Skrivesenteret bidrar på Media & Learning 2023

Konferansen blir halden i Leuven, og vi held eit innlegg om vlogg-prosjekta som er gjennomført på mellomtrinn, ungdomsskule og vgs yrkesfag.

Jente med hijab filmer frisør med mobil

Media & Learning er ein årleg konferanse i Leuven, Belgia. Dei jobbar for å promotere og stimulere til bruk av medieproduksjon for å auke innovasjonen og kreativiteten i undervisning og læring gjennom heile utdanningsløpet i skulen. Skrivesenteret bidreg på årets konferanse, Media & Learning 2023: Where pedagogy meets media, med eit innlegg om vlogg-prosjekta som er gjennomført på mellomtrinn, ungdomsskule og vgs yrkesfag.

Media & Learning sin nettside kan du lese ein kort introduksjon av prosjekta. 

Nordmøre-modellen

Skrivesenteret har siden 2018 vært utviklingspartner i Oppvekstnettverk Nordmøre (ONNM). Det regionale nettverket for oppvekstsektoren består av åtte kommuner som jobber langsiktig om å skape gode og meningsfylte liv for barn og unge.

nettverknordmøre

2016: Grunnlaget for et godt samarbeid

Hvordan ønsker vi at det skal være i barnehager og skoler i 2040?

Dette spørsmålet ble stilt til barn og ungdommer, foreldre, politikere, næringsliv, frivillige organisasjoner, ledere og ansatte i barnehager og skoler på Nordmøre. Svaret på spørsmålet dannet fremtidsbilder og førte til den felles satsningen Sammen skaper vi fremtiden. Formålet med satsningen var å skape gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge. Skulle man lykkes over tid måtte hele regionen samles om dette målet.

To ledere i Nettverk Nordmøre utendørs.

Tidligere nestleder i nettverket og nåværende rektor for Surnadal videregående skole Hilde Andersen og kommunalsjef i Surnadal kommune og leder i ONNM Astrid Mogstad Høivik

2018 - 2026: Ni år med kompetanseutvikling

Etter en periode med kartlegging og planlegging ble det bestemt at alle barnehagene og skolene skulle velge seg en til to utviklingslærere. Disse skulle sammen med ledelsen i barnehagen og skolen, arbeidsplasstillitvalgte og kontaktperson hos PPT danne enhetens utviklingsgruppe. Sammen skulle denne gruppen «oversette» og tilpasse fagstoff og mellomarbeid til sine enheter.

Nettverket har tre læringsløyper som kommunene jobber med i tre år. Dette medfører at kommunene til sammen skal være med i et niårsløp, der de hvert tredje år bytter faglig fokus.

De tre læringsløypene heter Språk og skriving, Læringsmiljø og Matematikk. Utviklingslærere fra de ulike kommunene møtes på nettverkssamlinger for å dele gode idéer og bli enige om tiltak som kan komme alle barnehagene og skolene til gode. Det å endre praksis og kultur er et langsiktig arbeid. Det krever også at lederne på enhetene legger til rette for at hele personalet får eierskap til de endringene man ønsker å oppnå.

Nettverksamling i Nettverk Nordmøre.

Det jobbes etter et mantra om at alle skal med, og at alle lagene rundt barn og unge er likeverdige aktører som må kobles på for å lykkes med å nå visjonen Barn og unge som skaper og lever meningsfylte liv.

Skrivesenteret som utviklingspartner

Skrivesenteret leder læringsløypen Språk og skriving. Vi har kompetanse innenfor språkarbeid på barnehagefeltet og arbeid med språk, lesing og skriving i skole. Senterets rolle som utviklingspartner er å støtte, veilede, sette i gang, operasjonalisere visjoner og arbeide sammen med ansatte i kommunene for å nå målsettinger. Vi kommer altså ikke med et fiks ferdig snekra opplegg og planer inn i læringsløypen. Vi skal støtte og veilede der behovene er størst innenfor språk og skriving, og vi skal være motivatorer for utviklingslærere som deltar i læringsløypen vår.

Skrivesenteret har sammen med Matematikksenteret også ansvar for koordinering av Læringsmiljøløypen, der særlig arbeid med relasjonskompetansen hos ansatte er sentralt. Felles for alle læringsløypene er det å utvikle gode, trygge og inkluderende læringsmiljø for alle barn gjennom arbeid med fagområdene i barnehagen og fagene i skolen.

Skrivesenteret leder fem samlinger i året, der faste utviklingslærere fra barnehager og skoler deltar i refleksjonsarbeid. Samskaping og prosess er svært viktige prinsipper i arbeidet med læringsløypene, slik det er i alt nettverksarbeid i regionen. 

