Ny norskeksamen etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram
Skriftlig eksamen i norsk for vg2 yrkesfag er nå sentralgitt. Den består av en forberedelsesdel og et eksamenssett. I denne ressursen viser vi hvordan man kan forberede elevene på denne eksamensformen.
Skrivesenteret har bistått Utdanningsdirektoratet i arbeidet med å utvikle nye eksamensoppgaver i norskfaget, både for 10. trinn, vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram og vg3 studieforberedende utdanningsprogram. Denne ressursen om norskeksamen på vg2 yrkesfag er tredelt. I den første delen får du informasjon om hva som er nytt med norskeksamen etter vg2 yrkesfag. I den andre delen får du støtte til hvordan arbeide på forberedelsesdagen sammen med elevene. Og i den siste delen får du tips til hvordan arbeide med de ulike oppgavetypene med elevene.
Hva er nytt med eksamen?
Eksamen i norsk for vg2 yf (NOR1262) er nå en sentralgitt skriftlig eksamen. Den har en forberedelsesdel som blir tilgjengelig 24 timer før eksamen starter. Forberedelsesdagen er en skoledag, der elevene skal få mulighet til å lese og diskutere vedleggene, og lage notater til selve eksamensdagen, under veiledning fra lærer. Oppgavesettet på eksamensdagen består av tre oppgaver som prøver elevene i ulike ferdigheter i faget. Minst én av oppgavene i settet skal være yrkesrettet. De yrkesrettede oppgavene vil være så generelle at elever fra alle programområder kan svare på dem, og bruke erfaringer fra sitt eget utdanningsprogram.
Eksamenstiden er fem timer. Eksamen er digital, det vil si at forberedelsesdel og eksamensoppgaver ligger på nettsiden til eksamens- og prøvesystemet til Udir. Dette innebærer også at elevene leverer svar på alle eksamensoppgavene i ett dokument, som de laster opp på siste side av eksamen.
Tips
Her finner du tidligere gitte eksamensoppgaver, med tilhørende forberedelsesdeler.
- Kandidat - Udir.no (forberedelsesdel + eksamen v22)
- Kandidat - Udir.no (forberedelsesdel + eksamen h22)
Disse sidene er passordbeskyttet. Passord kan du enten få ved å kontakte Udir, eller ved å høre med administrasjonen på skolen din.
Eksamensveiledning
Til eksamen blir det gitt ut en eksamensveiledning. Dette dokumentet gir informasjon om gjennomføring og form på eksamen, og det er viktig at denne blir gjennomgått sammen med elvene i forkant av eksamensdagen. Der finner man også eksamensrapporten fra forrige våreksamen. I eksamensveiledningen står blant annet informasjon om oppgavetypene, forberedelsesdelen, bruk av hjelpemidler, kildebruk, praktisk informasjon om eksamen, vurdering og vurderingskriterier og noen skrivetips. I delen som heter eksamensrapport finner man blant annet elevsvar fra forrige våreksamen, med sensorkommentarer. Eksamensveiledninga gir mye informasjon som elevene trenger til eksamen, og kan være med på å skape en trygghet på eksamensdagen.
Forberedelsesdagen – hvordan jobbe med forberedelsesdelen
Forberedelsesdelen blir altså publisert dagen før eksamen, og forberedelsesdagen er ment som en skoledag der fokuset skal ligge på å lese, diskutere og notere stikkord til eksamensdagen. Dagen skal være med veiledning fra lærer, så elevene får en god arbeidsdag og en god forberedelse til eksamen. Husk at arbeidet som gjøres på forberedelsdagen skal tas med til eksamen, men blir ikke vurdert av sensor.
Tekstene i forberedelsesdelen skal være i ulike sjangre og med ulikt innhold. Her kan man finne både skjønnlitteratur og sakprosa, og tekstene kan være knyttet til samfunnsliv, yrkesliv og mer allmennmenneskelige tema. Enn så lenge er det ikke mulig å bruke film og lydfiler på eksamen, så tekstene vil være trykte.
