøte i dei ulike faga. Dei skal også analysere dokument som vurderingsplanar, oppgåver, kriterium, rettleiingar og fagplanar.
Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet og strekkjer seg over inntil to år.
Forskarteam
Forskarane frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU har spisskompetanse innanfor fagdidaktikk, vurderingsdesign, psykometri og skuleutvikling.
- Lise Vikan Sandvik, professor, prosjektleiar (FYSU/ILU)
- Henning Fjørtoft, professor ved Institutt for lærarutdanning
- Gustaf Skar, professor, Skrivesenteret, Institutt for lærarutdanning
- Bodil Svendsen, førsteamanuensis, Institutt for lærarutdanning
- Anne Holten Kvistad, førstelektor, Skrivesenteret
- Runa Eugenie Røttereng Greiner, universitetslektor, Skrivesenteret
- Marita Byberg Johansen, universitetslektor, Skrivesenteret
- Olav Dalsegg Tokle, universitetslektor, Matematikksenteret.
Kan langtidsoppgåver vere eit godt alternativ til eksamen?
I 2024 skal over 100 vidaregåande skular prøve ut langtidsoppgåve som ein del av undervisninga. Ei forskingsgruppe frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU skal følgje tett med på utprøvinga for å vurdere om langtidsoppgåver kan vere eit godt alternativ eller supplement til eksamen.
Utprøving av langtidsoppgåver er ein del av eit større arbeid Udir skal gjennomføre på vurderingsfeltet. Les meir hos Udir. Eit viktig spørsmål i utprøvinga er om langtidsoppgåvene kan gi elevane større høve til å vise kompetansen sin i tråd med LK 20 enn i ein tradisjonell eksamen.
Langtidsoppgåver blir i første omgang prøvd ut i tre fag: Biologi 2, Politikk og menneskerettar og Matematikk 1PY. Dersom erfaringane er positive, kan det bli aktuelt for skular å søkje om å nytte langtidsoppgåve i staden for tradisjonell eksamen våren 2025.
Evaluering av langtidsoppgåva blir leia og koordinert av Skrivesenteret. Tilsette på senteret har også bidrege i den faglege dialogen mellom NTNU og faggruppene som har utvikla langtidsoppgåvene. Vårsemesteret 2024 vil Skrivesenteret samle inn og analysere data om korleis langtidsoppgåva blir gjennomført i dei tre faga.
Forskerteam
Forskarteamet frå Institutt for lærarutdanning ved NTNU er:
- Gustaf Skar, professor, prosjektleiar (Skrivesenteret/ILU)
- Lise Vikan Sandvik, professor (FYSU/lLU)
- Henning Fjørtoft, professor (norskseksjonen/ILU)
- Anne Holten Kvistad, førstelektor (Skrivesenteret/ILU)
- Trygve Kvithyld, førstelektor (norskseksjonen, ILU)
- Runa Eugenie Røttereng Greiner, universitetslektor (Skrivesenteret/ILU)
- Anne Grete Heimsjø, universitetslektor (naturfag/ILU)
- Marita Byberg Johansen, universitetslektor (Skrivesenteret/ILU)
- Olav Dalsegg Tokle, universitetslektor (Matematikksenteret/ILU).
Det er Utdanningsdirektoratet som finansierer prosjektet, som strekkjer seg over inntil tre år.