Straumsnes skole – bærekraftig endring

Endelig har vi en mulighet til å løfte fram det andre kolleger kan. 

Kristin Kvande Betten
Utviklingslærer
Straumsnes skole

Som utviklingslærer på Straumsnes skole har Kristin Kvande Betten erfart hva som skal til for å skape en felles forståelse for hva godt språkarbeid er. I filmen forteller hun om å gradvis bli tryggere i rollen sin, og hvordan veien dit har vært. Tre år i læringsløypen har også skapt en kultur for at lærerne jobber tettere sammen. Denne typen langsiktig utviklingsarbeid gir rom for at lærerne får bedre kjennskap til hverandres praksiser – et godt grunnlag for et inkluderende arbeidsmiljø, der alle stemmer blir hørt. 

Tingvoll barnehage - barn som pådrivere

Vi har hatt en stor utvikling når det gjelder å lytte til barnestemmen

Anne Nora T. Koksvik
Utviklingslærer og spesialpedagog
Tingvoll barnehage

I filmen forteller utviklingslærer og spesialpedagog Anne Nora T. Koksvik om hvordan barnehagen hennes har endret måten de jobber på etter å ha blitt med i nettverket. Hun beskriver hvordan pedagogene før la opp aktiviteter etter hva de tenkte var best, men at de har blitt flinkere til å følge barnas initiativer og å bygge videre på disse. Hun beskriver mellomarbeidene i nettverket som inspirerende, med tema som er viktige, men at man også må stoppe opp og reflektere over hverdagen i barnehagen. Først da innser man kanskje at endringer har oppstått.

Veien videre

Erfaringen så langt viser at det er viktig for barnehagene og skolene å skape sammenheng mellom utviklingsarbeidet og det daglige arbeidet. Klarer de dette er sjansen stor for at de vil videreutvikle seg i ønsket retning. Lederstøtte er også sentralt for å holde fokus og prioritere læringsløypearbeidet. Flere nye kommuner er nå i oppstarten til å bli en del av oppvekstnettverket, inspirert av de gode erfaringene i regionen. Hos barn og elever vises også tydelige spor av endring der nye arbeidsmetoder og økt medvirkning i egen læring har blitt en naturlig del av hverdagen.

Oppvekstnettverk Nordmøre jobber for at utviklingsarbeid må være en kontinuerlig prosess der alle aktørene stadig må involveres for å kunne lykkes – sammen skaper vi fremtiden.

Dame lytter til kollega i Nettverk Nordmøre.

Les også!

Askøy kommune har satt seg et klart mål om å øke læringsutbyttet for elevene i grunnskolen. En sentral del av arbeidet har vært å innhente både forskningsbasert kunnskap om hva som gir den beste begynneropplæringa og erfaringsbasert kunnskap fra lærere og skoler med gode resultater.

Utviklingsprosjektet i Askøy har vært et samarbeid mellom skoler, skoleeier og Skrivesenteret som eksternt kompetansemiljø.

Lydrik(k) – kreativ skriving og musikkproduksjon i norsk- og musikkfaget

Lydrik(k) er et prosjekt som gjennomføres årlig på lærerutdanningen ved NTNU. Her kommer ungdomsskoleelever på besøk for å lage låter. Elevene deltar i skriveverksteder, lydlaboratorium og veiledes av både profesjonelle artister og lærerstudenter. Lydrik(k) utfordrer og utforsker hva låtlaging kan være i norsk- og musikkfaget.

Gutt rapper i mikrofon

Disse tekstformene gir en ekstra tilgang til akkurat det som dreier seg om identitetsarbeid – de er så nære det elevene sjøl driver med, er, og er opptatt av. 

Even Igland Diesen
Førsteamanuensis, NTNU
Prosjektleder i Lydrik(k)

Dokumentar

Rapper sammen med elev

I denne dokumentarfilmen følger vi elever fra Rosenborg ungdomsskole som kommer til NTNU for å lage sine egne låter. Elevene får skrive tekster, jobbe i lydlab, før de til slutt spiller inn låtene sine i lydstudio (enten sjøl eller med hjelp fra profesjonelle).

I denne ressursen gir vi et eksempel på hvordan rap-låten «Styggen på ryggen» kan brukes i litteraturarbeidet på ungdomstrinnet.

