Vlogg – å uttrykke seg med levende bilder på mellomtrinnet
Videoblogg, eller vlogg, er en sjanger mange elever kjenner godt. Denne ressursen viser hvordan 5. trinn på Nardo skole jobbet med vlogg som tema i en hel uke. Gjennom arbeidet fikk elevene dokumentere, instruere og utforske i sine egne vlogger.
Vlogg-prosjekt på min skole?
Elevene på mellomtrinnet har vokst opp med å forholde seg til video på sosiale medier som Youtube, Snapchat og TikTok. Mange elever er like fortrolige med å kommunisere med bilder som med å skrive, og de har gjerne erfaring med å selv produsere enkle medieprodukter. I mange sammenhenger er levende bilder bedre og mer effektive på å vise fram noe enn det verbalspråket er, og mange mellomtrinnselever velger gjerne foto og film framfor for eksempel å skrive for å kommunisere på fritiden. Derfor kan mellomtrinnet være et godt tidspunkt å begynne å arbeide med levende bilder i skolen.
Det fine med vlogging er at det kreves lite av teknisk kompetanse og utstyr for å komme i gang. Elevene kommer langt med et innebygd kamera på skole-PC, nettbrett eller mobiltelefon. Programvare for redigering er ofte installert på skolens maskiner, og hvis ikke finnes flere gratis løsninger som for eksempel WeVideo og iMovie.
Vlogg-uken – steg for steg
Vlogg-uken på 5. trinn ved Nardo skole ble gjennomført i samarbeid mellom skolen og Skrivesenteret. Elevene gjorde arbeidet selv, med god støtte fra lærerne sine. Resultatet ble en rekke ulike vlogger som ble vist på premierefesten siste dagen.
1. Hva er en vlogg?
Uken ble innledet med en økt der elevene var med på å utforske hva som kjennetegner en vlogg.
Det finnes flere undersjangre av vlogg. Felles for alle er at de formidler et budskap gjennom video. Et annet fellestrekk er at vloggen har en mer personlig vinkling enn tradisjonelt TV-innhold.
Elevene diskuterte seg i mellom hvilke vlogger de kjente fra før av og hva de pleide å se på. Etterpå viste vi noen ulike eksempler, der vi valgte å dele vloggen inn i tre ulike sjangre eller kategorier – instruerende, dokumenterende og utforskende.
(Klikk på fanene for eksempler på de ulike vloggsjangrene.)
Instruerende vlogg - «jeg kan noe og vil lære deg»
I instruerende vlogger posisjonerer vloggeren seg som ekspert på et tema og forklarer seeren hvordan noe henger sammen eller utføres, som f.eks. i tips og triks-vlogger.
Se litt av vlogg-filmen under og la elevene diskutere:
- Hvordan er vloggen bygget opp? Har den ulike kapitler?
- Hva ser dere som er typisk for en tips og triks-vlogg?
- Videoen bruker mange kameravinkler, lyder og effekter. Hvilke? Hva gjør de med din opplevelse av filmen?
Dokumenterende – «jeg har opplevd noe og vil at du skal forstå»
En dokumenterende vlogg har som utgangspunkt at det vloggeren tenker, føler eller har opplevd vil være interessant og lærerikt for seeren. Eksempler kan være vlogg-dagbøker og reisevlogger.
Se starten på reisevloggen under med klassen og la dem diskutere:
- Hvorfor får vi se bilder fra Island før Herman i det hele tatt har begynt reisen?
- Hva gjør Herman for at vi skal få lyst til å se videre?
Utforsking - «jeg tester ut noe og du får være med på forsøket»
I utforskende vlogger posisjonerer vloggeren seg som noen som ikke vet mer enn seeren når vloggen starter. I løpet av vloggen lærer både vloggeren og seeren noe nytt. Eksempler kan være produktanmeldelser, forsøk og undersøkelser.
Se litt av filmen under sammen med klassen og diskuter:
- Hvordan kommuniserer Victor og Kris med seeren?
- Se de første 30 sekundene på nytt. Hvor mange klipp finner dere?
- Hvordan hadde dere opplevd vloggen dersom de første 30 sekundene var filmet i ett klipp?
2. Øvingsoppgaver
Før elevene skulle lage vloggene sine fikk de to øvingsoppgaver. Formålet med oppgavene var å gjøre dem fortrolige med video som uttrykksform. Det var også et poeng å sjekke om det tekniske fungerte som planlagt.
