Lydrik(k) – transspråklig tekstskaping
Denne ressursen handler om hvordan nyankomne elever får bruke hele sitt kommunikative repertoar i norsk- og musikkundervisningen på ungdomsskolen. Vi gir også tips til oppgaver og aktiviteter i opplæringa som kan bidra til mer inkludering, for alle elever.
Det vi så i Lydrik(k) da vi la til rette for bruk av flere språk og kreativ skriving, var at elevene blomstret.
Irmelin Kjelaas
Førsteamanuensis i norskdidaktikk
Alle elever har ei historie med seg
Nyankomne elever har med seg historier, erfaringer, ferdigheter, kunnskaper, interesser og drømmer de har erverva andre steder; i andre nærmiljøer, i andre pedagogiske kontekster, under andre politiske, ideologiske og kulturelle omstendigheter, og gjennom andre språklige og kommunikative praksiser. Disse «andre» erfaringene, historiene og språkpraksisene forsvinner ofte i norsk skole. Skolen har tradisjonelt vært en monokulturell og enspråklig institusjon hvor norske og vestlige erfaringer tas for gitt og videreføres, mens «alternative stories of cultural and linguistic complexity are often positioned on the margins» (Dewilde & Skrefsrud, 2016, s. 1032). Dermed er det en tendens til at nyankomne elever ikke møtes som bærere av gyldig, relevant og viktig kompetanse.
Ei slik mangelorientering er naturligvis uheldig. Den fører ofte til ei kompensatorisk opplæring der fokus ligger på alt elevene ikke kan og ikke er, framfor på det de bringer med seg, kan, er og vil være. Motsatsen – ei ressursorientering – innebærer i stedet å anerkjenne og bygge videre på de erfaringene elevene bringer med seg, og knytte opplæringa til deres livsverdener. Mange teoretikere og forskere tar til orde for at dette er grunnleggende både for elevenes læring av språk og fag og for deres opplevelse av inkludering. Et slikt grunnsyn finner man også i norsk utdanningspolitikk hvor det blant annet heter at «alle elever har en historie med seg» som skolen må anerkjenne og bygge på. Dette gjelder for alle elever, men kulturelt og språklig mangfold vektlegges særskilt som noe skolen må møte «som en ressurs».
Nettopp målet om å legge til rette for ei ressursorientert og inkluderende opplæring ligger til grunn for forsknings- og utviklingsprosjektet Lydrik(k). I dette prosjektet utforsker og utvikler ei gruppe forskere, lærere, lærerutdannere og profesjonelle musikere undervisningsopplegg der elevenes livsverden utgjør utgangspunkt og omdreiningspunkt. Ei viktig side av prosjektet er å legge til rette for at elevene kan trekke veksler på sine egne språk- og literacyerfaringer i tekstskapinga, noe som gjerne omtales som transspråkingspedagogikk (mer om dette i videoen under).
Dokumentar – Lyden av språklig samspill
Lydrik(k) er et årlig prosjekt ved Institutt for lærerutdanning (NTNU) der studenter og elever eksperimenterer med låtlaging, skriving og musikkproduksjon – oppgava til både elever og studenter er å lage ei låt i grupper.
I denne dokumentaren følger vi ungdomsskole- og videregåendeelever fra to innføringsklasser i Trondheim som kommer til NTNU for å lage sine egne låter som del av Lydrik(k). Filmen tematiserer åssen et prosjekt som Lydrik(k) kan gi nyankomne elever mestring i norsk skole. Elevenes preferanser og identiteter blir en viktig ressurs når låtene skapes i fellesskap, på tvers av deres kulturelle bakgrunner.
Dokumentaren kan også gi inspirasjon til lignende undervisningsopplegg, både større tverrfaglige samarbeid og ideer til kortere skriveoppgaver, der nettopp flerspråklighet blir brukt som en ressurs.
Musikkvideo – Hintay
Ei av elevgruppene som deltok i Lydrik(k) 2023 fikk anledning til å spille inn en musikkvideo etter at de hadde laga ferdig låta si. Også her hadde elevene mange idéer, og resultatet ble «Hintay» – som betyr «å vente» på filippinsk. For et grundigere innblikk i elevgruppas prosess – sjekk ut dokumentarfilmen.
