«Slik styres Norge»
Stortingsvalg er grunnsteinen i demokratiet vårt, og hvert fjerde år velges 169 representanter til Stortinget for å ta viktige beslutninger på vegne av hele samfunnet. Hva kan elevene dine om styresettet og valgordningen i Norge?
I denne ressursen skisserer vi hvordan du som lærer kan legge til rette for en helhetlig skriveprosess i samfunnsfag, der elevene bruker skriving for å utvikle og presentere kunnskap om styresettet i Norge.
Flere av læreplanens kompetansemål i samfunnsfag oppfordrer elevene til å stille spørsmål om samfunnet rundt seg. De skal være undrende og nysgjerrige, og de skal tørre å være kritiske. Det stilles krav til at elevene erobrer kunnskap om til dels komplekse samfunnsstrukturer og at de tilegner seg kunnskap om hvordan landet vårt styres. Læreplanen sier at elevene skal kunne gjøre greie for de politiske institusjonene i Norge og rollefordelingen mellom dem. Det er som kjent mange institusjonelle nivå i styresettet vårt, og elevene trenger å lære seg fagbegreper for å uttrykke en presis forståelse om dette emnet.
Skriveoppgaven kan formuleres slik:
Du skal skrive en artikkel for Aftenposten Junior der du skal si noe om hvem som styrer og har makt i landet vårt, hvordan makta er fordelt og hvordan valgsystemet fungerer. Du skal også drøfte fordeler og ulemper med at Norge styres på den måten du har beskrevet.
Førskrivefase
I førskrivefasen er det viktig å aktivere elevenes forkunnskaper. Tenkeskriving, VØL-skjema og støttende læresamtaler/klasseromssamtaler er eksempler på arbeidsmåter som kan være hensiktsmessig i denne fasen av skriveprosessen.
I førskrivingsfasen er det også viktig å gå til ulike kilder for å få informasjon om emnet elevene skal skrive om. Læreboka kan være en kilde, de ulike partienes partiprogrammer en annen. På ulike nettsider, som for eksempel stortinget.no, finnes det også gode pedagogiske ressurser som er tilpasset elever i ulike faser av opplæringsløpet. Det kan være nyttig å samtale med elevene om god og kritisk kildebruk i denne skrivefasen.
Det er naturlig at læreren underviser og legger til rette for utvikling av fagkunnskap i førskrivefasen. Noen elever vil for eksempel ha god nytte av at læreren forklarer relevante fagbegrep og samler dem i en ordbank. I etterkant kan elevene forklare fagbegrepene for hverandre. Denne akriviteten kan foregå både muntlig og skriftlig.
Ordbank
- Stemmerett
- myndig
- valg
- valgprogram
- valgkamp
- representant
- representativt demokrati
- folkevalgt
- kongedømme
- politikk
- valgløfte
- Montesquieus maktfordelingsprinsipp
- den fjerde statsmakt
- ytringsfrihet
Stemmerett, myndig, valg, valgprogram, valgkamp, representant, representativt demokrati, folkevalgt, kongedømme, politikk, valgløfte, Montesquieus maktfordelingsprinsipp,
den fjerde statsmakt, ytringsfrihet.
Videre er det formålstjenlig at lærer og elever avkoder skriveoppgaven sammen før selve skrivingen tar til. Slik sikres en felles forståelse for hva oppgaven går ut på og en får ryddet opp i eventuelle uklarheter. Denne oppgaven består av flere spørsmål, og oppgaveformuleringen gir en pekepinn på hvordan elevene kan strukturere teksten de skal skrive.
Lærer og elever kan gjerne utarbeide vurderingskriterier i fellesskap. I dette eksempelet tar vurderingskriteriene (PDF) utgangspunkt i hvordan den gode besvarelsen kan se ut.
Skrivefase
Slike skriveoppgaver egner seg godt for samskriving. Når elevene skriver sammen, må de forhandle med læringspartneren sin om det de skal skrive, noe som kan bidra til dypere forståelse av fagstoffet. I tillegg får elevene mulighet til å teste ut om resonnementene holder mål. Parene kan skrive hele artikkelen sammen, eller de kan skille lag underveis i skrivingen.
I denne fasen av skriveprosessen vil det være ulikt hvor mye støtte elevene trenger. Noen trenger for eksempel støtte til å forstå maktfordelingsprinsippet, mandatfordelingen eller de ulike politiske partienes syn på eksempelvis skolepolitikk, mens andre kanskje vil trenge hjelp til å strukturere teksten sin. En modelltekst er en god støtte for mange elever fordi den gir en pekepinn på hvordan den ferdige teksten kan se ut. En skriveramme som er tilpasset formålet med skriveoppgaven kan også fungere som støtte for elevenes skriving. Det er viktig at læreren går i dialog med elevene om hvilken nytte de kan ha av en slik skriveramme, og at lærerne er bevisste på at skriverammer ikke er like godt egnet for alle elever. All bruk av skriverammer bør derfor modelleres av lærer, og elevene må veiledes i bruken av dem.
Skriverammer kan brukes i flere faser av skriveprosessen, som for eksempel i planleggingsfasen og revisjonsfasen. Nedenfor er det et eksempel på hvordan en skriveramme med forslag til avsnittsstartere til denne oppgaven kan se ut.
Revisjonsfase
I tillegg til at samskrivingsparene spiller ball med hverandre underveis i skrivingen, leveres et førsteutkast inn til lærerrespons. Lærerresponsen kan gis som margkommentarer eller som videorespons. Når man gir respons, er det lite hensiktsmessig å gi elevene hele diagnosen på en gang. Oppgaveformuleringen, formålet med teksten og vurderingskriteriene er en god rettesnor for responsgiveren og sikrer at responsen blir forståelig og relevant.
Dersom klassemiljøet er trygt, kan man med stor fordel ha noe fellesrespons på tekstene i klasserommet. Denne fellesresponsen kan foregå som linjerespons eller ved at læreren løfter fram elevtekster på den interaktive tavla i klasserommet. For eksempel kan det å vise fram hvordan elever innleder avsnitt med gode temasetninger eller behersker god tekstbinding mellom setninger og avsnitt i teksten, være en effektiv modellering som når ut til alle elevene på en gang.
Det er viktig at det settes av tid, slik at elevene får anledning til å reviderer tekstene sine på bakgrunn av responsen de får.
Sluttføringsfase
I sluttføringsfasen språkvasker elevene teksten sin og tar stilling til hvordan den endelige grafiske utformingen skal være. Det er viktig at læreren i denne fasen modellerer gode sluttføringsstrategier for elevene sine, det være seg bruk av stavekontroll eller ulike måter å lese over en tekst på.
Vurdering for læring
Dette skriveopplegget er i tråd med prinsippene for vurdering for læring. Den læringsfremmende responsen kommer underveis i elevenes skrivearbeid, i tillegg til at læreren er tett på elevene mens de skriver. Når læreren er tilstede i klasserommet mens tekstene skapes, er det større muligheter for å avdekke hull i forståelsen hos elevene, det er lettere å oppklare misforståelser og dermed blir det også lettere å yte den veiledningen som elevene til enhver tid trenger i skriveprosessen.
Foto av Stortinget: Hans Permana, (CC BY-NC 2.0).