Videre vil vi presentere forslag til hvordan forberedelsesdagen kan struktureres. Disse forslagene bygger på kjente metoder mange norsklærere arbeider etter, og en kan begynne med en del av dette arbeidet i forkant av forberedelsesdagen.
Samarbeid og samtale er viktig under forberedelsesdagen. Organiser dagen slik at elevene får god tid til å jobbe sammen med vedleggene, både når det gjelder å lese tekstene, notere stikkord og lage koblinger mellom de ulike vedleggene i forberedelsesdelen. Organisering av dagen er derfor vesentlig for at utbyttet av dagen skal bli godt, og blant annet bruk av ulike lesestrategier i arbeidet med tekstene sikrer dette. Mange elever trenger støtte i denne delen av prosessen og dermed er veiledning viktig. Les tekstene sammen og snakk om dem i fellesskap. La elevene notere ned tema, virkemidler og assosiasjoner de får til de ulike tekstene. La de prøve å finne egne erfaringer knytta til tematikken og skriv disse ned. Alle notater fra forberedelsesdagen kan elevene bruke på eksamensdagen.
Når elevene har jobbet med tekstene i forberedelsesdelen, bør man vende blikket mot skriving og skrivestrategier. Elevene kan lage enkle skriverammer som de kan ta med seg på eksamen. Det er også viktig å gå gjennom skrivetipsene fra eksamensveiledningen og hjelpe elevene med å legge en strategi for eksamensdagen. Hvordan avkoder de skriveoppgavene? Hvordan bruker de skriverammene? Hvordan reviderer de egen tekst før innlevering? La elevene gå gjennom tidligere skriftlige arbeid i norskfaget og se på tilbakemeldingene de har fått der. Med utgangspunkt i disse tilbakemeldingene kan elevene lage en personlig sjekkliste, som de tar med til eksamen. Dette kan støtte dem i revisjonsarbeidet før eksamen leveres inn.
Det også lurt å sikre seg at elevene har bokmerket ordlister som kan brukes på eksamen, for eksempel ordbokene.no og lexin.no, og la elevene øve seg på hvordan disse brukes. Det er også lurt å friske opp hvordan elevene best kan benytte seg av rettskrivingsfunksjonene i tekstbehandlingsprogram. På forberedelsesdagen bør dere også sikre at elevene har den programvaren som trengs på eksamensdagen, og at de kan lagre og finne igjen dokumenter på datamaskinen sin.
Den retoriske analysen er en gjenganger på eksamen i norsk, men hva skiller egentlig en retorisk analyse og en reklameanalyse fra hverandre? Denne ressursen viser noen forslag på hvordan man kan jobbe med retorikk i klasserommet på veien frem til eksamen i norsk.
Eksamensoppgavene
Eksamen består som sagt av tre oppgaver. I denne delen vil vi gå gjennom oppgavetypene og si noe om hva som forventes av svar. Lenker til tidligere gitte eksamensoppgaver ligger innledningsvis i denne ressursen.
Oppgavetype 1
Oppgavetype 1 er en oppgavetype som i hovedsak prøver lesekompetansen til elevene. Her blir de introdusert for en ukjent, kort tekst, for eksempel et dikt, en sangtekst, utdrag fra en lengre tekst eller reklame. Til vedlegget er det tre spørsmål som skal besvares. Svarene skal være korte, på en til to setninger, men de skal skrives i fulle setninger. Gjennom svarene skal elevene vise at de har forstått vedlegget. Det er anbefalt å skrive til sammen 150-300 ord som svar på de tre oppgavene.
Bruk av tekstvedlegg skal vise at eleven har forstått tekstvedlegget og skal være med på å underbygge påstander som eleven fremmer i teksten sin. Dette kan for eksempel være virkemidler eller retorisk appellformer i tekstvedlegg eller hovedsyn i tekster. I eksamensbesvarelsen skal sitatbruken skal være ryddig, direkte sitat skal markeres med anførselstegn og tekstutdragene skal være relevante.