Undervisningseksempler
Hva betyr det å fange en fisk i hver hånd?
Ida Muren Olsen er norsklærer og jobber i innføringsklassa på Rosenborg skole i Trondheim. Skolen har deltatt flere år i Lydrik(k)-prosjektet. Hun beskriver prosjektet som en god inngangsport til å jobbe med lyrikk og litterære virkemidler:
– Gjennom forarbeidet til og gjennomføringa av Lydrik(k)-prosjektet er elevene aktive bidragsytere som får ta med hele sin kompetanse og erfaringsbakgrunn inn i skolen. Dette gjelder for eksempel når de deler låter og musikkvideoer som betyr noe for dem, når de leser dikt av forfattere fra hjemlandet sitt, når de deler metaforer som er typiske i kulturen de kommer fra, når de bruker transspråking aktivt i egen tekstproduksjon, når de får utfolde seg musikalsk og kreativt, og når de bruker og utvikler begrepsapparatet sitt knytta til norskfaget.
Ida presiserer at denne typen undervisning, som ivaretar elevers språklige repertoar, er viktig fordi elevers usynlige kunnskap kommer til syne, ikke bare i grupper med nyankomne elever, men i alle elevgrupper. Nyankomne elever skal også inn i ordinære skoleklasser etter hvert. De representerer et bredt mangfold av ulike bakgrunner og kan belyse temaer fra nye perspektiver.
Å jobbe med metaforer kan for eksempel være en spennende måte å utforske språket på (se undervisningseksempel 1). Dersom man oversetter en metafor direkte fra et språk til et annet vil betydninga ofte være uforståelig. «Å fange en fisk i hver hånd» er en metafor fra Thailand som betyr at man kanskje ender opp med å miste begge fiskene når man egentlig burde brukt begge hendene til å fange én fisk (en metafor for grådighet, eller å fokusere på én ting om gangen). Ida forteller at elevene syns det er gøy å være eksperter på sine språklige bilder. I tillegg er det en fin inngang til å skape faglige diskusjoner: «De nye metaforene åpna for undring i gruppa, og diskusjonene skapte et behov hos elevene for å utvide både det norske ordforrådet og det faglige begrepsapparatet».
En annen inngang til å jobbe med litteraturundervisning, begrepsapparat og identitet er å lytte til og snakke om låter elevene liker godt, hvorfor man liker den, hva den handler om og så videre (se undervisningseksempel 2). For Lydrik(k)elevene innebar flere av medelevenes låtvalg tematikker og virkemiddelbruk som var gjenkjennelige «på tvers av elevenes nasjonale, kulturelle, etniske og språklige bakgrunn: krig/konflikt, flukt, atskillelse, sorg og savn var noe de fleste hadde egne erfaringer med. (...) Denne gjenkjenninga syntes å skape et fellesskap i gruppa» (Kjelaas & Dagsland, 2023, s. 185-186).
Undervisningseksempel 1: Dypdykk i metaforenes verden
- Finn metaforer på språket ditt. Presenterer dem gjennom å lage plakater med tekst på både førstespråket, tekst på norsk og visuell støtte som illustrerer metaforen. Plakatene henges opp i skolens fellesareal, til glede for både elever og ansatte.
- Ta med et dikt fra en forfatter som kommer fra hjemlandet ditt. Del det med klassen og forklar hva det handler om. Fortell om hvorfor du har valgt akkurat dette diktet. Si noe om diktets motiv og tema – åssen motivet underbygger temaet.
Undervisningseksempel 2: Musikalsk fellesskap
- Presenter ei låt eller en musikkvideo du liker godt for de andre i klassa. Hvorfor liker du denne? Er det noe felles med låtene/videoene dere har funnet fram og presentert?
- Snakk med folk hjemme, besteforeldre, slekt eller venner om hvilken musikk de hører og har hørt på (både populær- og tradisjonsmusikk). Kanskje har noen i klassa felles utgangspunkt? For hvilke anledninger syns du og de du snakker med at musikk er spesielt viktig? Har du/de ei låt som gir deg følelsesmessige reaksjoner og fortryller deg?
Denne ressursen er laget i samarbeid med Sindre Dagsland, Even Igland Diesen, Irmelin Kjelaas og Ida Muren Olsen.