De skulle filme (med mobiler eller Chromebooks), laste opp videoklippene i redigeringsprogrammet Wevideo, og redigere videoklippene sammen til korte videoer.
Øvingsoppgavene gjorde at elevene kom raskt i gang med filming og gjorde seg egne erfaringer som de kunne ta videre med seg. Her fikk de eksperimentere med ulike kamerautsnitt, dialog og skuespill. Gruppene var kreative og løste oppgavene på mange forskjellige måter. Noen oppdaget at de hadde spilt inn sekvenser uten lyd. Slike ting var bra å oppdage tidlig, slik at de husket på å skru på lyden i vloggene sine.
Gruppene ble ferdig med oppgavene i litt ulikt tempo. Noen brukte hele dagen på å filme og redigere oppgavene, mens andre ble tidligere ferdig og begynte å planlegge vloggene sine.
Øvingsoppgave 1:
Film en kort filmsnutt der en av dere åpner en dør, går gjennom døra og lukker den igjen. Bruk minst tre ulike filmklipp og minst ett nærbilde.
Øvingsoppgave 2:
Lag en kort film på 10-30 sekunder der to eller tre elever diskuterer hvem som fortjener å få en 100-kronersseddel som dere har funnet.
3. Hvordan forteller vi en historie?
Etter at elevene hadde øvd på de tekniske sidene av vloggproduksjon, ble oppmerksomheten rettet mot kommunikasjon og fortellerteknikk.
Skrivesenteret hadde på forhånd laget to eksempelvlogger, «Reisen til Polsmohulen» og «Esbens beste venn». Begge filmene ble spilt inn i to versjoner. Den første versjonen har en del typiske mangler og nybegynnerfeil, mens den andre er mer forseggjort. Slik kan læreren vise elevene hvordan innhold og handling kan være den samme, men likevel gi seeren to helt ulike opplevelser. Elevene fikk i oppgave å diskutere hva som fungerte bra og mindre bra i hver av filmene.
Reisen til Polsmohulen er en dokumenterende vlogg der Peter og Carl drar ut på tur for å finne en hule i et turområde i Trondheim. Hulen har en forhistorie som skaper spenning om hva som skjuler seg der inne.
Se de to versjonene med klassen og la elevene diskutere etter hver film:
- Hva fungerer bra?
- Hva kan bli enda bedre?
Dårlig versjon:
Bra versjon:
Esbens beste venn tar oss med inn i hverdagen til Esben og hans firbente venn Lilly. Dette er en utforskende vlogg som undersøker hvordan en hund kan lære seg nye triks.
Se de to versjonene med klassen og la elevene diskutere etter hver film:
- Hva fungerer bra?
- Hva kan bli enda bedre?
Dårlig versjon:
Bra versjon:
4. Produksjonsprosessen
Oppgave 1 - Instruksjon:
Lag en vlogg der dere lærer andre en aktivitet dere selv kan godt. Målet er at de som ser videoen får lyst til å prøve det dere viser og at de får noen tips til hvordan de kan bli bedre.
Eksempler:
- en ferdighet i en sport
- et spill eller en lek
- matlaging
- foto, dans, gaming, sminke, fletting, strikking, tegning, musikkinstrument
- en ferdighet i et skolefag
Oppgave 2 - Dokumentasjon:
Lag en vlogg om noe dere skal gjøre eller har opplevd. Målet er at de som ser videoen skal forstå hvordan dere opplever og tenker om det dere viser fram.
Eksempler:
- et forsøk eller en undersøkelse i et skolefag
- hvordan det oppleves å ha det slik dere har det (å være femteklassing, å ha søsken, å ha kjæledyr, vennskap, å gå på Nardo skole, å føle seg utenfor)
- en tur eller ekspedisjon til et sted
Oppgave 3 – Utforsking:
Lag en vlogg der dere undersøker eller prøver ut noe dere ikke vet svaret på. Målet er at de som ser videoen skal undre seg sammen med dere og bli nysgjerrige på hva dere finner ut.
Eksempler:
- en undersøkelse blant medelever (hva er det vanligste kjæledyret, hva er favorittmaten din, hva bruker du internett til, hva mener du om, hvilke språk finnes det på trinnet, hvor mange … finnes det på skolen?)
