Språkarbeid i hverdagssituasjonene på småbarnsavdelinger
Hvordan kan vi legge til rette for samtaler og samhandling om det som skjer i hverdagen sammen med alle barn, uansett språklig eller kulturell bakgrunn?
Denne ressursen handler om de mange mulighetene som finnes for språklæring i barnehagens uformelle hverdagssituasjoner. Rutinesituasjoner er gylne øyeblikk for å skape et godt språkmiljø. Barna utvikler seg språklig når de deltar og involveres av personalet (Sandvik, 2021). Barnehagens rammeplan fremhever at personalet skal skape et variert språkmiljø der barna får mulighet til å oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere med andre. Ressursen viser et eksempel på hvordan personalet på ei småbarnsavdeling jobber med å legge til rette for et variert språkmiljø for de yngste barna.
På småbarnsavdelinger arbeides det mye med språk i hverdagssituasjoner. Den røde tråden gjennom hele dagen er samhandling, dialog og lek. Personalet i Romolslia barnehage er bevisst på at de fungerer som språkmodeller for barna. De er opptatt av å legge til rette for samtaler og samhandling om det som skjer i hverdagen sammen med alle barn, uansett språklig eller kulturell bakgrunn. Dette omhandler også det å lytte til andre, kroppsspråk, sanser, opplevelser, gester, med mere.
Filmen under viser språkaktiviteter som foregikk en dag vi var på besøk i barnehagen.
Rammeplanen fremhever betydningen av å la også de yngste barna få medvirke i sin hverdag. Barnehagen skal være bevisst ulike barns uttrykksmåter og tilrettelegge for medvirkning som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. De yngste barna i barnehagen, som kommuniserer på andre måter enn verbalt, har rett til å gi uttrykk for egne synspunkter (Rammeplanen, 2017). Å lykkes med dette er en viktig målsetting for å skape en barnehage med god kvalitet der barna trives og har gode hverdager. I Romolslia barnehage bruker personalet spesielt avdelingsmøter for å reflektere rundt egen og hverandres praksis.
Ankomst/avskjed
Personalet i barnehagen er opptatt av å møte barn og foreldre ved ankomsten til barnehagen. Dialogen som skjer i møtet mellom foreldre, barnet og ansatte, legger grunnlaget for at barnet får en positiv start på dagen. De yngste barna i barnehagen trenger ekstra støtte i overgangen mellom hjemmets arena og barnehagen for å oppleve trygghet og tilhørighet. Den ansatte som tar imot barnet er en viktig brobygger i denne overgangen. Dette gjelder også ved avskjeden om ettermiddagen.
Lek og samspill
Formiddagene er preget av lek og samspill barn-barn og mellom barn og personalet. Noe av det som kjennetegner ei småbarnsavdeling er at livet skjer på gulvet, også personalet befinner seg på gulvet sammen med barna. Der er de tilgjengelig for barna når det er behov for støtte til utforsking, samtaler og lek. Barnehagen jobber aktivt med å legge til rette for inspirerende møteplasser i det fysiske leke-og læringsmiljøet.
I Ila barnehage får de yngste muligheten til å utforske sine omgivelser på mange ulike måter, også ved bruk av digitale verktøy. Slik kan de se nærmere på småkrypene og oppdage og undre seg over flere detaljer.
Bokstund
Bøker er tilgjengelig for barna i oppholdsrommet. Barna har selv muligheten for å hente bøker og sette seg sammen med personalet for å lese. Bildebøker er populære, og barna deltar aktivt i samtalen rundt det de ser i bøkene. Personalet er oppmerksom på å tilpasse bokstunden til barnet og bytter jevnlig ut bøkene slik at de gjenspeiler barnas interesser.
Barn skal leses for før de har et godt språk, nettopp fordi de skal få et godt språk, derfor leser de daglig i Berg barnehage.
Samlingsstund
Samlingsstund er en arena der fellesskapet står i fokus. Samlingsstund kan skje som en planlagt aktivitet, men også spontant i hverdagen. Personalet er opptatt av at samlingene ikke trenger å være så veldig lange, de sitter på gulvet sammen med barna og bevegelsessanger er mest populært. Ingrid Bjørkøy har nylig publisert en studie som handler om sang i samspill med de yngste barna i barnehagen og hvilken betydning det har å synge i både organiserte og spontane hverdagsaktiviteter. Hun peker på at sang kan bidra til et mer mangfoldig språk blant de yngste barna i barnehagen, der det kroppslige er mer i fokus enn det verbale.
Måltid
Barna deltar aktivt i forberedelsene av måltidet. De hjelper til med å dekke bordet, skjære opp grønnsakene, sette frem pålegg og har smør på skiva. Under måltidet er de voksne til stede både som samtalepartnere og støtte når barna trenger hjelp. De ansatte er bevisst på sin rolle som bidragsytere til barnas samhandling. I slike jevnaldresamtaler lærer barna språk, men også det andre, det barnegruppa er opptatt av, det som rører seg i det barnekulturelle universet (Os i Sandvik, 2021). Ellen Os har forsket på ansattes involvering i barns jevnaldringssamspill. Hun finner at det har stor betydning for å bidra til rike samhandlingsmuligheter og vennskap mellom barna. Å utvikle relasjoner til andre er ikke noe som kommer av seg selv, men må læres.
Garderobe
Påkledning i garderoben er en gullgruve for å samspill og dialog mellom barn og ansatte. Personalet i Romolslia er opptatt av å benevne det som skjer i situasjonen. Barna deles inn i mindre grupper slik at den ansatte har mulighet til å bruke tid sammen med barnet. Personalet oppmuntrer barna til å hjelpe hverandre der det er naturlig. Påkledning kan være strevsomt og vanskelig for barn. Det tar tid å lære seg å ta på sokker og jakke riktig vei, og både små og store kan bli frustrert. Humor og glede kan lette på stemningen.
Utelek og turer
Uterommet gir store muligheter for utforsking og samtaler. De ansatte er opptatt av å gripe øyeblikkene som skjer og ta utgangspunkt i «her og nå opplevelser». De yngste barna i barnehagen er glad i å være i aktivitet og bruke kroppen sin. «Se på mæ!» er en kjent frase som mange barn bruker for å få voksnes oppmerksomhet. Da er det viktig at personalet anerkjenner og viser at de ser barnet. Uterommet kan også brukes til tradisjonelle innendørs aktiviteter, slik som tegning, skriving og lesing. Tegning på asfalt er en spennende aktivitet der barna får mulighet til å utforske skriftspråket.
Refleksjonsspørsmål
- Hvordan legger jeg til rette for at alle barna får delta og bidra?
- Hvordan kan jeg gå inn i situasjonen, invitere barna med, legge til rette og følge opp?
- Hvordan tilpasses kommunikasjonen til barnets forutsetninger?
- På hvilken måte involveres barnas språklige erfaringer og praksiser hjemmefra?
- Er samtalene voksendominerte, eller får barna påvirke samtalene i sin retning?
Kilde og forslag til videre lesing
- Sandvik, M. (2021) Språkarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm.