Vlogg – å utforske matematikk på ungdomstrinnet
Vlogging gir elevene andre muligheter til å tilegne seg kunnskap og demonstrere den i matematikkfaget. Det kan være en gruppeaktivitet der alle elevene bidrar i planlegging, utvikling av innhold, produksjon og ferdigstilling. Denne ressursen viser hvordan elever på 9. trinn brukte vlogging for å utforske statistikk og sannsynlighet.
Vlogg-prosjektet på Birralee
Dette vloggprosjektet i matematikk var et samarbeid mellom Birralee internasjonale skole i Trondheim, Matematikksenteret og Skrivesenteret. Sammen ønsket vi å utforske noen av mulighetene vlogging kunne gi elevene på 9. trinn. Elevene skulle jobbe sammen i grupper og planlegge, filme og redigere deres egne vlogger. Et av målene var at elevene skulle utvikle ferdigheter i vlogging og videoproduksjon, samtidig som de utforsket et matematisk tema. Et mer langsiktig mål var å etablere vlogging som et redskap elevene kan benytte i fremtidige prosjekter.
Kompetansemål matematikk etter 9. trinn
- beregne og vurdere sannsynlighet i statistikk og spill
-
simulere utfall i tilfeldige forsøk og beregne sannsynligheten for at noe skal inntreffe ved å bruke programmering
Elever på 9. trinn er kompetente digitale brukere, de er vant med å se på vlogg, men de trenger en innføring i hva det vil si å produsere en selv. Gjennom eksempler fra YouTube ble virkemidler, posisjonering til avsender og ulike subsjangere analysert. Det ble også vist to vlogger som modelltekster, spesialdesignet for dette prosjektet i matematikk, med beregning av sannsynlighet som tematikk. Elevene sammenlignet og diskuterte styrker og svakheter ved disse vloggene.
Læreren ledet opplegget, satte rammene og var med som støtte dersom elevene hadde faglige spørsmål. Elevene var i stor grad selvdrevne, de viste god forståelse for filmmediet, og hadde en nærmest intuitiv forståelse for hvordan resultatet skulle bli. Prosjektet ble gjennomført på to dobbelttimer der Matematikksenteret og Skrivesenteret var med for å dokumentere arbeidet som elevene gjorde.
Elevene i filmene jobber med oppgaven statistiske utsagn fra MatteLIST. Nettsiden inneholder 550 utforskings- og problemløsingsoppgaver som legger til rette for en inkluderende klasseromskultur, hvor alle kan delta på sitt nivå.
Under gir vi et innblikk i hele prosessen. Erfaringene er at det ikke kreves høye forkunnskaper, eller avansert teknisk utstyr, for å gjennomføre et vellykket vloggprosjekt i skolen. Det er mye kunnskap og mange ferdigheter i elevgruppen, og med læreren som en trygg fagperson og veileder ligger det til rette for at elevene utvikler seg som gode problemløsere.
Jeg ønsker at elevene mine skal være problemløsere
Pedro Santos
Matematikklærer
Birralee International School, Trondheim
Bakomfilm - Vlogging and mathematics
Vlogging and mathematics (11 min) er en minidokumentar som viser prosessen til elevene da de produserte vlogg. I filmen intervjues lærer Pedro Santos som reflekterer rundt hvordan prosjektet artet seg, sett fra en matematikklærers ståsted.
Gjennomføring
Formidling av matematikk gjennom vlogg
Matematikksenteret og Skrivesenteret laget to eksempel-vlogger som elevene analyserte før de selv skulle begynne egen produksjon. Begge handler om å beregne sannsynlighet. Er det like stor sannsynlighet for å få summen fire som summen syv når man triller to terninger og legger sammen øynene?
Den første vloggen har flere typiske mangler og «nybegynnerfeil», den bærer preg av litt manglende planlegging. Den andre vloggen er mer gjennomarbeidet. Eksemplene viser elevene hvordan budskapet kan være det samme, men formen gir seeren to helt ulike opplevelser. Hvordan kan fagkunnskap formidles slik at den matematiske forståelsen hos seeren optimaliseres? Elevene fikk i oppgave å diskutere hva som gjør at den første vloggen fungerer bedre enn den andre.
(Klikk på fanene over for å se de to vlogggene.)
Elevenes vlogger
Elevene ble delt inn i seks grupper, og to og to av gruppene fikk den samme hypotesen.