Tips for å lykkes med denne oppgavetypen
- les vedlegget nøye
- les oppgavene nøye, strek under instruksjonsverb i spørsmålene
- svar på det oppgavene spør om, og bare det
- skriv gjerne en kort begrunnelse der dette er nødvendig, og legg inn eksempler fra tekstvedlegget.
Oppgaven vil ha et tillegg der det står hva svaret blir vurdert etter. Dette er en hjelp til elevene når de skal se over og revidere arbeidet før de leverer. I vurderinga vil denne oppgavetypen telle om lag 20% av karakteren.
I denne ressursen viser vi eksempler på god skriveopplæring i norskfaget på yrkesfag. Ressursen inneholder samtalerammer, skriverammer, kommenterte elevtekster og lærerens modelltekst. Skriveoppgavene er hentet fra eksamen i norsk på yrkesfag våren 2019.
Oppgavetype 2
Oppgavetype 2 er en oppgavetype som prøver både lese- og skrivekompetansen til elevene. Elevene kan velge mellom to oppgaver, a eller b, og de skal svare på en av dem. Oppgavetypen går ut på at eleven skal skrive en lengre sammenhengende tekst, med utgangspunkt i ett eller flere tekstvedlegg. Tekstvedleggene kan være kjente fra forberedelsesdagen, så de kan ha litt lengde. I tillegg kan det være ukjente, korte tekstvedlegg, men disse vil ha en tematisk sammenheng med tekstvedlegg fra forberedelsesdelen. En av de to oppgavene i oppgavetype 2 kan være yrkesrettet.
Før eleven begynner å skrive, er det viktig å lese oppgaveteksten nøye. Hva er det oppgaveteksten spør etter? En nyttig strategi siden eksamensoppgavene er digitale, er å kopiere oppgaveteksten inn i et tekstbehandlingsprogram og fargekode de ulike delene i oppgaveteksten. En farge for verb, en farge for tema, en tredje for tekstvedlegg eller eksempler.
Neste punkt bør være å se til forberedelsesdelen. Hva kan brukes fra forberedelsesdelen av notater og skriverammer? Hva har eleven liggende fra tidligere arbeid i norskfaget som kan være til nytte?
Formuleringa av oppgaveteksten vil også kunne gi noen føringer for hvordan det ferdige svaret kan struktureres. Dersom oppgaven for eksempel ber om å gjøre rede for og å reflektere, tolke eller sammenligne, da er det også naturlig å strukturere teksten etter denne rekkefølgen.
Oppgavetype 2 skal altså besvares med utgangspunkt i tekstvedlegg. I disse oppgavene er det derfor en forutsetning at tekstvedleggene kommer fram i svarene, særlig hvis dette er uttrykt i oppgaveformuleringen. Bruk av tekstvedlegg skal vise at eleven har forstått tekstvedlegget og de skal være med på å underbygge påstander som eleven fremmer i teksten sin. Dette kan for eksempel være virkemidler eller retorisk appellformer i tekstvedlegg eller hovedsyn i tekster. I eksamensbesvarelsen skal sitatbruken skal være ryddig, direkte sitat skal markeres med anførselstegn og tekstutdragene skal være relevante. Elevene kan selvfølgelig også bruke andre kilder i besvarelsen sin. De må referere til kildene underveis i teksten sin og i kildelista til slutt.
Skriverammer med setningsstartere kan gjøre det lettere å komme i gang med skrivingen, og de kan være til hjelp i planleggingsfasen av teksten. Med bindeord og ordbanker skapes variasjon i språket og flyt i teksten.
Læreplanen i norsk på yrkesfag gir ingen føringer på sjangre, så i eksamensoppgavene vil det ikke stå noe krav om sjanger i svaret som eleven skal skrive. Det kan likevel stå forslag om sjanger i oppgaveteksten, ment som en støtte for elevene. Oppgavene kan variere, og her kan de få oppgaver i retning av novelletolking, dikttolking, reklameanalyse, retorisk analyse, fagartikler og andre tekster som bygger på tekstvedlegg. Oppgaveformuleringene vil ligge tett opp til kompetansemålene i læreplanen, og instruksjonsverbene vil samsvare med det som står i de ulike kompetansemålene.
