Utforsking av kunstig intelligens i klasserommet
Kunstig intelligens i form av språkmodeller som ChatGPT, Gemini og Copilot har de siste årene gjort sitt inntog i undervisningssektoren. Utviklingen går raskt og tar stadig nye og uventede vendinger. Her er et forslag til hvordan lærere og elever kan utforske språkmodeller i klasserommet slik landskapet ser ut for øyeblikket.
Innledning
Hva er en språkmodell?
Språkmodeller er dataprogram som forstår, tolker, genererer eller oversetter tekst på en måte som etterligner menneskelig språkbruk. Disse modellene trenes på store mengder tilgjengelige tekstdata fra internett (deep learning) for å lære seg språkets struktur, grammatikk, ordforråd og sammenhenger mellom ord. Gjennom opptreningen utvikles det modeller for hvordan ord og setninger naturlig følger etter hverandre i språket. Modellene har ingen kunnskap om eller forståelse av teksten, men baserer seg på en sannsynlighetsberegning når den legger stavelser etter hverandre i rekkefølge.
Språkmodeller kan utføre mange språklige oppgaver, som å generere tekst, svare på spørsmål, oppsummere, oversette, tolke, vurdere og foreslå endringer i tekst. De kan også tilpasse seg ulike stiler og formater.
Det er viktig å være klar over at språkmodellene speiler tekstmaterialet de er trenet på, og de kan derfor videreformidle vrangforestillinger, dårlige verdier eller misoppfatninger som dominerer i disse tekstene. Det er også uklart hvordan modellene forholder seg til konsensus og mindretallsperspektiver på kontroversielle emner. Språkmodellene skiller ikke mellom språk og kunnskap eller verdier. For språkmodeller er alt språk. Derfor må elevene oppøve en kritisk tilnærming til svarene språkmodellene gir.
Språkmodeller i klasserommet?
Selv om det kan diskuteres om språkmodeller er ønskelig eller ikke i klasserommet, er det en kjennsgjerning at mange elever i ungdomsskolen og videregående skole har fått med seg at språkmodellene eksisterer og bruker dem. Derfor bør lærere vite hva språkmodeller er, hvordan de fungerer og hva de kan brukes til. Det kreves mye kunnskap og høy språklig kompetanse for kunne utnytte en språkmodell. En kan derfor se for seg at det særlig er sterke skrivere og lesere som er i stand til å nyttiggjøre seg språkmodellene. Når elevene skal bruke språkmodeller i klasserommet, må det være opp til lærerens pedagogiske skjønn hvordan og i hvilke sammenhenger de skal brukes.
LK20 legger opp til en ny elevrolle og lærerrolle:
Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling.
I utforskinga ligger det å gjøre seg erfaringer, prøve og feile. Å utforske språkmodeller i klasserommet gir både utfordringer og muligheter, men det er kun gjennom å gjøre seg erfaringer at disse utfordringene og mulighetene kommer til syne.
Forslag til måter å utforske KI i klasserommet
Før lærer og elever går i gang med å utforske språkmodeller, kan det være hensiktsmessig å bevisstgjøre elevene på holdninger og forståelse av fenomenet. I det følgende skisserer vi noen oppstartsaktiviteter.
Dialogspill
- Sett elevene sammen i grupper på cirka fire.
- Alle har en gjenstand som de skal plassere på spillbrettet, for eksempel et viskelær eller en nøkkel.
- Læreren presenterer en påstand for elevene. Hver elev skal plassere gjenstanden sin i en av de fire rutene, etter hvor enige de er i påstanden.
- Når alle har lagt ned gjenstanden, skal elevene på gruppa først begrunne hvorfor de har lagt ned gjenstanden der de gjorde, og så diskutere.
- Etter gruppediskusjonen løftes de ulike synspunktene som kom fram på gruppa opp i plenum.
- Poenget med denne øvelsen er ikke å bli enige, men å løfte fram ulike syn og holdninger når det gjelder KI og hvordan elevene forholder seg til dette.
Forslag til påstander:
- KI hjelper oss til en bedre verden
- KI kan føre til at vi lærer mindre
- Vi trenger ofte ikke lære det som KI allerede kan
- KI kan av og til erstatte læreren
- All bruk av KI i skolen er juks
- All bruk av KI i skolen burde være lov
- Det er ikke så farlig at KI tar feil, så lenge den har oftere rett enn mennesker
- KI er en trussel mot menneskeheten
Alternativt kan elevene først rangere påstandene individuelt, før de så diskuterer rangeringene sine i gruppe. Deretter kan gruppa komme fram til en felles rangering som de presenterer og diskuterer i plenum.
Rangering
I denne øvelsen skal elevene rangere ulike kilder med tanke på hvor troverdige de er. Her er det viktig at de vurderer ulike kilder for å avgjøre når det er lurt å bruke kilder vi omgir oss med. Her er et forslag til kilder, men tilpass gjerne til det aktuelle faget. Elevene kan arbeide individuelt først, før de går sammen i små grupper og diskuterer rangeringen sin.
