
Kortfilm som samtale- og skrivestarter på småtrinn
Vennskap og uenighet blant venner er temaer som opptar elever.
I denne ressursen har vi laget en kortfilm om vennene Jakob og Johan, syv år, som begynner å krangle mens de bytter Pokémonkort. Vi foreslår spørsmål som kan danne utgangspunkt for både samtaler og skriveoppdrag der elevene får reflektert rundt vennskap og kan knytte innholdet i filmen til egne erfaringer.
Undervisningsopplegget
Lærer kan introdusere aktiviteten for elevene ved å si at de skal få se en kortfilm om to gutter som er syv år. Filmen varer bare i rundt tre minutter, og lærer kommer til å stoppe filmen underveis. I filmstoppene skal de ha samtaler om det de ser og hva de tenker på når de ser filmen. Som støtte for læreren, har vi lagt inn «Filmskapers notater» i ressursen. De er ikke ment å deles med elevene, men kan være nyttige for læreren for å anspore elevene hvis de ikke kommer på så mye å snakke om i filmstoppene. Læreren kan for eksempel fortelle hva filmskaperen tenkte da han lagde de ulike scenene. Kan elevene se spor av filmskaperens tanker, eller ser de noe annet? Det er viktig å understreke at det er hver enkelt seer som bestemmer sin tolkning av filmen.
Filmstopp 1
(0,43 min): Etter at Jakob har invitert Johan med ut for å bytte pokémonkort.
Lærer leder en helklassesamtale/samtale i hele gruppa, men kan også variere med å la elevene snakke i par.
- Hvem handler filmen om?
- Hvor tror du filmen foregår?
- Hva skjer?
- Hva tror du Johan holdt på med da det ringte på døra?
- Hva tror du kommer til å skje videre i filmen?
- Hvorfor tror du det foregår der?
- Har det skjedd noe lignende i ditt liv?
Filmskapers notater 1
Første akt handler om å etablere noe om hvem hovedpersonen er, dagliglivet og hva som er viktig for dem. Den skal også gi et hint om en utfordring som hovedkarakteren har. Denne utfordringen vil henge sammen med målet til karakteren. I første akt må det også komme inn en katalysator, noe som setter hovedkarakteren i bevegelse, ut på en «reise». Denne reisen kan hjelpe dem med å forandre situasjonen sin og oppnå målet sitt. Plottpunkt 1 er også en del av første akt. Det kan sammenlignes med et stupebrett som sender hovedkarakteren til neste akt, hvor det ikke er noen vei tilbake.
I første akt i filmen prøvde jeg å etablere Johan sitt dagligliv. Jeg la også inn et element av misunnelse, der Johan må gjøre lekser, mens storesøsteren får gå ut og spille. Det at eldre søsken får lov til mer enn de yngre, er gjenkjennelig for mange barn. Denne følelsen av urettferdighet og jakten på å hevde seg blir gjennomgående i filmen. Katalysatoren i første akt er når det ringer på døra. Det gir håp for endring for Johan. Plottpunkt 1 er at han blir med Jakob ut.
Filmstopp 2
(2,16 min): Etter krangling
Her kan det være fint om elevene får samtale i elevpar eller mindre grupper. Kanskje kan lærer stille spørsmålene i fellesskap, men svarene gir elevene til hverandre. En slik organisering av samtalen vil gi flere elever mulighet til å være muntlig aktive på samme tid. Lærer kan gå rundt og lytte til samtaler og eventuelt veilede og gi oppfølgingsspørsmål der samtalene stopper opp.
- Hvorfor starter guttene å krangle?
- Hvorfor snakker Jakob stygt om kortene til Johan, tror du?
- Tror du Johan mener det han sier?
- Syns du man fortsetter å være venner også når man krangler?
- Hvordan kan man bli venner igjen etter en krangel?
- Har du krangla med en venn noen gang?
- Hva krangla dere om?
- Ble dere venner igjen?
Filmskapers notater 2
Andre akt handler om konfrontasjon og stigende spenning. Hovedkarakteren støter på en konflikt. Jakten på målet blir tydeligere. Jakob snakker nedlatende om kortene til Johan. Det blir tatt personlig. Johan vil vise at han er minst like god som Jakob, gjerne bedre. Hovedkarakteren må tilpasse seg situasjonen for å ha muligheten til å oppnå målet sitt. Johan later som han har bedre kort enn Jakob. Han prøver å gjøre Jakob misunnelig. Midtpunktet i historien er når noe holder på å gå skikkelig galt. Johan sier at han heller vil være med søsteren sin, selv om han sikkert ikke mener det. Plottpunkt 2 handler om situasjonen hvor hovedkarakteren må ha en «pep-talk» med seg selv for å komme seg etter sjokkeffekten til midtpunktet. Dette tvinger hovedkarakteren til å innta en mer aktiv rolle for å løse konflikten. Nærbildet av Johan, der samvittigheten tærer på han, er brukt som bilde på en indre «pep-talk».
Filmstopp 3
(etter hele filmen)
Filmen foreslår to ulike avslutninger. I samtale etter filmen kan elevene få vurdere hvilken løsning de syns er best.
- Hvilken løsning syns du er best for Johan?
- Hvilken løsning ville du valgt?
- Syns du samme løsning er like god for begge guttene?
- Hva tror du kommer til å skje videre med hver av løsningene?
- Hva skulle du ønske skjedde videre i filmen?
- Hvordan skal man klare å løse en krangel?