- Om jeg slår mynt og krone 200 ganger, vil jeg få krone nøyaktig 50 ganger.
- Om jeg trekker fire kort fra en blandet kortstokk 100 ganger, vil jeg få to røde og to svarte kort, 50 ganger.
- Om jeg kaster mynt og krone, er det umulig å få enten mynt eller krone seks ganger på rad.
Gruppe 1:
Gruppe 6:
Gruppe 3:
Gruppe 2:
Gruppe 4:
Elever lærer kanskje bedre når fagstoffet formidles av medelever? På denne måten kan elevenes vlogger potensielt også inspirere nye elever til å bli mer engasjerte i matematikkfaget.
Pedro Santos
Matematikklærer
Birralee International School, Trondheim
Tips
- MatteLIST-oppgaver gir elevene rom for å utforske matematikk, argumentere for ulike løsninger og diskutere løsningene i grupper.
- Til enhver tid vil det være mulig å sende inn løsningsforslag på noen av oppgavene på MatteLIST. Inspirerende og kreative forslag publiseres på nettsiden – og vi/Matematikksenteret vil gjerne ha elevsvar i vlog-format!
Erfaringer og tips
Tid er gjerne en knapp ressurs i skolehverdagen, og bruk av nye teknologier medfører en viss fare for at verdifull undervisningstid går til spille. Video og vlogg regnes vel ikke lenger som nytt, men tekniske utfordringer er likevel å forvente. Å finne løsninger kan regnes som en del av den digitale kompetansen. Som lærer kan en oppleve at mange elever blomstrer når det gjøres andre metodevalg, som når elevene kan uttrykke seg i en annen form enn den tradisjonelle skrevne teksten.
Et tenkende klasserom
I vlogg-prosjektet ble sannsynlighetsregning brukt som faglig tema i matematikk, og elevene arbeidet etter noen av prinsippene i et tenkende klasserom. Tenkende klasserom er en metode for god matematikkundervisning, hvor elevene er kognitivt aktive. Et av de sentrale prinsippene ved denne metoden er at elevene arbeider i grupper og diskuterer Et av de sentrale prinsippene ved denne metoden er at elevene arbeider i grupper og diskuterer. Målet er ikke å få et svar en kan sette to streker under. Elevene kan ende opp med feil svar, men det kan ha oppstått mye læring gjennom prosessen. Det interessante er å se hvordan elevene tenker, reflekterer og resonnerer for å komme frem til svaret sitt. Et av verktøyene som ofte benyttes i et tenkende klasserom, er tavler. Når elevene jobber på whiteboards eller digitale tavler, er formålet at medelever og lærere kan se hva de andre jobber med. Samtidig har det vist seg at elevene tar mer risiko når de jobber på slike tavler. Terskelen for å skrive er lavere, fordi man lett kan viske ut og erstatte det som står der.
For de tre hypotesene elevene jobbet med kan det beregnes et teoretisk riktig svar, mens det praktiske eksperimentet kan utfordre eller støtte beregningen. Dette krever både diskusjon, forklaring og bruk av tabeller som viser funnene, gjerne illustrert grafisk på en tavle.
Erfaringen fra prosjektet var at alle elevene bidro aktivt i ulike roller. De skulle skrive manus, planlegge filmingen og kameravinkler, presentere matematiske oppdagelser foran kamera, redigere og ferdigstille vloggene sine. Selv om det var mange roller som ikke handlet om det rent matematiske, var alle elevene involvert i matematikken samtidig. I matematikkfaget, som i andre fag, vil det alltid være elever som er mer eller mindre interessert i faget. Ved å la elevene lage vlogg ligger det et potensiale til også å engasjere elever som i utgangspunktet ikke er like motivert for å jobbe med matematikk.
Tekniske tips
Under fanene over finnes nyttige tips for teknisk god gjennomføring av et vloggprosjekt.
Videokvalitet
Standarden for videoopptak på mobiltelefon har lenge vært HD (1920x1080). Nyere mobiler har gjerne 4K (3840x2160) som standard oppløsning.
Selv om 4K gir et klarere og bedre bilde er HD godt nok i vlogg-sammenheng.
Dersom elevene har eldre PC-er er det lurt å bruke HD for å unngå at redigeringsprogrammet hakker/lagger.
I videomodus på iPhone eller Android-telefoner, trykk på ikonet for video-opptak og endre til HD (1920x1080).
Bredde- eller høydeformat?
