Tilbakeblikk – fremoverblikk
Mye har skjedd siden augustdagen da prosessarbeidet startet ved hengebøka.
Fremgangsmåten i utviklingsarbeidet på Planetringen barnehage har vært å prøve ut aktiviteter med barna, reflektere over erfaringene etterpå sammen med kolleger, og gjøre nødvendige endringer for at både de voksne og barna kan utvikle seg videre. Pedagogisk dokumentasjon er et sentralt grunnlag for refleksjonene og driver prosessene videre. Rammeplanen vektlegger denne måten å jobbe på: «Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten» (Rammeplanen, 2017).
På Sol så vi hvordan arbeidet med leire endret seg da pedagogene oppdaget at utformingen av rommet påvirket både samarbeidet og interessen barna hadde for leira. I tillegg endret rollen til de voksne seg gradvis fra å være mer aktiv i avgjørelsene, til å heller følge barnas initiativ. Å følge barnas initiativ er også noe vi så på Ugletårnet. Her ble en stor trerot gjenstand til mye undring og utforsking. Interessen for livet ved og rundt denne trerota ble et tema som opptok barna over en lengre periode. På denne måten støtter pedagogene prosessene i barnegruppa og viser trygghet ved å prioritere at barna kan være i prosessen over tid. Barnehagen jobber kontinuerlig ut ifra verdigrunnlaget sitt, som nettopp støtter pedagogene til å gjøre slike prioriteringer i hverdagen.
En annen måte barnehagen jobber med utvikling på er å invitere inn eksperter utenfra som kan komme og inspirere kollegiet. Personalet er opptatt av å gjøre seg egne erfaringer om et materiale, før det introduseres for barna. En pedagog fra en barnehage i Reggio-Emilia nettverket delte sine erfaringer med arbeid med leire som et pedagogiske verktøy. I tillegg hadde de besøk av en ansatt fra Remida-senteret der personalet blant annet fikk prøve seg på blindtegning. Hensikten med blindtegning er å øve opp evnen til å tegne nøyaktig det man ser. Med trening vil denne teknikken gi en mer nøyaktig fremstilling av et objekt fordi man ikke kan benytte egne forestillinger om hvordan objektet ser ut. Les mer om blindtegning i del 6. Øktene gav personalet erfaringer og trygghet i møte med leire og tegning.
Selv om barnehagen har et felles verdigrunnlag og filosofi, utfyller kollegene hverandre ved å være forskjellige. Pedagogene prøver ut ulike aktiviteter med barna som tar utgangspunkt i barnas innspill og det personalet ellers observerer i det daglige samspillet. Barnehagen er særlig opptatt av å skape ulike møteplasser der barna kan leke, utforske og undre seg sammen. Ved å arbeide på denne måten blir prosessarbeidet ivaretatt på en naturlig måte i hverdagen både hos pedagogene og barna.
Ugletårnet ser seg tilbake
Fra styrer
I løpet av barnehageåret har vi hatt flere stopp punkt. Å ta seg tid til å stoppe opp underveis bidrar til å samle oss, og vi forundres stadig over effekten av å jobbe i fellesskap. Prosessene driver oss fremover og vi blir klokere sammen.
Dokumentasjonen som blir til underveis i prosessen er så verdifull for oss! Den gir oss grunnlag for videre arbeid og for å gjøre nye oppdagelser. Det er den som bringer oss videre.
Gjennom prosessen har vi hatt med oss ordene; empatisk- poetisk - estetisk. Ordene har hjulpet oss til å se og oppdage på nye måter. Ordene har gitt oss støtte i å formulere den pedagogiske praksisen vår!
Else Mette
Poesi - empati - estetikk
Poesi
Ordet poesi, har bidratt till at vi pedagoger har åpnet opp for barnas beskrivende måte å tilnærme seg materialet på, deres innlevelse i sine møter med trær og alt som rører seg rundt. Barna har en innlevelse med hele seg.
Som pedagoger er det viktig å ha øyne og ører åpne i de små øyeblikkene som skjer i den daglige virksomheten. Det er da vi oppdager barnas strategier for å tilegne seg kunnskap, noe som er en viktig del av prosessen vi er i.