- Her kan det også passe å snakke med elevene om at filmen er et skuespill, vis også gjerne «Filmen bak filmen».
I denne filmen forteller skuespillerne om sine erfaringer som skuespillere. Denne er ikke integrert i undervisningsopplegget, men kan for eksempel vises hvis lærer vil tematisere hva som er skuespill og hva som er ekte.
Skriveoppdrag
Etter filmen kan elevene få skriveoppdrag. Vi foreslår her både skriveoppdrag hvor elevene kan strukturere egne tanker (tenkeskriving) og andre hvor teksten kan deles med andre (presentasjonsskriving).
Tenkeskriving
Disse skriveoppdragene har til hensikt å få sette i gang elevenes tanker rundt et tema, og teksten skal kun leses av en selv, og kanskje læreren. Det er prosessen som er i fokus, og eleven slipper å fokusere på formelle kriterier ved skrivingen. Det er fint for eleven å selv kunne velge hvordan teksten skal struktureres (tankekart, setninger, hel tekst, liste, venndiagram, tegneserier...).
- I filmen foreslås to løsninger. Hvilken løsning syns du er best? Hvorfor syns du akkurat den løsningen er best?
- Hva ville du valgt hvis du var Johan? Ville du valgt samme løsning for deg selv? Hvorfor eller hvorfor ikke?
- Tror du voksne og barn krangler over samme ting eller på samme måte? Skriv eksempler på hva du tror barn krangler om og hva du tror voksne krangler om. Hva er likt og hva er ulikt, tror du?
Presentasjonsskriving
Disse skriveoppdragene kan ende i tekster som deles med andre, og det vil kanskje være nødvendig med lengre skriveprosesser hvor tekstene kan bearbeides med tanke på lesbarhet og presentasjon. Det er viktig at elevene er klar over tekstenes formål og mottaker før de starter å skrive.
- Fortell om to venner som krangler. Hva kranglet de om? Hvordan startet krangelen? Hvordan endte krangelen? Ble de venner igjen etterpå? Du kan skrive noe som er sant, noe som kanskje er litt sant eller noe som (bare) er fantasi.
- Lag en tegneserie om to venner som krangler.
- Hva tror du Johan velger å gjøre videre? Skriv en fortsettelse.
- Hva ville du valgt hvis du var Johan? Skriv hva du ville gjort videre.
- Skriv fortsettelse på begge alternativene.
- Hvordan går det med vennskapet mellom Johan og Jakob, tror du?
Det finnes flere måter å dele tekstene på. Eleven kan for eksempel selv lese den for en, flere eller alle medelevene. Lærer kan lese tekstene, eller elevene kan fortelle om teksten sin. Tekstene kan også henges opp.

Filmskapers notater 3
Tredje akt handler om løsningen. Før-klimaks er en konfrontasjon med antagonisten. Antagonisten er den som vil hindre helten fra å oppnå målet sitt. Seeren skal bli i tvil om helten klarer å løse problemet sitt. Her kan det skje noe uventet som hovedkarakteren ikke er forberedt på. Det vil derfor være et tilbakeslag for hovedkarakteren.
Her stopper filmen, og elevene skal tenke videre på hva som skjer. Dramaturgisk vil det her passe å gi Johan litt mer mostand før han løser problemet sitt. Typisk handling vil være at han prøver seg på en lettvint løsning først, som ikke fører frem. For eksempel å si unnskyld, som ofte kan være et litt tomt ord. Klimaks er det mest dramatiske punktet i historien, den største utfordringen for hovedkarakteren. Utfallet blir at hovedkarakteren (og gjerne flere karakterer) endrer synet på seg selv.
Min tanke med filmen var at Johan og Jakob innser at poengsummer og levels i Pokemon ikke er det viktigste i livet. Vennskapet seirer. Løsningen er når fortellingen er slutt, og det ikke er uløste spørsmål i historien knyttet til hovedkonflikten. Det er ikke lenger så viktig for Johan hvem som har de beste kortene. Han trenger ikke å hevde seg lenger for å ha det bra med seg selv. Kanskje finner de to vennene på noe helt annet enn å spille Pokemon?
Muntlige ferdigheter i LK20
Når elevene deltar i samtaler omkring vennskap og konfliktløsning, både i helklasse, i par eller i grupper, får de trening i å lytte og ta ordet. Nettopp å lytte og ta ordet, beskrives i LK20 som viktige komponenter i muntlige ferdigheter i flere fag. I tillegg er det kompetansemål etter 2. trinn i fagene norsk og samfunnsfag:
- lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler (norsk)
- samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar (samfunnsfag)
Både muntlige og skriftlige ferdigheter i LK20
Innenfor det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i norsk skal elevene både muntlig og skriftlig få mulighet til å gi uttrykk for tanker og erfaringer, noe denne ressursen vil gi gode muligheter for.
Filmen viser to ulike avslutninger – et grep som gir rom for å drøfte løsninger ut fra begge guttenes perspektiv. Et av KRLE-fagets kjerneelement handler om nettopp å kunne ta andres perspektiv. Oppgavene vi foreslår vil kunne gjøres enten skriftlig eller muntlig, eller begge deler.
Skriftlige ferdigheter i LK20
Når det gjelder skriveaktivitetene vi foreslår, vil det passe godt å koble dem til følgende kompetansemål etter 2. trinn i fagplanen i norsk:
- skrive og fortelle muntlig og skriftlig
- skrive tekster for hånd og med tastatur