- en anmeldelse av produkter (hva er den beste frukten, blindtest, hva smaker best/verst, hva er det beste papirflyet?)
Ekstraoppgave - Vlogg om vlogg-uka:
Dersom dere blir ferdige med vloggen før fredag, begynner dere å lage en bakomfilm om vlogguka.
Dette kan være med i bakomfilmen:
- klipp dere har filmet som ikke ble med i filmen, for eksempel tabber og ting som ikke gikk helt etter planen
- intervju med medelever og lærere omhva som har vært spennende, utfordrende og lærerikt med vlogg-uka
Planlegging:
Etter at elevene hadde bygd kunnskap om vlogg-sjangeren og fått øve på filming, redigering og fortellerteknikk, fikk de utdelt vlogg-oppgavene.
Gruppene valgte seg en oppgave og begynte å planlegge hvordan de ville løse den. Som støtte til planleggingen fikk gruppene en mal for opptaksplan.
- Opptaksplanen har tydelig definerte roller – fotograf, vlogger og innspillingsleder.
- Fotograf er den som filmer, vlogger er den som prater til kamera og innspillingsleder holder oversikt over opptaksplanen.
- Elevene fikk beskjed om å rullere på rollene, slik at alle fikk prøve seg både foran og bak kamera.
- Opptaksplanen gir en oversikt over hvilke scener som skal være med i vloggen, hvor de ulike scenene skal filmes, og stikkord eller setninger (manus) fra hva som blir sagt.
- I tillegg står det notert eventuelle rekvisitter eller annet som må huskes på under innspilling.
Noen av gruppene valgte å lage sine egne planleggingsdokumenter i andre formater enn skjema, som for eksempel huskelappsystemer. Det viktigste er ikke formen på planleggingsdokumentet, men at elevene planlegger før de filmer og har funksjonelle notater som hjelper dem å organisere innspillingsprosessen.
Filming:
Lærerne hadde reservert flere smårom og grupperom slik at elevene kunne benytte seg av egne rom til innspilling uten å bli forstyrret.
Noen grupper valgte også å filme noen av scenene utenfor skoletid, hvis de trengte klipp som de ikke kunne få på skolen. Et eksempel var en gruppe som filmet at de handlet utenlandsk godteri.
Redigering:
Selv om en film har et detaljert manus, vil den alltid komme til å endre seg underveis i klippeprosessen. Det elevene sitter igjen med er derfor aldri nøyaktig det samme som de skrev i manus.
Redigeringen var kanskje den prosessen elevene lærte mest av i løpet av vlogg-uken. Her måtte de bruke noen klipp, forkaste andre, ta nye opptak og velge hvor mange sekunder av hvert klipp som var nødvendig. I tillegg brukte mange av gruppene tekst og spesialeffekter for å krydre vloggene sine.
Underveis i prosessen viste gruppene førsteutkastene sine til hverandre. Det er lett å se seg blind på en film som man selv har sittet alene med lenge, og derfor var konstruktiv tilbakemelding fra andre grupper viktig.
Teknisk løsning:
På Nardo skole ble Wevideo benyttet som redigeringsprogram, siden skolen allerede hadde lisens på dette programmet gjennom kommunen. (Det finnes flere gode gratis alternativer for både PC og nettbrett.)
Elevene lastet opp klipp fra mobil/Chromebook til Google Disk som elevene bruker ellers i undervisningen. (De fleste skoler har lisens på enten OneDrive, Google Disk eller tilsvarende skyløsninger.)
Deretter opprettet elevene prosjekter i Wevideo og lastet inn videoklippene fra Google Disk-mappene sine. Selv om lærerne var tilgjengelige i prosessen, var erfaringen at elevene ofte hjalp hverandre slik at alle relativt raskt kunne begynne med klippingen av vloggene sine.
Premiere!
Etter en lærerik uke med godt samspill, kreative idéer og stor innsats ble elevene belønnet med en filmpremiere der de gruppene som ønsket viste filmen sin på storskjerm foran resten av trinnet.
Det hele ble rundet av med pizza og brus.
Her er noen av vloggene som ble produsert:
5. Vlogg om vlogg
Denne minidokumentaren følger elevene i medgang og motgang, den uken da alt skulle handle om vlogg.