Hvis planen er at vloggen skal vises på en større skjerm anbefaler vi å filme i breddeformat, altså at det filmes horisontalt. Da vil bildet fylle hele TV-skjermen uten at det kommer svarte kanter på siden av bildet.
Dersom planen er å kun vise videoen på mobiltelefon, er høydeformat mer passende. Da vil videoen fylle hele mobilskjermen dersom du holder den vertikalt i hånda.
Tips 1: Airdrop
Dersom eleven har både iPhone og Mac er airdrop den kjappeste måten å overføre filer på. Både iPhone og Mac må være koblet til det samme trådløse nettverket for at airdrop skal fungere. Overføringen skjer på få sekunder. Gå inn i airdrop-innstillingene på mobil og Mac og sørg for at du kan motta filer fra alle, ikke bare kontakter.
Tips 2: Overføring med kabel
Dersom man har iPhone og PC, åpne Bilder-appen. Koble til mobiltelefon og overfør filene enkelt til PC-en. Vær obs på hvilken mappe du velger å legge filene i.
Tips 3: Google Drive
Hvis elevene har appen Google Drive installert både på mobil og PC, kan videofilene legges i en Disk-mappe på mobilen, og hentes ned igjen på en PC eller Mac. Dersom skolen bruker Google Disk er dette være et godt alternativ.
Ellers følger det med 15 gb lagringsplass på en gratis privat google-konto.
Tips 4: Dropbox
Dersom skolen ikke bruker Google Disk, er Dropbox et godt alternativ. Fungerer på samme måte som Google Drive ved at man har Dropbox-appen installert på mobilen. Videofiler som lastes opp på Dropbox via mobil kan lastes ned igjen på PC/Mac ved å logge på Dropbox-kontoen.
Det er gratis å opprette bruker på Dropbox, men det er kun 2 gb lagringsplass inkludert. Derfor kan det være lurt å slette videofiler derfra etter hvert.
De fleste redigeringsprogrammer er bygget opp noenlunde likt, men med litt ulik layout og forskjellige navn på de samme funksjonene. Hovedprinsippet er at du importerer videofilene dine inn i programmet, og legger klippene ned på en såkalt tidslinje. På tidslinja flytter du rundt på klipp, forkorter og strekker dem, legger på effekter, musikk eller tekst hvis det er ønskelig. Til slutt eksporteres videoen ut fra programmet slik at det blir en videofil.
Den beste måten å lære disse programmene på er å prøve seg frem. Det å lære alle elevene opp i et redigeringsprogram uten at de har et konkret prosjekt å jobbe med er mindre effektivt. Vi anbefaler heller at elevene oppsøker hverandre hvis det er noe de ikke får til i prosjektet sitt.
Det finnes også utallige opplæringsvideoer (tutorials) på YouTube som kan være greie å sjekke ut for å løse et kokret problem eller lære mer.
Redigering på mobil
På iPhone følger det med iMovie som er et videoredigeringsprogram som lar deg sette sammen flere klipp til en film. Det går også an å legge til tekst, musikk og andre effekter her.
På Android-telefoner følger det vanligvis ikke med slike programmer, men flere kan lastes ned gratis.
Wevideo
Wevideo er et skybasert redigeringsprogram. Fordelen her er at du kan logge deg inn og fortsette redigeringen på en hvilken som helst PC, siden videofilene ligger i skya. Programmet har mange av de samme mulighetene som finnes i iMovie.
En del skoler abonnerer på Wevideo, og for dem er dette et godt alternativ siden det ikke ligger noen begrensninger på lagringsplass og bildekvalitet. I gratisversjonen får du bare tilgang på 1 gb lagring. I tillegg blir bildekvaliteten dårligere i gratisversjonen og derfor anbefales det ikke å bruke Wevideo uten skolelisens.
Hitfilm
Hitfilm er ikke skybasert. Her lagrer man videofilene lokalt på en PC. Programmet er gratis, men man må registrere en e-post-adresse per bruker. Gratisversjonen har alle de nødvendigste funksjonene for å redigere, legge på tekst og musikk.
Adobe Premiere Pro
Noen skoler abonnerer på Adobe-pakken som inneholder mange ulike dataprogrammer for video, bilde og design. Adobe Premiere Pro er et profesjonelt redigeringsprogram som har flere kreative muligheter enn Wevideo og iMovie.
Selv om det finnes avanserte funksjoner her, passer det også for nybegynnere.