Utebukse er noen ganger bra og noen ganger dårlig
I dette undervisningsopplegget skal vi se hvordan elever på andre trinn kan øve på å skrive argumenterende tekster.
Gode skriveoppgaver handler mye om at lærere presenterer eleven for virkelighetsnære tema som opptar elevene. I denne andreklassen var det stadig diskusjoner om hvorfor de måtte ha på utebukse. Elevene var derfor motiverte for å skrive om dette emnet. Elevene skal finne argumenter for og imot bruk av utebukse. Skriveprosessen viser flere aktiviteter i førskrivingsfasen som er med på å bygge elevenes bakgrunnskunnskap. I eksempelet viser vi hvordan vi kan gi elevene mye støtte og tydelige rammer slik at de kan mestre de ulike delene i skriveprosjektet. Det er mye støtte i det å skrive sammen med andre elever (samskriving), og deler av skriveprosessen blir derfor gjort i par. Når elevene samskriver diskuterer de og forhandler seg frem til teksten.
Det å argumentere skriftlig er en ferdighet som må læres, og elevene kan med fordel begynne med dette tidlig i skoleløpet. I revidert læreplan forventes det at elevene skal kunne skrive argumenterende tekster etter fjerde årstrinn. Dersom læreren veileder elevene gjennom hele prosessen kan også elever på trinn skrive tekster der de argumenterer.
Dette undervisningsopplegget er et godt eksempel på det vi kan kalle eksplisitt skriveopplæring, noe som innebærer modellering, veiledning gjennom å gi tydelige rammer og støttestrukturer for elevenes skriveoppgaver.
De muntlige ferdighetene blir ivaretatt gjennom førskrivingsaktiviteter. Dette kan være aktiviteter som individuelle og felles refleksjoner, samtaler og diskusjoner. De grunnleggende ferdighetene i skriving kommer spesielt til uttrykk i arbeidet med å planlegge, revidere og skrive teksten.
Her presenteres et helhetlig undervisningsopplegg der det jobbes godt med å bygge bakgrunnskunnskap før elevene skriver individuelle tekster. Undervisningsopplegget inneholder…
- rollespill
- høytlesing (film)
- refleksjon og samskriving
- felles tankekart
- dekonstrukjson av felles tekst
- konstruksjon av felles tekst
- individuell skriving
- etterarbeid og publisering.
Rollespill
Rollespill mellom to voksne der de for eksempel diskuterer om det er best å spille fotball eller håndball. Rollespillet bør foregå på to ulike måter der den ene måten innebærer å argumentere uten å underbygge argumentene, mens den andre måten viser hvordan man kan argumentere på en saklig måte. For å bevisstgjøre elevene på at de argumenterer i hverdagen, tar læreren utgangspunkt i en sak som viser hvordan barn ofte diskuterer. Videre skal rollespillet være utgangspunktet for refleksjoner rundt hva som er gode og dårlige argumenter.
Høytlesing
I Lotta fra Bråkmakergata av Astrid Lindgren, møter vi Lotta som er ei livlig, sjarmerende og temperamentsfull lita kruttønne. Lotta er bestemt og hun diskuterer ofte med de rundt seg. Utdraget fra boka handler om da Lotta ikke ville ha på seg den hvite strikkegenseren sin. Hun diskuterer og argumenterer med sin mor. Boka må gjerne leses i sin helhet, men det er et poeng å vektlegge de avsnittene som omhandler argumentsjonen om den hvite strikkegenseren. Dette utdraget fra boka starter på side ni der mor til Lotta sier at Lotta skal ha på seg den hvite genseren som mormor har strikket til henne.
Samskriving
Etter at lærer har lest boka, eller utdrag fra boka, får elevene en skriveramme som de skal jobbe sammen med to og to eller i grupper. De skal diskutere og reflektere rundt spørsmålene: Hva var mors argument? Hva kunne mor ha sagt? Hva var Lottas argument? Hva kunne Lotta sagt? Skriverammen hjelper elvene til å sortere tanker og strukturere tekst. Parene eller gruppene samles for å dele sine tekster. Læreren kan presentere elevenes forslag skriftlig. I etterkant av dette arbeidet får elevene jobbe sammen i de samme parene der oppgaven er å finne argumenter for og i mot bruk av utebukse. Eksempel på en slik skriveramme vises under teksten.