Vi opplever at poesien får frem både det empatiske og det estetiske i oss mennesker.
Vi bruker flere og mer beskrivende ord i tekstene våre som får frem en større dybde og innlevelse. Det bidrar til å «utvide» tankene våre, og vi får et større perspektiv.
Ordet poesi har vært et nytt bekjentskap, det har gitt oss utfordringer, det har vært vanskelig, men samtidig gitt oss en ny dimensjon.
Med disse ordene har vi fylt «vår pedagogiske sekk». Vi sitter igjen med en klar tanke om at ordene flyter inn i hverandre og gir hverandre næring og mening.
For å skape empati må man ha en relasjon til ting og vi vet at mennesker tiltrekkes av det vakre, av den estetiske dimensjonen og bidrar til at vi lettere får et følelsesmessig forhold. Poesien har hjulpet oss til å utvide vårt språk og gitt oss andre følelser og en dybde i vårt prosessarbeid. Med flere og beskrivende ord, kommer også en dypere forståelse. Ved bruk av poesien kan vi sette ord på det estetiske og det empatiske i barnas handlinger og i barnas møte med trær.
«Det er vanskelig å definere enkelt og klart hva som menes med estetisk dimensjon- kanskje det først og fremst er en empatiprosess som setter selvet i relasjon med tingene og tingene i relasjon til hverandre» (Vea Vecchi, 2012).
Empati
Barna har en naturlig relasjon til det som omgir dem, men de trenger pedagoger rundt seg som er med dem i sin forskning og hjelper dem til å møte omgivelsene med følelser, omsorg, nysgjerrighet. Vi ønsker ikke en mekanisk måte å tilnærme oss omgivelsene på – uten følelser, uten intense og tilfredstillende relasjoner, likegyldighet og hastverk. Vi ser på empatien som et verdifullt redskap for læring, dette i kontrast til det som skjer i samfunnet rundt oss med krig i våre naboland, korrupsjon og egoisme.
Trær har røtter fordi den ska hold sæ i jorda
(Albert, 5 år)
Ved å «vende barna til hverandre», har vi sett barn som spør vennene sine om hjelp, på tilnærmet lik linje med en voksen. Vi har satt verdi til ulikhetene, den ulike kompetanse som hvert barn sitter inne med, de ulike interessene, forskjellene i oss. Ved å jobbe med livet rundt trær har vi funnet innganger til en identifisering med det som lever rundt oss. Barna har diskutert og reflektert og delt det de kan. Vi har sett barn som møter andre barns initiativ og satt stor verdi til øyeblikkene som oppstår i hverdagen.
Trær må ha røtter fordi det må holde seg fast for å stå rett opp, så trær kan leve
(Kalina, 5 år)
Estetikk
«En av Reggio Emilia-filosofiens mest orginale særtrekk, ligger i at den har anerkjent og tatt inn estetikken som en av de viktigste dimensjonene i menneskets liv» (Blå blomster, bitre blader, Vea Vecchi, 2012).
Med dette med oss, ser vi hvordan barna trekkes mot former, farger, mønster, systemer, lukter og bevegelser. Vi tenker det estetiske har stor betydning for læring, at barn har rett til skjønnhet og følelsen av glede ved det vakre, følelsene som oppstår i ulike omgivelser. Barna tar i bruk sansene sine – lukter, ser, føler og kjenner på. Fargene på innsektene, formene på treet og røttene, noe som gir en relasjon til tingene. De har en helhetlig måte å nærme seg på.
Tegning trenger farger, men leire gjør ikke det
(Frida, 6 år)
«Fordypelse gir mulighet for å gå nærmere inn i tingene, og dermed føle større glede ved å utføre noe, nyte tingene mer. Den estetiske dimensjonen gir dette mer, nytelsen, forførelsen. Og hvis man virkelig nyter det, aksepterer man også konsentrasjons-anstrengelsen som skal til». (Vea Vecchi i Carlsen, 2013).