Det er viktig at elevene strukturerer svaret sitt på både avsnitts- og tekstnivå. Det er forventet at svaret skal være leservennlig og følge en struktur, gjerne med innledning, hoveddel og avslutning. Dette skal være det lengste svaret, med en anbefalt lengde på omtrent 600 ord. Vi vil poengtere at dette er veiledende og at elevene selv velger hvor langt de skal skrive. I vurderinga vil dette svaret telle om lag 45% av karakteren.
Før elevene leverer, er det lurt å revidere teksten etter punktene som forteller hva svaret vurderes etter.
Oppgavetype 3
Oppgavetype 3 er en oppgavetype som i hovedsak prøver skrivekompetansen til elevene, gjennom at de skal skrive en lengre, sammenhengende tekst uten utgangspunkt i tekstvedlegg. Elevene kan velge mellom to oppgaver, a eller b, og de skal svare på en av dem. Utgangspunktet for skrivinga er egne erfaringer og meninger om et tema, men de kan gjerne bruke tekster fra forberedelsesdelen som inspirasjon til skrivinga. Oppgavene kan ha sammenheng med tematikk som er tatt opp i forberedelsesdelen, så notater fra forberedelsesdagen kan være en støtte for elevene når de skal svare denne oppgaven. Her åpner ofte oppgavene for at elevene kan skrive en meningsytring, knytta til skolegang, framtidig yrkesliv, norskfaglige tema eller andre aktuelle tema.
Før eleven begynner å skrive, er det også her viktig å lese oppgaveteksten nøye. Hva er det oppgaveteksten spør etter? En nyttig strategi siden eksamensoppgavene er digitale, er å kopiere oppgaveteksten inn i et tekstbehandlingsprogram og fargekode de ulike delene i oppgaveteksten. En farge for verb, en farge for tema, en tredje for tekstvedlegg eller eksempler.
Neste punkt bør være å se til forberedelsesdelen. Hva kan brukes fra forberedelsesdelen av notater og skriverammer? Hva har eleven liggende fra tidligere arbeid i norskfaget som kan være til nytte? Oppgaveteksten vil også gi informasjon om hensiktsmessig struktur i besvarelsen, siden oppgaven kan være å gjøre rede for og reflektere over et gitt tema.
En av disse oppgavene kan være yrkesretta. Heller ikke i denne oppgavetypen er det krav om hvilken sjanger teksten skal være, men i oppgaveformuleringa kan det komme forslag til sjanger. Det er viktig at elevene strukturerer svaret sitt på både avsnitts- og tekstnivå. Det er forventet at svaret skal være leservennlig og følge en struktur, gjerne med innledning, hoveddel og avslutning. Besvarelsen er anbefalt å ligge på rundt 400 ord på denne oppgaventypen, men eleven kan velge å skrive kortere eller lengre. I vurderinga vil dette svaret telle om lag 35% av karakteren.
Før elevene leverer, er det lurt å revidere teksten etter punktene som forteller hva svaret vurderes etter.
Å gi rammer for skriving handler om å gi elevene modeller for tekstene de selv skal skrive gjennom å bruke eksempeltekster, modellere skriveprosessen og å ta i bruk skriverammer.
Sjekkliste på eksamen
Her kommer en sjekkliste som kan være kjekk å ha foran seg på eksamensdagen. Denne bør eleven gå gjennom før oppgavene leveres inn.
- Har du svart på alle oppgavene, og skrevet hvilke oppgaver du har valgt på oppgave 2 og 3?
- Har du skrevet svar i hele setninger?
- Har du skrevet en sammenhengende tekst på oppgave 2 og 3?
- Har besvarelsen en passende lengde?
- Har du svart på det de ulike oppgavetekstene ber om? Hvis oppgaveteksten ber om flere ulike ting, har du svart på alle?
- Sjekk en ekstra gang at du ikke har brukt ditt eget navn i oppgavene.
- Merk dokumentet med kandidatnummer.