Det fysiske miljøets betydning
De fysiske møteplassene bringer barn og voksne sammen og gir rom for undring, utforskning og fellesskap.
Pedagogene i Planetringen barnehage er opptatt av å gi barna allsidige muligheter for å leke, lære og utforske gjennom tilgang til rike materialer. De benytter bærekraftige materialer og tilrettelegger for barns ulike former for utforsking. En av høstens studiedager ble brukt til å forberede og rigge rommet både på Sol og Ugletårnet. Oppfordringen fra Styreren var klar:
Rommene våre skal ikke se ut slik som de gjør nå når vi går hjem
Else Mette, styrer
De ansatte i Planetringen barnehage er opptatt av pedagogene selv skal gjøre seg erfaringer og få kunnskap om ulike materialer før disse presenteres for barna. På et av høstens personalmøter inviterte barnehagen en pedagog fra en annen barnehage som delte sine erfaringer rundt arbeid med leire. I denne filmen ser vi hvordan personalet i fellesskap utforsker leirea som materiale. De oppdager at leire er et fleksibelt materiale med unike muligheter for å skape noe nytt utfra ingenting. Filmen viser også hvordan pedagogene på Sol aktivt reflekterer rundt en leireaktivitet sammen med barna og hvordan de endrer sin praksis gjennom refleksjonen.
I refleksjonsmøtet etter leireaktiviteten, vurderer pedagogene sammen hva de lyktes med og hva de bør endre på til neste gang de skal jobbe med leira. Ved å gjøre kontinuerlige vurderinger kan de også justere praksisen sin. For eksempel oppdaget de at bordet de brukte var lite hensiktsmessig fordi det var for høyt og at barna ofte måtte sitte på stoler. For at barna skulle være friere i måten de jobbet med leira på valgte de derfor å bytte ut bordet med en pall der barna kan sitte på golvet og være mer kroppslige i møtet med materialet. I starten jobbet de med leira i små grupper med tre barn, men når barna etter hvert hadde fått erfaring med materiellet kunne de ha grupper med seks barn. Denne umiddelbare egenrefleksjonen er også med på å utvikle prosjektarbeidet og på denne måten ivaretas også barns medvirkning til enhver tid. Det å tolke barnas måte å utforske og leke med materialene på peker ut en retning i det videre arbeidet, og nettopp derfor er disse møtene en viktig del av barnehagens kollektive kompetanseutviklingsarbeid.
Lek og utforsking av materialer, fenomener og måter å være i verden på, ses i Reggio-Emilia-filosofien på som dialoger der de hundre språk symboliserer de uendelig mange uttrykk dette kan få og de uendelig mange måtene man kan forstå verden på.
Det fysiske miljøet er en inngang til inkludering og felleskapende aktiviteter, noe pedagogene på Planetringen er veldig bevisste på. Læringsmiljøet i barnehagen består av ulike deler. Det er det synlige miljøet som rom, utstyr og materiell. I tillegg består det av det usynlige miljøet som blant annet er personalets holdninger, menneskesyn, kunnskap, perspektiver på lek, læring og utvikling, og organisatoriske faktorer (Krogstad et.al., 2012). Barnehagebygget og avdelingenes organisering av materiell og utstyr, både inne og ute, påvirker altså hvordan barn tar det i bruk, leker og utforsker alene eller sammen med andre. Ansattes kunnskap om det fysiske miljøet har betydning for barns muligheter til å uttrykke seg på i meningsfylte aktiviteter i barnehagen.
Barna får muligheter til å utforske språket gjennom lek og utforsking, og på den måten utvides barnas ord og begrepsforståelse i samspillet med både andre barn og de ansatte på en naturlig måte (Gjems, 2011; 2016).
Det er mulig å se på lek og læring som to sider av samme sak, men her er det viktig å skille mellom lek som skal være et middel for læring og det at i leken foregår det læring og utvikling for barnet. Sandvik (2016) hevder at det er mulig å se lek og læring som to sider av samme sak. Hun sier at det er mulig å koble disse begrepene sammen når de voksne inntar barnets perspektiv. Når barnet leker så lærer det. Dette er ikke det samme som å si at leken er et middel til barnets læring, men heller at leken er barnets naturlige måte å lære på. Sandvik (2016) sier videre at det ikke må rettes fokus på læringsutbyttebeskrivelser for barnet, men at debatten bør dreie seg om å utforske slektskapet mellom lek og læring (ibid. s. 154). Det er sentralt at læringsaktiviteter må ta utgangspunkt i hele barnet, slik som for eksempel aktiviteten rundt ei rot. På Planetringen er barna aktivt deltakende, og er konstruktører av egen læring.
Refleksjonsspørsmål
- Hvilken betydning har pedagogens valg av materiale for barns mulighet til å være konstruktør av egen læring?
- Hvordan kan pedagogene legge til rette for en deltakende og meningsfull aktivitet med barna?
- Hva tenker du er viktig å diskutere/forberede med dine kollegaer på forhånd?