Sofia (4) skriver brev til Julenissen
Hun har oppdaget det alfabetiske prinsipp, og skriver multimodale tekster med et klart formål.
Sofia er ei jente som har vist stor interesse for bokstavlyder og bokstaver siden hun var to år. Hun har fått støtte og oppmuntring hjemmefra til skrivingen sin, men initiativet for å uttrykke seg skriftlig har kommet fra Sofia selv. Hun kunne skrive navnet sitt før hun fylte tre år, og hun skrev sitt aller første brev da hun var to år gammel. Noe av det barn merker seg tidlig ved skrift, er at den danner bølgende linjer. Derfor kan barn produsere hele sider fulle av slike bølger og linjer når de har en grunn til å skrive. Barnas skrift på dette stadiet er en etterligning av den skriften de selv observerer rundt seg (Høigård, 2013).
Tidlig skriving
Dette brevet viser at barns skriveutvikling kan starte veldig tidlig. Å utforske språket er ofte en naturlig del av barns lek. Det er indrestyrt og lystbetont, og mange barn viser tidlig interesse for skriftspråket. Barns tidlige skriving i lek og dagligliv er en jeg-forankret skriving (Hagtvedt, 1997). Det vil si at motivasjonen for å skrive kommer fra barnet selv. De skriver fordi de oppnår noe sosialt eller personlig med det. Dersom de voksne anerkjenner at skribleskrift har et budskap som kan leses, vil barna oppleve at de kan formidle og kommunisere gjennom skrift (Korsgaard m.fl. 2011).
Barnas utforskning av skriftspråket kan inndeles i fem ulike stadier. Sofia er her i det første stadiet i skriveutviklingen som gjerne kalles skriverabling (Høigård, 2013). I rammeplanen defineres den tidlige skrivingen som lekeskriving, men den blir også gjerne omtalt som utforskende, eksperimenterende eller oppdagende skriving (Sandø & Myran, 2018). Noen kaller det også førkommunikativ skriving. Dette er fordi barn i denne fasen forsøker å kommunisere et budskap gjennom skrift, selv om skriften enda ikke kan leses av andre (Korsgaard m.fl. 2011). Tekster som barn skriver har gjerne et bestemt formål, og tekstene oppstår fordi barna har et behov for å formidle et budskap (Sandø og Myran, 2018).
Det har vært en tradisjon for å tenke at barns skriftspråklige utvikling først begynner ved skolestart, og at den er avhengig av at barna får formell opplæring. For mange barn starter den skriftspråklige utviklingen gjerne så tidlig som i to-årsalderen, noe som Sofia er et eksempel på. For barnet dreier både skriving, lesing og snakking seg om kommunikasjon og lek (Høigård, 2013).
Brev til Julenissen
Sofia har blitt fire år, og har bevart sin interesse for bokstaver og skrift. Nå før jul er hun, som andre barn, opptatt av Julenissen. Hun ønsket å skrive et brev til han, og hun hadde en klar formening om hva det skulle stå i det brevet. Hun ba de voksne hjemme om å si bokstavene slik at hun selv kunne skrive dem. Den eneste hun ikke kunne, var «Æ». Hun ble forklart at det var en A og en E sammen, og da mestret hun også den bokstaven.
Sofia ville egentlig skrive «Kjære, fine Julenissen», men da hun hadde kommet gjennom både «Julenissen» og «Kjære», skrev hun «fine» i sirkler med rutemønster. Da hun forstod at det egentlig burde stå «Julenissen» en gang til etter «kjære», bestemte hun seg for å tegne ham i stedet.
Sofia skrev også en ønskeliste til Julenissen. Hun ønsket seg mest av alt en boks med små, blå uglebamser. Det er fordi hun har en liten, blå uglebamse hjemme, og hun ønsket at denne uglen skulle få noen bestevenner. Hun skrev «blå ugle», og for at det ikke skulle være noen tvil, så tegnet også en ugle. Brevet ble signert med navnet hennes inni et hjerte, som seg hør og bør når man skriver til selveste Julenissen.
Å oppdage det alfabetiske prinsipp
Sofia har oppdaget skriftens lydprinsipp. Den måten Sofia skriver på her kalles gjerne for fonologisk skriving. I det fonologiske stadiet er det bokstavene som representerer språklydene som er sentralt. Dermed blir det hørselen og uttalen som er viktigst. I de tidligere stadiene i skriveutviklingen har skrivingen primært vært knyttet til synssansen: altså hvordan skrift, bokstaver og ord har sett ut (Høigård, 2013).
Sofia skriver en bokstav for hver av de lydene hun klarer å identifisere i de ordene hun vil skrive. Hun har lært seg så og si alle bokstavene i alfabetet, og hun har begynt å koble sammen lyd (fonem) og bokstav (grafem), og oppdaget sammenhengen mellom dem. Hun har forstått at tale består av språklyder, som kan omsettes til bokstaver, og at disse igjen kan leses. Dette har gjort at hun har tatt et stort steg videre i sin skriftspråkutvikling siden det første brevet. Hun har oppdaget det alfabetiske prinsippet eller løst skrivekoden som det også heter (ibid.).