Tankekart
I etterkant lages det et felles tankekart ut fra de ulike argumentene elevene har samskrevet i sine skriverammer. Tankekartet kan være utgangspunkt og støtte for videre skriving.
Dekonstruere tekst felles
Lærer undersøker og dekonstruerer en modelltekst sammen med elevene for å se nærmere på hva som kjennetegner en argumenterende tekst. Å jobbe med modelltekster betyr at lærer og elever går nøye gjennom og diskuterer noen utvalgte tekster før elevene skriver samme type tekst selv. Språkbasert undervisning vil naturlig inngå i denne prosessen. Fokus på mentale verb som mener, synes, tenker og forbindere (derfor, på grunn av, fordi).
Tilsynelatende enkle setninger kan inneholde store utfordringer for mang elever, spesielt elever som er tidlige skrivere eller som har språklige utfordringer. Det er derfor viktig å ta seg tid til å arbeide med ord og begreper, parallelt som gruppa leser og jobber med en tekst. Dette vil styrke både elevenes språkinnlæring i norsk og samtidig den faglige læringen.
Konstruere tekst i fellesskap
På bakgrunn av kunnskap elevene har tilegnet seg skrives det en felles tekst. Elevene kommer med forslag til innhold og formuleringer. Lærer skriver og snakker høyt om sine vurderinger og valg og han drøfter og synligjør valgene sine.
Individuell skriving
Elevene skriver tekst på egen hånd og underveis i skriveprosessen vil elevene ha ulikt behov for støtte. Noen elever vil ha stort utbytte av å bruke fellesteksten som gruppa skrev sammen som modelltekst, mens andre elever er i stand til å utforske skrivinga på egen hånd. Det er viktig at elevene ikke blir overlatt til seg selv, men at prosessen med skriving foregår i klasserommet der læreren aktivt veileder elevene og gir dem den støtten de har behov for.
Eksempel på kriterier som er utarbeidet sammen med elevene før individuell skriving kan være:
Jeg har…
- en innledning som forklarer hva teksten handler om
- med minst to argumenter for bruk av utebukse
- med minst et argument mot bruk av utebukse
- en avslutning der jeg sier hva jeg mener om bruk av utebukse.
Dette eksemplet viser at mye støtte og tydelige rammer hjelper elevene med å mestre de ulike delene i skriveprosessen. Med metoden veiledet skriving veileder læreren eleven gjennom hele skriveprosessen, gjerne i små grupper, slik at elevene opplever å mestre med støtte fra lærer. Tidlige skrivere trenger å oppleve vedvarende og vellykket skriving. Lærer vil gi skriftlig og muntlig respons gjennom hele prosessen.
Skriverammer
Det finnes ulike skriverammer som vil støtte elevene i skrivingen. Her vises eksempel på en skriveramme som er god å bruke eksempel på skriveramme med
Jeg mener at … / jeg synes at…
Jeg har noen argumenter for det.
For det første…
For det andre…
Men…
Til slutt vil jeg si…
Presentasjon og publisering
Presentasjon og publisering handler om å løfte frem tekstene elevene skriver. Det kan gjøres på mange måter. Av og til må vi gi elevene oppgaver der de opplever at de skriver for andre enn læreren. Når vi skriver til reelle mottakere gir det elevene ekstra motivasjon. Elevene må oppleve at teksten brukes til noe. Tekstene om utebuksa kan for eksempel sendes til rektor eller andre voksne på skolen. Argumenterende tekster kan også bukes til leserinnlegg i avisa eller presenteres på ulike oppslagstavler. Det er viktig at tekstene får oppmerksomhet og at læreren har fokus på presentasjon og publisering av tekster.
Dette undervisningopplegget har vi lånt fra Marit Ytrehus.