Å arbeide med tekster fra elevenes egen ungdomskultur kan være en motivasjonsfaktor i litteraturarbeidet i klasserommet. Undervisningsopplegget tar sikte på en utforskende tilnærming til teksten der det er elevenes møte med teksten som står i forgrunnen. Målet med opplegget er at elevene skal få erfaring med hvordan de kan lese og tolke litterære tekster.

Sanglyrikk på min skole?

Sanglyrikken eksisterer i stor grad i elevers egen fritidskultur. Det er estetiske uttrykk mange identifiserer seg med, og det er derfor noe mange allerede har kunnskap om og kompetanse i. Praktisk og utøvende arbeid med populærkulturelle, litterære former kan gi en arena for å skrive og snakke om identitet, kjærlighet, menneskelige relasjoner, hvem vi har lyst til å være, framstå som i tekst og så videre.

Lydrik(k) ønsker å inspirere lærere til skapende aktivitet i klasserommet. Det er et rikt (tverr)faglig potensial i arbeid med musikkproduksjon og rap- og sanglyrikk. Det innebærer å eksperimentere og leike med teknologi, språk, rap, rim og rytme på skapende måter. Man trenger heller ikke ha et avansert musikkstudio for å lage musikk, som rapper Johnny Engdal Silseth (Jaa9) påpeker i dokumentaren – i dag har man hele musikkstudioet med seg i lomma, på mobiltelefonen.

Lydrik(k) er et eksempel på at det kan foregå mye læring ved å kaste seg ut i læringsprosesser uten å følge forhåndsdefinerte læringsmål. I Lydrik(k) får elevene erfare at deres egen identitet spiller hovedrollen. At elevene kanskje kan mer om populærmusikk enn læreren kan være en styrke. Motiverte og skapende elever gir rom for stadige faglige forhandlinger og refleksjoner.

Elgitar i lydlab

Musikkvideo

En av elevgruppene som deltok i Lydrik(k) 2022 fikk anledning til å spille inn en musikkvideo etter at de hadde laget ferdig låten sin. Også her hadde elevene mange idéer, og resultatet ble «Gangsters 4 real». For et større innblikk i elevgruppas prosess – sjekk ut dokumentarfilmen.

Ikke f%&! med oss det blir det siste du gjør – gangsters for real, helt fram til vi dør.

Slampoesi kan være en inspirerende måte å arbeide med lyrikk på. Slampoesi er ikke ment for skrivebordskuffa, men skal fremføres for et publikum. Slik får slampoesien et tydelig formål. Slampoesi, eller en slam, kan ha mange ulike tema, den kan være humoristisk eller alvorlig, være lettbeint eller ha et hardtslående budskap. I denne ressursen viser vi eksempel på et arbeid med slampoesi i norskfaget på ungdomstrinnet.

Referanser

En videregående skole med et eget skrivesenter

Porsgrunn videregående skole besøkte Skrivesenteret for å dele erfaringer med å ha sitt eget skrivesenter.

Porsgrunn videregående skole har etablert et eget skrivesenter kalt Skrivesenteret PVS. Alle elever kan komme til senteret for å få hjelp til skriving i alle fag. Tolv frivillige elever jobber her som skriveveiledere, i tillegg til tre skrivelærere. Skrivesenteret PVS er det første av sitt slag i Norge. Flere videregående skoler har allerede blitt inspirert av arbeidet skolen gjør med å fremme elevenes skriveferdigheter.

I denne filmen møter vi elevene og lærerne som jobber på senteret. De forteller om hvorfor de ble skriveveiledere, nytten skrivesenteret har, og hvordan skriving har blitt en del av kulturen på skolen.

Les mer om skrivesenteret på Porsgrunn vgs!

På Porsgrunn VGS har elevar og lærarar sitt eige skrivesenter

I denne filmen fortel elevar, lærarar og skuleleiing om arbeid og læring på skrivesenteret.

Målet med å opprette eit skrivesenter på skulen er å gjere elevane meir studieførebudde og å bygge ein skulekultur der elevane lærer av kvarandre. I denne filmen fortel elevar, lærarar og skuleleiing om arbeid og læring på skrivesenteret.

DEKOM Trøndelag på Charlottenlund vgs

Alle lærerne på skolen deltar på kompetanseutviklingsarbeid sammen med Skrivesenteret.

Skrivesenteret startet nylig et DEKOM-samarbeid med Charlottenlund vgs. Her viser vi utdrag fra den første fagsamlingen. På Charlottenlund videregående skole arrangerer vi tre kurspakker: Fagspesifikk skriving på studieforberedende, Fagspesifikk lesing og skriving i programfag på yrkesfag og Fagspesifikk lesing og skriving i grupper med flerspråklige elever.