Individuelt
Ranger etter hvor troverdig du mener kildene er:
- Læreboka
- Wikipediaartikkel
- Leksikonartikkel
- KI-tekst
- TikTok- eller youtubevideo
- Fotografi
- Nyhetsartikkel fra nettavis
- Statistiske framstillinger
- Dokumentarfilm
- Forskningsartikkel
- Intervju med ekspert
Gruppe
Etter rangeringa skal elevene diskutere på gruppa hvorfor de har rangert kildene slik de har. Her er noen spørsmål som kan hjelpe elevene i gang:
- Er det noen av rangeringene gruppa var spesielt uenige om?
- Hva er styrkene til de ulike kildene, og hva er de dårlige til?
- Kan de manipuleres?
- Hvordan kan du vurdere om opphavspersonen(e) har noen agenda?
- Hva er konteksten for disse kildene, og har det noe å si for hva som blir forklart og hvordan det blir framstilt?
Bli kjent med en språkmodell
Etter en innledende bevisstgjøringsrunde, er det naturlig å la elevene utforske hvordan en konkret språkmodell fungerer. Dersom skolen, kommunen eller fylkeskommunen har tilgjengeliggjort en modell for elevene (som for eksempel NDLA), er det naturlig å bruke denne. Ellers finnes det muligheter for elevene å registrere en privat konto på Googles Gemini eller ChatGPT, men utfordringen her er personvernet. Offentlige løsninger for språkmodeller sørger for at elevene ikke oppgir personsensitiv informasjon til leverandørene av språkmodeller, mens dette hensynet ikke ivaretas ved registrering av privat konto.
Utforskingsoppgaver til elevene
Her skisseres et lærerstyrt opplegg for utforsking, men det er også mulig å la elevene utforske mer fritt og selv oppdage hvordan man får best svar fra språkmodellene. Hvis elevene allerede har erfaringer med å bruke språkmodeller, kan dere hoppe over denne aktiviteten.
Gi elevene en konkret oppgave fra et emne som de allerede har en del forkunnskaper om. La elevene i grupper forsøke å få et best mulig svar fra språkmodellen på oppgaven. (Det kan for eksempel være en skriveoppgave eller et informasjonssøk. For eksempel: Hva er maktfordelingsprinsippet, og hvordan er makten fordelt i Norge? Gi en analyse av Styggen på ryggen av OnklP og de fjerne slektningene med teksteksempler. Hva ligger i begrepet «global oppvarming», og hvordan forklares årsakene til det?)
Oppdraget man gir en språkmodell kalles en ledetekst. Siden svaret blir generert der og da, vil samme ledetekst gi ulikt svar hver gang den brukes. Det er også verdt å merke seg at en tråd av ledetekster vil påvirke de følgende svarene til språkmodellen, og at en vil kunne få nye svar hvis en oppretter en ny tråd.
Spørsmål til gruppediskusjon:
- Hvordan vurderer dere svaret?
- Er det et troverdig svar på spørsmålet?
- Finner dere åpenbare faktafeil?
- Er det perspektiver dere savner?
- Er svaret skrevet med et språk dere forstår?
Etter å ha diskutert svarene i plenum, kan lærer oppfordre elevene til å gå i dialog med språkmodellen med mer målrettede ledetekster.
- Kan dere få modellen til å tilpasse språket til deres aldersgruppe?
- Kan dere få modellen til å rette opp i åpenbare feil?
- Kan dere få et svar som benytter fagbegreper tydelig og som er skrevet i en faglig relevant sjanger?
Når elevene har uforsket hvordan ulike ledetekster gir ulike svar, kan lærer lede elevene mot hvordan de kan skape bedre ledetekster. En god ledetekst er gjerne spesifikk med klare krav til svaret. Det finnes mange ressurser på nett om design av ledetekst (prompt design). To strategier som ofte gir gode resultater er ROS og ROSFA (RTF og RISEN på engelsk).
R - hvilken rolle skal språkmodellen innta?
O - hva er oppgaven?
S - hvilken struktur skal svaret ha?
Kritisk tenkning og vurdering av kilder er sentralt i Kunnskapsløftet 2020. Denne ressursen inneholder en modellering og forslag til ulike tverrfaglige skriveoppgaver i norsk og samfunnskunnskap.
Når kan vi bruke språkmodeller i opplæringa?
- Finne avgrensede fakta. Språkmodellene kan finne svar på fakta og de blir som oftest presentert på en presis og godt formulert måte. Elevene unngår lange google-søk, der de går seg vill i de ulike kildene. Men uansett er god, gammeldags kildekritikk viktig. Elevene må lære seg å sammenstille svarene de får fra språkmodellene med andre kilder, for eksempel lærebok.
- Igangsetting av skrive- eller læringsprosesser. Å bruke språkmodeller som sparringspartner kan være en fin måte å idemyldre om et faglig emne eller en oppgave. Språkmodellen kan både komme med forslag til både innhold og prosess.
- Modelltekster og skriverammer. Språkmodeller kan gi informasjon om sjangerkjennetegn, foreslå struktur eller språklig stil, eller skape modelltekster som elevene kan benytte seg av.