Multimodale tekster
I brevet til Julenissen benytter Sofia også andre uttrykksformer i tillegg til bokstaver. Det er vanlig at den tidlige skriveren eksperimenterer og utforsker skriftspråket med ulike former for skrift og tegninger (Sandø & Myran, 2018). Dette er det som gjerne kalles en multimodal tekst. Multimodal tekstproduksjon vil si at barn tar i bruk og kombinerer flere uttrykksformer (modaliteter) for å formidle det som opptar dem (Hopperstad, 2013). Sofia bruker både bokstaver, tegninger og symboler (hjerte) for å få med hele budskapet sitt til Julenissen. Betydningen av visuell kommunikasjon er stadig økende i vårt samfunn, og det er svært naturlig for barn å bruke bilder og skriftlig tekst sammen (Høigård, 2013).
Sosiokulturelt perspektiv på læring
Tilegnelse av tekst- og skriftspråklig kompetanse forstås i dag som en kunnskap som utvikles i det enkelte barnet gjennom deltakelse i sosiale aktiviteter sammen med andre mennesker (Semundseth, 2013). Sofia er heldig og har mulighet til å utforske skriftspråket i samspill med sine foresatte, og hun får hjelp og støtte til de vanskelige bokstavene som hun ikke mestrer helt alene enda. Samspillet med en voksen er viktig for barns skriftspråktilegnelse. De trenger interesserte samtalepartnere som gir respons, svarer på spørsmål og tar imot deres skriftlige budskap med begeistring (Høigård, 2013). Dette er selve kjernen i et sosiokulturelt perspektiv på læring, og en viktig forutsetning for at barn skal tilegne seg kunnskap om tekstproduksjon og skriving (Semundseth, 2013). Det å hjelpe barn gjennom den nærmeste utviklingssonen er kjent for mange som arbeider i barnehage eller som på andre måter tar del i barns læreprosesser. Vygotskij (2001) hevder at det som barnet kan gjøre sammen med en voksen i dag, vil det klare alene i morgen. Den voksne blir da et støttende stillas for barnet. For Sofia er det hennes foresatte som er et slikt stillas som bidrar med akkurat nok støtte til at hun får skrevet det brevet hun ønsker. Dette er et viktig bidrag til hennes skriveutvikling. Stillaset vil bygges gradvis ned, og Sofia blir mer og mer selvstendig i sine skriveprosesser. Allerede neste gang hun skal skrive, vil hun kanskje klare bokstaven «Æ» helt alene uten hjelp.
Julepost
Neste dag ble Sofias brev pakket inn i en flott julekonvolutt. Det ble skrevet tydelig på konvolutten at brevet var til Julenissen, og at det var fra Sofia. Så gikk hun til postkassen for å postlegge det. Når man er ute på et så høytidelig oppdrag, så er det en selvfølge at tiaraen må være på. Stolt og forventningsfull ble brevet til Julenissen postlagt. Nå venter hun i spenning på svaret fra Nordpolen.
Oppdatering: Sofia har fått svar på brevet sitt
«Ka står det?» spør Sofia forventningsfullt når brevet fra selveste Julenissen er her. Sofia er spent, og ønsker at en voksen skal lese brevet høyt for henne. Det er ikke hver dag et så fint brev kommer i posten, og brevet må leses med en gang.
Det blir høytlesning av Julenissens brev. Tenk at han skriver «Kjære venn» til henne, og at han spør om hun vil komme på besøk til han. Det var stor stas, og noe som gjorde et dypt inntrykk på Sofia.
Det er en forutsetning at barn erfarer at skrift har en hensikt for at de skal bli bevisste på betydningen av lesing og skriving er. Sofia har erfart at tekst er kommunikasjon, og at man kan formidle et budskap ved bruk av skriftspråket. Tidlige skrivere skriver i sin egen takt uten læringspress. Likevel skjer det uhyre viktig læring gjennom slik skriving. Barn lærer hva skriftspråket kan brukes til (Høigård, 2013).
Det å skrive brev er en fin måte å utforske skriftspråket på, men det er hensiktsmessig at barnet skriver til noen som vil komme med et svar. I denne historien får jo Sofia virkelig bekreftelse og anerkjennelse på sitt skriftlige budskap da Julenissen sender et julebrev tilbake til henne. Det bidrar til en følelse av mestring, noe som er et godt utgangspunkt for videre utforskning av skriftspråket og tekst som kommunikasjon.
Julenissen er fra Drøbak!
Julehuset i Drøbak har fått stor oppmerksomhet i flere deler av verden. Her finnes det både nisser og troll, i tillegg til Julenissens postkontor. Julenissen befinner seg i Drøbak i hele desember, og passer godt på all juleposten sin. Julenissen er nemlig født under en stein i Vindfangerbukta nord i Drøbak for mange hundre år siden. Det er et vedtatt faktum i Drøbak. Derfor er Drøbak julebyen over alle julebyer.
På Julenissens vegger er det fullt av julekort og julebrev i ulike varianter. Nå henger sannsynligvis Sofia sitt julebrev der også, sammen med alle de andre som barn rundt omkring i verden har skrevet til han.
Refleksjonsspørsmål
- Rammeplanen for barnehagen har forventninger om at barnehagen skal bidra til at barna gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, og at personalet i barnehagen støtter og inviterer barn til lek med og utforskning av både det muntlige språket og skriftspråket. (Rammeplanen, 2017).
- Hvordan kan vi i barnehagen møte barn som Sofia som er interessert i bokstaver og ønsker å utrykke seg med skrift?
Hvordan kan barnehagen tilrettelegge for at barn skal få leke med og utforske skriftspråket i barnehagen?