- Forbedre tekst. Språkmodeller kan komme med forslag til endringer som forbedrer teksten, både på innhold, struktur, grammatikk og rettskriving. Her er gode ledetekster viktige. Ledeteksten må være tydelig på rollen språkmodellen skal innta, den må gi et tydelig oppdrag, og eleven må i tillegg inkludere teksten som skal forbedres som en del av ledeteksten. Ikke alle forbedringsforslag fra språkmodeller er like gode. Det er derfor viktig at eleven vurderer forslagene kritisk, følger opp med korrigeringer, presiseringer og oppklarende spørsmål og bearbeider språkmodellens forslag slik at den endelige teksten er elevens eget arbeid.
Vurdering og oppgaveformulering
En av de største innvendingene mot bruk av språkmodeller i skolen er at en lærer ikke kan vite om elevproduktet er skapt av kunstig intelligens eller om det er elevens eget arbeid. Kort sagt: Vurderer man språkmodellens eller elevens kompetanse? I tillegg er det en reell fare for at elever ikke bruker KI som stillas for læring, men som hvilepute. Hvordan påvirker dette måten oppgaver bør formuleres?
LK20 er en kompetanseorientert læreplan, der kompetanse blant annet handler om å kombinere ulike ferdigheter og kunnskap i utforsking, kreativt arbeid og refleksjon, både i og på tvers av fag. Skriveoppgaver i skolen bør speile disse ambisjonene. Språkmodeller er foreløpig ikke veldig gode på å løse denne typen oppgaver.
I tillegg løfter læreplanen fram underveisvurdering som et sentralt element i alle fag og at vurdering skal bidra til læring og lærelyst. Dette fordrer at læreren er tett på elevene i læringsprosessene. I en skriveprosess der elevene får bruke KI, vil dette være enda viktigere. Læreren må både danne seg et bilde av elevenes kompetanse og utvikling, og samtidig veilede elevene i en bruk av KI som støtter utviklingen deres.
Å lage oppgaver i en tid med KI
Skriveoppgavene bør formuleres på en måte som lar elevene vise bred kompetanse, også kalt rike oppgaver. De bør åpne for faglig refleksjon, utforsking og kreativitet og samtidig formuleres slik at de ikke bare kan genereres av en språkmodell.
Her er noen punkter som kan være nyttige:
- Oppgavetekster med flere deler
Oppgavetekstene kan for eksempel ha en case, ulike eksempler eller ulike teksttyper innenfor samme tema, slik at elevene kan vurdere, sammenligne eller reflektere. - Spesifikke oppgavebestillinger
Oppgavetekstene kan for eksempel be eleven bruke fagbegreper, hente eksempler fra egne erfaringer/undervisning, vise til lokale forhold, bruke utvalgte kilder eller hente inn meninger og tanker fra andre. - Sjekkpunkt underveis
Elevene må for eksempel levere problemstilling, data eller utkast til gitte frister. På denne måten kan læreren følge prosessen og gi tilbakemeldinger til elevene underveis. Dette er også en måte å spre vurderingsarbeidet på, slik at sluttvurderinga på oppgaven ikke trenger å være like omfattende. Samtidig får læreren god innsikt i elevenes utvikling, og kan i større grad veilede dem underveis i læringa. - Refleksjonslogg
Hvis elevene har fått anledning til å bruke KI, kan de levere en refleksjonslogg i tillegg til sluttproduktet. Her kan de for eksempel bes om å beskrive prosessen, begrunne valg, gjøre rede for hvordan og hvor i teksten språkmodellen har bidratt, vurdere språkmodellens bidrag og eventuelt legge ved hele samtaletråden. - Samtale om det ferdige produktet
Etter at elevene har levert det ferdige produktet, kan et krav være at de skal presentere og samtale om prosess og produkt. Denne samtalen kan enten foregå i plenum, med lærer eller i elevgrupper. Om ønskelig kan elevene bes å gjøre opptak av gruppesamtalen og levere inn.
Refleksjonsspørsmål
Her er noen refleksjonsspørsmål til bruk i kollegiet.
- Hvilke erfaringer har du med å bruke KI og språkmodeller i din undervisning?
- Hvilke erfaringer har du med selv å bruke KI i eget arbeid?
- Hvor komfortabel er du med å skulle prøve og feile i eget klasserom?
- Hvilke praksiser opplever du er truet av KI? Er disse praksisene viktige for læring?
- Hvis du vil utforske KI sammen med elevene dine, hvordan kan du tilpasse utforskingsoppgavene i denne ressursen til dine elever i dine fag?
- Har du eksempler på vellykkede ledetekster i dine fag?
- Når og hvordan kan KI være relevant å bruke i dine fag?
- Hvordan kan en rik/kompetanseorientert oppgaveformulering se ut i dine fag?
- Hvordan tenker du at du kan vurdere prosess og produkt i en skriveprosess der elevene har benyttet seg av språkmodeller?
- Hvordan kan KI benyttes til å prøve ut hypoteser eller finne svar som ellers ikke er tilgjengelige?